Skal jeg forklare uten å ha blitt spurt?

[AnonymBruker]

Sønnen min har diagnosen barneautisme så han har veldig forsinket utvikling. Han kan ofte gjøre "rare" ting som jeg ikke vet årsaken til og jeg lurer litt på om jeg bør forklare eller bare late som ingenting når han tar kontakt med fremmede.

Han har ikke noe funksjonelt språk og han har veldig dårlig språkforståelse. Det han har av språk er for det meste innøvd så når han snakker er det litt robot-aktig eller "papegøyespråk". Han forstår litt når vi snakker til han, men for det meste når det er snakk om ting innen hans særinteresse og når det er ting som er innøvd.

Han har en tendens til å oppsøke fremmede (spesielt menn og gutter) og vil holde de i hånda eller bli løftet opp. Jeg tror det er fordi han har funnet ut at andre mennesker har tilganger som jeg ikke har (til andre steder, andre leker, kjøretøy osv) og at han håper på å få lov å være med på noe gøy, men ettersom han ikke kan snakke så vet jeg ikke sikkert.

Jeg er mamma og syns sønnen min er helt herlig, selvsagt. Syns det er så fint å se at han tar kontakt med folk ettersom han er vanskelig å få kontakt med. Men jeg kan jo se at folk reagerer når han kommer bort og plutselig tar hånda dems. De prøver ofte å snakke til han, men han forstår jo ikke så de får ikke noe svar. Etter kort tid ser jeg at de prøver å komme seg vekk, men han følger jo etter og sier "*sitt navn* mannen" f.eks. Jeg tar han selvfølgelig bort, men føler behovet for å forklare hvorfor, både for min del og for barnets del.

Hvis en tilsynelatende frisk 4åring kommer bort til deg på den måten, ville du satt pris på en forklaring fra moren eller ville du syns det ble mer dumt?

Dette ble nok litt rotete. Er så vanskelig å sette ord på slike ting syns jeg. Håper på svar, men hvis du tenker å svare at "sånne som oss burde låse oss inne i hjemmet vårt slik at vanlige mennesker kan være i fred" så kan du bare forlate tråden igjen.

Anonymous poster hash: 8aa85...db5

[onyx]

Jeg hadde satt pris på en forklaring, men ikke forventet en! Jeg hadde nok skjønt at barnet nok falt utenfor normalgruppen, men som sagt, jeg ville ikke krevd eller forventet noe. En kort respons som at "beklager, han har barneautisme" hadde vært nok til å tilfredsstille min nysgjerrighet...

[AnonymBruker]

Du er i et dilemma som kommer til å bli større etterhvert som gutten blir eldre.

Jeg skjønner at du synes det er bra at han er sosial, andre forstår ikke hvorfor gutten er annerledes enn andre barn som fysisk ser like store ut og har et annet utviklingsnivå.

Noe av det samme har vi opplevd med et barn som hadde uoppdaget defekt i munnen og ikke kunne snakke før han var stor og fikk logopedhjelp. Men han forstod alt som ble sagt til han.

Du skal deffinitivt ikke låse dere inne hjemme, den tiden er forbi.

Men om dette er en fase er vanskelig å vurddre i et forum, det blir neppe like ok. Om en 10 åring går og tar fremmede i hånden. Vi som møter dere på vår vei, må kunne akseptere at ikke alle er like og at noen har spesielle behov, etter mitt hode.

Kan du snakke med de du har i hjelpeaparatet rundt dere og prøve å finne ut hvordan du kan "avprogramere" denne måten å opptre på?

Min bekymring ligger og i om gutten kan bli utnyttet av fremmede?

Tror du skal se situasjonen og menneskene litt an, og vurdere fra situasjon til situasjon om du sier noe, eller tier og får sønnen din med deg. Du trenger jo ikke si mer enn at han er funksjonshemmet og derfor veldig kontaktsøkende?

Noen vil fortsette og prate evt. Spørre, andre vil bli enda mer brydd og styrte avgårde i frykt for det som er ukjent og annerledes.

Dette er mine tanker, andre kan tenke annerledes.

