Gå til innhold

Overivrige menn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har i løpet av mine år som singel vært på en del såkalte dates.

Det jeg synes er ufattelig slitsomt, er de som tydeligvis er interessert, )og det er selvfølgelig hyggelig), men som tar helt av fra første stund med å sende masse hjerter på sms, kaller meg godjenta, savner deg, og som aldri vil at datene skal ta slutt fordi "du er det første jeg tenker på når jeg våkner".

Er det bare meg, eller blir dette LITT overkill?

Jeg kjenner jeg får helt kvelningsfornemmelser av dette, og ellers veldig hyggelige menn det kanskje kunne utviklet seg med om man fikk tid til å tenke seg om og kjenne på eventuelle følelser over tid, blir jo satt en stopper for før det får startet på grunn av denne overivrige oppførselen.

Jeg har også flere ganger, til flere, prøvd å gi beskjed, og sagt i fra at jeg vil gå rolig frem, at jeg ikke har hastverk, og at vi må ta det med ro.

Javisst da, sier de. Så holder det toppen et par dager, og så er det på'n igjen.

Det går jo til slutt slik at jeg går lei, og vegrer meg for å møte de, for de vil jo aldri avslutte. Føler jeg må ha en annen avtale (eller si at jeg har det) som grunn god nok for å avslutte en date.

I tillegg får jeg jo et desperat inntrykk, når de er så overbegeistret fra første stund, og alt de sier blir jo virkelig ikke troverdig.

Jeg treffer en nå, vi er tidligere bekjente, men har ikke møttes på veldig mange år.

Nå har vi møttes 2 ganger, og han er i full gang med å strø om seg med hjerter, komplimenter, savner-deg-meldinger osv.

I og med at jeg kjenner han litt fra tidligere og han ikke ellers gir et desperat inntrykk har jeg prøvd å være litt overbærende, men når han altså har tenkt å kjøre bil i 12 timer for å treffe meg en helg et par timer. (Hadde det vært opp til han hadde vi antakelig vært sammen hver time hele helgen.), og jeg forklarer at det faktisk blir altfor lang for så kort tid, og får i retur "ja, men jeg savner deg", da kjente jeg at jeg fikk litt panikk igjen. Jeg gav klar beskjed om at det er lurt å ta det med ro, da jeg ikke orker å forholde meg til at man skal gå så fort fram. Har også tidligere gitt beskjed om å ta det rolig.

Jada, jada, tar det helt med ro jeg, og så videre...

Og ja, jeg vil bli kjent med han, og det ville jeg jo egentlig med disse andre også, men jeg mister jo totalt interessen og lyst til å bli videre kjent når de holder på slik...

Hva i all verden er det med disse som har det så utrolig travelt?

Går det ikke an å få litt tid til å tenke seg om, til å bli bedre kjent?

Noen som har opplevd dette, som har greid å få vedkommende til å roe seg, hvor det hele til slutt faktisk har endt i et forhold?

Jeg er nå redd jeg blir så lei denne oppførselen at jeg risikerer å droppe han her også, selv om det ikke egentlig er det jeg vil. Vil bare ha tid til å tenke meg om, og gå rolig fram.

Anonym poster: 678a8cb54fd551e4dcc11b84655df683

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Tidssone

Jeg har det på samme måten. Samtidig synes jeg to dager uten å høre noe, er for lenge...

Tror det handler mye om hvorvidt jeg egentlig er interessert, men å bli pøst på sms er uansett ubehagelig.

Endret av Tidssone
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest _Blomsten_

Jeg har aldri opplevd sånne menn, men når jeg synes en mann maser er det fordi jeg ikke er interessert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke dette høres ut som helt vanlig oppførsel. Kanskje den type profiler du tiltrekkes av stort sett skrives av menn med sånne tendenser?

Anonym poster: 185bf8d9fa550114af86eb7bfab3d854

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ingen gjenganger i forhold til hvilke typer jeg tiltrekkes av, jeg drar kun fram enkelteksempler her, og de jeg har vært ute med har vært svært forskjellige.

Dette er som sagt over flere år, og alle er ikke slik, men det er jo dem jeg nevner her;)

Det er helt ok å ha litt kontakt hver dag, så det er egentlig ikke mengden sms jeg synes er slitsomt, det er mer innholdet.

Det blir for intenst, for fort, før man rekker å kjenne på om det er mer enn vennskap der.

Bad-girls....vel....de bør ikke oppfatte andre som ikke er like intense som dem som det.

Anonym poster: 678a8cb54fd551e4dcc11b84655df683

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har ikke vært direkte involvert i en sånn type selv, men kjenner likevel til greia. Og JA, det er ekstremt overkill.

Det er stor forskjell på å ha jevnlig kontakt og å bli overøset med det du besrkiver her hele tiden.

Litt utenfor, men har opplevd menn på nettdatingsider som skriver en førestemelding, og allerede da begynner alarmklokkene av og til å ringe, når en fyr du ikke ANER hvem er skriver klem, og godjenta og den slags. For meg er sånt forbeholdt speseielle forhold, og det sier meg at vedkommende neppe er veldig seriøs av seg.

