Stor overgang fra stebarn til eget barn?

[AnonymBruker]

hvordan synes du overgangen med å være steforeldre til å ha eget barn var? både med tanke på større ansvar (heletiden), samt andre utfordringer som sjalusi, gaver/turer mm.

Noen tips å komme med?

:-)

Anonymous poster hash: 3a658...e29

[AnonymBruker]

Jeg synes det var helt fantastisk å få bli mor på heltid og følelsene for eget barn er ubeskrivelige.

Nå har jeg endelig en "unnskyldning" til å ikke sette på denne falske masken og underholde mine stebarn på 5 og 7, som er ekstremt krevende og til dels ganske frekke i munn og oppdragelse (dette pleier å endre seg etter noen dager hos oss, da mannen er verdens beste pappa). Men kjenner for min del at jeg har gitt i overkant av hva jeg orker når det gjelder stebarna, uten å "få noe igjen".

Den ubetinget kjærligeten for eget barn kan ikke sammenlignes eller beskrives med ord. Det er som å komme til himmelen i forhold til det å være stemor..

Men så er det nok stor forskjell på hvordan man er som person også da, og hvor gamle stebarna dine er når du treffer dem for første gang, også hvordan det er oppdratt og forstår at du er like mye "forelder" (voksen med ansvar og som bestemmer like mye i huset som pappaen) uten at stebarna evnt finner ut at du ikke klarer sette grenser skikkelig, dermed mister de respekten for deg..

Anonymous poster hash: 4a045...e51