Gå til innhold

Overkontrollerende 6-åring?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er litt bekymret for min 6 år gamle datter, som skal begynne på skolen nå.

Hun er en flott jente på veldig mange måter. Utrolig kreativ i leken, elsker å holde på med rollelek, tegne og lage ting. Hun har også begynt å skrive og regne litt. Hun liker å hjelpe til i huset og med å lage mat, og kan godt rydde rommet eller finne fram klær til dagen etter på eget initiativ. Hun virker trygg og selvsikker, og viser empati. Vil gjerne trøste andre barn hvis de har slått seg f.eks, og viser stor entusiasme når noe går bra for dem. (Sara har lært å sykle hun!! Hun er flink! Hun er jo bare 5 år!)

Men:

Hun har et veldig stort kontrollbehov, virker det som. Rolleleken hun elsker, den er det hun som skal styre. "Jeg er mammaen og du er storesøster, nå må du hente mat/legge deg/hjelpe lillesøster". Og hun takler motstand fra andre barn dårlig, da kan hun sette seg til og gråte høyt, og påstå at den eller den ikke vil leke med henne. Som en konsekvens leker hun gjerne med barn som er litt yngre/mer barnslige enn henne, slik at hun er den udiskutable sjefen. På hjemmebane takler hun også veldig dårlig at ting ikke blir slik hun hadde tenkt (Ja, jeg vet jeg sa i går at vi skulle kjøpe nye fargeblyanter til deg, men jeg er nødt til å ordne med ditt/datt, så jeg rekker det rett og slett ikke, det må bli i morgen). I blant kan hun kjøre seg helt fast i hvor ille dette var.

Hun har gått i barnehage, og vi har jo snakket om dette på foreldresamtaler. Vi har blitt enige om at vi skal jobbe med at hun må bli flinkere til å ta hensyn til andre barns ønsker og signaler. Jeg har derfor snakket med henne gjentatte ganger om at "Pål synes nok det er kjedelig å være hund hele tiden", "Nå ville jo Lise tegne i stedet, da kan dere gjøre det en stund", og generelt "tenk om du aldri fikk bestemme". Vil ikke si det har hjulpet så mye. Kanskje akkurat der og da, men så er hun fort tilbake i gammel tralt.

Barnehagen har ikke virket særlig bekymret bare så det er sagt, de vektlegger at hun er ressurssterk, trygg, blid, osv. Men jeg vet ikke, det må jo bli bare vanskeligere og vanskeligere å komme unna med slik oppførsel etter hvert som hun blir eldre?



Anonymous poster hash: 023fc...1a4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest constance90

Det er vel slik oppførsel hun legger bort etterhvert og spesielt etter hun får tilbakemeldinger fra andre. Noen er skapt for å regjere, for alt du vet er hun neste stasminister.

Det roer seg nok til slutt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Skjønner at du tenker på dette.

Men barn er forskjellige. Sånn umiddelbart kan en tenke at hun er bortskjemt,men like gjerne er hun en naturlig ledertype. Det vil nok skape noen problemer,men siden du skriver at hun er empatisk,samtidig som hun skryter av andre,vil hun nok få venner og antageligvis bli sånn leder av en gjeng. Jobbet som lærer,og fant fort ut at noen barn er ledertyper,andre lar seg lede. Og sånn er det også med voksne. Ikke vær så bekymret sålenge hun virker som et snilt barn. Kanskje forandrer hun seg også på skolen også. Hvis det blir problemer,så får dere ta tak i det med lærer osv.

Ville tatt det med ro sålenge barnehagen heller ikke har sett dette som et stort problem.

Og du...barn tar ikke så lett til seg "fornuftige"samtaler.

De trenger innlevelse. Spill dukketeater med henne,les en bok,se en film om hva du vil fram til. Men ikke krisemaksimer dette. Alle er ikke like heldigvis! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger tar etter foreldrene...



Anonymous poster hash: 42cfb...b76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg barn selv, men kan dette være noe hun best finner ut av om hun får beskjed fra andre barn? Husker at jeg i den alderen hadde ei venninne som jeg dominerte veldig. Hvis jeg ville leke noe og hun ikke ville, så kløp jeg henne i nakken til hun ga seg. Så jeg var "sjefen".

Dette pågikk en stund - helt til hun en dag tok hånden min bort og sa "Nei!". Da forsto jeg at det ikke gikk lenger, og vi lekte mer på likefot etter det. Var bestevenninner i ti år etter det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger tar etter foreldrene...

Anonymous poster hash: 42cfb...b76

Her har vi en som ikke aner noe om menneskelig psykologi.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...