Gå til innhold

Spør dere barna om å få låne?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg hadde behov for å låne noe av datteren min i går, og gikk for å spørre henne. Til svar fikk jeg "siden du spør så pent", en intern spøk oss i mellom, så jeg sa "takk", og var på vei ut døren da jeg ble stoppet av datterens besøkende som hadde et par spørsmål til meg.

"Spurte du akkurat om å få lov til å låne?"

Ja, jeg gjorde jo det.

"Gjør du alltid det?"

Stort sett! Hvis hun ikke er hjemme sender jeg en melding, men hvis det drøyer med svaret hender det at jeg satser på å få tillatelse, og låner uten å få bekreftelse først. Men jeg spør alltid. (Datteren nikker bekreftende)

"Og hva hvis hun svarer nei? Godtar du det?"

Hvis hun svarer nei, er det fordi hun skal bruke den selv, og da må jeg finne på noe annet.

Så gikk jeg.

I går kveld kom temaet opp igjen, og da med flere voksne og tenåringer tilstede, og jeg ble overrasket over å høre hvor mange voksne som ikke spør når de skal låne noe fra sine barn.

De mente at det var en selvfølge at de hadde eierskap og automatisk bruksrett på ungdommenes ting.

Jeg har selv en far som mente han hadde eierskap og bruksrett over mine ting så lenge jeg bodde hjemme, og at han derfor ga bort både slalomutstyr, sykler, fotoapparat osv til mine fettere og kusiner, uten å spørre meg først, men jeg trodde han var et unntak.

Så hva gjør dere?

Spør dere, eller har dere automatisk eierskap og bruksrett på deres barns ting?



Anonymous poster hash: 78e56...57b
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg spør til og med lillegutt på 2.5 om jeg kan låne bilen hans, så her holder vi oss nok til å spør før vi låner noe :) Det er da vanlig høflighet uansett alder å spør før du låner noe.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør selvfølgelig, tar meg jo ikke bare til rette. Jeg lærer ungdommene at de sksl spørre først, blir for dumt da at jeg ikke gjør det selv.

For meg handler det om gjensidig respekt.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør til og med lillegutt på 2.5 om jeg kan låne bilen hans, så her holder vi oss nok til å spør før vi låner noe :) Det er da vanlig høflighet uansett alder å spør før du låner noe.

For meg er det å spørre en naturlig del av oppdagelsen, og som du sier, normal høflighet.

Så det er godt å se at vi er fler. :)

Anonymous poster hash: 78e56...57b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre tok seg til rette og lånte uten å spørre når de trengte det, og det var ikke få. Jeg ble irritert, for jeg ønsket jo å la pengene stå og forrente seg, men det dreit de i. Men de betalte i hvert fall alltid lånesummen tilbake, selv om det kunne drøye litt.



Anonymous poster hash: 581d1...1c6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du spør. Jeg hadde nok følt meg mer voksen og respektert om jeg var din datter :-)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ikke tenåring i hus ennå, men selvom pjokken min ikke forstår alt jeg sier så spør jeg om å få låne. Tenker at det er en del av oppdragelsen og hvis vi ikke spør så lærer vi barna at det er greit å bare ta andres ting.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du spør. Jeg hadde nok følt meg mer voksen og respektert om jeg var din datter :-)

Hun har flere ganger sagt at hun er glad for det. :)

Vi har en intern spøk der datteren svarer "siden du spør så pent". Det hun egentlig sier er "takk for at du spør", og dette har kommet etter at hun har opplevd hos venner at foreldrene tar for seg av deres barns saker uten å spørre først.

Anonymous poster hash: 78e56...57b

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre har alltid spurt, noe som gjør at jeg i voksen alder ikke har noe imot å låne dem penger hvis de skulle trenge det.



Anonymous poster hash: 9474b...053
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke barn, men jeg synes det høres riktig ut å spørre først. Slik lærer de også å spørre før de låner noe. Jeg husker ikke hva foreldrene mine gjorde, men jeg regner med at de spurte først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør, da jeg har stor tro på at voksne er rollemodeller for barn, så barna lærer både etter hva man sier og hva man gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med at vi skulle spørre om å låne det aller meste, enten det var jeg som ville låne noe av mamma (f.eks ett pat øredobber) eller mamma skulle låne av meg.

Jeg og mamma har imidlertid alltid hatt samme størrelser, så en del ting - f.eks støbler - har vi bare lånt i hytt og pine (jeg hadde høye, hun hadde lave) alt etter hva vi hadde størst behov for.

Jeg syns det er normal høflighet at man spør om å få låne. Når datteren min blir større kommer jeg til å spørre om å få lov til å låne ting - og forventer at hun gjør det samme tilbake.

Anonymous poster hash: b610e...f7b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du gjør dette på den fine og respektfulle måten må dette være helt ok.

Denne måten å både kommunisere med og å låne hos datteren din viser at dere har et gjensidig godt og respektfullt forhold.

Har hatt søsken og foreldre som bare har tatt seg tilrette, har jeg sagt nei, har det blitt et h... spetakkel og endt med at jeg har måttet gi meg.

Til venner og bekjente låner jeg bort ting de har bruk for og som jeg i øyeblikket ikke trenger. Ser jeg at noen trenger noe jeg har så tilbyr jeg og å låne.

Men folk som ikke er så nøye på hvordan de behandler andres ting, de låner jeg ikke bort noe til.

Anonymous poster hash: 2e501...70a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Seff spør jeg! Hvordan i all verden skal jeg kunne lære barna mine at man alltid skal spørre hvis jeg ikke gjør det selv??

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer hun over her, jeg spør til og med halvannetåringen om vi kan få låne... :)

Søtt! :rodmer:

Anonymous poster hash: 581d1...1c6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Søtt! :rodmer:

Anonymous poster hash: 581d1...1c6

Hehe, i og med at hun ble storesøster så tidlig, har vi vært det veldig bevisst for å forebygge sjalusi...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør om det meste. Er jo barnas saker. Og jeg kunne ALDRI gitt bort noe som var deres.

Anonymous poster hash: 43ac3...e16

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi spør aldri her i huset, trodde det var vanlig å dele på slikt i familien? Men så gir vi ikke bort ting til andre i hytt og pine heller, så det som blir brukt blir bare brukt på nærmeste familie og legges pent tilbake igjen etter bruk. Kan ikke falle meg inn at mamma må spørre om å bruke parfymen min eller pappa om å bruke kameraet mitt :vetikke: Skal jeg absolutt ha det for meg selv av en eller annen grunn sier jeg bare i fra om det.



Anonymous poster hash: 570d6...514
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg veldig høflig av meg, men jeg spør alltid om jeg får låne hvis det er noe jeg trenger, også fra barna mine. Det kommer liksom som en selvfølge, jeg synes det er ekstremt frekt å bare ta for seg av andres ting. Og ja, deres ting er deres ting, det er noe de har fått av oss, og jeg har like lite rett til å bare ta det som søsknene har seg imellom.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...