Helt urimelige foreldre

[AnonymBruker]

Må nesten bare høre litt med folk, for dette begynner å bli absurd.

Jeg er en mann på 30 og jeg og min kone har et barn på 15mnd. Før vi fikk barn kom vi veldig godt overens med min mor. Kona mi og henne hadde det fint sammen. Da det ble kjent at vi skulle ha barn ble imidlertid alle samtaler om barn og sånt til småfiendtlige stikk fra morra mi. Hun er pedagog og jobber i barnehage. Alt vi tenkte på var gæernt, som f.eks samsoving, tøybleier og litt andre sånne alternative ting. Vi er også så "heldige" (nei..vi har prioritert) at vi ikke trenger ha ham i barnehage før nærmere halvannet år. Først var dette HELT skandale, nærmest barnemishandling. Etter en stund var det kjempeflott..?

Altså, hun er så veldig delt. Nesten som om hun har fått spaltet personlighet etter at vi annonserte at vi skulle få barn. Forholdet til kona mi og morra mi har bare dalt siden.

Det er som at vi alltid må diskutere på hennes (og ofte andre folk også. Vi lurer jo på om det er vi som er gale i blandt) premisser. Om vi skulle nevne noe som VI har tenkt på, eller som ikke sammenfatter helt med hva hun mener, så blir vi sablet ned. Nei, dette vil jeg ikke diskutere. Nei, det er reine barnemishandlinga osv. (Sier ikke barnemishandling rett ut, men vi vet hun mener det fordi hun forsnakker seg hele tiden og slenger dritt om andre som gjør det samme som oss)

Og plutselig ut i fra det blå er vi verdens beste pedagoger, kjempeflinke med han/hun også.

Veldig mye DRAMA rett og slitt. Vi er ikke så vant til drama, og vi har ikke så mye drama mellom oss to. Men må si at dette preger oss litt. Vi er ABSOLUTT ikke så veldig alternative. Bruker vanlige bleier, han skal i barnehage fra 18 mnd, og ingen av oss driver med homeopati eller krystallhealing.

Har begynt å lure på om enten morra mi, ELLER begge vi to (jeg og kona mi) er personlighetsforstyrra. Men jeg synes vi er ganske normale og høffelige folk. Så jeg er litt forvirra. Vi rakker aldri ned på folk. Vi klikker aldri i vinkel fordi folk har andre meninger enn oss. Vi forholder oss til fakta og leser forskning osv, ikke så mye føleri.

Kan det være at vi fremstår som litt besserwissere eller høye på pæra? Vi er aldri belærende eller sånt, og vi sier jo SJELDENT hva vi mener om ting. Nesten aldri. Vi har litt andre meninger om mye, men som regel bare ting som f.eks gener og evoulsjonsbiologi er viktigere enn miljø..sånne ting. Vi er ikke nazister eller scientologer liksom.

Noen i samme situasjon eller som har noen tanker om dette?

Anonymous poster hash: 693cc...156

[AnonymBruker]

Må nesten bare høre litt med folk, for dette begynner å bli absurd.

Jeg er en mann på 30 og jeg og min kone har et barn på 15mnd. Før vi fikk barn kom vi veldig godt overens med min mor. Kona mi og henne hadde det fint sammen. Da det ble kjent at vi skulle ha barn ble imidlertid alle samtaler om barn og sånt til småfiendtlige stikk fra morra mi. Hun er pedagog og jobber i barnehage. Alt vi tenkte på var gæernt, som f.eks samsoving, tøybleier og litt andre sånne alternative ting. Vi er også så "heldige" (nei..vi har prioritert) at vi ikke trenger ha ham i barnehage før nærmere halvannet år. Først var dette HELT skandale, nærmest barnemishandling. Etter en stund var det kjempeflott..?

Altså, hun er så veldig delt. Nesten som om hun har fått spaltet personlighet etter at vi annonserte at vi skulle få barn. Forholdet til kona mi og morra mi har bare dalt siden.

