Gå til innhold

Spør dere barna om å få låne?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har et stebarn, jeg låner aldri barnets ting, men skulle behovet melde seg ville jeg spurt.

Barnet derimot spør sjelden og bare tar ting og bryr seg ikke om å sette de tilbake. Tror jeg/far må ta en prat angående det, fordi jeg synes det er veldig irriterende.

Anonymous poster hash: a96fa...311

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vi spør aldri her i huset, trodde det var vanlig å dele på slikt i familien? Men så gir vi ikke bort ting til andre i hytt og pine heller, så det som blir brukt blir bare brukt på nærmeste familie og legges pent tilbake igjen etter bruk. Kan ikke falle meg inn at mamma må spørre om å bruke parfymen min eller pappa om å bruke kameraet mitt :vetikke: Skal jeg absolutt ha det for meg selv av en eller annen grunn sier jeg bare i fra om det.

Anonymous poster hash: 570d6...514

Jeg ville vel også stusset på det hvis noen nektet å dele med familiemedlemmer, men man bør jo fortsatt spørre?

Hvis jeg ser noe jeg vil ta bilde av, også har noen andre tatt med seg MITT kamera på tur, da hadde jeg blitt grinete.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør aldri. Rekner med at alt som er i huset her er alle sine ting. Vi er tross alt en familie.



Anonymous poster hash: c5e70...fa1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan kanskje forklare hvorfor noen jeg har bodd i kollektiv med kunne lånte ting fra rommet mitt uten å spørre først, helt uten respekt for eierskap. Ofte mistet eller ødela de tingene de hadde lånt, men kunne fremdeles ikke se problemet.

For meg har det alltid vært naturlig å spørre/ bli spurt når ting skal lånes, også innen familien.



Anonymous poster hash: ce8b3...b45
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kaffelattn

Jeg hadde behov for å låne noe av datteren min i går, og gikk for å spørre henne. Til svar fikk jeg "siden du spør så pent", en intern spøk oss i mellom, så jeg sa "takk", og var på vei ut døren da jeg ble stoppet av datterens besøkende som hadde et par spørsmål til meg.

"Spurte du akkurat om å få lov til å låne?"

Ja, jeg gjorde jo det.

"Gjør du alltid det?"

Stort sett! Hvis hun ikke er hjemme sender jeg en melding, men hvis det drøyer med svaret hender det at jeg satser på å få tillatelse, og låner uten å få bekreftelse først. Men jeg spør alltid. (Datteren nikker bekreftende)

"Og hva hvis hun svarer nei? Godtar du det?"

Hvis hun svarer nei, er det fordi hun skal bruke den selv, og da må jeg finne på noe annet.

Så gikk jeg.

I går kveld kom temaet opp igjen, og da med flere voksne og tenåringer tilstede, og jeg ble overrasket over å høre hvor mange voksne som ikke spør når de skal låne noe fra sine barn.

De mente at det var en selvfølge at de hadde eierskap og automatisk bruksrett på ungdommenes ting.

Jeg har selv en far som mente han hadde eierskap og bruksrett over mine ting så lenge jeg bodde hjemme, og at han derfor ga bort både slalomutstyr, sykler, fotoapparat osv til mine fettere og kusiner, uten å spørre meg først, men jeg trodde han var et unntak.

Så hva gjør dere?

Spør dere, eller har dere automatisk eierskap og bruksrett på deres barns ting?

Anonymous poster hash: 78e56...57b

Jeg ble veldig overrasket over spørsmålet og problemstillingen.

Anser det som et must at man spør å låne "tingene", enten det er meg eller barna, eller mannen.

Barna er jo individer som eier sine ting og greier. Voksne må alltid spørre fordi det handler om gjensidig respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter videregående flyttet jeg til utlandet og lot det ligge en haug av gamle klær som ikke passet meg lenger, og som jeg åpenbart ikke verdsatte nok til å ta med meg. Mamma ringte til Tyskland for å si at hun hadde tenkt litt på den ene genserkjolen jeg hadde, og at det kanskje ikke virket som jeg brukte den så mye (no kidding), og at hun lurte på om hun kanskje kunne få prøve den. SÅ søt! Jeg svarte "Den er herved din." :) Vi har samme skostørrelse og pleier å byttelåne praktiske sko av type støvler/goretex, og hun har alltid spurt. Spørsmålet er vel mer litt "skal du bruke disse i helgen" og ikke "kan jeg få lov", men jeg hadde jo aldri sagt nei hvis ikke jeg skulle bruke det selv.



Anonymous poster hash: 4f190...965
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kommer litt an på hva det er jeg skal låne og om barnet er hjemme.

Jeg ringer ikke fjortisen for å spørre om å få låne shampoen som står i dusjen eller sminkefjernerserviettene som ligger på benken på badet. Men jeg saumfarer ikke skuffer og skap på rommet for å finne shampoen eller noe annet jeg ønsker å låne uten å ringe å spørre først.

Shampo, kremer e.l. som står på badet låner vi av hverandre stort sett uten å spørre, mye av dette anser vi som felleseie og jeg har betalt for det meste.

Klær spør vi alltid om.

Mobilladere låner vi uten å spørre dersom mobilen lades der laderen har sin faste plass. (Vi har hver vår stikkontakt der laderne pleier å ligge.) Har vi behov for å flytte på den lånte laderen, f.eks. ta den med til et annet rom, så spør vi.

Pc, ipad o.l. spør vi alltid om å få låne.

Alt dette gjelder uansett om det er barna eller vi foreldre som låner. Hvis barna er hjemme alene, så ringer de dersom de for eksempel har lyst til å låne kamera eller andre ting. De ringer også for å spørre om de kan ta en is eller noe annet godt. Mat finner de seg selvsagt uten å spørre.

Når det gjelder ski, sykler osv. så har vi en naturlig arverekke innen familien, så hvis barna har vokst fra dette og har anskaffet nytt/arvet større, så gir jeg det videre til søskenbarna uten å spørre. Dette er ting som vi foreldre kjøper, og så lenge barna får det de trenger av slike ting etter hvert som de vokser, så er det opp til oss hva som skjer med det når de vokser ut av det.

Hadde barna selv måtte spare til ski/sykkel hver gang de vokste fra det, så hadde de selvsagt fått lov til å selge det som var for lite for å bruke på nytt større utstyr.



Anonymous poster hash: 5b327...200
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør om det meste. Er jo barnas saker. Og jeg kunne ALDRI gitt bort noe som var deres.

Anonymous poster hash: 43ac3...e16

når dem vokser fra noe gis det bort uten å spørre om tillatelse.

edit: Typ, når man får nye ski gis de som er for små til lillesøster/bror

Endret av mini-mio
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som spør to-åringen om å låne leiebilen.. Blir ikke de litt.. Tja, bortskjemte og vanskelige?

Anonymous poster hash: 8a0ad...851

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også oppvokst med at man spør før man handler.. :blink: Trodde det var normalt jeg :klo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det penger det er snakk om? Ting? Kjøpt for egne eller familiens penger?

Anonymous poster hash: 8a0ad...851

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...