Gå til innhold

utakknemmelige og frekke barn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er mamma til jenta mi på 3 år.

Hun er det første barnebarnet til mine foreldre,

Jeg har også en familie med god råd som kjøper presanger til jenta mi ofte.. I tillegg så er faren min mye bortreist, så han har alltid med seg noe når han kommer fra reise.

I min familie har vi alltid vert generøse, men har alltid hatt fokus på å takke for alt man får og sette pris på ALLE gaver, selv om klær kan være kjedelig.

Selv når jeg kjøper nye klær eller sko til treåringen, så lærer jeg henne opp til å si takk for det hun har fått..

Og så har samboeren min to barn fra tidligere.

Familien hans har ikke så god råd og kommer kun med gaver når det er jul og bursdag.

Min samboers barn er frekke og er oppdratt med lite folkeskikk. De sier ikke takk.

Min far tok med presang til alle sammen en gang og fikk: "Jeg kjenner deg ikke jeg" fra stebarn1 og "er det alt?" fra stebarn2.

Etter dette har han kun tatt med til vårt felles barn. Forståelig.

Stebarna spør ofte om hvorfor "Mari" alltid får så mange nye fine gaver og hvorfor de ikke får det?

Jeg syns det er vanskelig å forklare at det er hennes besteforeldre og ikke deres og at det i tillegg forventes høflighet av dem.

Nå har min mor kjøpt en reise til oss (hele familien) og vi skal dra dit sammen med nesten hele familien min.

Jeg er så redd at de ikke skal oppføre seg under oppholdet og å si takk for reisen.

Hvorfor er det sånn at "vekkskjemte barn" har mer folkeskikk enn barn som ikke har fått det de har pekt på?? Jeg trodde det var de "vekkskjemte barna" som var ufordragelige og frekke jeg..

Skulle ivertfall, etter alt jeg har lest, trodd at det var meg og mitt barn som endte med å være utakknemlig og frekk i slike sammenhenger.



Anonymous poster hash: bb990...efd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Mocchhaa

Når bortskjemte barn ikke får de det vil ha, ja da blir det leven.

Nei, jeg vet ikke. Tviler på at det er sånn. Tror generelt det handler om oppdragelsen i seg selv, ikke om det er bortskjemt eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt uttrykket om at barn er foreldrenes speilbilde? (Husker ikke nøyaktig ordlyd i farten).

Du kan ikke forvente en oppførsel fra barn som de ikke kjenner til.

Å takke koster ingenting, og har en stor verdi for dem som mottar takken, ikke alle forstår dette.

Anonymous poster hash: d4196...8e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hørt uttrykket om at barn er foreldrenes speilbilde? (Husker ikke nøyaktig ordlyd i farten).

Du kan ikke forvente en oppførsel fra barn som de ikke kjenner til.

Å takke koster ingenting, og har en stor verdi for dem som mottar takken, ikke alle forstår dette.

Anonymous poster hash: d4196...8e3

Jo.. Men de læres jo opp til å si takk. De vil bare ikke virker det som. Det kan være fordi det er min familie. Men får man en gave hos noen så sier man takk. Slik er det bare.

Anonymous poster hash: bb990...efd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ny tråd om stebarn... jeg lurer på hvor mange menn som går og ruger over kona/samboerens tidligere barn? Er dette en dameting, eller er det vanskelig for menn å snakke om slikt?

Men tilbake til temaet: Bør ikke samboeren din være enig i at barna trenger å oppføre seg penere? *Og bør ikke han snakke til de? Her i huset har vi bare "våre" barn, men vi er nøye på at de skal si takk for ting, spørre om å gå fra bordet, ta av sine tallerkener etc. Vi må minne de på det til stadighet, men vi minner de på det i håp om at det til slutt skal gå automatisk. (De har ADD og er mer glemske enn barn flest. Men det er ingen unnskyldning for å ikke * lære de folkeskikk)

Høflige barn blir best likt... det er ingen tvil om det! Hvis samboeren/mannen din vil det beste for barna, så må han på banen. Ikke vent at det skal gå fort, men trening må til. Hvert måltid, hver gave, til det sitter.

