Gå til innhold

Fremmed dame sa om sønnen min: Han eier jo ikke oppdragelse!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Var og badet på Nebbursvollen i Lillestrøm med de to barna mine i dag, datter på 4 og sønn på 6 år.

Det var fint vær og de gledet seg begge til å bade.

Dette er et såkalt friluftsbad, et fint område med tre ulike basseng, kiosk, garderober og masse plen og trær rundt.

Det bassenget vi kom til først, var barnebassenget, og begge to ville bade der. Sønnen min ville ha med seg en stor, oppblåsbar plasthai. Så en jente der som hadde en stor, oppblåsbar Nemo-fisk i samme størrelse. Så det er altså greit å ta med sånt dit,

Uansett, de badet, sønnen min satt oppå haien og gikk rundt i vannet. Ingen barn som gråt. Jeg satt like i nærheten og så på dem. Det gikk kanskje en liten halvtime, og så så jeg en dame, kanskje i slutten av 60-årene, som gikk inn i bassenget og snakket med to små barn(sikkert barnebarna hennes), og så gikk hun etter sønnen min og ordene jeg hørte var "ikke ta den tonen der til meg, du." Sønnen min gikk opp av bassenget, og hun gikk tilbake til mannen sin og sa halvhøyt "han eier jo ikke oppdragelse." Sønnen min kom bort til meg, og jeg spurte denne dame hva som hadde skjedd, om han hadde gjort noe galt.

Ja, han mobber jo de andre barna med den haien sin, lar dem ikke være i fred. Han er aaaltfor stor til å være i dette bassenget (han er 6, men er høy for alderen). Jeg sa at han har ikke lov til å være slem med andre unger, og at jeg skulle følge med bedre.

Hun fortsatte å snakke, og sa at flere barn gråtende og redde forlot bassenget pga. ham (tvilsomt, svært tvilsomt, det var et barn som gråt - og det var nok barnebarnet hennes som hun gikk bort til før hun snakke til sønnen min).

Jeg beklaget om det var slik, og gjentok at jeg skulle passe bedre på.

Hun fortsatte, og pekte bortover mot et annet basseng, og sa at der kunne han utfolde seg mer.

Ok, sa jeg. Så tok jeg bare tingene våre og sa at vi skulle til et større basseng. Ikke så populært for 4-åringen, men de ble nå begge med.

Gikk bra i det bassenget, men selv nå etter at vi er kommet hjem, sitter denne følelsen i meg pga det jeg overhørte "han eier jo ikke oppdragelse!"

Vet at sønnen min ikke er perfekt, og at han kan være veldig aktiv og høyrøstet iblant, men at han mobbet de andre barna, at han ikke har oppdragelse, får jeg ikke til å stemme, men så ekkelt å tenke på.

Har noen andre opplevd noe lignende, hva gjorde dere og hvordan føltes det å høre noe sånt?

Jeg er alenemor, og prøver så godt jeg kan, men nå er jeg redd for å ta dem med på stranden eller bassenget i morgen om det er fint vært da, kanskje noe lignende skjer igjen.

Snakket til sønnen min, og sa at det blir ikke noe mer bading om han er slem med andre barn, og spurte han også hva denne dama sa til han - men fikk ikke noe svar, han sa bare vet ikke.



Anonymous poster hash: 290b7...7e5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

for meg høres det ut som at det er den damen som ikke eier oppdragelse. ikke ta det så lett på. du gjorde alt riktig og gikk bort for å snakke med damen, men det er hun er frekk med tilbakemeldingene. sikkert en type som ikke ser sine egne feil og stakkars barna mine, små engler... not...

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du svarte henne helt fint, hun trengte ikke bli sur. Men kanskje prøve å sitte nærmere neste gang så du ser og hører hva som faktisk skjer:-)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

for meg høres det ut som at det er den damen som ikke eier oppdragelse. ikke ta det så lett på. du gjorde alt riktig og gikk bort for å snakke med damen, men det er hun er frekk med tilbakemeldingene. sikkert en type som ikke ser sine egne feil og stakkars barna mine, små engler... not...

Hun virket egentlig ikke så frekk, men det at hun sa at flere barn gråtende og redde hadde forlatt bassenget pga. min sønn var for drøyt - dette ville jeg jo ha hørt, altså om flere barn hadde begynt å gråte.

Men takk for positivt svar. :)

Anstrengte meg for å være hyggelig mot henne, men hun gjentok at han var for stor for bassenget (selv om jeg så flere på hans størrelse der - som må ha vært eldre, siden sønnen min er veldig høy for alderen). Hun nevnte og da at det er greit med en 6-åring der om han oppfører seg som 6, men ikke som min som oppførte seg som om han var 3 (som hun sa).