Det er som at vi alltid må diskutere på hennes (og ofte andre folk også. Vi lurer jo på om det er vi som er gale i blandt) premisser. Om vi skulle nevne noe som VI har tenkt på, eller som ikke sammenfatter helt med hva hun mener, så blir vi sablet ned. Nei, dette vil jeg ikke diskutere. Nei, det er reine barnemishandlinga osv. (Sier ikke barnemishandling rett ut, men vi vet hun mener det fordi hun forsnakker seg hele tiden og slenger dritt om andre som gjør det samme som oss)

Og plutselig ut i fra det blå er vi verdens beste pedagoger, kjempeflinke med han/hun også.

Veldig mye DRAMA rett og slitt. Vi er ikke så vant til drama, og vi har ikke så mye drama mellom oss to. Men må si at dette preger oss litt. Vi er ABSOLUTT ikke så veldig alternative. Bruker vanlige bleier, han skal i barnehage fra 18 mnd, og ingen av oss driver med homeopati eller krystallhealing.

Har begynt å lure på om enten morra mi, ELLER begge vi to (jeg og kona mi) er personlighetsforstyrra. Men jeg synes vi er ganske normale og høffelige folk. Så jeg er litt forvirra. Vi rakker aldri ned på folk. Vi klikker aldri i vinkel fordi folk har andre meninger enn oss. Vi forholder oss til fakta og leser forskning osv, ikke så mye føleri.

Kan det være at vi fremstår som litt besserwissere eller høye på pæra? Vi er aldri belærende eller sånt, og vi sier jo SJELDENT hva vi mener om ting. Nesten aldri. Vi har litt andre meninger om mye, men som regel bare ting som f.eks gener og evoulsjonsbiologi er viktigere enn miljø..sånne ting. Vi er ikke nazister eller scientologer liksom.

Noen i samme situasjon eller som har noen tanker om dette?

Anonymous poster hash: 693cc...156

Jo, også må jeg legge til at da vi har tatt det opp, så synes hun at det er vi som er veldig hårsåre og vanskelig å forholde oss til..

Så da kommer man jo ikke så langt

Anonymous poster hash: 693cc...156

[AnonymBruker]

Jo, også må jeg legge til at da vi har tatt det opp, så synes hun at det er vi som er veldig hårsåre og vanskelig å forholde oss til..

Så da kommer man jo ikke så langt

Anonymous poster hash: 693cc...156

Høres ut som moren min! Jeg begynner å bli mektig lei.

Anonymous poster hash: be29e...49e

[Puny]

jeg tenker at svigermødre ikke burde blande seg utidig. Hun har hatt sin tid og oppdratt sine barn nå er det på tide å sende stafettpinnen videre. Jeg tenker at det er din jobb å snakke med henne om dette, da det tross alt er din mor. Så får kona di håndtere evt. problemer med sine foreldre...

[Jade]

Kan du komme med konkrete eksempler på hva hun mener er "barnemishandling". Nå kan det hende at hun er urimelig, men det kan jo ikke vi vite,når vi ikke vet om problemet er tøybleier, vold, vaksiner, skrikekurer eller lavkarbodiett.

[Gjest Mrs. Random Nick]

"Det er som at vi alltid må diskutere på hennes (og ofte andre folk også. Vi lurer jo på om det er vi som er gale i blandt) premisser. Om vi skulle nevne noe som VI har tenkt på, eller som ikke sammenfatter helt med hva hun mener, så blir vi sablet ned. Nei, dette vil jeg ikke diskutere. Nei, det er reine barnemishandlinga osv."

Hvorfor må dere diskutere noe som helst med henne da? Dere er barnets foreldre. Dere tar avgjørelsene for deres barn, og dere behøver absolutt ikke hennes mening for å gjøre noe.

[teknosilje]

Synes dere høres veldig oppegående ut jeg ☺

[AnonymBruker]

Heter det kona mi og henne? Er det ikke hun og kona mi som er mer riktig å si? Blir helt galt i mitt hode... barneprat.

Anonymous poster hash: f26fc...41a

[Gjest Haaploes]

(...)

