Gå til innhold

Hvilke grenser har du for andres barn i ditt hjem?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi har for tiden besøk av min sambor sin familie, som har to barn på 4 og 2,5 år. Selv har vi ingen barn.

Jeg må innrømme at jeg synes dette er noe slitsomt, da jeg føler ungene får herje fritt. Det er hyling og skriking, gjerne ved middagsbordet. 4 åringen har tegnet på en vegg og en sofa. Vi bor i nytt hus der vi betalte i dyre dommer for at de skulle male det for oss, så det med veggen er kjedelig. Sofaen er også ny. Det er mye søl og klin med mat, foreldrene er ikke så nøye med å tørke hender etc.

Det er også løping innedørs, hopping i møbler og generelt "mye" hele tiden. Ting som står fremme får ikke stå i fred. Jeg skjønner at barn er barn, men det er kjedelig når vi flyttet inn i huset i juni og såvidt har begynt å komme på plass, at veggene skal være fulle av matrester osv. Siden det ikke er min familie syns jeg det er vanskelig å si i fra.

Hvilke grenser har dere i forhold til andres barn hjemme hos dere selv?



Anonymous poster hash: b1a6c...ae2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har barn selv, så det er kanskje lettere for meg å ha grenser for andre sine barn hjemme hos oss? Hjemme hos oss er reglene like for alle!

Vi spiser ved spisebordet! Ingen andre steder.

Tegning skal også foregå ved spisebordet.

Ingen hopping i møbler.

Ikke gå rundt med drikke, men sitte rolig.

Vaske seg på hender før og etter mat.

Rydde opp en lek før man begynner på neste lek osv.

Når ikke barn har grenser eller regler blir det bare et salig kaos, som ikke er gøy for hverken små eller store :)

Anonymous poster hash: aaebf...d9b

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hus gjelder mine regler. Hvis noen barn (mine eller andres) løper, hopper i sofa, kliner mat rundt forbi eller bryter andre husregler, så sier jeg fra. Alle får samme beskjed, på en rolig, men bestemt måte.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Snuttepi

I mitt hus er det ingen tegning på vegger, ungene spiser ved spisebordet (eller vi alle spiser foran tvn) og ingen griser med mat noen steder. Det er ro under måltidene. Dette gjelder også ungenes venner og venners unger. Hyle og herje kan de gjøre ute, det godtar jeg ikke inne.

Matsøl i sofa kan skje, det er leit. Der må du bare prøve å fjerne så godt du kan, og heller gi klar beskjed om at klissete fingre ikke skal i nærheten av møblene. Vegger og møbler som er tegnet på er verre, her ville jeg som mamma betalt for rens og maling om det ikke gikk av i vask.

Barn er barn, men det du beskriver er små uoppdragne monstre. Det er IKKE greit, og i min omgangskrets er det heller ikke normalt.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de ovenfor, samme regler for alle uansett. Hadde ikke godtatt at barn herjet i huset mitt på den måten du beskriver.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Trur kanskje det er letter for oss som har barn å sette grenser for andres barn. For da er det lettere å fortelle hvilken regler som gjelder her hjemme hos oss.

Men jeg er jo mere sjokkert over at foreldrea lar barna bare styre på :O Må være utrolig kjedelig å få rablet ned vegger og sofa.

Men synes uansett du kan si at her er ikke lov å hoppe i sofaen. Tegne kan dere gjøre ved bordet. Og gå å vaske hendene etter dere har spist. Evt gi de en klut så de kan tørke av klisset. Synes absolutt ikke det er frekt..



Anonymous poster hash: da152...489
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme regler for andres barn som for mine barn hjemme hos meg, og det du ramser opp er helt uakseptabelt!

Og ja, jeg snakker etter andres barn også når foreldrene ikke gjør det.

