Gå til innhold

Hvorfor har dere katt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Silverstream

Ja, den er også nydelig! Er den like vanskelig å få tak i som russeren?

Den er nok ikke en av de mest kjente rasene her i Norge nei .... selv om den er på fremmarsj. Vurderer å importere fra utlandet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Den er nok ikke en av de mest kjente rasene her i Norge nei .... selv om den er på fremmarsj. Vurderer å importere fra utlandet :)

Russeren er heller ikke så stor i Norge, var derfor lykkelig da det dukket opp et kull i Sverige. Derfra er det veldig mye enklere enn fra andre land, og trenger bare transfer.

Men hvis en ønsker noe tilstrekkelig så går det! :) Og så har det jo litt å si om en ønsker eget oppdrett, da kan det være bra og hente fra et annet sted hvis rasen er liten her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Silverstream

Russeren er heller ikke så stor i Norge, var derfor lykkelig da det dukket opp et kull i Sverige. Derfra er det veldig mye enklere enn fra andre land, og trenger bare transfer.

Men hvis en ønsker noe tilstrekkelig så går det! :) Og så har det jo litt å si om en ønsker eget oppdrett, da kan det være bra og hente fra et annet sted hvis rasen er liten her.

Hehe, ja. Setter meg heller opp på venteliste for å få best mulig katt, enn å ta den første og beste :) Når man velger å bruke en del tusenlapper på en katt, så må man også være nøye med oppdrettene.

Har du tenkt å starte oppdrett`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_jesuskristus

Faren min hadde en kompis som eide en båt. På den båten hadde en villkatt slått seg ned, med den ene katttungen hun hadde klart å redde. Han spurte om faren min ville ha kattungen, det ville han. Hun fikk unger, og så fikk ungene igjen unger, og så videre, så har hatt katter hele livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja. Setter meg heller opp på venteliste for å få best mulig katt, enn å ta den første og beste :) Når man velger å bruke en del tusenlapper på en katt, så må man også være nøye med oppdrettene.

Har du tenkt å starte oppdrett`?

Ja, det er planen. Tror ikke oppdretter setter det som et vilkår, men har ønske om at én av jentene han fikk skulle "bringe slekten videre". Siden jeg er åpen for dette fikk jeg proff-hjelp til å plukke ut den med størst potensiale. Men fy og fader så mange regler det er å sette seg inn i... men kattefolket er veldig flinke til å hjelpe! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Silverstream

Ja, det er planen. Tror ikke oppdretter setter det som et vilkår, men har ønske om at én av jentene han fikk skulle "bringe slekten videre". Siden jeg er åpen for dette fikk jeg proff-hjelp til å plukke ut den med størst potensiale. Men fy og fader så mange regler det er å sette seg inn i... men kattefolket er veldig flinke til å hjelpe! :)

Så koselig da :) De fleste oppdrettere er mer enn villig til å gi tips og råd, har selv sendt en del e-poster frem og tilbake med ei som dreiv med bengal oppdrett.

Lykke til ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så koselig da :) De fleste oppdrettere er mer enn villig til å gi tips og råd, har selv sendt en del e-poster frem og tilbake med ei som dreiv med bengal oppdrett.

Lykke til ^^

Takk for det Silverstream! Jeg tenker mest på lillepus som er 12 uker i morgen, og jeg skal hente henne på søndag. Resten får jeg ta sånn etter hvert. Gleder meg som en unge, har ventet på henne siden jul :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Effektiv musefanger! Tok inn 'villkatt" fra dyrebeskyttelsen. Hatt han i et år nå, har ikke kost med han enda! Litt trist, men han elsker selskap så han er med oss ute. Bare vi holder fingra unna er han grei. :-) først sprang han så fort han hørte oss, så det går fremover :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Effektiv musefanger! Tok inn 'villkatt" fra dyrebeskyttelsen. Hatt han i et år nå, har ikke kost med han enda! Litt trist, men han elsker selskap så han er med oss ute. Bare vi holder fingra unna er han grei. :-) først sprang han så fort han hørte oss, så det går fremover :-)

Stakkar pus! Men han er heldig som fikk komme til dere! :) Er ikke så lett, men det går som oftest til slutt å få lov til å klappe de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med katter, så da vi flyttet inn i egen bolig var det ikke et spørsmål en gang. Mannen hadde aldri hatt katt før, kun hund, så han var ganske skeptisk i begynnelsen, men nå er det bare stas.

Har 2 voksne katter, fikk dem via omplassering da de var 2 og 4 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest snoopy_93

Har vært oppvokst med katt. Dog døde den første da jeg var rundt 4år, og da fikk vi ikke ny før jeg gikk i 7. klasse. Så fikk samboeren min og jeg en katt (egentlig to, men den ene måtte avlives) for ca 2år siden.