Veldig mye DRAMA rett og slitt. Vi er ikke så vant til drama, og vi har ikke så mye drama mellom oss to. Men må si at dette preger oss litt. Vi er ABSOLUTT ikke så veldig alternative. Bruker vanlige bleier, han skal i barnehage fra 18 mnd, og ingen av oss driver med homeopati eller krystallhealing.

(...)

Anonymous poster hash: 693cc...156

Jeg digger dere

Du sier at dere har prøvd å ta det opp, men at det er som å snakke til en vegg, så jeg ville latt det fare så lenge som mulig, og heller tatt litt avstand. Dersom moren din spør hvofor dere tar avstand, så vær ærlig om at det er fordi dere opplever henne som vanskelig å forholde seg til, og at dere prøvde så lenge som mulig.

[prill]

Skyter litt i blinde her, men som du sier selv så KAN det tenkes at dere fremstår litt som besserwissere når det gjelder barn. Svigermor kan kanskje føle at hennes posisjon som ekspert, iom. at hun er pedagog, er truet.

Du sier dere forholder dere til fakta, men det er jo ikke tilfelle at det fins noen entydig forskning på hva som er best for små barn med tanke på barnehage osv.

Det er selvsagt dere som foreldre som bestemmer, men folk som har levd noen år og har erfaring med mange barn, har som regel mye verdifull kompetanse, selv om den ikke alltid er forskningsbasert

[Majott]

Må nesten bare høre litt med folk, for dette begynner å bli absurd.

Jeg er en mann på 30 og jeg og min kone har et barn på 15mnd. Før vi fikk barn kom vi veldig godt overens med min mor. Kona mi og henne hadde det fint sammen. Da det ble kjent at vi skulle ha barn ble imidlertid alle samtaler om barn og sånt til småfiendtlige stikk fra morra mi. Hun er pedagog og jobber i barnehage. Alt vi tenkte på var gæernt, som f.eks samsoving, tøybleier og litt andre sånne alternative ting. Vi er også så "heldige" (nei..vi har prioritert) at vi ikke trenger ha ham i barnehage før nærmere halvannet år. Først var dette HELT skandale, nærmest barnemishandling. Etter en stund var det kjempeflott..?

Altså, hun er så veldig delt. Nesten som om hun har fått spaltet personlighet etter at vi annonserte at vi skulle få barn. Forholdet til kona mi og morra mi har bare dalt siden.

Det er som at vi alltid må diskutere på hennes (og ofte andre folk også. Vi lurer jo på om det er vi som er gale i blandt) premisser. Om vi skulle nevne noe som VI har tenkt på, eller som ikke sammenfatter helt med hva hun mener, så blir vi sablet ned. Nei, dette vil jeg ikke diskutere. Nei, det er reine barnemishandlinga osv. (Sier ikke barnemishandling rett ut, men vi vet hun mener det fordi hun forsnakker seg hele tiden og slenger dritt om andre som gjør det samme som oss)

Og plutselig ut i fra det blå er vi verdens beste pedagoger, kjempeflinke med han/hun også.

Veldig mye DRAMA rett og slitt. Vi er ikke så vant til drama, og vi har ikke så mye drama mellom oss to. Men må si at dette preger oss litt. Vi er ABSOLUTT ikke så veldig alternative. Bruker vanlige bleier, han skal i barnehage fra 18 mnd, og ingen av oss driver med homeopati eller krystallhealing.

Har begynt å lure på om enten morra mi, ELLER begge vi to (jeg og kona mi) er personlighetsforstyrra. Men jeg synes vi er ganske normale og høffelige folk. Så jeg er litt forvirra. Vi rakker aldri ned på folk. Vi klikker aldri i vinkel fordi folk har andre meninger enn oss. Vi forholder oss til fakta og leser forskning osv, ikke så mye føleri.

Kan det være at vi fremstår som litt besserwissere eller høye på pæra? Vi er aldri belærende eller sånt, og vi sier jo SJELDENT hva vi mener om ting. Nesten aldri. Vi har litt andre meninger om mye, men som regel bare ting som f.eks gener og evoulsjonsbiologi er viktigere enn miljø..sånne ting. Vi er ikke nazister eller scientologer liksom.