Er tante til ei jente som har null regler og som foreldrene ikke snakker etter fordi de har en formening om at hun ikke skal få et nei, og at hun aldri skal gråte (ikke trassvræling heller, så de sier alltid ja for å unngå det). Uansett, jeg snakker etter henne når hun er her og foreldrene bare sitter der og ser henne rasere alt. Men, merkelig nok så elsker hun å være her, og hun maser vistnok alltid om at hun vil til tanke skruf, og vi har et godt forhold selv om jeg snakker etter henne. Tror barn egentlig føler trygghet når de har regler....

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alle de reglene hjemme, og selvfølgelig hos andre, og de brytes hver dag. Det er brøling, hopping i sofa, søl og problemer ved alle måltider: alt du beskriver. Men vi mener det er viktig å slå ned på og vise at det ikke er akseptert, så det blir påpekt og irrettesatt kontinuerlig. Særlig hos andre, da kan de jo ikke hoppe i sofaen eller skrike ved matbordet, da må vi ta dem vekk. Du kan fint si ifra at hos dere er det regler om at man ikke skal herje inne, bruke innestemme, ikke klatre på møbler, ikke grise med mat (eller ha mat i hendene), vaske hender (ta dem med på badet og gjør det selv) osv.

Når det er sagt, må du regne med at det blir "generelt mye" med to små barn i hus. Tegnesaker, penner og lignende må ryddes vekk, og kun brukes på tegneark under oppsyn. Pyntesaker og ting dere er redd for må du sette vekk, selvfølgelig tar de på alt.

Du og samboeren må kunne snakke med foreldrene og si at for dere uten barn blir dette litt mye.

Det kan også godt hende at barna vil høre mer på dere enn foreldrene når dere sier i fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barnløs så ser jeg an foreldrene når det gjelder barn og grenser i mitt hjem. Om foreldrene setter grenser jeg kan leve med så er det greit. Ellers gjelder MINE regler og da oppfører man seg som en normal voksen uansett alder. Og jeg sier fra! En del foreldre blir dødssure med da får de beskjed om å ta med djevelens avkom og reise hjem til avkommet har lært å oppføre seg.



Anonymous poster hash: e767c...b8b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som barnløs så ser jeg an foreldrene når det gjelder barn og grenser i mitt hjem. Om foreldrene setter grenser jeg kan leve med så er det greit. Ellers gjelder MINE regler og da oppfører man seg som en normal voksen uansett alder. Og jeg sier fra! En del foreldre blir dødssure med da får de beskjed om å ta med djevelens avkom og reise hjem til avkommet har lært å oppføre seg.

Anonymous poster hash: e767c...b8b

Hvordan får du en toåring og fireåring til å oppføre seg som en normal voksen? Som foreldrer skulle jeg gjerne visst den hemmligheten :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får du en toåring og fireåring til å oppføre seg som en normal voksen? Som foreldrer skulle jeg gjerne visst den hemmligheten :)

Det slipper jeg. Vanligvis ber jeg folk gå når barna blir uholdbare.

Ellers omgir jeg meg med folk som oppdrar barna sine og ikke har tro på fri oppdragelse.

Anonymous poster hash: e767c...b8b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme regler for andres barn som for mine barn hjemme hos meg, og det du ramser opp er helt uakseptabelt!

Og ja, jeg snakker etter andres barn også når foreldrene ikke gjør det.

Er tante til ei jente som har null regler og som foreldrene ikke snakker etter fordi de har en formening om at hun ikke skal få et nei, og at hun aldri skal gråte (ikke trassvræling heller, så de sier alltid ja for å unngå det). Uansett, jeg snakker etter henne når hun er her og foreldrene bare sitter der og ser henne rasere alt. Men, merkelig nok så elsker hun å være her, og hun maser vistnok alltid om at hun vil til tanke skruf, og vi har et godt forhold selv om jeg snakker etter henne. Tror barn egentlig føler trygghet når de har regler....

Barn trives best med forutsigbarhet og faste regler ja. Da blir de trygge og vet at de er flinke når de holder seg innenfor. Den lille jenta du beskriver, opplever nok mange hevede øyebryn og sure blikk i sitt liv, uten at noen er konkret, og det er vanskelig å tolke for en som er 3.