Anonymous poster hash: 8efa7...36c

[Celtic Heart]

Jeg har en sønn med asperger, jeg forklarer kun hvis jeg ser at det trengs, altså når jeg ser folk reagere kraftig

[AnonymBruker]

Du er i et dilemma som kommer til å bli større etterhvert som gutten blir eldre.

Jeg skjønner at du synes det er bra at han er sosial, andre forstår ikke hvorfor gutten er annerledes enn andre barn som fysisk ser like store ut og har et annet utviklingsnivå.

Noe av det samme har vi opplevd med et barn som hadde uoppdaget defekt i munnen og ikke kunne snakke før han var stor og fikk logopedhjelp. Men han forstod alt som ble sagt til han.

Du skal deffinitivt ikke låse dere inne hjemme, den tiden er forbi.

Men om dette er en fase er vanskelig å vurddre i et forum, det blir neppe like ok. Om en 10 åring går og tar fremmede i hånden. Vi som møter dere på vår vei, må kunne akseptere at ikke alle er like og at noen har spesielle behov, etter mitt hode.

Kan du snakke med de du har i hjelpeaparatet rundt dere og prøve å finne ut hvordan du kan "avprogramere" denne måten å opptre på?

Min bekymring ligger og i om gutten kan bli utnyttet av fremmede?

Tror du skal se situasjonen og menneskene litt an, og vurdere fra situasjon til situasjon om du sier noe, eller tier og får sønnen din med deg. Du trenger jo ikke si mer enn at han er funksjonshemmet og derfor veldig kontaktsøkende?

Noen vil fortsette og prate evt. Spørre, andre vil bli enda mer brydd og styrte avgårde i frykt for det som er ukjent og annerledes.

Dette er mine tanker, andre kan tenke annerledes.Anonymous poster hash: 8efa7...36c

Det er ikke en fase, det er veldig vanlig at barn med denne diagnosen opptrer sånn (har snakket med andre foreldre til barn med samme diagnose og de kjenner seg igjen). Han er helt uten frykt, ikke bare når det gjelder fremmede, men også når det gjelder andre situasjoner (han kan finne på å løpe ut forran en bil i fart fordi han liker biler).

Hadde det vært mulig å "avprogrammere" denne atferden så ville de nok kalt det en kur for autisme

Enig i at man bør vurdere hver enkelt situasjon, det gjør jeg også men tenkte det kunne være fint å høre hva folk syns. Vil ikke virke masete ved å stå å forklare heller.

Forstår hva du mener ift at han kan bli utnyttet, men det vil nok ikke skje. Han trenger kontinuerlig tilsyn hele døgnet så han er aldri alene.

Jeg vet det kan skremme folk mer om jeg forklarer hvorfor, men jeg har et håp inni meg om at det også kan få noen til å gi kontakt tilbake til han istedenfor å ignorere han. Han står ofte ved gjerdet her hjemme og sier "heeeei" til fremmede som går forbi og det er ganske få som tar seg bryet med å si hei tilbake. De reagerer sikkert på tonefall og måten han sier hei på og syns han er rar, men alikevel, det er jo ikke så vanskelig å si hei tilbake til et lite barn som "hilser".

Vi trener 40timer +++ på trening i uka så vi gjør det vi kan for å hjelpe han kan ikke vite noe om hvordan fremtiden blir, men han har god progresjon hittil iallefall for 2år siden var det null kontakt og null språk.

Ts

Anonymous poster hash: 8aa85...db5

[AnonymBruker]

Takk for korrigerende info. Jeg har liten erfaring med autisme som du nok har forstått av hvor uvitende jeg ordla meg.

Jeg pleier å vinke og hilse til fremmede barn, som ser litt ekstra eller sier hei. Forstår og aksepterer at ikke alle opptrer slik.

Ville du synes det var ufint om jeg hadde spurt deg om sønnendin er funksjonshemet?

Hva ønsker du i din situasjon at fremmede med interrese for andre mennesker skal gjøre utover å gi kontakt tilbake? Hvordan synes du det er best at vi spør hva som gjør at vi får inntrykk av at sønnen din virker annerledes enn andre barn som er like store fysisk?