SÅ, når noen oppfører seg sånn du beskriver så føler jeg egentlig at det hele er - tro det eller ei - mindre seriøst fra hans side. At han heller har et eller annet ekstremt behov for å ha noen, og trenger kontinuerlig bekreftelse tilbake. Ellernoe.

Anonym poster: 0fc3a1eec25d294509001e6be0415e93

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de fleste "oppegående" mennesker er slik. Hvem vil ha en spyttslikkende slave som tusler etter deg som en hund?

Jeg kan fint bli tussete etter ei jente - men om det skal fungere så må hun da iallefall oppføre seg likt motsatt vei. Hvis ikke ender man opp med en alvorlig skeivhet i interessenivå som gjør at man føler den andre annser seg som mindre verdt og nesten kryper for kontakt med deg.

Jeg vet ikke med deg - men jeg vil iallefall ha en likeverdig. Ei jeg kan respektere og se opp til og håper hun kan gjøre det samme med meg. DET er hva jeg vil ha.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde for ikke alt for lenge siden kontakt med en mann på sukker, og det startet jo veldig hyggelig med passe lange brev, og ikke noe mas, så utviklet vi tlf nr, og dermed fikk jeg så mange mld, og mas om å møtes, og ene dagen var han i byen min og ville komme til meg der og da. Vi hadde da avtale om å møtes 4 dager senere. Da ble det faktisk for mye for meg, så møtte aldri fyren. Han virket så ekstremt desperat. Og virket og ut som en som ville gjøre meg veldig til lags, ikke ha sine egne meninger eller forskjellige interesser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vampen

Min erfaring er at om jeg først liker ham, så kan han egentlig strø om seg med hva han vil, uten at det blir feil. Om jeg derimot ikke er så interessert, så kan det meste bli feil.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest "gjest"

Min erfaring er at om jeg først liker ham, så kan han egentlig strø om seg med hva han vil, uten at det blir feil. Om jeg derimot ikke er så interessert, så kan det meste bli feil.

Er nok mye godt slik ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange (les: yngre menn) er mer forelsket i følelsen av å være forelsket

enn deg direkte...sad but true.

Tror liksom at du er frelseren som skal redde de ifra singellivets kvaler.

Lite vet de at de egentlig bare lurer seg selv,og bare utsetter seg selv for

nok en smell rent følelsesmessig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at om jeg først liker ham, så kan han egentlig strø om seg med hva han vil, uten at det blir feil. Om jeg derimot ikke er så interessert, så kan det meste bli feil.

Det er jo mye sant i dette, helt klart. Men jeg merker også at særlig i begynnelsen synes jeg det virker rart om det blir veldig mye pågående kontakt - også er det ikke først og fremst antall meldinger e.l., men innholdet. At det blir for klamt og mangler bakkekontakt. Selv når jeg har vært dødsbetatt har det betydd noe at flammen har vært "normalt" sosialt utstyrt... Og det har noe å si for hvor interessert jeg blir - jeg vil gjerne ha meldinger og kontakt så og si daglig, men som en start holder det liksom å bare prate, tulle og flørte litt, foreslå noe å gjøre osv. Gjerne bekrefte av og til at en fortsatt er interessert. Jeg skriver med en jeg har truffet en gang (vi bor nokså langt fra hverandre), og liker ham veldig godt. Men jeg hadde faktisk begynt veldig å lure om han begynte med sånn "kjæreste-kliss" på nåværende tidspunkt. Nå er dette et bekjentskap hvor det føles naturlig å gå litt rolig fram, vi er vel ganske trygge på at vi uansett liker hverandre samme om det blir noe mer eller ikke, jeg vet jo at noen ganger sier det mer pang og det kan føles riktigere å bruke sterke ord tidlig. Men da må det jo også være gjensidig...

Anonym poster: 5f259852628d630c678f70977ac97a0d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Vampen

Det er jo mye sant i dette, helt klart. Men jeg merker også at særlig i begynnelsen synes jeg det virker rart om det blir veldig mye pågående kontakt - også er det ikke først og fremst antall meldinger e.l., men innholdet. At det blir for klamt og mangler bakkekontakt. Selv når jeg har vært dødsbetatt har det betydd noe at flammen har vært "normalt" sosialt utstyrt... Og det har noe å si for hvor interessert jeg blir - jeg vil gjerne ha meldinger og kontakt så og si daglig, men som en start holder det liksom å bare prate, tulle og flørte litt, foreslå noe å gjøre osv. Gjerne bekrefte av og til at en fortsatt er interessert. Jeg skriver med en jeg har truffet en gang (vi bor nokså langt fra hverandre), og liker ham veldig godt. Men jeg hadde faktisk begynt veldig å lure om han begynte med sånn "kjæreste-kliss" på nåværende tidspunkt. Nå er dette et bekjentskap hvor det føles naturlig å gå litt rolig fram, vi er vel ganske trygge på at vi uansett liker hverandre samme om det blir noe mer eller ikke, jeg vet jo at noen ganger sier det mer pang og det kan føles riktigere å bruke sterke ord tidlig. Men da må det jo også være gjensidig...