Blir interessant når hun skal kræsjlande i den virkelige verden hvor man faktisk får en del Nei. Barnehage, skole, arbeidsliv...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Barn trives best med forutsigbarhet og faste regler ja. Da blir de trygge og vet at de er flinke når de holder seg innenfor. Den lille jenta du beskriver, opplever nok mange hevede øyebryn og sure blikk i sitt liv, uten at noen er konkret, og det er vanskelig å tolke for en som er 3.

Blir interessant når hun skal kræsjlande i den virkelige verden hvor man faktisk får en del Nei. Barnehage, skole, arbeidsliv...

Hun har dessverre allerede problemer i skolesammenheng pga oppførselen sin, og så og si ingen venner.. Barnehager byttet foreldrene etterhvert som problemer oppsto, for de mente at barnehagepersonalet var udugelige, og såklart ingenting var feil med deres oppdragelse. Litt verre å bytte skoler like hyppig, og foreldrene mener fortsatt det er de som sitter på fasiten når det kommer til oppdragelse. De har nettopp fått et barn til, så blir nok samme opplegget der og..

Såklart det er synd i jenta, men dessverre er det hun som blir sett på som en uoppdragen/ufordragelig unge. Misforstå meg ikke, jeg synes ikke hun er ufordragelig, her oppfører hun seg nå og trives, men jeg vet at andre synes det om henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at jeg er strengere på besøk enn hjemme. Min sønn får ihvertfall ikke lov til å herje fritt. Jeg forstår godt det er frustrerende med foreldre som lar barna holde på som de vil. Vi har klare regler hjemme også, men de blir strengere på besøk.



Anonymous poster hash: c544f...20a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det ts beskriver av barnas oppførsel, det vil si: foreldrenes manglende forsøk på å styre dem, samt tydeligvis også manglende innsats for å rette opp i skadene etterpå, er uakseptabel. Vi har også generelt spiseforbud i sofaen, hoppeforbud i sofaen (ikke alltid den følges, for pjokken er ikke nødvendigvis lydig i en alder av tre), og konsekvent grundig tørking av hender og fjes etter spising. Sistnevnte er jeg ekstra nøye med borte hos andre, da jeg ikke ønsker at mitt barn skal være en pest og plage å ha på besøk. Er også nøye med å forklare når vi er på besøk at f.eks. klatring/turning i sofaen er det de som eier huset som bestemmer om er lov. I samme åndedrag legger jeg til at det ikke er lov hjemme. Da er det opp til sofaeierne å bestemme hva dem syns er greit, og det blir noen ganger nei (gjerne nyetablerte søsken/venner, naturlig nok) og noen ja (besteforeldre med 20 år gammel sofa;-))

Anonymous poster hash: 89e90...8bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det er vanskelig å sette grenser for andres barn når foreldrene er i nærheten. Når min tantebarn kommer på besøk vet de at hos meg gjelder mine regler. Når foreldrene er med, så tøyer de strikken lengre enn langt. I vårt tilfelle er nok dette fordi de er oppdratt til å høre etter oss, men ønsker å terge foreldrene mest mulig. Men ellers er de verdens herligste unger altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har for tiden besøk av min sambor sin familie, som har to barn på 4 og 2,5 år. Selv har vi ingen barn.

Jeg må innrømme at jeg synes dette er noe slitsomt, da jeg føler ungene får herje fritt. Det er hyling og skriking, gjerne ved middagsbordet. 4 åringen har tegnet på en vegg og en sofa. Vi bor i nytt hus der vi betalte i dyre dommer for at de skulle male det for oss, så det med veggen er kjedelig. Sofaen er også ny. Det er mye søl og klin med mat, foreldrene er ikke så nøye med å tørke hender etc.

