Liker ikke 'bonusbarnet' mitt.

[kvinneguide]

Hun er 8 år og hele livet vårt må organiseres rundt henne. skal på død og liv opp i sengen vår i helgene. Hun må ha 100% av oppmerksomheten hele tiden når hun er hos oss. Jeg har begynt å distansere meg og bare dra på hytta når hun er hos oss, for det er rett og slett ikke rom for meg når hun er der! Arg!!! Bare litt frustrasjon!

Anonymous poster hash: 1c2f5...ac8

 

Jeg har stor forståelse for at det er vanskelig å være 2.prioritet når man ikke har barn selv, men da må man faktisk finne en mann uten barn. Jeg unner folk uten barn å få oppleve det å få barn sammen for første gang! To med barn som møtes har større forståelse for hverandre og barna.

 

Dersom datteren til mannen din har utpekt deg som syndebukk for at ikke foreldrene hennes kan være sammen så får du ta en prat med foreldrene. De bør ta en prat med henne og støtte forholdet mellom dere. Å trekke seg unna slik du gjør er jo veldig lite langsiktig, du kommer aldri til å få noe godt forhold til henne på den måten.

 

På hvilken måte er det alt dreier seg om datteren? Er det at dere gjør aktiviteter som passer for barn, kjører henne til og fra venner eller er det at hu får bestemme alt fra hva dere skal spise til hva dere skal gjøre?

[palamina]

 

øh, er selv stemor til 4 barn, hvor nest største er 8. Hadde han kommet opp i sengen om morgenen hadde jeg anskaffet meg eget rom. Selv ikke jenta på 5 får komme å "plage" oss på morgenen. De har alle hversine rom, og klarer fint å sove i sengene sine. Når de våkner, står vi opp sammen med dem, og "koser" i stuen på sofaen f.eks med film. Senga vår, er VÅR!

Anonymous poster hash: 9bbbf...4e4

 

Jeg er så glad for at mine barn finner begge sine biologiske foreldre i dobbeltsenga og er velkommen til å plage dem så lenge de gidder.

[AnonymBruker]

Så det er sant som de sier... Stemødre er faktisk onde...

Anonymous poster hash: fdd57...8a4

[AnonymBruker]

Etter å ha lest mange tråder her inne startet opp av stemødre så begynner jeg å skjønne begrepet "stemoderlig behandlet", som er et gammelt ordtak. Gammelt eller ei, like gjeldene i 2015.

Anonymous poster hash: c90c3...c16

[AnonymBruker]

Ironisk du klager på henne trenger oppmerksomhet heletiden. Det er jo deg selv du snakker om. Du suttrer for du ikke får oppmerksomhet i forhold til en 8åring som ser sn far annhver helg, så du suttrer og drar alene på en hytte isteden for å skjerpe deg. Du virker bare umoden ts. Denne jenta trenger en stemor som ikke oppfører seg som ett barn

Anonymous poster hash: bbc55...b2e

[AnonymBruker]

Nå skal jeg prøve noe, så får vi se hvordan det går.

Alle dere mødre der ute, som mener at barna må få all oppmerksom, og som må være første pri hele veien. Har dere barn som er gode til å sysselsette seg selv?

Har dere menn som stryker dere over rumpa når de går forbi dere på kjøkkenet. Som kysser dere i nakken selvom barna er der og tom kanskje holder rundt dere og gir dere et skikkelig kyss selvom barna er i nærheten?

 

Jeg tror mange av stemødrene som skriver her ikke helt synliggjør problemet sitt med "barnet kommer først". Det er vanskelig når man føler seg "stirret på", den første tiden å finne en balansegang mellom dette med å være kjæreste og mamma/pappa. Kanskje viste barnet sjalusi de første gangene, også ble far redd for hva barna syntes, og om de skulle ha lyst til å være der osv. Jeg tror faktisk at det ofte handler om de små tingene, at man føler seg "oversett" ikke egentlig som nr 2. At når man er kjæreste uten barn så er man veldig kjæreste, så kommer barna og dette skrus av. Samtidig som det er vanskelig å få satt ord på akkurat det, og da er det barna til kjæresten som blir problemet?

 

Jeg er en av de heldige. Min mann passer på å inkludere meg og være litt min, selv når barnet hans er her. Vi hadde snakket masse om dette med sjalusi når vi begyvnte å introdusere at jeg var pappas kjæreste. Og når vi oppdaget at barnet ble oppgiret, og ville blande seg så fort pappaen koste eller kysset meg var vi så heldige at barnet var lite nok til å kunne innlemmes i en gruppeklem. Nå når barnet er blit tlitt større er dette blitt en av de tingene vi ofte gjør. Om vi sitter i sofaen kan barnet godt komme bort og sette seg mellom oss, ikke for å skape splid, men for å få en skikkelig klem av oss begge. Så går h*n igjen for å fortsette med det h*n holdt på med.