Noen i samme situasjon eller som har noen tanker om dette?

Anonymous poster hash: 693cc...156

Jeg kan tenke meg at moren din nå får en utfordring i forhold til ting som alltid har vært en "sannhet" for henne, og som hun ikke har trengt å teste. Nå får hun teste det med dere, og da blir hun ikke enig med seg selv. På den ene siden ser hun at dere gjør det som trengs, og tar vare på barnet. På den andre siden har hun mange års erfaring med at det dere gjør har vært galt når andre har gjort det. Det trenger ikke å ha vært galt for alle heller, men hun har erfart at i noen tilfeller har det vært det. Altså er hun i en fase selv, der hun vet hverken ut eller inn, og prøver seg fram, både som mormor og som pedagog. Derfor skifter hun vel mening om noe.

Samtidig vil hun vise at hun er en ressurs for dere. Hun kan mye om barn, og det vil hun vise dere. Sikkert for at dere skal være trygge på at hos henne blir barnet tatt vare på, og at dere ikke skal være redde for å overlate barnet til henne. Hun har jo så mye erfaring. Men dessverre så kræsjer det i og med at hun ikke greier å tilpasse seg deres løsninger helt, for hennes erfaring kan være helt annerledes på det området enn de positive som dere kjenner til. Hun føler seg kanskje ikke bekvem med dem, ettersom hun sikkert har sett mange alternative løsninger som har funket dårlig. Både med ressurssterke foreldre og de som ikke er ressurssterke. Hun har tross alt mange års erfaring med småbarn og diverse foreldre.

Og hvis dere mener at gener og evolusjonsteori er viktigere enn miljø, så tar dere dessverre feil. Det er ingenting som påvirker barn så mye som deres miljø gjør på godt og vondt. De kan være heldige og ha gode gener, men de er bortkastet hvis de ikke vet og forstår å bruke dem. I et feil miljø så kan kanskje et barn med gode gener klare seg hakket bedre enn et barn med dårlige. Men det barnet vil likevel preges så mye av sitt miljø og hverdagsliv at de gode genene ikke kommer til fullt uttrykk annet enn i det miljøet personen er i.

Vi har alle hørt om gjengledere og mafiabosser. Disse har antagelig veldig gode gener, både når det gjelder intelligens, helse og personlighet, men miljøet deres begrenser dem. De har uansett lederegenskaper som kunne ha blitt nyttet bedre! Om miljøet hadde bestått av samfunnsledere, folk med betydning, så kunne disse lederne blitt store menn i historieboka. Det blir de ikke pga sitt miljø.

Dere er antagelig et vanlig par som ønsker det beste for barnet deres. Jeg råder dere til å høre på mor, ikke parker henne nå fordi hun ikke er enig med dere, og fordi hun vingler litt i sine oppfatninger. Det er bra at hun vingler, det tyder på at hun ikke er fastlåst i EN teori og løsning, men er villig til å se det gode i andre løsninger. La henne få litt rom og tid, og spill på lag med henne. Hun har lassevis med erfaring som dere kan dra nytte av hvis dere lar henne får lov. Spør henne om råd og hør på henne. Si fra til henne hvis dere ikke er enige, hun er tydeligvis åpen for diskusjon ettersom hun nå ser at ting dere gjør er bra, som hun ikke trodde før.

Dere er sikkert både normale og høflige, men dere har ikke den erfaringen med barn og foreldre som moren din har. Dra nytte av den, og lær noe av henne. Ta henne med på laget istedet for å stenge henne ut.

[Gjest Solstråla88]

Følg deres egne følelser. Dere kjenner barnet best og vet hva det trenger. Som relativt ny mor selv har det kommet såkalt gode råde i hytt og pine, men barn er forskjellige og det finnes ingen fasit. Jeg gidder heller ikke spørre om råd, vil heller finne ut hva mitt barn trenger selv.

[Gjest Walden]

Kan du komme med konkrete eksempler på hva hun mener er "barnemishandling". Nå kan det hende at hun er urimelig, men det kan jo ikke vi vite,når vi ikke vet om problemet er tøybleier, vold, vaksiner, skrikekurer eller lavkarbodiett.

