Er folk så overbærende?

[Japp]

Har lagt merke til et par tråder her i det siste. Den ene er hun som har et barn, mens faren og besteforeldrene hennes bor 8 timer unna. Barnet er tre år gammelt og de har aldri besøkt henne! Mange svarer med at hun er vrang og må legge til rette bedre. Og kanskje faren og besteforeldre er opptatt med sitt. Jeg syns slettes ikke ts i den tråden virker vrang og jeg kan virkelig forstå at hun blir skuffet over dette.

Er det virkelig så mange som syns det høres greit ut? Og er det ikke greit å være skuffet over det?

Det andre jeg reagerte på er hun som har foreldre som har ferie i to mnd, og ikke ville tilbringe ei uke sammen med henne en gang.

I den tråden mener mange at hun er egoistisk og forventer for mye. Og at hun må unne foreldrene den ferien og friheten de nå har til å gjøre som de vil. Her kunne altså datteren tenke seg å tilbringe ei uke med foreldrene, men de vil ikke! Burde ikke det være et stort kompliment?

Jeg trodde det var vanlig å ville tilbringe tid, også litt ferie, sammen med familien sin. Og det høres ut som de har vært "fanget" i mange år og endelig slipper fri og skal slippe å ta hensyn til andres ønsker. For det var nettopp det det var, et ønske fra datteren om å ha ei uke med foreldrene. Ikke noe krav.

Og når hun får det svaret så får hun beskjed om at hun er egoistisk. Og at hun er voksen og må la foreldrene få leve sitt eget liv. Men det må da være greit å bli skuffet? Og litt sår pga det.

Jeg forundrer meg over hvor mange som nesten angriper ts'ene i disse trådene. Og hvor mange som syns slikt er ok. I min familie er det ikke slik hvertfall.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg.

Anonymous poster hash: 02ee0...22f

[Nuttery]

Tenker likt som deg, TS.

[BlendaSensitive]

Barn har rett til en pappa- men vil ikke pappa være pappa, da er det ikke så mye å gjøre.

Voksne folk bestemmer selv over sin ferie. Og når de i tillegg møter besteforeldre ellers i året, så ER man ego ja!

[AnonymBruker]

Jeg forundrer meg over hvor mange som nesten angriper ts'ene i disse trådene. Og hvor mange som syns slikt er ok. I min familie er det ikke slik hvertfall.

Internett er ikke det samme som virkeligheten. Leser så mange kommentarer som ikke har noen form for kontakt med virkeligheten. I virkeligheten er man sårbar, sjalu, misunnelig, blir irritabel når man er sliten, lett fornærmelig, nysgjerrig etc. Når man kommer til internett er man plutselig som tatt ut av en spørrespalte, og når man gir råd til andre utelukker man gjerne helt naturlige menneskelige følelser.

Anonymous poster hash: 56343...c54

[Japp]

Barn har rett til en pappa- men vil ikke pappa være pappa, da er det ikke så mye å gjøre.

Voksne folk bestemmer selv over sin ferie. Og når de i tillegg møter besteforeldre ellers i året, så ER man ego ja!

Men det er da menneskelig å reagere slik på det? Og det er vel helt ok å bli lei seg for det? Eller skal vi bare dra på oss steinansiktet og bare være storsinnet? Det syns ikke jeg. Er man egoistisk av å ha lyst til å tilbringe tid med familien?

[Japp]

Internett er ikke det samme som virkeligheten. Leser så mange kommentarer som ikke har noen form for kontakt med virkeligheten. I virkeligheten er man sårbar, sjalu, misunnelig, blir irritabel når man er sliten, lett fornærmelig, nysgjerrig etc. Når man kommer til internett er man plutselig som tatt ut av en spørrespalte, og når man gir råd til andre utelukker man gjerne helt naturlige menneskelige følelser.

Anonymous poster hash: 56343...c54

Spot on!

[bush babe]

Tja, jeg er mye sammen med min nærmeste familie, men jeg forventer ikke at besteforeldre planlegger ferien rundt mitt behov. Vi sees mye, mine barn elsker å besøke dem, men ferie må de da virkelig få bestemme selv? Og som noen har svart ts angående dette, så er det kanskje ikke så rart at moren drar hjem til sine foreldre og stedet hun vokste opp på?

Ts kunne heller blitt med besteforedlrene hvis hun ønsket tid med de? Og da kombinert det med oldeforeldre.

At hun blir skuffet og lei seg er jo helt greit, vi blir jo alle det både av rimelige og urimelige forventninger, men jeg er ikke enig med ts her. Det viktige er vel at de stiller opp i hverdagen når de kan?

