Forhold til en mann med samboer

[AnonymBruker]

Noen med erfaringer? Enten det har vært kun sex eller følelser inne i bildet. Gidder ingen lærepenge om å være et forferdelig menneske.

Anonymous poster hash: 1c453...0e3

[Nanami]

Hva mener du med erfaringer? Hvordan unngå den stakkars kjæresten? Hvordan takle å være den andre damen? Hvor ha sex? Jeg skjønner ikke spørsmålet. At du ikke gidder få en lærepenge om hvor sugentmenneske du er, betyr ikke at du ikke fortjener det.

[Teethgrinding]

Hva leter du etter? En håndbok for å ikke bli busta? Sorry sam, du må navigere i møkka sjæl.

[Havbris]

Hvilke erfaringer er det du er ute etter? Erfaring fra å være elsker/elskerinne eller den som sitter hjemme og blir sveket?

[Miss moneypenny]

Etter å ha lest utallige historier her på kg, så kan jeg si deg følgende: du kommer til å ende opp med knust hjerte. Og jeg kan også si deg en annen ting. Hadde det vært min samboer, som muligens er fanget i en kjedelig/ stressende hverdag, så kan det hende at han hadde funnet glede i en kortvarig hemmelig spennende romanse med en annen kvinne. Men han hadde ikke forlatt meg og ungene for ei annen dame, det vet jeg. Vil tro at dette gjelder i ganske mange familier. Så jeg tror du har dårlige sjanser. Gidder ikke bruke energi på å fortelle hva jeg syns om sånne som deg, for det skjønner du nok egentlig selv.

[AnonymBruker]

Sorry Mac, men du er et forferdelig menneske. Hva i all verden tenker du når du har et forhold til noen som er i et forhold?

Tsk. Tsk.

Anonymous poster hash: 45cda...6f3

[AnonymBruker]

Du ender nok med å bli dumpet etterhvert. Du hadde ikke spurt her inne om han virkelig ville forlatt samboeren sin for deg. Da hadde han gjort deg trygg.

Anonymous poster hash: c8b7e...409

[AnonymBruker]

Jeg traff min samboer slik. Han hadde samboer og barn med henne.

Jeg ble elskerinnen hans, vi utviklet følelser. Han solgte hus og gikk fra dama. Nå er vi gift på 5. året, og vi er fornøyde med livet.

Skal innrømme at tanken om at han kan være utro mot meg også er der, men jeg fortjener følelsen, og det er ikke noe som hemmer meg i det daglige. Jeg velger å stole på han :-)

Anonymous poster hash: 6a17d...9ef

[AnonymBruker]

Har vært fryktelig betatt av en kollega, og det viste seg å være gjensidig. Vi har begge samboere og barn. Heldigvis kom vi oss igjennom det uten å gjøre noe galt.

Vi syns begge det var fælt, men snakket om det i fred og ro. Ingen av oss ville være i den situasjonen vi var havnet i, og var enige om å la det hele få død ut uten at vi gjorde noe vi kunne angre på. Vi hadde begge noen fæle uker/mnd hvor vi hadde svart samvittighet for de hjemme, samtidig som vi var håpløst betatt av hverandre. Til slutt døde det hos begge, så hadde vi noen mnd på jobb hvor det var smårar stemning. Men nå er vi igjen vanlige kollegaer, og det er aldri nevnt med et ord.

i dag er jeg kjempe glad for at vi aldri gjorde noe med hverandre. Og vet jeg ville hatt kjempe problemer med meg selv hvis vi hadde gjort noe.

Anonymous poster hash: 2e984...dc4

[AnonymBruker]

Har vært med menn som har hatt kjærester, koner og samboere.
Det har vel kun vært i et tilfelle hvor jeg har visst om det på forhånd.

Regla er stort sett den samme.

Vi møtes og blir kjent, utveksler mange samtaler over tekstmeldinger og telefon, dater og har sex.

Når det kommer frem at han har vært i et forhold, så er det fordi partneren hans har tatt kontakt, møtt opp på jobben min, oppsøkt meg direkte, sendt meldinger og ringt.

Det har kommet på et tidspunkt hvor det er "for tidlig" for meg å inngå noe som helst form for seriøst forhold med mannen, men samtidig har jeg ikke brutt all form for kontakt med ham.

Kjæresten/Kona/Samboeren har reagert med å sende meg tekstmeldinger, ringe, sette ut rykter, begynt å følge meg på sosiale medier, både da, uker senere, måneder senere, et år senere og flere år senere.

Svært kort tid etter hans sidesprang valgte han og partneren å ta forholdet et skritt videre. Forlovelse, ekteskap, kjøpe felles hus, planlegge barn, ogsåvidere.

Jeg vil alle mine tidligere "flings" alt godt og vell.