Anonymous poster hash: 290b7...7e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt, så hjelper det jo ikke å bure han inne, uansett om han har sine utfordringer. Så hvis du ikke har sagt "ingen strand i morgen!" som en straff for det som skjedde i dag, så kan dere trygt dra.

Litt vanskelig å vite hva som egentlig skjedde, siden du beskriver det såpass vagt. Du fulgte tydeligvis ikke så godt med, denne dama kan ha overtolket og overdramatisert litt. Men noe som virker rimelig klart er i alle fall at han svarte henne frekt da hun kom for å snakke til han. Synes overhodet ikke det er bra at barn gjør det, ikke engang om det de blir beskylt for er litt urefferdig.

Du får følge bedre med på hvordan han oppfører seg, og ta en prat om hvordan det er greit å snakke til andre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du svarte henne helt fint, hun trengte ikke bli sur. Men kanskje prøve å sitte nærmere neste gang så du ser og hører hva som faktisk skjer:-)

Sitte nærmere ja, jeg satt faktisk så nærme man kunne sitte. Det var bare et barn som gråt jeg fikk med meg, samme barn som hun gikk bort til. Jeg ville hørt om det var andre som gråt. Bassenget er ganske oversiktlig.

Jeg ble litt satt ut av det hele, og det er som en vond klump inni meg fremdeles.

Anonymous poster hash: 290b7...7e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville bare lagt det bak meg. Hvis han har en tendens til å mobbe eller bli vanskelig med andre barn, vil det komme frem fler eksempler på det.

Nå var ikke du vitne direkte til hva han evt. har sagt, så det kan selvsagt ligge noe i hennes kommentarer. Men det er ikke så mye å endre på og med mindre han får liknende kommentarer en annen gang ville jeg ikke lagt så mye i det.



Anonymous poster hash: be15c...5cd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke tenk på det, det er en sånn ting som folk som ikke får viljen sin lirer ut av seg nettopp for å få den.



Anonymous poster hash: c12f3...77e
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var han slem da? Hvis ikke hadde jeg spørt hva problemet hennes var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp vært i en bursdag der de fleste var 6-7åringer og mine barn var de eneste på 3 og 4år. Nesten alle var gutter og de var veldig,vel fysiske. Løp, hoppet, kranglet. Det meste var normalt for større barna men mine små hadde problemer med å følge med og de kom fra bursdagen med litt større blåmerker enn jeg er komfortabel med. De slo f.eks 3åringen med albue da de hoppet på trampolinen og de merket det ikke engang! Det som jeg vil frem til at større barn lager større oppstyr rundt seg som er helt ufarlig for dem men som er litt røff oppførsel for småbarn. Og foreldre til småbarna kan ikke slappe av når større barna er i nærheten. Da,må de passe på at kanskje større barn ikke velter småbarna osv. Du gkorde i hvertfall det rette og den kvinnen har ikke lov til å snakke til ditt barn uten deg til stede.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitt nærme neste gang så ser du hva som skjer og kan høre det. Kan hende hun tok feil, men det kan også hende at han var litt bøllete som barn i den alderen kan være. Ingen foreldre vil jo tro at barna sine gjør noe galt, men det kan jo være nettopp det som skjer.



Anonymous poster hash: 08d50...a9e
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var han slem da? Hvis ikke hadde jeg spørt hva problemet hennes var.

Det lurer jeg og på. Om du satt så nært så må du jo ha sett om han plaget de andre med haien sin som dama påstod, og sett om han i det hele tatt var nær de andre barna. Kanskje hun som gråt gråt fordi hun syntes at haien så skummel ut og bestemora misforstod og trudde at sønnen din hadde plaget barnebarnet.

Anonymous poster hash: 366e2...aa9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts, du satt tydligvis for langt unna til å få med deg hva som skjedde og ble sagt, du sier det jo selv at du satt litt unna. Jeg vil si at det ikke er usannsynlig at han faktisk var til sjenanse for de andre barna ut fra min erfaring med gutter i den alderen, som kan være tankeløse og voldsomme i lek. Det er vanlig at det skremmer mindre barn.

Forøvrig vil jeg si at slike store plastdyr ikke har noe i et plaskebasseng å gjøre. De er store, små barn kan synes de er skumle og bli redde, men sist og ikke minst, de sperrer utsikten og gjør det vanskelig å se om noen faktisk dukker under vann!



Anonymous poster hash: 55a4c...9e8
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ts, du satt tydligvis for langt unna til å få med deg hva som skjedde og ble sagt, du sier det jo selv at du satt litt unna. Jeg vil si at det ikke er usannsynlig at han faktisk var til sjenanse for de andre barna ut fra min erfaring med gutter i den alderen, som kan være tankeløse og voldsomme i lek. Det er vanlig at det skremmer mindre barn.

