Dere som ikke lar barnet deres ha en far eller mor fast

[AnonymBruker]

Dette er en ting jeg har lurt på. Hvordan greier dere egentlig å holde på slik dere gjør? Å skille dere og la barna vokse opp med lite kontakt med en av foreldrene, eller ikke gi dem en deres foreldre i det hele tatt. Eller få barn uten å gi dem en far eller å være i et lesbisk samboerpar der ungen er skapt ved å kjøpe liv, og ikke gi dem deres faktiske far?

Mye tyder på at ungene vokser opp under dårligere forhold. Guttene blir urolige, udisiplinerte, problembarn og tar ikke like mye utdanning og slikt på grunn av dette. Ikke direkte, men slik blir ofte reaksjonen. Jentungene blir angstfulle, deprimerte og blir ekstremt pliktopptatt. Kanskje fører det til psykiske lidelser.

Ikke kom her og si "ungen har det bedre med skilte foreldre, enn folk som krangler og styrer på". Det er faktisk mulig å være så fornuftig at man greier å bo i lag. Tenke seg litt om. Ellers er du en amøbe. Rett og slett. Ofre litt her og der for å få forholdet til å fungere, prate om ting. I steden for å eksplodere. I vertfall ikke stikk fordi du tror gresset er grønnere på den andre siden. For det er ikke slik som regel.

Så tilbake til spørsmålet: Hvordan kan dere holde på slike?

Anonymous poster hash: 02d8d...ba6

[AnonymBruker]

Hvor gjennomtenkt er dette?

Noen vokser faktisk opp med en død forelder, eller der begge foreldrene er døde.

Anonymous poster hash: aba74...112

[Kontormus]

Det jeg har lurt på, er hvordan enkelte som har levd sammen med sine barn er i stand til å forlate dem og late som om de ikke eksisterer. Det skjer like ofte som de som av en eller annen grunn blir nektet tilgang til sine barn.

[FrøkenMånestråle]

Noen ganger så er det best for mor/far og barn og ikke bo sammen med biologisk mor/far, enten fordi det er mye krangling, rus, psykiske problemer, kriminalitet osv... At far/mor har så store problemer at det ikke vil være forsvarlig å oppdra barnet i deres nærvær. Folk er forskjellige, og noen ganger så forteller ikke folk hele historien. Noen er ikke i stand til å sette barnet først og er du en ansvarlig forelder så må du velge barnet foran partneren.

Jeg går ikke rundt og forteller hva som virkelig var årsaken til at det ble slutt mellom meg og lillegutt sin far. Sier vi ikke passet sammen og at han hadde andre prioriteringer. Hele historien er ganske så mye verre enn som så. og eksen min vil heller at jeg skal si at han gir faen i ungen, og forteller til folk at jeg ikke lar han treffe han, enn den virkelige årsaken, at han faktisk ikke er i stand til å ta seg av han, og at mye samvær ikke vil være hensiktsmessig verken for han eller barnet.

Noen ganger så er det bedre for barnet å vokse opp uten den ene forelderen, sånn er det bare.

[AnonymBruker]

Noen ganger så er det bedre for barnet å vokse opp uten den ene forelderen, sånn er det bare.

Ja, ved foreldre ute av stand til å ta vare på barn ja. Men jeg har mine sterke tvil på at dette gjelder ved mer enn 1% av disse situasjonene. Du høres bare bitter ut, beklager.

Anonymous poster hash: 02d8d...ba6

[AnonymBruker]

Hvor gjennomtenkt er dette?

Noen vokser faktisk opp med en død forelder, eller der begge foreldrene er døde.

Anonymous poster hash: aba74...112

Det er ikke dette det er prat om.

Anonymous poster hash: 02d8d...ba6

[Kontormus]

Ja, ved foreldre ute av stand til å ta vare på barn ja. Men jeg har mine sterke tvil på at dette gjelder ved mer enn 1% av disse situasjonene. Du høres bare bitter ut, beklager.

Anonymous poster hash: 02d8d...ba6

Hø hø... synd å si det, men du høres lite virkelighetsorientert ut. Får håpe for din del at det er du som er bitter pga. egne dårlige erfaringer.

[FrøkenMånestråle]

Jeg er ikke bitter, langt i fra.

Men du virker bitter og det er jo synd for deg. Er ikke greit å gå rundt å være dømmende ovenfor andre når du ikke vet historien deres. Har du erfaring med samlivsbrudd selv?

[AnonymBruker]

Det er ikke dette det er prat om. Anonymous poster hash: 02d8d...ba6

Når jeg leser det som er skrevet er mitt intrykk at dette gjelder alle de som vokser opp med en eller to foreldre for lite, da er vil liksom dømt til å få en skavank av ett eller annet slag.

Ganske provoserende at folk tror vi er dømt til å mislykkes fordi alle ikke vokser opp i en A4 familie med mor, far og to barn.

Anonymous poster hash: aba74...112

[xinnia]

Har 3 barn ( 2 jenter og en 1 gutt) som er vokst opp med en veldig fraværende far , alle de har /tar høyere utdanning ,

INGEN av de er særlig deprimerte eller lign. Pliktoppfyllende ja.. men det ser jeg på som en positiv greie.

[AnonymBruker]

Verden er ikke så svart/hvitt TS. Sånne innlegg som dette som er så lite gjennomtenkt tyder bare på at TS tydelig er veldig ung.

Når du blir litt eldre så forstår du at verden har flere nyanser..

Anonymous poster hash: 0aa66...fd5