[AnonymBruker]

Internett er ikke det samme som virkeligheten. Leser så mange kommentarer som ikke har noen form for kontakt med virkeligheten. I virkeligheten er man sårbar, sjalu, misunnelig, blir irritabel når man er sliten, lett fornærmelig, nysgjerrig etc. Når man kommer til internett er man plutselig som tatt ut av en spørrespalte, og når man gir råd til andre utelukker man gjerne helt naturlige menneskelige følelser.

Anonymous poster hash: 56343...c54

Veldig enig i dette.

Jeg tror det er mange som er tøffere i trynet når de svarer andre, enn hva de ville vært i samme situasjon selv. Men det er vel ganske naturlig, vi mennesker har en iboende tendens til å forvente mer av andre enn oss selv, og ikke minst tolker vi omstendighetene mer til vår egen fordel enn til andres. Satt på spissen: TS burde ta seg sammen, skjerpe seg, bli voksen, være voksen, mens jeg derimot, jeg har en vanskelig familie og det er ikke så lett...

Anonymous poster hash: 9fa3b...5b4

[AnonymBruker]

Tror mange uttaler seg her inne, rett og slett for å provosere! Jeg velger iallfall å tro det - for makan til ubetenksomme og merkelige kommentarer, har jeg ikke sett noen gang og noe sted!

Anonymous poster hash: 6327f...f77

[yxnyx]

Vel, jeg synes det er uendelig mange dramaqueens her inne. På en måte er jeg misunnelig på folk som kan være det, for de må ha hatt det utrolig enkelt i livet når problemene de presenterer er nok til at verden omtrent raser sammen.

Man styrer jo ikke følelsene sine, men jeg synes i mange tilfeller en realitetsorientering kan være på sin plass.

IRL blir jeg omtalt som svært rolig og fornuftig, forresten.

[Japp]

Vel, jeg synes det er uendelig mange dramaqueens her inne. På en måte er jeg misunnelig på folk som kan være det, for de må ha hatt det utrolig enkelt i livet når problemene de presenterer er nok til at verden omtrent raser sammen.

Man styrer jo ikke følelsene sine, men jeg synes i mange tilfeller en realitetsorientering kan være på sin plass.

IRL blir jeg omtalt som svært rolig og fornuftig, forresten.

Syns du virkelig det er dramaqueen å syns det er sårt at far og besteforeldre ikke har sett barnet på de tre årene det har vært her i verden? Jeg syns ikke det finnes dramaqueen i det hele tatt.

Og hun som kunne tenke seg å tilbringe en av åtte uker med foreldrene sine, det er da heller ikke kravstort? Hun vil genuint være sammen med de og bli avfeid på den måten. Det kan være sårt.

Og selv om folk legger ut diverse problemstillinger her så er det ikke sikkert verden dems raser sammen likevel. Men det kan være et greit sted å få ut litt damp (hvis man da ikke blir hakket i stykker i stede) som man ikke vil lufte for andre.

Og det kan da ikke være slik at det bare er alvorlige problemstillinger og livskriser som skal kunne være greie å spørre om råd? Og man kan ha opplevd ting i livet og likevel syns at små ting er vanskelig.

Jeg har liten tro på at folk svarer på samme måte i virkeligheten som de gjør inne her. Hvis ei venninne hadde kommet å sagt at hun var lei seg for at hennes far og besteforeldre ikke har besøkt henne og barnet på tre år, så har jeg ingen tro på at folk svarer at hun er kravstor og må for svingende se til å tilrettelegge bedre og skjønne at de også har et liv og har det travelt. Jeg velger å tro, og håper, at folk er litt mer empatiske enn som så i virkeligheten.

Jeg føler noen syns det er veldig gøy å virke skinnhellige på nett.

[bush babe]

Syns du virkelig det er dramaqueen å syns det er sårt at far og besteforeldre ikke har sett barnet på de tre årene det har vært her i verden? Jeg syns ikke det finnes dramaqueen i det hele tatt.

Og hun som kunne tenke seg å tilbringe en av åtte uker med foreldrene sine, det er da heller ikke kravstort? Hun vil genuint være sammen med de og bli avfeid på den måten. Det kan være sårt.

Og selv om folk legger ut diverse problemstillinger her så er det ikke sikkert verden dems raser sammen likevel. Men det kan være et greit sted å få ut litt damp (hvis man da ikke blir hakket i stykker i stede) som man ikke vil lufte for andre.

Og det kan da ikke være slik at det bare er alvorlige problemstillinger og livskriser som skal kunne være greie å spørre om råd? Og man kan ha opplevd ting i livet og likevel syns at små ting er vanskelig.

