Jeg trenger hjelp!

[AnonymBruker]

helt siden 2013 har jeg bare møtt motgang! Først så dumpa (han som jeg trodde var min livskjærlighet meg) og etter det gikk alt nedover, og da mener jeg alt! Mista jobben fordi jeg mista meg selv. Mistet livstgnisten. Gikk da på allemen påbygging etter fagbrevet, og jeg strøk i matte, som førte til at jeg ikke kunne fortsette studie mitt som skulle vært i Haiti får å hjelpe og lære om hjemløsebarn. Hadde tatt sprøyter og kjøpt alt av flybilletter, brukte konfirmasjonspengene mine på dette, fikk ingenting tilbake, og å reise fikk jeg ikke lov til. Jeg har grått hver eneste natt siden den gang. Fikk meg en vikariat jobb, men den har jeg mistet nå i august siden jeg jobba får ei som var sykmeldt. 1 og et halvt år etter bruddet på min sstre kjærlighet, henger vi fortsatt sammen. Han er den eneste som vet hvor ulykkelig jeg er. Men han sier det begynner å bli litt plagsomt ettersom jeg kan bli lei meg får hver minste ting, og det skjønner jeg! Nå får jeg masse regninger og har ikke noen penger til å betale de. Mister snart leiligheten min for jeg har ikke råd til og betale (heldigvis er pappa huseier så han kan være litt snill en gang i blandt, men ikke alltid). Eneste jeg tenker på er at jeg vil bort fra alt og alle, det er lettest for meg siden det er så vondt å ha det sånn, og det har gått over så lang tid. Ex'n min har tatt meg på fersken når jeg prøvde å ta livet mitt, og han ble (selvfølgelig) rasende, og sa at hvis jeg gjorde det kom jeg til å ødelegge livet hans, men han ødelegger mitt på mange måter også.. Ettersom vi fortsatt er sammen, men han vil ikke bli sammen sammen med meg Så jeg føler ikke jeg skylder han noe. Vennene mine sier det ikke er gøy å være med meg noe mer siden de menere jeg er så sint heletiden. Familien min tar ikke kontakt med meg.. Jeg er ensom! Har ingenting og glede meg til i livet, Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 36a5a...369

[dillyduzit]

snip. Ettersom vi fortsatt er sammen, men han vil ikke bli sammen sammen med meg

Anonymous poster hash: 36a5a...369

Er du sammen med han, eller ikke? Her mistet du meg.

Nå til resten og jeg beklager om det blir tøft å lese.

Det som virkelig betyr noe er at du puster, som regel finnes det ingen grunner til å være deprimert og ensom hele tiden (ta det med en klype salt). Ser du negativt på livet, vil livet gi deg negativitet og det vet du. Det første du gjør er å ta kontakt med fastlegen din og forteller hun om situasjonen og hører på hun ang hjelp. Det andre du gjør er å kutte ut eksen din, helt. Du må begynne å se mer positivt på livet og du må faktisk tørre å ta kontakt med de du vil ha kontakt med. Det er ingen som vil være med noen som er negative og føler at livet suger hele tiden, det hadde hvertfall ikke jeg giddet.

Det er lett å si at livet vil bli bedre og at ting kommer til å forbedre seg men når du sitter i det dypeste hullet så tror man på svært lite. Men vet du hva? En dag vil livet bli bedre. Ta opp fagene som som slet med, start på nytt. Finn deg en jobb, jobb for harde livet og kom deg videre. Reis rundt. En dag sitter du på en strand i Asia eller somewhere og tenker: Livet ble bedre.

Det løser seg ikke ved selvmord, man blir bare sittende igjen med spørsmål om hvorfor? Hva gjorde vi galt og hvorfor så vi ikke noe før. Ta kontakt med legen din dersom du forsatt føler at det er den eneste veien ut.

[Annonymuser123]

Er du sammen med han, eller ikke? Her mistet du meg.

Nå til resten og jeg beklager om det blir tøft å lese.