Men jeg synes ikke at "prisen var verdt det", når det var en greie som kun varte i en 2-3 måneders periode, og kjæresten, kona eller samboeren snakker om det i 5-6 år etterpå, forteller om det til venner og familie, fortsetter å snakke om det og fortsetter å "dyrke hatet" sitt til meg så lenge etter det skjedde.

Anonymous poster hash: d0753...dd6

[AnonymBruker]

Innledet et forhold til en mann med samboer for åtte år siden. De hadde da vært sammen i to år, ingen barn. Jeg var ikke ute etter noe seriøst, men jeg hadde fattet litt interesse for ham før jeg visste han var opptatt. Vi studerte sammen, og dermed traff vi hverandre hver dag samt på fest. Kjæresten var aldri med. Han sa han var på vei ut av forholdet, og jeg trodde ham.

Vi hadde sex i et par mnd, før jeg heldigvis tok til vett og avsluttet "forholdet".

Jeg begynte å date en annen, men da gikk den opprinnelige flørten min fra samboeren sin, og ville at jeg og han skulle fortsette. Det ble litt klabb og babb, før vi faktisk endte opp sammen. Og er fortsatt sammen nå åtte år senere.

MEN! Vil aldri oppfordre noen å inngå forhold med en som har samboer. Jeg skammer meg så utrolig over hvordan forholdet vårt startet. Har fortsatt dårlig samvittighet! Egentlig er det eksen som er heldig, fordi hun slapp unna en utro mann. Det er jo jeg som sitter her med en mann som er kababel til å være utro.

Det ligger alltid i bakhodet mitt.

Anonymous poster hash: 117fa...444

[AnonymBruker]

Jeg traff min samboer slik. Han hadde samboer og barn med henne.

Jeg ble elskerinnen hans, vi utviklet følelser. Han solgte hus og gikk fra dama. Nå er vi gift på 5. året, og vi er fornøyde med livet.

Skal innrømme at tanken om at han kan være utro mot meg også er der, men jeg fortjener følelsen, og det er ikke noe som hemmer meg i det daglige. Jeg velger å stole på han :-)

Anonymous poster hash: 6a17d...9ef

Og hvor mange ble såret på grunn av deres handlinger?

Anonymous poster hash: d82aa...054

[AnonymBruker]

Har vært med menn som har hatt kjærester, koner og samboere.Det har vel kun vært i et tilfelle hvor jeg har visst om det på forhånd. Regla er stort sett den samme.Vi møtes og blir kjent, utveksler mange samtaler over tekstmeldinger og telefon, dater og har sex. Når det kommer frem at han har vært i et forhold, så er det fordi partneren hans har tatt kontakt, møtt opp på jobben min, oppsøkt meg direkte, sendt meldinger og ringt. Det har kommet på et tidspunkt hvor det er "for tidlig" for meg å inngå noe som helst form for seriøst forhold med mannen, men samtidig har jeg ikke brutt all form for kontakt med ham. Kjæresten/Kona/Samboeren har reagert med å sende meg tekstmeldinger, ringe, sette ut rykter, begynt å følge meg på sosiale medier, både da, uker senere, måneder senere, et år senere og flere år senere. Svært kort tid etter hans sidesprang valgte han og partneren å ta forholdet et skritt videre. Forlovelse, ekteskap, kjøpe felles hus, planlegge barn, ogsåvidere. Jeg vil alle mine tidligere "flings" alt godt og vell.Men jeg synes ikke at "prisen var verdt det", når det var en greie som kun varte i en 2-3 måneders periode, og kjæresten, kona eller samboeren snakker om det i 5-6 år etterpå, forteller om det til venner og familie, fortsetter å snakke om det og fortsetter å "dyrke hatet" sitt til meg så lenge etter det skjedde. Anonymous poster hash: d0753...dd6

Hvis jeg var kjæresten/kona/samboeren, så ville jeg ikke dyrket noe hat mot deg i så mange år i ettertid, eller jo kanskje, men jeg ville heller slitt med å komme over det som var skjedd. Nå ville ikke jeg blitt i forholdet dersom det viste seg at min mann var utro mot meg, så hvordan jeg ville tatt det spiller vel egentlig liten rolle.

Nå har jeg opplevd utroskap i mine tre første forhold. Jeg har mitt fjerde forhold nå, og hvis han også er utro mot meg så finnes det ikke håp om trofast partner, så da kan jeg likesågodt avslutte alt rett som det er. Hvis min samboer hadde hatt et sidesprang, ville det knekt meg så grådig mentalt at jeg måtte blitt lagt inn på mentalsykehus om jeg ikke skulle tatt livet mitt. Og jeg er usikker på om noen kunne hjulpet meg til å tro at jeg noengang kommer til å være bra nok for noen, ikke minst meg selv, da jeg har opplevd så mye helvete i livet at jeg bare orker ikke mer dritt.