Det er også løping innedørs, hopping i møbler og generelt "mye" hele tiden. Ting som står fremme får ikke stå i fred. Jeg skjønner at barn er barn, men det er kjedelig når vi flyttet inn i huset i juni og såvidt har begynt å komme på plass, at veggene skal være fulle av matrester osv. Siden det ikke er min familie syns jeg det er vanskelig å si i fra.

Hvilke grenser har dere i forhold til andres barn hjemme hos dere selv?

Anonymous poster hash: b1a6c...ae2

Det første er å huske: ditt hus, dine regler.

Selv om foreldrene selvsagt erstatter maling av vegg og ny sofa(pute) så er det kipt at slikt skjer, så jeg er bortpå besøkende barn straks jeg ser at de tar på noe som potensielt kan ødelegges. Så forklarer jeg greit og rolig at dette ikke er lov her i huset og hvorfor det ikke er lov.

Om du plages av at foreldrene ikke setter grenser så gjelder samme regel for voksne besøkende som for barn: ditt hus, dine regler.

Jeg ville derfor satt meg ned første kvelden etter at barna er i seng og forklart at det er ugreitt at barna herjer fritt og at du forventer at de (foreldrene) tar grep fremover og får barna til å oppføre seg rolig og behersket inne. Klarer de ikke kontrollere egne barn så anbefaler du at de tar dem med og går ut til barna igjen er rolige. I moderne oppdragelse er det visst ansett som ok å ha et barn som ikke lystrer, uklart hvorfor. Et barn har godt av å vite at nei betyr nei og at far/mors beskjed er å anse som en ubrytelig lov. Det har vondt av fri "oppdragelse", så du gjør i alle fall barna en tjeneste.

Anonymous poster hash: 87d7b...f44

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her,

Takk for svar! Godt å se at jeg ikke er helt urimelig.

Noen som har noen forslag til hvordan å ta det opp? Jeg prøvde meg så smått i går kveld, men da fikk jeg til svar at barn er barn og at man ikke kan gå rundt å si nei til alt, for da går man rundt og sier nei hele dagen.

Det skal sies at moren til ungene er typen som lett blir fornærmet, og jeg merket godt at jeg var ute på tynn is for å si det sånn. Min samboer sier at vi bare får holde ut, fordi han ikke vil ødelegge forholdet til dem.

Selv bor de i et gjennomsnittlig sinnasnekkeren prosjekt, der er det bare å brøyte seg vei gjennom ting og tang, og prøve å rydde seg en ledig flekk å sitte på. Så vi har jo litt forskjellig standard på ting da.

Må si jeg gleder meg til de reiser om en uke, for dette er sirkus. Nesten klin umulig å føre en samtale rundt bordet pga støynivået (skriking). Matrester all over the place, jeg lå på kne i går og skrapte vekk rester fra gulvet med kniv... jepp.. Og jeg observerte før i dag en bæsjebleie bli skiftet i min nye sofa på 2,5 åringen. Gahhhhhh....



Anonymous poster hash: b1a6c...ae2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slipper jeg. Vanligvis ber jeg folk gå når barna blir uholdbare.

Ellers omgir jeg meg med folk som oppdrar barna sine og ikke har tro på fri oppdragelse.

Anonymous poster hash: e767c...b8b

Jenta mi vet godt reglene hjemme, men er bare to så reglene er enda veldig situasjonsbetinget. Det vil si at hun enda ikke har skjønnt eller ffått øvd nok på å sitte fint hos andre, det samme gjelder å vite hva hun har lov å ta på og ikke feks. Så hos andre virker hum sol en utfordrende ramp men det er jo bare for hun ikke kan reglene for hvordan man er på den nye plassen. Jeg forteller henne selvsagt at man ikke hopper insofaen og sitter pent med bordrt uten og grise men det betyr ikke at det ikke blir gris likevel.

Du hadde kasta min "uppdragne" toåring ut? Du får kanskje ikke så mye besøk av folk med barn du? Når du forventer at en toåring ikke skal grise noe med maten eller rope litt

Anonymous poster hash: d7aaf...f1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...