 

Det samme om barnet kommer opp i sengen vår, og gjerne skal ligge midt mellom oss, da er min kjære utrolig flink til å komme borti meg med en fot, eller legge armen over oss begge to, så vi begge føler oss inkludert.

 

Alle disse bittesmå tingene, og spm som; "Barnet ønsket seg pannekaker til middag igjen i dag, er det ok for deg? Evt skal vi spise litt tidlig så kan vi heller ta litt sushi på kvelden" feks. gjør at jeg føler meg inkludert, og derfor syns det er helt ok at de få timene barnet er hos oss hver måned legger vi planer ut fra hva som er gøy og interessant og utviklende for barnet. Og selvsagt; innimellom lar jeg far og barn få kose seg helt uten stemoderlig innblanding Men som sagt; fars evne til å inkludere meg har gjort at jeg gladelig inkluderer hans barn. 

 

Hadde han strevd med å inkludere meg i de små hverdagslige tingene så kan det godt hende at jeg hadde mislikt barnet, fordi det sto for en dårlig del av det forholdet jeg har til faren. Og det er lettere å mislike noen som bare er der litt enn noen som du selv har valgt.

 

Anonymous poster hash: 043f3...17b

[AnonymBruker]

Til alle dere som biter hodet av TS:

Er dere stemødre selv? Og hvis dere er det, ble dere det før eller etter du fikk egne barn? For hvis dere ikke er stemødre, så vet dere faktisk ikke hvordan det er. Og før man får egne barn, så vet man faktisk ikke hvor totalt og 100% livet blir snudd på hodet mht prioriteringer, privatliv og intimsoner osv. Søndag morgen er ikke lengre forbeholdt kyss og kos og fletting av fingre med partner, kanskje en kjapp en før frokost. Med barn i hus må man være forberedt på å drite med noen på fanget når man er mor.

Alt dette er selvfølgelig når man er mor. Så å være stemor uten egne barn er en enorm omveltning. Intimsonene blir brutt, det kryper et annet menneske oppi det mest intime man har, ens egen seng. Ikke alle er komfortable med det når det ikke er ens eget kjøtt å blod. Attpåtil er personen ens kjærestes eks kjøtt og blod. Laget med kjærlighet, den gang det var det i mellom dem. Et barn er et evig bevis og en påminnelse om en kjærlighet en helst ikke vil tenke på. Spesielt ikke i sengen.

Jeg tolker dette som at far er relativt nyskilt, TS relativt ung og barnløs.

Hva med å komme med gode råd istedenfor å gå til angrep? Dette er jo et kvinneforum. Skal ikke vi kvinner hjelpe hverandre?

TS:

Gi det tid. Hold avstand til du har fått reflektert litt og tenkt over hvor skoen trykker. Delta i fellesskapet etterhvert. Gi far rom til å være nettopp det: far. Han vil elske deg høyere hvis du ikke setter deg selv foran datteren hans! Og når hun kommer oppi sengen:

Gå og ta en dusj, lag noe godt til frokost og lag det koselig i stue og kjøkken med stearinlys og kaffe. La far og datter ha litt space, en skilsmisse er tøft. Kvalitetstid blir derfor desto viktigere.

Og:

Det går over, den ekle følelsen av å være invadert og nedprioritert Den kommer bare fra usikkerhet og sjalusi. Ikke dyrk feil følelser!

Anonymous poster hash: feb21...e32

[AnonymBruker]

Etter å ha lest mange tråder her inne startet opp av stemødre så begynner jeg å skjønne begrepet "stemoderlig behandlet", som er et gammelt ordtak. Gammelt eller ei, like gjeldene i 2015.

Anonymous poster hash: c90c3...c16

Vel.. Jeg må bare innrømme at jeg ofte føler at stemødre blir stemoderlig behandlet her inne.. (Ikke spesifikt denne tråden da).

Anonymous poster hash: b1aee...0a5

[Biloba]

Etter å ha lest mange tråder her inne startet opp av stemødre så begynner jeg å skjønne begrepet "stemoderlig behandlet", som er et gammelt ordtak. Gammelt eller ei, like gjeldene i 2015.

Anonymous poster hash: c90c3...c16

Tenker du så generaliserende om mødre og deg selv som mor også, hver gang en mor gjør en dårlig figur her overfor egne barn eller som kommentator? Endret 8. juni 2015 av Biloba

[AnonymBruker]

 

Nå skal jeg prøve noe, så får vi se hvordan det går.