Forøvrig vil jeg si at slike store plastdyr ikke har noe i et plaskebasseng å gjøre. De er store, små barn kan synes de er skumle og bli redde, men sist og ikke minst, de sperrer utsikten og gjør det vanskelig å se om noen faktisk dukker under vann!

Anonymous poster hash: 55a4c...9e8

Jeg satt faktisk akkurat like nærme/langt unna som denne bestemordama, og hun gikk KUN bort i bassenget fordi hennes barnebarn gråt. Hun påstod at også andre barn hadde grått og blitt redde, men det var løgn fordi jeg hadde ikke hørt et eneste barn gråte i den tiden vi var der - bortsett fra hennes barnebarn på slutten.

Sønnen og datteren min lekte stort sett sammen, så var ikke så mye kontakt med andre barn. Det var også flere andre barn som hadde oppblåsbare dyr, ringer og leker i bassenget. Bassenget var ikke lite, til tross for at det var 20-30 cm dybde.

Anonymous poster hash: 290b7...7e5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker situasjonen (og det kan være en helt feil tolkning), kan det ha vært at han svarte damen litt frekt, som gjorde at hun ble ekstra sint.

Mange unger, litt kaving, erting/tulling, hun går bort og sjekker fordi barnebarnet blir litt satt ut. Kanskje hun spør litt skarpt hva han driver med, og han svarer henne litt skarpt tilbake.

Du kommer bort, spør hva problemet er, og svaret blir litt mer overdrevet enn det som skjedde. I stedet for: "barnebarnet mitt begynte å gråte fordi det ble litt voldsom lek, og da jeg spurte hva som skjedde svarte ungen din litt frekt tilbake ..." ble det til "barnet ditt får mange unger til å gråte og eier ikke oppdragelse".

Pust dypt inn, dra igjen i morgen, og sitt litt nærmere. Grip inn litt tidligere :-) Sånt skjer, da prøver man igjen.



Anonymous poster hash: be9c9...de1
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nettopp vært i en bursdag der de fleste var 6-7åringer og mine barn var de eneste på 3 og 4år. Nesten alle var gutter og de var veldig,vel fysiske. Løp, hoppet, kranglet. Det meste var normalt for større barna men mine små hadde problemer med å følge med og de kom fra bursdagen med litt større blåmerker enn jeg er komfortabel med. De slo f.eks 3åringen med albue da de hoppet på trampolinen og de merket det ikke engang! Det som jeg vil frem til at større barn lager større oppstyr rundt seg som er helt ufarlig for dem men som er litt røff oppførsel for småbarn. Og foreldre til småbarna kan ikke slappe av når større barna er i nærheten. Da,må de passe på at kanskje større barn ikke velter småbarna osv.

Du gkorde i hvertfall det rette og den kvinnen har ikke lov til å snakke til ditt barn uten deg til stede.

Det er klart man kan si fra (på en grei måte) til andres barn. Man kan jo aldri ane om foreldrene er i nærheten/ikke følger med/ikke bryr seg.

Ellers TS ikke tenk så mye på det. Noen vil alltid gnåle. Gutten din oppførte seg muligens for masete/bråkete for småbarna (som det bassenget er beregna for), men neste gang forklarer du og følger litt mer med. Ingen grunn til å gå i krisestemning. Vi gjør alle feil og det er greit.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Slik jeg tolker situasjonen (og det kan være en helt feil tolkning), kan det ha vært at han svarte damen litt frekt, som gjorde at hun ble ekstra sint.

Mange unger, litt kaving, erting/tulling, hun går bort og sjekker fordi barnebarnet blir litt satt ut. Kanskje hun spør litt skarpt hva han driver med, og han svarer henne litt skarpt tilbake.

Du kommer bort, spør hva problemet er, og svaret blir litt mer overdrevet enn det som skjedde. I stedet for: "barnebarnet mitt begynte å gråte fordi det ble litt voldsom lek, og da jeg spurte hva som skjedde svarte ungen din litt frekt tilbake ..." ble det til "barnet ditt får mange unger til å gråte og eier ikke oppdragelse".

Pust dypt inn, dra igjen i morgen, og sitt litt nærmere. Grip inn litt tidligere :-) Sånt skjer, da prøver man igjen.

Anonymous poster hash: be9c9...de1

Men hvordan og hvorfor skulle jeg ha "grepet inn" tidligere da bestemoren stormet ut i bassenget idet barnebarnet hennes begynte å gråte - det eneste barnet på over en halvtime som gråt i bassenget?

Spurte sønnen min flere ganger om han sa noe stygt eller slemt til dama, men han sa nei, og bare vet ikke. Glemte å spørre henne også i all forfjamselsen, selvsagt.