Jeg har liten tro på at folk svarer på samme måte i virkeligheten som de gjør inne her. Hvis ei venninne hadde kommet å sagt at hun var lei seg for at hennes far og besteforeldre ikke har besøkt henne og barnet på tre år, så har jeg ingen tro på at folk svarer at hun er kravstor og må for svingende se til å tilrettelegge bedre og skjønne at de også har et liv og har det travelt. Jeg velger å tro, og håper, at folk er litt mer empatiske enn som så i virkeligheten.

Jeg føler noen syns det er veldig gøy å virke skinnhellige på nett.

Men det du må huske her inne, er at vi kun får en side av saken. Kommer en venninne og klager til meg om foreldrene sine så vet jeg bakgrunnen deres, jeg vet om det faktisk er slik at foreldrene er urimelig etc.

Her på KG svarer vi utifra hva ts skriver, og i denne ene tråden gjelder det besteforeldre som stiller opp i hverdagen, men reiser rundt de åtte ukene de har ferie, det syns jeg er greit. Og det har da ingenting med saken å gjøre at de har mast på barnabarn og at det er det første barnebarnet. Det er ikke deres barn, men det betyr ikke at de ikke elsker barnet, det betyr bare at de har sitt eget liv i tillegg. Og ts har helt sikkert mulighet til å være med til hennes besteforeldre og la de bli kjent med sitt oldebarn...

[Japp]

Men det du må huske her inne, er at vi kun får en side av saken. Kommer en venninne og klager til meg om foreldrene sine så vet jeg bakgrunnen deres, jeg vet om det faktisk er slik at foreldrene er urimelig etc.

Her på KG svarer vi utifra hva ts skriver, og i denne ene tråden gjelder det besteforeldre som stiller opp i hverdagen, men reiser rundt de åtte ukene de har ferie, det syns jeg er greit. Og det har da ingenting med saken å gjøre at de har mast på barnabarn og at det er det første barnebarnet. Det er ikke deres barn, men det betyr ikke at de ikke elsker barnet, det betyr bare at de har sitt eget liv i tillegg. Og ts har helt sikkert mulighet til å være med til hennes besteforeldre og la de bli kjent med sitt oldebarn...

Jeg kjenner ikke foreldrene til alle mine venninner, da noen har blitt venninner i voksen alder. Så om ei venninne kommer å klager så må jeg nesten gå ut fra det hun sier. Der må vi også på et forum. Vi må i utgangspunktet tro på de som skriver her og ikke så tvil rundt det de forteller. Vi kan ikke svare ut fra "dersom atte hvis om atte" for vi har ingen anelse om hvordan situasjonen er utenom det som blir skrevet.

Hvis man skal så tvil rundt hva som er fortalt, hva er da vitsen med å svare?

[bush babe]

Jeg kjenner ikke foreldrene til alle mine venninner, da noen har blitt venninner i voksen alder. Så om ei venninne kommer å klager så må jeg nesten gå ut fra det hun sier. Der må vi også på et forum. Vi må i utgangspunktet tro på de som skriver her og ikke så tvil rundt det de forteller. Vi kan ikke svare ut fra "dersom atte hvis om atte" for vi har ingen anelse om hvordan situasjonen er utenom det som blir skrevet.

Hvis man skal så tvil rundt hva som er fortalt, hva er da vitsen med å svare?

Jeg har svart ts i denne saken utifra hva hun skriver, og det virker ikke urimelig på meg slik hennes foreldre prioriterer, men kanskje det er andre ting som ligger bak siden ts ikke er enig i hvordan mange svarer? Det var det jeg mente med at hadde det vært en venninne som spurte hadde jeg visst mer. Slik ts har beskrevet det forstår ikke jeg annet enn at hun er heldig som har foreldre som stiller opp, og som også har et eget liv!!

[Erazor]

Jeg kjenner ikke foreldrene til alle mine venninner, da noen har blitt venninner i voksen alder. Så om ei venninne kommer å klager så må jeg nesten gå ut fra det hun sier. Der må vi også på et forum. Vi må i utgangspunktet tro på de som skriver her og ikke så tvil rundt det de forteller. Vi kan ikke svare ut fra "dersom atte hvis om atte" for vi har ingen anelse om hvordan situasjonen er utenom det som blir skrevet.

Hvis man skal så tvil rundt hva som er fortalt, hva er da vitsen med å svare?

Vitsen er å få i gang en diskusjon. Dette er et diskusjonsforum, ikke et sympatiforum.

Om man ikke ønsker en konstruktiv diskusjon men kun sympati, får man nesten skrive dette i hovedinnlegget, slik at alle som ikke er enige kan la være å bidra.

[Japp]

Vitsen er å få i gang en diskusjon. Dette er et diskusjonsforum, ikke et sympatiforum.