Alle dere mødre der ute, som mener at barna må få all oppmerksom, og som må være første pri hele veien. Har dere barn som er gode til å sysselsette seg selv?

Har dere menn som stryker dere over rumpa når de går forbi dere på kjøkkenet. Som kysser dere i nakken selvom barna er der og tom kanskje holder rundt dere og gir dere et skikkelig kyss selvom barna er i nærheten?

 

Jeg tror mange av stemødrene som skriver her ikke helt synliggjør problemet sitt med "barnet kommer først". Det er vanskelig når man føler seg "stirret på", den første tiden å finne en balansegang mellom dette med å være kjæreste og mamma/pappa. Kanskje viste barnet sjalusi de første gangene, også ble far redd for hva barna syntes, og om de skulle ha lyst til å være der osv. Jeg tror faktisk at det ofte handler om de små tingene, at man føler seg "oversett" ikke egentlig som nr 2. At når man er kjæreste uten barn så er man veldig kjæreste, så kommer barna og dette skrus av. Samtidig som det er vanskelig å få satt ord på akkurat det, og da er det barna til kjæresten som blir problemet?

 

Jeg er en av de heldige. Min mann passer på å inkludere meg og være litt min, selv når barnet hans er her. Vi hadde snakket masse om dette med sjalusi når vi begyvnte å introdusere at jeg var pappas kjæreste. Og når vi oppdaget at barnet ble oppgiret, og ville blande seg så fort pappaen koste eller kysset meg var vi så heldige at barnet var lite nok til å kunne innlemmes i en gruppeklem. Nå når barnet er blit tlitt større er dette blitt en av de tingene vi ofte gjør. Om vi sitter i sofaen kan barnet godt komme bort og sette seg mellom oss, ikke for å skape splid, men for å få en skikkelig klem av oss begge. Så går h*n igjen for å fortsette med det h*n holdt på med.

 

Det samme om barnet kommer opp i sengen vår, og gjerne skal ligge midt mellom oss, da er min kjære utrolig flink til å komme borti meg med en fot, eller legge armen over oss begge to, så vi begge føler oss inkludert.

 

Alle disse bittesmå tingene, og spm som; "Barnet ønsket seg pannekaker til middag igjen i dag, er det ok for deg? Evt skal vi spise litt tidlig så kan vi heller ta litt sushi på kvelden" feks. gjør at jeg føler meg inkludert, og derfor syns det er helt ok at de få timene barnet er hos oss hver måned legger vi planer ut fra hva som er gøy og interessant og utviklende for barnet. Og selvsagt; innimellom lar jeg far og barn få kose seg helt uten stemoderlig innblanding Men som sagt; fars evne til å inkludere meg har gjort at jeg gladelig inkluderer hans barn. 

 

Hadde han strevd med å inkludere meg i de små hverdagslige tingene så kan det godt hende at jeg hadde mislikt barnet, fordi det sto for en dårlig del av det forholdet jeg har til faren. Og det er lettere å mislike noen som bare er der litt enn noen som du selv har valgt.

 

Anonymous poster hash: 043f3...17b

 

Hundre plusser til deg

Anonymous poster hash: c21d0...d16

[Yesmom]

De som ikke har vært i en presset situasjon som bonusmamma, skjønner bare ikke. Om noen sier det som det er, så blir de omtrent halshugd her inne. Våkne opp folkens! Ofte er situasjonen mer kompleks enn som så. Løgn, falske anklager osv er dessverre ikke uvanlig. Ikke døm andre for å være ærlige

[AnonymBruker]

Det høres ut som det du nevner med at 8 åringen kommer opp i sengen og alt må tilpasses rundt henne og komme opp i senga osv ,…. Det er liksom sånn det er å ha barn ….. 

Anonymkode: 47fdd...9f3

[Gjest O.G.]

Yesmom skrev (18 minutter siden):

De som ikke har vært i en presset situasjon som bonusmamma, skjønner bare ikke. Om noen sier det som det er, så blir de omtrent halshugd her inne. Våkne opp folkens! Ofte er situasjonen mer kompleks enn som så. Løgn, falske anklager osv er dessverre ikke uvanlig. Ikke døm andre for å være ærlige

Stemødre har et valg. De kan bryte med mannen.

[AnonymBruker]

Barnet i TS sitt innlegg er nå 15, får håpe det ikke fortsatt kommer opp i sengen 😆

Anonymkode: 4420f...c91

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og siteringer av slettede innlegg.

- Rhodiola, mod.