Gå til innhold

Sjalusi


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei. Jeg er fortiden i et forhold og ting går fint, men jeg har et problem - jeg er veldig sjalu. Jeg prøver så godt jeg kan å takle ting på en bra måte, men noen ganger tar sjalusien overhånd. Igår fikk kjæresten min besøk av eksen sin (og et annet par). Dette var noe han ikke hadde sagt til meg med mindre jeg hadde spurt han om hvem han skulle ha besøk av. Dette gjorde jeg ikke for å grave, men bare for å være interessert. Jeg kjente sjalusien tok overhånd igår, og jeg skulle ønske at jeg kunne være likegyldig og bare sagt: åh, så koselig. Dere får kose dere. Men jeg klarte det bare ikke.

Er det noen her som har noen tips til hvordan man kan få kontroll på sjalusien, eller bare bli kvitt den? Jeg har ikke lyst til å være den "super-sjalue-kjæresten".



Anonymous poster hash: 559d4...e1b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat i denne situasjonen synes jeg ikke du overreagerer. Jeg hadde heller ikke likt at kjæresten min inviterer eksen sin på besøk, selv om det er andre til stede. Kanskje dere kan sette dere ned sammen og snakke om hva dere synes er greit når det gjelder kontakt med ekser og andre situasjoner der sjalusi potensielt kan oppstå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat i denne situasjonen synes jeg ikke du overreagerer. Jeg hadde heller ikke likt at kjæresten min inviterer eksen sin på besøk, selv om det er andre til stede. Kanskje dere kan sette dere ned sammen og snakke om hva dere synes er greit når det gjelder kontakt med ekser og andre situasjoner der sjalusi potensielt kan oppstå?

Han vet at jeg ikke liker at de har kontakt, men problemet er at hun er med i hans vennegjeng og er god venn med hans bestekompis. Jeg har ikke lyst til å gi han et ultimatum av to grunner: jeg vil ikke være den personen som gjør det og jeg er redd for at han ikke hadde valgt meg. Han sier de bare er venner og at det ikke er noen følelser inn i bildet - men hun er jo fortsatt eksen hans. Føler meg dum som ikke klarer å akseptere at de er venner!

Anonymous poster hash: 559d4...e1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

Har du tenkt noe på hva det er du er redd for?

Ekstremsjalusi bygger svært ofte på en redsel for 'noe'.

'Noe' er for svært mange kvinner redsel for å 'bli underkjent' av en eller annen snodig grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du tenkt noe på hva det er du er redd for?

Ekstremsjalusi bygger svært ofte på en redsel for 'noe'.

'Noe' er for svært mange kvinner redsel for å 'bli underkjent' av en eller annen snodig grunn.

Jeg har tenkt over det, og jeg er ikke redd for at han kommer til å gå tilbake til henne. Så det høres sikkert dumt ut at jeg er sjalu. Men det er bare noe med henne som gjør at jeg ikke liker at de er sammen, jeg er usikker på om hun har følelser for han enda eller ikke. Jeg har vel et problem med generelt å stole på folk etter at jeg var den som oppdaget at min far var utro mot min mor.

Anonymous poster hash: 559d4...e1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

Jeg har tenkt over det, og jeg er ikke redd for at han kommer til å gå tilbake til henne. Så det høres sikkert dumt ut at jeg er sjalu. Men det er bare noe med henne som gjør at jeg ikke liker at de er sammen, jeg er usikker på om hun har følelser for han enda eller ikke. Jeg har vel et problem med generelt å stole på folk etter at jeg var den som oppdaget at min far var utro mot min mor.

Anonymous poster hash: 559d4...e1b

Da kan det være vel verd å minne om at din kjæeste ikke, ikke, ikke er din far, - og at å straffe din kjæreste for det din far gjorde mot din mor vil ikke føre ett gram av positivitet med seg.

- tvert imot vil det heller slå en solid kile mellom deg og din nåværende kjæreste.

Han vil oppleve det jeg kaller en dramabitch som stadig forhører ham og aldri tror på ham, uansett hvor mange løgnaktige vitner han stabler på bena.

Din far var ett menneske, en mann. Og omstendighetene slik du kjenner dem vil allid være farvet av de briller den som forteller bærer.

- dessuten er det historie. Det er mange hendelser i livet som ett menneske er involvert i, men det betyr ikke at alle andre mennesker på samme høyde, med samme skonummer eller skjortestørrelse er blåkopier av det ene mennesket.