Om man ikke ønsker en konstruktiv diskusjon men kun sympati, får man nesten skrive dette i hovedinnlegget, slik at alle som ikke er enige kan la være å bidra.

Noen ganger kan man faktisk bare trenge litt støtte eller gode råd. Og hvis man er uenig så kan mam uttrykke det uten å trekke TS sine uttalelser i tvil. Å være uenig med TS fordi man spinner sin egen historie er jo bare dumt.

Og fordi om det er et diskusjonsforum, må man under en hver omstendighet bare på pur f... være uenig?

Edit: skrivefeil

Endret 23. juli 2014 av Japp

[bush babe]

Noen ganger kan man faktisk bare trenge litt støtte eller gode råd. Og hvis man er uenig så kan mam uttrykke det uten å trekke TS sine uttalelser i tvil. Å være uenig med TS fordi man spinner sin egen historie er jo bare dumt.

Og fordi om det er et diskusjonsforum, må man under en vær omstendighet bare på pur f... være uenig?

Men det må da være mulig å være uenig uten at det det på pur f…? Hun spør jo ganske tydelig om hun er urimelig, og da gjør hun vel det fordi hun er i tvil. Og hvis ts selv er i tvil betyr jo det at det kan være mange for og imot det hun spør om.

Og da skal ikke vi som er imot henges ut. Vi har en annen oppfattning av hvordan en familie møtes, for min familie ville vi ikke reagert på dette, og for ts sin del reagerer både bror og mor på at hun vil at de skal holde seg hjemme, så kanskje det er ts som er urimelig?

Ts har jo flere valg, hun kan være med på ferie til sin egen familie, som hun tydelig syns det er viktig å tilbringe tid med, eller hun kan være hjemme og litt misfornøyd med at familien ikke vil leke med henne på hennes premisser...

[Japp]

Men det må da være mulig å være uenig uten at det det på pur f? Hun spør jo ganske tydelig om hun er urimelig, og da gjør hun vel det fordi hun er i tvil. Og hvis ts selv er i tvil betyr jo det at det kan være mange for og imot det hun spør om.

Og da skal ikke vi som er imot henges ut. Vi har en annen oppfattning av hvordan en familie møtes, for min familie ville vi ikke reagert på dette, og for ts sin del reagerer både bror og mor på at hun vil at de skal holde seg hjemme, så kanskje det er ts som er urimelig?

Ts har jo flere valg, hun kan være med på ferie til sin egen familie, som hun tydelig syns det er viktig å tilbringe tid med, eller hun kan være hjemme og litt misfornøyd med at familien ikke vil leke med henne på hennes premisser...

Mulig det kommer litt dårlig frem, men tenker også på generelt grunnlag. Jeg har en følelse av at mange er inne er for å være uenig med ts og provosere mest mulig. Og jeg blir litt trist om folk snakker slik til andre i det virkelig liv.

Tenker ikke på deg nå, for du hadde et greit svar

[Erazor]

Noen ganger kan man faktisk bare trenge litt støtte eller gode råd. Og hvis man er uenig så kan mam uttrykke det uten å trekke TS sine uttalelser i tvil. Å være uenig med TS fordi man spinner sin egen historie er jo bare dumt.

Og fordi om det er et diskusjonsforum, må man under en hver omstendighet bare på pur f... være uenig?

Edit: skrivefeil

Ja, noen ganger kan man trenge støtte eller gode råd. Da er ikke nødvendigvis et diskusjonsforum det rette stedet å ta dette, i alle fall ikke uten å sette dette som premiss i hovedinnlegget.

Litt av poenget med et slikt forum er å få innspill. Å velge å ta alt for god fisk er naivt og som oftest svært lite konstruktivt. Det må være lov til å stille spørsmål ved fremstilling og ha i bakhodet at en sak som oftest har flere sider. I tillegg bør man være åpen for at andre kan ha andre meninger som ikke nødvendigvis stemmer overens med ens egne. Ja, noen vil være uenige fordi de liker å trolle, men langt fra alle er slik.

Angående det du refererer til, så er min oppfatning at mange kan fremstå som om de mener de har krav på andres tid og oppmerksomhet. Alle har rett til å bli både skuffet og sår, men det gjør ikke automatisk deres oppfatning til den riktige. Du hevder for eksempel at det ikke er noe krav fra datteren om å få den uken hun vil ha sammen med foreldrene, men likevel tar du hennes side og mener foreldrene er de som er vrange - til tross for at foreldrene tydeligvis stiller mye opp i hverdagen. Da har jeg problemer med å se velvilje til å forstå foreldrenes side av saken, og ikke minst respekt for deres valg.