Jeg føler meg usikker, brått, selv som anonym i denne tråden.

Anonymous poster hash: 8efa7...36c

[Skogsprinsessa]

Jeg tenker det hadde vært fint med en forklaring, men hadde nok skjønt av meg selv at her var det noe annerledes. Kanskje se an reaksjonen til de han tar kontakt med?

[liv]

Autismeforeningen har små kort en kan dele ut der det står noe som " du har nå vært vitne til en hendelse som har med autisme å gjøre vil du ha mer informasjon om autisme finner du det på www.autismeforeningen.no" eller noe sånt.

[ViljaH]

Jeg hadde jo raskt skjønt at gutten var ikke helt som andre barn, og da prøvd ekstra å være hyggelig til ham. Det hadde vært fint om du etter en kort stund hadde avsluttet passiaren så jeg slapp å vri meg unna. Du kan godt nevne at han er autist hvis du vil, men ikke påkrevet. Ikke be om unnskyldning heller for at barnet ditt vil utforske verden

[Gjest Iben]

Sier som de andre her at jeg nok hadde skjønt at han ikke var helt som alle andre barn. Hadde blitt glad og stolt dersom han kom bort for å holde meg i hånda (no pedo).

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok skjønt han var anderledes. Nå jobber jeg i barnehage og er jo glad i barn, så jeg hadde jo selvsagt sagt hei og smilt til han. Hadde ikke forventet noen forklaring, men hadde du ønsket å fortelle det, så hadde det også vært greit

Anonymous poster hash: 218d6...b83

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste skjønner at han ikke er som alle andre barn når han gjør slike ting. Jeg personlig ville nok satt pris på en kort forklaring, men det er ikke noe jeg ville forlangt eller forventet.

Anonymous poster hash: 82ade...759

[AnonymBruker]

Takk for korrigerende info. Jeg har liten erfaring med autisme som du nok har forstått av hvor uvitende jeg ordla meg.

Jeg pleier å vinke og hilse til fremmede barn, som ser litt ekstra eller sier hei. Forstår og aksepterer at ikke alle opptrer slik.

Ville du synes det var ufint om jeg hadde spurt deg om sønnendin er funksjonshemet?

Hva ønsker du i din situasjon at fremmede med interrese for andre mennesker skal gjøre utover å gi kontakt tilbake? Hvordan synes du det er best at vi spør hva som gjør at vi får inntrykk av at sønnen din virker annerledes enn andre barn som er like store fysisk?

Jeg føler meg usikker, brått, selv som anonym i denne tråden. Anonymous poster hash: 8efa7...36c

Jeg syns egentlig det er positivt når folk spør. Opplever nesten aldri å få spørsmål, men isteden står folk og stirrer, gjerne litt stygge blikk og hvisking på avstand. Syns det er veldig ubehagelig.

Min sønn har jo veldig dårlig språk og det merker man raskt, så da går det jo an å spørre "kan han snakke?" Eller noe i den duren. Ettersom min sønn også har dårlig språkforståelse så hadde det ikke gjort meg noe om jeg ble spurt direkte om han hadde en funksjonshemming, men det kan jo ikke en utenforstående vite og hvis barnet faktisk har språkforståelse så kan det nok såre barnet veldig å høre noen spørre på en sånn måte.

Ts

Anonymous poster hash: 8aa85...db5

[ViljaH]

Folk spør ikke fordi de føler det er frekt å begynne å grave i andres personlige liv. "Si meg, kan han snakke han gutten din?!" vil jeg aldri spørre deg, en fremmed, om. Hvis du tar initiativ til en prat og selv tar opp det eller nærliggende tema, da først er "døren åpen" for at man kan spørre vennlig om slikt.

Mange foreldre til utviklingshemmede bbarn hadde nok blitt lei seg og følt seg plukket på om fremmede skulle begynt å be om forklaring. Jeg ønsker ikke å få utviklingshemmede eller deres foreldre til å føle seg uvelkommen i offentligheten.