Du må frigjøre deg fra trangen til å dømme alt og alle basert på hva dine foreldre gjennomgikk.

- du må komme dit at du innser at det er nytteløst å anse alle andre menn som en potensiell blåkopi av din far.

Harde ord? Kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Han vet at jeg ikke liker at de har kontakt, men problemet er at hun er med i hans vennegjeng og er god venn med hans bestekompis. Jeg har ikke lyst til å gi han et ultimatum av to grunner: jeg vil ikke være den personen som gjør det og jeg er redd for at han ikke hadde valgt meg. Han sier de bare er venner og at det ikke er noen følelser inn i bildet - men hun er jo fortsatt eksen hans. Føler meg dum som ikke klarer å akseptere at de er venner!

Anonymous poster hash: 559d4...e1b

Venner kan de fint være. Men han trenger ikke invitere henne hjem til seg. Det må være greit at de møtes ute, på fest hos andre eller sammenkomster hos andre. Men siden dette tydelig plager deg trenger han ikke be eksen sin på besøk synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan det være vel verd å minne om at din kjæeste ikke, ikke, ikke er din far, - og at å straffe din kjæreste for det din far gjorde mot din mor vil ikke føre ett gram av positivitet med seg.

- tvert imot vil det heller slå en solid kile mellom deg og din nåværende kjæreste.

Han vil oppleve det jeg kaller en dramabitch som stadig forhører ham og aldri tror på ham, uansett hvor mange løgnaktige vitner han stabler på bena.

Din far var ett menneske, en mann. Og omstendighetene slik du kjenner dem vil allid være farvet av de briller den som forteller bærer.

- dessuten er det historie. Det er mange hendelser i livet som ett menneske er involvert i, men det betyr ikke at alle andre mennesker på samme høyde, med samme skonummer eller skjortestørrelse er blåkopier av det ene mennesket.

Du må frigjøre deg fra trangen til å dømme alt og alle basert på hva dine foreldre gjennomgikk.

- du må komme dit at du innser at det er nytteløst å anse alle andre menn som en potensiell blåkopi av din far.

Harde ord? Kanskje.

ganske harde ord - men det tåler jeg :) Det som er greia er at jeg ikke pleier å grave så veldig i det han gjør - FORDI jeg vet at jeg har stor mulighet for å bli sjalu. Men jeg ser poenget ditt, men jeg tror at mye av grunnen ligger i at jeg generelt er en sjalu person. Det men pappa kan også ha en brikke med i spillet, men jeg tror ikke det er hovedgrunnen til at jeg er som jeg er. Men takk for hjelpende ord anyway ;)

Anonymous poster hash: 559d4...e1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venner kan de fint være. Men han trenger ikke invitere henne hjem til seg. Det må være greit at de møtes ute, på fest hos andre eller sammenkomster hos andre. Men siden dette tydelig plager deg trenger han ikke be eksen sin på besøk synes jeg.

takk for støtten. Er noe av det jeg også føler. Det at de er venner og er i samme vennegjeng er ikke noe jeg kan stoppe. Men at hun er på besøk hos han og blir invitert dit er ikke ok i mine øyne hvertfall. godt det ikke bare er meg som ser det sånn :D

Anonymous poster hash: 559d4...e1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve å bli med litt i den vennegjengen og se hvordan han og eksen oppfører seg mot hverandre da?



Anonymous poster hash: dbb5d...698
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også en sjalu person. Det er ikke morsomt. Jeg er bevisst på det som deg TS, og unngår drama, men noen ganger er det vanskelig å ikke vise seg litt sjalu, det skinner igjennom. Men ofte er jeg langt mer sjalu enn jeg viser. Det er liksom visse ting som er mer smertefullt enn andre. Jeg blir ikke sjalu om han hadde kommentert en fin dame på tv, eller snakket om noen som er pene. Det jeg nok sliter mest med er sjalusi ovenfor venninner, eller da også ekser som i ditt tilfelle. Jeg er ikke noe fan av at de skal være venner med og omgås ekser, uansett hvordan! Så jeg skjønner deg så godt. Men det er jo et dilemma. Skal eksen aldri få være med fordi du ikke liker det liksom? Nei du vil jo ikke være " den typen". Ville ikke jeg heller vært, men det hadde vært grusomt. Min har en ganske pen ( men litt eldre ) venninne, som han ofte henger med for.eks. Jeg misliker det, men jeg visste godt om henne da jeg kom inn i livet hans. Det hjelper lite nå. Jeg prøver så godt jeg kan, å bare gi slipp på den vonde sjalusi smerten. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke vise noe sjalusi ovenfor henne, og heller tenke at han er heldig som har meg. Jeg øver og øver.. Jeg vet ikke annet å gjøre. Og jeg håper at jeg til slutt vil takle det bedre. Og bare akseptere det hele, og bli trygg på meg selv. For det er jo ofte det det handler om? Sin egen usikkerhet. Jeg vet også at min ikke vil gjøre noe med henne så lenge vi er sammen. Men likevel blir jeg jo sjalu. Nei hvis det er noen andre som har noen gode råd, så er jeg også villig til å høre!