Redigert: *Bør ikke samboeren snakke til de også, ikke bare du? * lagt til "Ikke"

Endret av ops2
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ny tråd om stebarn... jeg lurer på hvor mange menn som går og ruger over kona/samboerens tidligere barn? Er dette en dameting, eller er det vanskelig for menn å snakke om slikt?

Men tilbake til temaet: Bør ikke samboeren din være enig i at barna trenger å oppføre seg penere? *Og bør ikke han snakke til de? Her i huset har vi bare "våre" barn, men vi er nøye på at de skal si takk for ting, spørre om å gå fra bordet, ta av sine tallerkener etc. Vi må minne de på det til stadighet, men vi minner de på det i håp om at det til slutt skal gå automatisk. (De har ADD og er mer glemske enn barn flest. Men det er ingen unnskyldning for å lære de folkeskikk)

Høflige barn blir best likt... det er ingen tvil om det! Hvis samboeren/mannen din vil det beste for barna, så må han på banen. Ikke vent at det skal gå fort, men trening må til. Hvert måltid, hver gave, til det sitter.

Redigert: *Bør ikke samboeren snakke til de også, ikke bare du?

Barna er jo 11 og 14 år, så jeg tror faktisk at de bare ikke har lyst. De kan, det gjør de.

Anonymous poster hash: bb990...efd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vel, men hvorfor ble ikke barna satt på plass da de var så utidige????

Det vet jeg ikke.. Har nevnt det for faren at det kan være lurt..

Og det er jo ikke min "JOBB" ifølge KG.

Anonymous poster hash: bb990...efd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er jo det slik at min far ikke kjøper flere gaver til stebarna..

Han blir sjokkert når slikt oppstår. Og jeg syns det er flaut!



Anonymous poster hash: bb990...efd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mamma til jenta mi på 3 år.

Hun er det første barnebarnet til mine foreldre,

Jeg har også en familie med god råd som kjøper presanger til jenta mi ofte.. I tillegg så er faren min mye bortreist, så han har alltid med seg noe når han kommer fra reise.

I min familie har vi alltid vert generøse, men har alltid hatt fokus på å takke for alt man får og sette pris på ALLE gaver, selv om klær kan være kjedelig.

Selv når jeg kjøper nye klær eller sko til treåringen, så lærer jeg henne opp til å si takk for det hun har fått..

Og så har samboeren min to barn fra tidligere.

Familien hans har ikke så god råd og kommer kun med gaver når det er jul og bursdag.

Min samboers barn er frekke og er oppdratt med lite folkeskikk. De sier ikke takk.

Min far tok med presang til alle sammen en gang og fikk: "Jeg kjenner deg ikke jeg" fra stebarn1 og "er det alt?" fra stebarn2.

Etter dette har han kun tatt med til vårt felles barn. Forståelig.

Stebarna spør ofte om hvorfor "Mari" alltid får så mange nye fine gaver og hvorfor de ikke får det?

Jeg syns det er vanskelig å forklare at det er hennes besteforeldre og ikke deres og at det i tillegg forventes høflighet av dem.

Nå har min mor kjøpt en reise til oss (hele familien) og vi skal dra dit sammen med nesten hele familien min.

Jeg er så redd at de ikke skal oppføre seg under oppholdet og å si takk for reisen.

Hvorfor er det sånn at "vekkskjemte barn" har mer folkeskikk enn barn som ikke har fått det de har pekt på?? Jeg trodde det var de "vekkskjemte barna" som var ufordragelige og frekke jeg..

Skulle ivertfall, etter alt jeg har lest, trodd at det var meg og mitt barn som endte med å være utakknemlig og frekk i slike sammenhenger.

Anonymous poster hash: bb990...efd

Med alle respekt, datteren din er bare tre år. Det kan nok komme tider hvor hun også kan virke både utakknemlig og frekk. Barn er barn.

Når det er sagt så er det viktig å oppdra barn til å takke og være høflig og det er bra at du gjør det.