Det som virkelig betyr noe er at du puster, som regel finnes det ingen grunner til å være deprimert og ensom hele tiden (ta det med en klype salt). Ser du negativt på livet, vil livet gi deg negativitet og det vet du. Det første du gjør er å ta kontakt med fastlegen din og forteller hun om situasjonen og hører på hun ang hjelp. Det andre du gjør er å kutte ut eksen din, helt. Du må begynne å se mer positivt på livet og du må faktisk tørre å ta kontakt med de du vil ha kontakt med. Det er ingen som vil være med noen som er negative og føler at livet suger hele tiden, det hadde hvertfall ikke jeg giddet.

Det er lett å si at livet vil bli bedre og at ting kommer til å forbedre seg men når du sitter i det dypeste hullet så tror man på svært lite. Men vet du hva? En dag vil livet bli bedre. Ta opp fagene som som slet med, start på nytt. Finn deg en jobb, jobb for harde livet og kom deg videre. Reis rundt. En dag sitter du på en strand i Asia eller somewhere og tenker: Livet ble bedre.

Det løser seg ikke ved selvmord, man blir bare sittende igjen med spørsmål om hvorfor? Hva gjorde vi galt og hvorfor så vi ikke noe før. Ta kontakt med legen din dersom du forsatt føler at det er den eneste veien ut.

vI er ikke sammen nei. han vil ikke. selvom alle rundt oss tror vi er sammen. jeg får ikke til matte, eneste gangen jeg ikke strøk i matte var da ex'en min hjalp meg det første halvåret. lærere sier til meg at de gir meg opp, siden jeg ikke forstår noe. jeg har vært til både fastlegen min og psykolog, ingenting hjelper. og jeg søker på jobber heletiden, får intervju, får prøve jobbing, men aldri helt fram. alt er bare halvveis. har også hatt en veldig tøff oppvekst med både mishandling av en stefar og en mor som aldri har vært der for meg. jeg har kun fortalt dette til exen min, fordi jeg stoler ikke på noen. jeg er redd får å miste exn min siden det er han jeg snakker med om alt! han er kjempe god mot meg, men når det kommer til stykket er han en dritt! jeg har prøvd å kommer over han, men det gikk ikke da og tviler på at det går nå også.. han vil jo ikke miste meg heller!

[kari2]

Hvor bor du hen? Skjønner at du har det vanskelig. Kan du ikke snakke ærlig med vennene dine og si hvordan du har det, og at det at du har det så dårlig dessverre har kommet ut som sinne? Du må nok kutte alle bånd til eksen, thats the only way, girl. Gå til legen, og få en henvisning til psykolog. Han kan hjelpe deg med det følelsesmessige, og det økonomiske. Ikke la dette gå lenger!

[Annonymuser123]

Hvor bor du hen? Skjønner at du har det vanskelig. Kan du ikke snakke ærlig med vennene dine og si hvordan du har det, og at det at du har det så dårlig dessverre har kommet ut som sinne? Du må nok kutte alle bånd til eksen, thats the only way, girl. Gå til legen, og få en henvisning til psykolog. Han kan hjelpe deg med det følelsesmessige, og det økonomiske. Ikke la dette gå lenger!

Trondheim. Føler meg så svak. Får ikke til å gå i fra han. Han er det eneste i livet som helder meg i livet. Har vært til psykolog og lege, det hjalp ikke. Har prøvd alt, og er like deprimert enda. Og alt fortsetter å gå i mot meg, heletiden og med alt! Strøk nettopp på teorien til bil også, vet at ikke det er noe krise, men prinsippet om at ingenting av det som jeg gleder meg til går i mot meg.

[LittDiva]

Det jeg " hører" mellom linjene , er at du egentlig er en ressurssterk person med familie som kan støtte deg. Du høres ganske ung ut .

Samtidig så høres du frustrert ut her og nå , litt barnslig ( ,en dette er kun pga det jeg leser ) .

Kutt ut han som ikke vil være med deg , gjør det du vil . Løft hodet og blikket og se hvilken muligheter du har .

[Leini]

Jeg er veldig enig i det dillyduzit skrev. Nådeløst ærlig, men du må få opp øynene!

Du skriver du trenger hjelp, men hva har du gjort så langt? Du trekker deg selv ned! Du er bedre enn det der. Du har verdi.

studie mitt som skulle vært i Haiti får å hjelpe og lære om hjemløsebarn.