Anonymous poster hash: 30a25...36e

[AnonymBruker]

Må bare legge til at om jeg hadde tatt livet mitt pga utroskap, ville det vært den ultimate hevn. De skyldige partene i utroskapet ville hatt en død person på sine skuldre for resten av livet, og ville vært nødt til å leve med hatet overfor sine handlinger for resten av livet, samtidig som jeg ville sluppet noe videre smerte.

Så tenk på at det kan finnes folk som meg der ute, før dere inngår et forhold med en opptatt mann,

Anonymous poster hash: 30a25...36e

[AnonymBruker]

Må bare legge til at om jeg hadde tatt livet mitt pga utroskap, ville det vært den ultimate hevn. De skyldige partene i utroskapet ville hatt en død person på sine skuldre for resten av livet, og ville vært nødt til å leve med hatet overfor sine handlinger for resten av livet, samtidig som jeg ville sluppet noe videre smerte.

Så tenk på at det kan finnes folk som meg der ute, før dere inngår et forhold med en opptatt mann,

Anonymous poster hash: 30a25...36e

Blir ikkje klok på deg. Ved utroskap vil du:

avslutte forholdet

bli lagt inn på psykiatrisk institusjon

begå sjølvmord

Wow....

Anonymous poster hash: ced68...7da

[AnonymBruker]

Jeg er singel og har opplevd opptatte menn som er ute etter et sidesprang. Det er uaktuelt for min del. Det er ikke sexy å være handlingshemmet og svak. Skal man være spennende og vil man oppleve spenning, syes jeg det er barnslig og svakt når man ikke har mer overblikk over situasjonen man er i og ber om kaos og trøbbel. Har opplevd flere menn som har tatt seg selv i nakken, så de finnes. Men jeg tror mange kvinner og menn der ute er blind når det kommer til partner. Spesielt de som traff hverandre i veldig ung alder, da er det ofte slik at den ene parten er bedre og har utviklet seg bedre enn den andre.

Anonymous poster hash: 960fc...700

[AnonymBruker]

Blir ikkje klok på deg. Ved utroskap vil du: avslutte forholdetbli lagt inn på psykiatrisk institusjonbegå sjølvmord Wow.... Anonymous poster hash: ced68...7da

Du trenger ikke være klok på meg heller. Jeg ønsker bare å få frem hvor mye skade det kan gjøre.

Anonymous poster hash: 30a25...36e

[AnonymBruker]

Er glad i dama mi men forholdet har fått ørten sjanser og jeg har mistet følelser og begynner å bli veldig lei. Ville aldri vært utro mot henne, det vet jeg med sikkerhet. Men tanken har vært der flere ganger, dessverre.

Anonymous poster hash: 27681...d4c

[AnonymBruker]

Hvis jeg var kjæresten/kona/samboeren, så ville jeg ikke dyrket noe hat mot deg i så mange år i ettertid, eller jo kanskje, men jeg ville heller slitt med å komme over det som var skjedd. Nå ville ikke jeg blitt i forholdet dersom det viste seg at min mann var utro mot meg, så hvordan jeg ville tatt det spiller vel egentlig liten rolle.

Nå har jeg opplevd utroskap i mine tre første forhold. Jeg har mitt fjerde forhold nå, og hvis han også er utro mot meg så finnes det ikke håp om trofast partner, så da kan jeg likesågodt avslutte alt rett som det er. Hvis min samboer hadde hatt et sidesprang, ville det knekt meg så grådig mentalt at jeg måtte blitt lagt inn på mentalsykehus om jeg ikke skulle tatt livet mitt. Og jeg er usikker på om noen kunne hjulpet meg til å tro at jeg noengang kommer til å være bra nok for noen, ikke minst meg selv, da jeg har opplevd så mye helvete i livet at jeg bare orker ikke mer dritt.

Anonymous poster hash: 30a25...36e

Kanskje du burde se på grunnene til at så mange av dine ekser har vært utro. Kanskje det har noe med deg å gjøre. Sier dette fordi jeg ikke vil at du skal ta livet ditt.

Anonymous poster hash: 70404...9f3

[Bbc_tromvik]

Må bare legge til at om jeg hadde tatt livet mitt pga utroskap, ville det vært den ultimate hevn. De skyldige partene i utroskapet ville hatt en død person på sine skuldre for resten av livet, og ville vært nødt til å leve med hatet overfor sine handlinger for resten av livet, samtidig som jeg ville sluppet noe videre smerte.

Så tenk på at det kan finnes folk som meg der ute, før dere inngår et forhold med en opptatt mann,

Anonymous poster hash: 30a25...36e

Hva du velger å gjøre, kan ikke noen andre ta ansvar for eller lastes for. Uansett hva som foranlediger situasjon.