Jeg kjeder meg så innmari!

[AnonymBruker]

Jeg er en 22 år gammel student, og jeg kjeder meg noe voldsomt. Jeg kan nesten ikke vente med å bli ferdig med studietiden så jeg forhåpentligvis får fler ting å gjøre i hverdagen. Det er ikke det at jeg ikke har det bra. Jeg har det helt fint og har ikke noe å klage på. Jeg er frisk, har venner og får nok oppmerksomhet fra menn. Jeg får toppkarakterer uten å anstrenge med så mye. Jeg er ikke misfornøyd med noe annet enn at jeg kjeder meg og blir sittende å se på at tida går. 

 

Det finnes nok av ting å gjøre og mennesker å møte - men jeg synes egentlig at alt er dørgendes kjedelig, og det blir gjerne til at jeg lager mat og slår i hjel tid til jeg kan legge meg å sove om kvelden. Når det er på tide å stå opp vil jeg egentlig bare bli liggende. 

 

100% av mennesker i livet mitt er kjedelige. Det meste folk på min alder gjør er helt grusomt kjederlig. Festing, å se filmer og å ha hverdagslige smalltalk/tullesamtaler synes jeg er så kjederlig og uengasjerende at jeg heller vil være hjemme med mine egne tanker enn å delta i det. Jeg likte disse tingene før jeg ble student, men føler egentlig bare at det er bortkastet tid og masete nå. 

 

Internett, dataspill og TV er kjederlig. 

Trening er kjederlig. 

Prating er kjederlig. 

Mine gamle hobbyer - tegning, maling, lesing og å spille musikk er kjederlig. 

 

Jeg kan holde ut å lese litt skjønnlitteratur for gøy, men jeg begynner å bli lei av dette også. Hva skal jeg med det?

 

Jeg har venner som jeg møter regelmessig (men bare når de inviterer), og jeg kan jo ha samtaler med dem, men jeg synes ikke at samtalene er noe spennende eller morsomme. Ofte blir jeg bare sittende å høre på, fordi jeg synes at det de snakker om er utrolig dumt og lite opplyst, men gidder ikke å rette på dem. Jeg bare nikker og smiler og sier det de ønsker å høre.

 

Jeg kjenner bare 1 person på min alder som har litt dybde og kunnskap om ting som det går ann å ha spennende samtaler med og lære noe av. Disse samtalene kan dog bli litt vel intense, så jeg kan ikke være med denne personen lenge før vi sliter hverandre ut. 

 

Ingen ting er spennende noe mer, og jeg føler at alt - fra hobbyer til sosialt samvær - er bortkastet. Er dette normalt?

Anonymous poster hash: 7fa6d...271

[Tryingmybest]

Det høres nesten ut som om at du er utbrent eller deprimert.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt det opp med fastlegen.