Anonymous poster hash: 36a5a...369

Bare det der sier masse om deg. En person som bryr seg om andre. Nå får du ikke gi opp, slike personer trengs. Trenger du hjelp? Kontakt legen din og få hjelp til å takle depresjonen din. Jobb videre? Prat med veileder på feltet. Dårlig råd? Hvor mye har du inntekt hver mnd og hvor mye er husleie på? (Ikke noe du svarer på i tråd, dette er kun for deg selv). Kan du dele leilighet med noen? Dele leia.. Og du MÅ tvinge deg til å tenke positivt. Du trykker deg selv ned, og det ødelegger masse for deg. Livet er dritt til tider, men dritt er gjødsel... Etterpå skal det bli masse bedre!

Endret 29. august 2014 av Leini

[StoreBamse]

helt siden 2013 har jeg bare møtt motgang! Først så dumpa (han som jeg trodde var min livskjærlighet meg) og etter det gikk alt nedover, og da mener jeg alt! Mista jobben fordi jeg mista meg selv. Mistet livstgnisten. Gikk da på allemen påbygging etter fagbrevet, og jeg strøk i matte, som førte til at jeg ikke kunne fortsette studie mitt som skulle vært i Haiti får å hjelpe og lære om hjemløsebarn. Hadde tatt sprøyter og kjøpt alt av flybilletter, brukte konfirmasjonspengene mine på dette, fikk ingenting tilbake, og å reise fikk jeg ikke lov til. Jeg har grått hver eneste natt siden den gang. Fikk meg en vikariat jobb, men den har jeg mistet nå i august siden jeg jobba får ei som var sykmeldt. 1 og et halvt år etter bruddet på min sstre kjærlighet, henger vi fortsatt sammen. Han er den eneste som vet hvor ulykkelig jeg er. Men han sier det begynner å bli litt plagsomt ettersom jeg kan bli lei meg får hver minste ting, og det skjønner jeg! Nå får jeg masse regninger og har ikke noen penger til å betale de. Mister snart leiligheten min for jeg har ikke råd til og betale (heldigvis er pappa huseier så han kan være litt snill en gang i blandt, men ikke alltid). Eneste jeg tenker på er at jeg vil bort fra alt og alle, det er lettest for meg siden det er så vondt å ha det sånn, og det har gått over så lang tid. Ex'n min har tatt meg på fersken når jeg prøvde å ta livet mitt, og han ble (selvfølgelig) rasende, og sa at hvis jeg gjorde det kom jeg til å ødelegge livet hans, men han ødelegger mitt på mange måter også.. Ettersom vi fortsatt er sammen, men han vil ikke bli sammen sammen med meg Så jeg føler ikke jeg skylder han noe. Vennene mine sier det ikke er gøy å være med meg noe mer siden de menere jeg er så sint heletiden. Familien min tar ikke kontakt med meg.. Jeg er ensom! Har ingenting og glede meg til i livet, Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 36a5a...369

Det høres tøft ut og vanskelig. Vet det er sjukt irriterende når folk sier at det kan bli bedre eller at det er en psykisk lidelse.. Men det er faktisk en form for deperasjon du har som medfører disse følelsene, vil jeg påstå ihvertfall.

Jeg kjenner følelsen av å være nedbrutt selv...til det som føles som det ekstreme men som det mest normale å føle av sorgen og.. Jeg syns du skal høre på ham og å ikke ta livet ditt. Ikke sår på den måten. Du er såret og du trenger noen som kan støtte opp under deg. Noen gode mennesker som har en behagelig og god atmosfære for deg. Håper ud klarer å godta smerten din for deretter å bli bedre .og ikke å ta livet fordi du tror du godtar det på den måten. Ikke gjør det. Du vil absolut få det bedre! Det kan tenkes at noen medisiner kan være godt for deg! Ikke fordi du ikke kan styres på noe som helst sett og vis. Men har du vært lei deg lenge, så blir det til slutt fysisk. Og da kan du ikke bli glad igjen altid, ike like fort ihvertfall. Når hjernen din ikke lenger produserer de stoffene du trenger for å føle tilfredshet og glede, så er det en lang vei å hente de opp igjen. Det kan ta noen ekstra år uten litt jukse-hjelp.

Håper du blir bedre

Kos og klem

[AnonymBruker]

Hei! linker til http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen, håper du tar kontakt med dem dersom du har det tøft.

Det blir bedre!

Anonymous poster hash: 4e470...147