Vi har tatt all vaksiner..bruker selvagt ikke vold, skrikekurer eller diett. Vil ikke si hva det handler om, men det er en normal ting.

"Det er som at vi alltid må diskutere på hennes (og ofte andre folk også. Vi lurer jo på om det er vi som er gale i blandt) premisser. Om vi skulle nevne noe som VI har tenkt på, eller som ikke sammenfatter helt med hva hun mener, så blir vi sablet ned. Nei, dette vil jeg ikke diskutere. Nei, det er reine barnemishandlinga osv."

Hvorfor må dere diskutere noe som helst med henne da? Dere er barnets foreldre. Dere tar avgjørelsene for deres barn, og dere behøver absolutt ikke hennes mening for å gjøre noe.

Nei, det må vi ikke Men det er trivelig å kunne prate om ting som er naturlige å prate om, som f.eks ens barnebarn og barn.

Synes dere høres veldig oppegående ut jeg ☺

Takk :D

Heter det kona mi og henne? Er det ikke hun og kona mi som er mer riktig å si? Blir helt galt i mitt hode... barneprat.

Anonymous poster hash: f26fc...41a

Øhh..OK. Jeg er ikke helt sikker. Orker ikke leite igjennom innlegg for å finne en skrivefeil

Jeg digger dere

Du sier at dere har prøvd å ta det opp, men at det er som å snakke til en vegg, så jeg ville latt det fare så lenge som mulig, og heller tatt litt avstand. Dersom moren din spør hvofor dere tar avstand, så vær ærlig om at det er fordi dere opplever henne som vanskelig å forholde seg til, og at dere prøvde så lenge som mulig.

Takker

Det er den taktikken vi går for tror jeg..

Skyter litt i blinde her, men som du sier selv så KAN det tenkes at dere fremstår litt som besserwissere når det gjelder barn. Svigermor kan kanskje føle at hennes posisjon som ekspert, iom. at hun er pedagog, er truet.

Du sier dere forholder dere til fakta, men det er jo ikke tilfelle at det fins noen entydig forskning på hva som er best for små barn med tanke på barnehage osv.

Det er selvsagt dere som foreldre som bestemmer, men folk som har levd noen år og har erfaring med mange barn, har som regel mye verdifull kompetanse, selv om den ikke alltid er forskningsbasert

Sant det. Ja, nei, vi presser ikke igjennom at vi nødvendigvis har rett. Vet ikke om jeg fikk fram det godt nok, men vi respekterer alles meninger og mener ikke at det ene eller andre er riktig eller feil. Vi tar barneoppdragelse "med en klype salt"

[AnonymBruker]

Jeg kan tenke meg at moren din nå får en utfordring i forhold til ting som alltid har vært en "sannhet" for henne, og som hun ikke har trengt å teste. Nå får hun teste det med dere, og da blir hun ikke enig med seg selv. På den ene siden ser hun at dere gjør det som trengs, og tar vare på barnet. På den andre siden har hun mange års erfaring med at det dere gjør har vært galt når andre har gjort det. Det trenger ikke å ha vært galt for alle heller, men hun har erfart at i noen tilfeller har det vært det. Altså er hun i en fase selv, der hun vet hverken ut eller inn, og prøver seg fram, både som mormor og som pedagog. Derfor skifter hun vel mening om noe.

Samtidig vil hun vise at hun er en ressurs for dere. Hun kan mye om barn, og det vil hun vise dere. Sikkert for at dere skal være trygge på at hos henne blir barnet tatt vare på, og at dere ikke skal være redde for å overlate barnet til henne. Hun har jo så mye erfaring. Men dessverre så kræsjer det i og med at hun ikke greier å tilpasse seg deres løsninger helt, for hennes erfaring kan være helt annerledes på det området enn de positive som dere kjenner til. Hun føler seg kanskje ikke bekvem med dem, ettersom hun sikkert har sett mange alternative løsninger som har funket dårlig. Både med ressurssterke foreldre og de som ikke er ressurssterke. Hun har tross alt mange års erfaring med småbarn og diverse foreldre.