Anonymous poster hash: 290b7...7e5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

to

Det er klart man kan si fra (på en grei måte) til andres barn. Man kan jo aldri ane om foreldrene er i nærheten/ikke følger med/ikke bryr seg.

Ellers TS ikke tenk så mye på det. Noen vil alltid gnåle. Gutten din oppførte seg muligens for masete/bråkete for småbarna (som det bassenget er beregna for), men neste gang forklarer du og følger litt mer med. Ingen grunn til å gå i krisestemning. Vi gjør alle feil og det er greit.

Om noen voksne har problemer med mitt barn så ønsker jeg at han/hun tar det opp med meg først så vi kan løse det mellom voksne. Men om det err to jevnaldrende unger da bør de prøve å løse problemer alene først.

Jeg er imot at ukjente voksne snakker til mine barn.De er ikke store nok til å forsvare seg. Ja, de kan irettesette barnet om han er åpenbart aggressiv men ellers alle problemer bør voksne diskutere først.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var og badet på Nebbursvollen i Lillestrøm med de to barna mine i dag, datter på 4 og sønn på 6 år.

Det var fint vær og de gledet seg begge til å bade.

Dette er et såkalt friluftsbad, et fint område med tre ulike basseng, kiosk, garderober og masse plen og trær rundt.

Det bassenget vi kom til først, var barnebassenget, og begge to ville bade der. Sønnen min ville ha med seg en stor, oppblåsbar plasthai. Så en jente der som hadde en stor, oppblåsbar Nemo-fisk i samme størrelse. Så det er altså greit å ta med sånt dit,

Uansett, de badet, sønnen min satt oppå haien og gikk rundt i vannet. Ingen barn som gråt. Jeg satt like i nærheten og så på dem. Det gikk kanskje en liten halvtime, og så så jeg en dame, kanskje i slutten av 60-årene, som gikk inn i bassenget og snakket med to små barn(sikkert barnebarna hennes), og så gikk hun etter sønnen min og ordene jeg hørte var "ikke ta den tonen der til meg, du." Sønnen min gikk opp av bassenget, og hun gikk tilbake til mannen sin og sa halvhøyt "han eier jo ikke oppdragelse." Sønnen min kom bort til meg, og jeg spurte denne dame hva som hadde skjedd, om han hadde gjort noe galt.

Ja, han mobber jo de andre barna med den haien sin, lar dem ikke være i fred. Han er aaaltfor stor til å være i dette bassenget (han er 6, men er høy for alderen). Jeg sa at han har ikke lov til å være slem med andre unger, og at jeg skulle følge med bedre.

Hun fortsatte å snakke, og sa at flere barn gråtende og redde forlot bassenget pga. ham (tvilsomt, svært tvilsomt, det var et barn som gråt - og det var nok barnebarnet hennes som hun gikk bort til før hun snakke til sønnen min).

Jeg beklaget om det var slik, og gjentok at jeg skulle passe bedre på.

Hun fortsatte, og pekte bortover mot et annet basseng, og sa at der kunne han utfolde seg mer.

Ok, sa jeg. Så tok jeg bare tingene våre og sa at vi skulle til et større basseng. Ikke så populært for 4-åringen, men de ble nå begge med.

Gikk bra i det bassenget, men selv nå etter at vi er kommet hjem, sitter denne følelsen i meg pga det jeg overhørte "han eier jo ikke oppdragelse!"

Vet at sønnen min ikke er perfekt, og at han kan være veldig aktiv og høyrøstet iblant, men at han mobbet de andre barna, at han ikke har oppdragelse, får jeg ikke til å stemme, men så ekkelt å tenke på.

Har noen andre opplevd noe lignende, hva gjorde dere og hvordan føltes det å høre noe sånt?

Jeg er alenemor, og prøver så godt jeg kan, men nå er jeg redd for å ta dem med på stranden eller bassenget i morgen om det er fint vært da, kanskje noe lignende skjer igjen.

Snakket til sønnen min, og sa at det blir ikke noe mer bading om han er slem med andre barn, og spurte han også hva denne dama sa til han - men fikk ikke noe svar, han sa bare vet ikke.

Anonymous poster hash: 290b7...7e5

Det kan hende at sønnen din både plaget andre barn og at han svarte frekt. En 6 åring vet at h*n kan lyve, å din 6 åring vet tydeligvis at han kommer unna med ting ved å si at han vet ikke...

Anonymous poster hash: 1f411...f46

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så typisk holdning mødre har: MITT BARN GJØR ALDRI NOE GALT. DET ER DE ANDRE BARNA DET ER NOE GALT MED. Barnet ditt kan faktisk manipulere og lyve. Husker det fra da jeg selv var ung. Du må tåle at ditt barn blir snakket til. Tror ingen finner på sånt uten grunn.



Anonymous poster hash: 28db1...ebe
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...