Men innlegg som dette leser jeg hele tiden. Mitt eller mine barn er så høflige, så flink osv, mens stebarna er det motsatte. Kan hende har du rett at de er både det ene og det andre, men du kan ikke sammenligne et bar på 3 år med barn på 11 og 14 år. Jeg tror du vil få noen overraskelser fremover med tanke på eget barn og trassalder osv.

Anonymous poster hash: 9755c...0c6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet jeg ikke.. Har nevnt det for faren at det kan være lurt..

Og det er jo ikke min "JOBB" ifølge KG.

Anonymous poster hash: bb990...efd

Vel, men lar du KG diktere hva som er din jobb eller ei???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Jeg er mamma til jenta mi på 3 år"



Anonymous poster hash: 23e85...f73
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det vanskelig å si til barna at det forventes et takk, at den andre bestefaren den gangen han ga gave ikke fikk takk, og derfor får de ikke flere gaver, at når de drar på denne turen må de vise takknemlighet og oppføre seg?

"Vanskelig" å forklare at det forventes høflighet av dem? Er mannen din høflig da?

Hva mener du vi kan hjelpe med?

Jeg kjenner ei bort -i-natta-bortskjemt jente, som samtidig er verdens snilleste og lettvinste. Hun trenger aldri å mase eller teste grenser, for hun får det hun ønsker og mer til, og har ingen grenser. Men hun er snill, det er lett for henne å dele og være generøs, hun lyver aldri og er veldig blid av type.

Tror det er mer synd på barn som får for lite (både ting og kjærlighet) enn for mye i barndioommen, de ser urettferdigheten. Dine stebarn er jo ikke vant til å få gaver utenom "tur", ergo er de heller ikke vant til å takke for dem.



Anonymous poster hash: 9b975...76f
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tantebarnet mitt er av samme typen. Mors side har mye penger og barnet får masse gaver utenom jul og bursdag. Fars side har ikke så mye, men farmor gir ofte barnet penger. En gang fikk han 600 kr av henne. Svaret fra barnet var "bare 600??". :sjokkert:

Det ble slutt mellom foreldrene da barnet var 2 år, samtidig som barnet fikk en diagnose. Derfor hadde barnet fri oppdragelse i flere år. Barnet var så ufordragelig at ingen familiemedlemmer likte barnet. Det var så ille at i en periode ble familieselskaper ofte lagt til helger barnet var hos moren.

Barnet er 9 år så det har blitt mye bedre på disse årene, men det er fortsatt lang vei å gå!



Anonymous poster hash: aa8a1...244
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle disse stebarn trådene hører vi kun en side av saken. Er det nå så sikkert at det er den hele og fulle sannheten? Det kan ligge veldig mye bak som gjør at diverse situasjoner oppstår, og det kan være en grunn til at disse såkalte stebarna både er frekke, utakknemlige, bråkete, ufyselige og jeg vet ikke hva......

Er det noen her inne som tenker at de kanskje er sinte og føler seg forbigått? De har kanskje fått oppleve et opprivende brudd mellom moren og faren sin, og fått hele sin trygge ramme revet i stykker. Er det da så rart at en en reaksjon vil komme? Og at de ikke er like "snille" som egne barn. Jeg synes enkelte er veldig raske med å dømme her inne og kommer med beskyldninger om dårlig oppdragelse, "sette ungene på plass" osv. Dessverre er det naturlig for stebarna at det er steforeldrene og deres familier det vil gå utover, det er jo de som har tatt morens/farens plass og vil derfor bli den naturlige hoggestabben.

Ingen av disse barna har vel noensinne bedt om å oppleve en skilsmisse, få nye "foreldre" og et nytt hjem. La de reagere, og godta reaksjonen. Men for all del - snakk med ungene, istedenfor å anklage de...