Jeg har katt fordi de er nydelige dyr med masse personlighet! Ingen av kattene jeg har hatt har vært like i personligheten.

Katten hos mor og far er en lat liten dust som finner det for godt til å fly på beina dine når du holder noe varmt. Katten hjemme hos meg selv (som nå er bortevekk) er en mase kråke. Får han ikke oppmerksomhet når han vil så legger han seg oppå det du driver med, klatrer i beina dine og mjauer helt til han har blitt løftet opp. Er obligatorisk å gi han godtebiter også da han mjauer helt til han får det og klatrer oppover beina mine igjen for å være helt sikker på at han får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har oppvokst med katt, har verdens snilleste pus hjemme naa, men ser han bare noen faa uker i aaret siden jeg har flyttet ut og bor i utlandet. Er glad i hunder og, har selv en hund, men katter er liksom litt mystiske, mer elegante, rene og selvstendinge. Katten hjemme fikk vi 1999, saa ung er han ikke, men han elsker a leke, og faa kos. Tror jeg aldri har sett en saa selskapsyk katt for. Elsker at han dilter etter meg hvor hen jeg gaar, og at han maler bare en kikker paa ham:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så snill du var! Kjenner flere som plutselig har kommet hjem med et eller annet dyr fordi de tilfeldig var tilstede(f. eks hos dyrelegen) og hørt at folk skulle avlive kattunger som de ikke fikk gitt bort ...

Det var heldigvis ikke et vanskelig valg, ville uten tvil gjort det igjen. Hadde egentlig meldt meg til dyrebeskyttelsen for å være fosterhjem, men rakk aldri å gjennomføre det formelle før jeg plutselig hadde en katt på permanent basis :laugh:

Anonymous poster hash: fde4b...e5e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oppvokst med katter, så det er naturlig for meg å ha det nå som jeg er voksen også. Man blir så glad i disse dyrene at man ser på de som et familiemedlem <3



Anonymous poster hash: e4e01...ba5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var livredd dyr som liten. Foreldra mine jobba med å få vekk frykten og etterhvert skaffa de familien en katt:) jeg var ikke så veldig redd små dyr da, og katten var jo en liten kattunge da.

Gikk veldig bra selv om jeg var litt skeptisk i starten. Ble kjempeglad i katten!! Den lever enda da:))

Så det var vel han som gjorde at jeg mest sannsynlig kommer til å bli gal kattedame om noen år. Har ikke egen katt enda, litt vanskelig siden jeg studerer. (Men pusen hjemme er jo min og!!)

Men skal garantert ha katt etterhvert!

De er så søte, myke, koselige. Jeg bare slapper mer av når jeg har en pus å kose med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp med katt, og etter at jeg flyttet hjemmefra visste jeg at jeg på et eller annet tidspunkt kom til å skaffe meg en eller to.

Det tok noen år, men endelig gikk mannen min med på å få en pus (kriteriene var at den måtte se kul ut og at han tålte den (allergimessig)). :P

Er midlertidig ufør og er mye alene hjemme + har en stemningslidelse, så det er veldig fint å ha en rar og livlig og kosete pusekatt i huset :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Fordi samboeren hadde katt før vi ble sammen.

En virkelig sær katt som helst driver pøbelskap. Vil sjelden kose, og er helst mest mas med. Ut, inn, mat, ut, inn osv.

For min del kunne jeg klart meg uten, men har man skaffet seg dyr må man ta ansvar for dem.

Er mer ett hundemenneske, og liker hundene våre mye bedre.

Anonymous poster hash: da74c...2ca

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistet min søster i desember 2003 og var da veldig nedfor, derfor fikk jeg pusen min av pappa i januar for å prøve å lette litt for meg. Det hjalp hvert fall, ho var solstråla mi helt til siste åndredrag i juli ifjor ♥

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg først og fremst katter fordi jeg aldri fikk ha dyr som liten. Jeg har alltid synes katter var kjempe søte og jeg og min daværende samboer skaffet oss derfor en hannkatt og en hunnkatt som var søsken. Vi fikk to til da disse formerte seg så vi hadde til slutt fire katter. Nå er den ene dessverre død og jeg savner han hver dag. Samtidig har jeg tre katter igjen som jeg er uendelig glad i. Jeg ser på de som barna mine. De betyr alt for meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg først og fremst katter fordi jeg aldri fikk ha dyr som liten. Jeg har alltid synes katter var kjempe søte og jeg og min daværende samboer skaffet oss derfor en hannkatt og en hunnkatt som var søsken. Vi fikk to til da disse formerte seg så vi hadde til slutt fire katter. Nå er den ene dessverre død og jeg savner han hver dag. Samtidig har jeg tre katter igjen som jeg er uendelig glad i. Jeg ser på de som barna mine. De betyr alt for meg

Lot du to søsken parre seg og få kattunger? Hva med å kastrere dyrene dine?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...