Og hvis dere mener at gener og evolusjonsteori er viktigere enn miljø, så tar dere dessverre feil. Det er ingenting som påvirker barn så mye som deres miljø gjør på godt og vondt. De kan være heldige og ha gode gener, men de er bortkastet hvis de ikke vet og forstår å bruke dem. I et feil miljø så kan kanskje et barn med gode gener klare seg hakket bedre enn et barn med dårlige. Men det barnet vil likevel preges så mye av sitt miljø og hverdagsliv at de gode genene ikke kommer til fullt uttrykk annet enn i det miljøet personen er i.

Vi har alle hørt om gjengledere og mafiabosser. Disse har antagelig veldig gode gener, både når det gjelder intelligens, helse og personlighet, men miljøet deres begrenser dem. De har uansett lederegenskaper som kunne ha blitt nyttet bedre! Om miljøet hadde bestått av samfunnsledere, folk med betydning, så kunne disse lederne blitt store menn i historieboka. Det blir de ikke pga sitt miljø.

Dere er antagelig et vanlig par som ønsker det beste for barnet deres. Jeg råder dere til å høre på mor, ikke parker henne nå fordi hun ikke er enig med dere, og fordi hun vingler litt i sine oppfatninger. Det er bra at hun vingler, det tyder på at hun ikke er fastlåst i EN teori og løsning, men er villig til å se det gode i andre løsninger. La henne få litt rom og tid, og spill på lag med henne. Hun har lassevis med erfaring som dere kan dra nytte av hvis dere lar henne får lov. Spør henne om råd og hør på henne. Si fra til henne hvis dere ikke er enige, hun er tydeligvis åpen for diskusjon ettersom hun nå ser at ting dere gjør er bra, som hun ikke trodde før.

Dere er sikkert både normale og høflige, men dere har ikke den erfaringen med barn og foreldre som moren din har. Dra nytte av den, og lær noe av henne. Ta henne med på laget istedet for å stenge henne ut.

Tja..Helt ny forskning antyder vel at IQ og evner og slikt ikke forandres noe særlig gjennom miljø (forskning på adoptivbarn). Med mindre man misbruker eller plager barna sine på noe vis, så blir de antakelig flotte mennesker uansett.

Vi har alle hørt om gjengledere og mafiabosser. Disse har antagelig veldig gode gener, både når det gjelder intelligens, helse og personlighet, men miljøet deres begrenser dem. De har uansett lederegenskaper som kunne ha blitt nyttet bedre! Om miljøet hadde bestått av samfunnsledere, folk med betydning, så kunne disse lederne blitt store menn i historieboka. Det blir de ikke pga sitt miljø.

Dette skjønte jeg ikke helt. Dette er nok et emne som vi er helt uenige på, som jeg er med min mor. Mafia er det i alle samfunnslag, fra korrupte politikere som begår mord for deres karrieres skyld til entreprenører som betaler svart til snekkere. Selvsagt har de alle lederegenskaper, og det er vel heller ofte mafiabosser som går ned i historiebøkene og ikke flinke lokalpolitikere - om det er målet altså (Se, nå var jeg "vanskelig" fordi jeg har et annet perspektiv på ting)

Men takk for et innsiktsfullt innlegg og perspektiver

Anonymous poster hash: 693cc...156

[AnonymBruker]

Åja, blowa coveret mitt. Jaja..er jo relativt ny her. Nå vet dere alle at jeg er "vanskelig"!

Anonymous poster hash: 693cc...156

[Majott]

Tja..Helt ny forskning antyder vel at IQ og evner og slikt ikke forandres noe særlig gjennom miljø (forskning på adoptivbarn). Med mindre man misbruker eller plager barna sine på noe vis, så blir de antakelig flotte mennesker uansett.

Vi har alle hørt om gjengledere og mafiabosser. Disse har antagelig veldig gode gener, både når det gjelder intelligens, helse og personlighet, men miljøet deres begrenser dem. De har uansett lederegenskaper som kunne ha blitt nyttet bedre! Om miljøet hadde bestått av samfunnsledere, folk med betydning, så kunne disse lederne blitt store menn i historieboka. Det blir de ikke pga sitt miljø.