Anonymous poster hash: 088d9...b4f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har blitt lært opp til å være høflig. For deg kommer det naturlig. Det er LETT for deg. Hans barn er ikke vant til det, fordi din mann ikke har lært dem det. Ergo er dette noe de må minne seg selv på (og da selvsagt glemmer titt og ofte). Far må bare sette i gang med å lære dem folkeskikk, og begynne med seg selv. Takker han når han får noe? Takker han når barna hans gjør noe for han? Gir han noe? Gjør du? Det nytter ikke bare å forklare at vi må takke, forklare at vi må være høflige. Vi må gjøre/være det selv. Ovenfor barna!

Forklar barna at folk liker å gi, men når noen ikke viser at de er takknemlige og bare er frekke, så slutter de å like det, og da risikerer de å ikke få flere ting. Snakk om dette på en ordentlig ikke-kjeftete måte (det er ikke bare deres feil at de har blitt slik) slik at de forstår at om de er høflige og takknemlige, så er folk mer hyggelig tilbake. Forklar at det forventes god oppførsel på den turen om de ønsker å få bli invitert med på slikt flere ganger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Men nå er jo det slik at min far ikke kjøper flere gaver til stebarna..

Han blir sjokkert når slikt oppstår. Og jeg syns det er flaut!

Anonymous poster hash: bb990...efd

Da mannen min kjøpte klokke til søstra si som gave,ga hun det tilbake og var skuffet fordi det var ikke gullklokke. Barna hennes er like forventningsfulle. (feks. Sønnen kommer alt for sent til bussen når han går hjem fra skolen og da kjører drosje,selv om det er 3km eller mindre unna huset) Det er ingen vei tilbake,barna er alt for store til å oppdras på nytt,om de er 11 og 14år. Foreldrene må ta tak men om de ikke har gjort det så langt,er det lite håp om at det skal skje nå. Jeg vokste opp i familie som hadde veldig god råd men det har aldri skjedd at jeg ba foreldrene om penger.

Anonymous poster hash: c7e8c...094

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest morhjertegod

Snakk med disse barn, si hva dere forventer av dem. At de må takke for gaver/reiser, er ikke verre en det. Far er vel enig med deg, at man bør takke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd akkurat det samme med mitt stebarn, han takker aldri for noe han får, ofte kommenterer han stygt i tillegg, av typen: " Får jeg bare 500 kr?!" Eller: " sa jeg ville ha denne i rød farge ikke i blå". Samboer har tatt dette opp med sønnen flere ganger, men uten at det har hjulpet. Så nå har vi blitt enige om at han ikke får noe utenom bursdag og jul. Vi har prøvd og prøvd, og nå orker vi ikke mer. Jeg har sagt ifra til mine foreldre, og søsken at de ikke skal kjøpe noe til han. Han er ikke takknemlig, sier aldri takk, det blir for flaut for meg og samboer.

Mitt råd til deg ts: 1. Snakk med mannen din om dette, bli enige om hva dere skal Gjøre.

2. Si direkte til stebarna at dette er siste sjanse, hvis de ikke takker pent og er høflige på turen, så sier du ifra til foreldrene dine at de ikke skal kjøpe noe mer til stebarna, og ikke spandere tur heller.

Anonymous poster hash: b1df5...f2b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare "nevn" det for samboeren din. Si rett ut: "Vet du hvorfor x og y ikke får gaver fra min familie lenger? Det er fordi de ikke takker for noe. De bør lære at med høflighet kommer man langt". Og så er dere enige og snakke med barna før ferieturen.

Når barna er så gamle, tåler de å høre hvorfor de ikke får gaver lenger. Har de ikke lyst til å takke, så går de glipp av ting. Si ifra på forhånd før ferieturen, med konkrete eksempler, for eksempel: "Si takk for maten hvis tante og onkel griller". "Si takk hvis dere får noe". "Ikke si at maten er "motbydelig"". "Dere trenger ikke like det, men smak først og så sier dere at dere ikke likte det så godt." "Hvis dere vil bli med på flere turer, så må dere være hyggelige".

Enig med de andre i at en 3-åring ikke kan sammenlignes med tenåringer. Du kan nok oppleve mye rart der i framtiden.... Og når ditt barn er en sur tenåring, er hans barn pliktoppfyllende studenter som alle liker? Mye kan forandres....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...