[AnonymBruker]

Folk spør ikke fordi de føler det er frekt å begynne å grave i andres personlige liv. "Si meg, kan han snakke han gutten din?!" vil jeg aldri spørre deg, en fremmed, om. Hvis du tar initiativ til en prat og selv tar opp det eller nærliggende tema, da først er "døren åpen" for at man kan spørre vennlig om slikt.

Mange foreldre til utviklingshemmede bbarn hadde nok blitt lei seg og følt seg plukket på om fremmede skulle begynt å be om forklaring. Jeg ønsker ikke å få utviklingshemmede eller deres foreldre til å føle seg uvelkommen i offentligheten.

Det er jo finere måter å spørre på. Når han kommer bort og tar kontakt og de snakker hyggelig tilbake, men ikke får noe svar så er det vel ikke frekt av de å spørre om han kan snakke?

Det er jo ikke å be om en forklaring heller.

Jeg har ingenting imot å svare på spørsmål, vil heller det enn at folk skal stirre og gjøre seg opp en egen mening om situasjoner. Har ingenting imot å fortelle uten å ha blitt spurt heller, men er redd for at folk skal syns det er masete av meg, det er jo godt mulig at de gir faen i om det er noe med han og syns det er irriterende at jeg kort forklarer hvorfor han gjør slike ting.

Anonymous poster hash: 8aa85...db5

[BunnyBlue]

Man kan jo spørre om han er sjenert? Da gir man også foreldre muligheten til å slippe å forklare hvis de av en eller annen grunn ikke ønsker, men kan heller bare smile og si ja.

TS: Det hender sikkert at noen blir sure dersom du stopper dem på gata og spør dem pent om de vet hva klokka er også, så ikke bry deg om folk syns det er irriterende og masete at du forklarer. Bare ta gutten unna hvis du ser de reagerer dårlig, slik at han slipper å få en negativ erfaring og bli skremt dersom noen skulle oppføre seg dårlig.

Man må regne med at både barn og voksne tar kontakt når man ferdes blandt folk, diagnoser eller ei. Med mindre gutten din skulle gjøre noe galt så syns jeg ikke du skal unnskylde noe som helst, men fortell gjerne hvis du ønsker! De fleste vil nok huske det som en positiv erfaring med barn med barneautisme, og hvis ikke så er det ikke ditt problem. De kommer nok over det til slutt:)

[AnonymBruker]

Jeg er vernepleier, så hadde personlig ikke reagert noe spesielt. Men jeg ser jo daglig i forbindelse med jobb at noen mennesker kan reagere kraftig. Da ville jeg ha sagt det enkelt kanskje...

Anonymous poster hash: 23e24...392

[AnonymBruker]

Jeg hadde smilt til han og sagt hei:) men så hadde jeg satt pris på om du "tok han vekk". Trenger ingen forklaring:)

Anonymous poster hash: daadd...983

[Jade]

Man kan ikke programmere autister til å bli ikke-autister, og man kan ikke programmere ikke-autister til å bli autister. Men man bruker jo sosial trening for å tilpasse barnet til vårt samfunn. Det er litt skummelt å være så fortrolig med fremmede.

De kortene noen nevnte høres lurt ut. F.eks. i en kassakø hvor man ikke har tid til å kurse de andre i hva en autist er.

Jeg hadde ikke turt å spørre selv, men hadde nok antatt at han hadde noe syndrom eller lignende.

[AnonymBruker]

Takk til TS, for at du opprettet denne tråden.

Dette har fått meg til å tenke og jeg har lært noe nytt.

Synes virkelig ikke du skal måtte unnskylde at ditt barn er som han er sånn uten videre.

Synes du skal se situasjonen an og vurdere hva du sier til hvem.

Dette blir litt som to andre tråder her inne, en ber om at fremmede irrettesetter barnet hennes, og en annen er irritert fordi en fremmed har snakket til hennes barn.

Vi kan jo ikke se utenpå folk hva de ønsker, en forlkaring eller bare å komme seg vekk fortere enn fy.

Generelt kan mange bli litt mer vennlige mot sine medmennesker som de møter på sin vei, enten de er funskjonshemede eller ikke.

Anonymous poster hash: 8efa7...36c