Så Sorry TS, men vit at du ikke er alene som dette iallfall.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet så synes jeg ikke det er så rart at du er sjalu..

Bor dere langt fra hverandre, siden du ikke er invitert?

Synes det er litt spesielt å invitere eksen på besøk uten å si noe til deg og uten at du skal være der, selv om det kommer et annet par også. Iallfall om han vet at du er litt sjalu. Det synes jeg er lite hensynsfullt, og jeg synes det er lov å si ifra om at det ikke er helt okai, at det gjør deg usikker.



Anonymous poster hash: 5455a...9fe
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet så synes jeg ikke det er så rart at du er sjalu..

Bor dere langt fra hverandre, siden du ikke er invitert?

Synes det er litt spesielt å invitere eksen på besøk uten å si noe til deg og uten at du skal være der, selv om det kommer et annet par også. Iallfall om han vet at du er litt sjalu. Det synes jeg er lite hensynsfullt, og jeg synes det er lov å si ifra om at det ikke er helt okai, at det gjør deg usikker.

Anonymous poster hash: 5455a...9fe

Vi bor ikke langt unna hverandre nei. Rundt 15 min i buss ca. Han viste også at jeg hadde veldig lyst til å gå sammen med han den dagen, så syns det var trist ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I dette tilfellet så synes jeg ikke det er så rart at du er sjalu..

Bor dere langt fra hverandre, siden du ikke er invitert?

Synes det er litt spesielt å invitere eksen på besøk uten å si noe til deg og uten at du skal være der, selv om det kommer et annet par også. Iallfall om han vet at du er litt sjalu. Det synes jeg er lite hensynsfullt, og jeg synes det er lov å si ifra om at det ikke er helt okai, at det gjør deg usikker.

Anonymous poster hash: 5455a...9fe

Jeg er også en sjalu person. Det er ikke morsomt. Jeg er bevisst på det som deg TS, og unngår drama, men noen ganger er det vanskelig å ikke vise seg litt sjalu, det skinner igjennom. Men ofte er jeg langt mer sjalu enn jeg viser. Det er liksom visse ting som er mer smertefullt enn andre. Jeg blir ikke sjalu om han hadde kommentert en fin dame på tv, eller snakket om noen som er pene. Det jeg nok sliter mest med er sjalusi ovenfor venninner, eller da også ekser som i ditt tilfelle. Jeg er ikke noe fan av at de skal være venner med og omgås ekser, uansett hvordan! Så jeg skjønner deg så godt. Men det er jo et dilemma. Skal eksen aldri få være med fordi du ikke liker det liksom? Nei du vil jo ikke være " den typen". Ville ikke jeg heller vært, men det hadde vært grusomt. Min har en ganske pen ( men litt eldre ) venninne, som han ofte henger med for.eks. Jeg misliker det, men jeg visste godt om henne da jeg kom inn i livet hans. Det hjelper lite nå. Jeg prøver så godt jeg kan, å bare gi slipp på den vonde sjalusi smerten. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke vise noe sjalusi ovenfor henne, og heller tenke at han er heldig som har meg. Jeg øver og øver.. Jeg vet ikke annet å gjøre. Og jeg håper at jeg til slutt vil takle det bedre. Og bare akseptere det hele, og bli trygg på meg selv. For det er jo ofte det det handler om? Sin egen usikkerhet. Jeg vet også at min ikke vil gjøre noe med henne så lenge vi er sammen. Men likevel blir jeg jo sjalu. Nei hvis det er noen andre som har noen gode råd, så er jeg også villig til å høre!

Så Sorry TS, men vit at du ikke er alene som dette iallfall.

Det er godt å høre at jeg ikke er alene om dette. Syns det er vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg i situasjoner som dette.

Anonymous poster hash: 559d4...e1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...