Dette skjønte jeg ikke helt. Dette er nok et emne som vi er helt uenige på, som jeg er med min mor. Mafia er det i alle samfunnslag, fra korrupte politikere som begår mord for deres karrieres skyld til entreprenører som betaler svart til snekkere. Selvsagt har de alle lederegenskaper, og det er vel heller ofte mafiabosser som går ned i historiebøkene og ikke flinke lokalpolitikere - om det er målet altså (Se, nå var jeg "vanskelig" fordi jeg har et annet perspektiv på ting)

Men takk for et innsiktsfullt innlegg og perspektiver

Anonymous poster hash: 693cc...156

Nå forstår jeg deg ikke helt. Du mener at om et barn var på topp med intelligens og personlighet, så ville det lykkes uansett miljø? Jeg tror ikke du skjønner helt hva jeg mener heller, selv om jeg forklarte det veldig lettfattelig.

Jeg tror at et godt miljø hjelper et barn med max iq til å oppnå sitt maksimale. Mens et dårlig miljø begrenser det samme barnet. Et barn med topp intelligens og topp gener men med et dårlig miljø ville fått det mer vanskelig med å nå til høydene karrieremessig sett enn et barn som har et godt miljø. Det handler om foreldre med utdanning, som er samfunnsengasjerte osv, kontra foreldre som sliter med sykdom, evt rus, osv. Det er da ikke så vanskelig å forstå?

[Gjest Walden]

Nå forstår jeg deg ikke helt. Du mener at om et barn var på topp med intelligens og personlighet, så ville det lykkes uansett miljø? Jeg tror ikke du skjønner helt hva jeg mener heller, selv om jeg forklarte det veldig lettfattelig.

Jeg tror at et godt miljø hjelper et barn med max iq til å oppnå sitt maksimale. Mens et dårlig miljø begrenser det samme barnet. Et barn med topp intelligens og topp gener men med et dårlig miljø ville fått det mer vanskelig med å nå til høydene karrieremessig sett enn et barn som har et godt miljø. Det handler om foreldre med utdanning, som er samfunnsengasjerte osv, kontra foreldre som sliter med sykdom, evt rus, osv. Det er da ikke så vanskelig å forstå?

Ja, det vil lykkes nesten uansett miljø. Med det mener jeg alt innenfor ytterpunktene. Et barn med late foreldre vil feks ha samme mulighet til å lykkes som et barn med litt overstressa foreldre.

[Gjest Walden]

Nå forstår jeg deg ikke helt. Du mener at om et barn var på topp med intelligens og personlighet, så ville det lykkes uansett miljø? Jeg tror ikke du skjønner helt hva jeg mener heller, selv om jeg forklarte det veldig lettfattelig.

Jeg tror at et godt miljø hjelper et barn med max iq til å oppnå sitt maksimale. Mens et dårlig miljø begrenser det samme barnet. Et barn med topp intelligens og topp gener men med et dårlig miljø ville fått det mer vanskelig med å nå til høydene karrieremessig sett enn et barn som har et godt miljø. Det handler om foreldre med utdanning, som er samfunnsengasjerte osv, kontra foreldre som sliter med sykdom, evt rus, osv. Det er da ikke så vanskelig å forstå?

Det er litt vanskelig å forstå når du kun nevner ETT ytterpunkt. Du nevner normale samfunnsengasjerte foeldre med utdanning kontra......rusmisbrukere!

Da burde du nevnt f.eks overstressa forelder som presser ungen sin til å spille fiolin 5 dager i uka og prestere max på skolen. Disse barna ender opp med tilknytningsproblemer og angst. Også kunne du sammenliknet dem med f.eks barn som blir understimulert, feks barn av rusmisbrukere.

Barn som vokser opp innenfor det som anses være et bredt spekter av normal oppvekst..de går det som regel helt fint med, og man har de siste årene skjønt hvor viktig gener og IQ er i den prosessen.