Anonym poster: 5f259852628d630c678f70977ac97a0d

Jeg tror ikke nødvendigvis det er en fasit her, men heller en forskjell i kjemien og dynamikken i forskjellige forhold. Jeg har opplevd det du beskriver her, men jeg har også opplevd at ting går rasende fort, at følelsene er der fra et tidlig tidspunkt og at det føles naturlig og riktig. Fordi vår kjemi, samspillet mellom oss, var slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Purple Haze

Min erfaring er at de som er overivrige i starten, ofte er de som ramler kjappest ned igjen. Når de får deg dit de vil ha deg, mister de helt interessen. Handler sikkert om jakten og følelsen av å ha nedlagt et bytte eller noe...

Noen som er kjempedesperate kan ta helt av og bli skikkelig creepy, uansett hva man gjør. Opplevde en gang å ha vært på date med en fyr. For min del var det ikke det helt store, og jeg sa til han at dette ikke var rett for meg. Da ble han helt vill. Bombaderte meg med sms, ringte, kom på døra med blomster, sa han elsket meg og var helt overkill. Syntes det rett og slett var ekkelt. Sa til han at hvis han ikke kuttet ut, kom jeg til å anmelde han for trakassering.

Da fikk pipen en annen lyd, og jeg ble kalt hore, løgner, drittsekk og det som verre var. Sjarmerende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan fint bli tussete etter ei jente - men om det skal fungere så må hun da iallefall oppføre seg likt motsatt vei. Hvis ikke ender man opp med en alvorlig skeivhet i interessenivå som gjør at man føler den andre annser seg som mindre verdt og nesten kryper for kontakt med deg.

Er enig med deg her. Gjensidighet er stikkordet, men i en bli-kjent-fase er det jo klin umulig å vite hva som egentlig forventes av deg. Personlig har jeg valgt å kjøre mitt eget løp, og min respons vil således være fullstendig avhengig av hennes respons. I mange tilfeller kan det hende at jeg mistolker, men det får så være - er hun interessert så regner jeg med at hun gir uttrykk for det.

Hjerter og sosemose på SMS er imidlertid ikke helt min greie, men så håper jeg heller ikke at jeg roter meg bort i noen som synes dette er spesielt søtt eller romantisk.

Endret av Modulo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Minpin

Det er ikke bare deg, jeg er helt enig i at det blir overkill. Blir kjempestressa av menn som fra dag en vil være sammen med meg 24/7 og sender meldinger med hjerter og "savner deg" hele tida. Flott at de viser interesse, men de må jo ha et liv utenom også.

Når mannen blir stormforelska med en gang får jeg inntrykk av at jeg egentlig kunne vært hvem som helst, og at han er en av de typene som bare er avhengig av å hele tida ha kjæreste. Turn-off.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de som er overivrige i starten, ofte er de som ramler kjappest ned igjen. Når de får deg dit de vil ha deg, mister de helt interessen. Handler sikkert om jakten og følelsen av å ha nedlagt et bytte eller noe...

Noen som er kjempedesperate kan ta helt av og bli skikkelig creepy, uansett hva man gjør. Opplevde en gang å ha vært på date med en fyr. For min del var det ikke det helt store, og jeg sa til han at dette ikke var rett for meg. Da ble han helt vill. Bombaderte meg med sms, ringte, kom på døra med blomster, sa han elsket meg og var helt overkill. Syntes det rett og slett var ekkelt. Sa til han at hvis han ikke kuttet ut, kom jeg til å anmelde han for trakassering.

Da fikk pipen en annen lyd, og jeg ble kalt hore, løgner, drittsekk og det som verre var. Sjarmerende.

Det er ikke alle som tar avvisning like godt - for å si det sånn.

Ikke en akseptabel oppførsel selvfølgelig, men sånn er nå engang denne verden vi lever i. Omgang med andre folk innebærer en viss risiko for både det ene og det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bandit

Det virker som at det er en hårfin balansegang for oss menn. Vi skal ikke vise for mye og ikke for lite. Ettersom kvinner er ganske så forskjellige der, blir det nødvendigvis noen kræsj både her og der. Jeg føler jeg er ganske god på å kommunisere interesse, men vil gjerne ha noe tilbake fra kvinnen også. Ikke for kjønnsrollenes skyld. Føler jeg ikke gjensidig interesse, så mister jeg interessen ganske raskt. Det skaper problemer. For mannen skal være jegeren. Kvinnen skal lene seg tilbake og nyte kurtiseringen.

Så jeg er både blitt kalt uinteressert og desperat. Desperat fordi jeg tidlig har gitt til kjenne min interesse. Uinteressert fordi jeg synes det minste jeg kan forlange er å få litt interesse i retur. Men jeg gidder ikke finne fram spillereglene. Jeg er meg selv, og den som ikke godtar det er ikke noe for meg uansett.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så heldig du er som får menn til å falle for deg bare du viser deg. DET er ikke alle som klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...