Vil ha et fotballag

[AnonymBruker]

Hei å hå. Jeg har to barn, og mannen vil starte på prøving av nummer tre. Altså, vi har plass,7 seter,hytte og faste jobber. Eneste er vel to sett med besteforeldre som ikke har tid til å hjelpe til. Ikke det at vi forventer det,men tenker at det er greit å vite alt om hjelp og hva som forventes av oss som trebarns foreldre. Noen som har tre/ fire barn og som må klare seg uten noe særlig hjelp ? Jeg har veldig lyst på fire barn da de to vi har har så godt og varmt forhold. Vi elsker foreldrerollen, og koser oss for det meste 😀

Anonymous poster hash: 30350...6be

[Mafalda]

Nå ble jeg litt skuffet her   Tittelen var at dere ønsker et fotballag, og så dreier det seg om nummer tre og kanskje fire?

 

Vi har seks, og det er fremdeles langt fra noe fotballag (det er jeg egentlig litt glad for, hehe). Tre/fire barn er i alle fall ikke noe fotballag, men det er fremdeles litt flere enn snittet, så det er lurt å tenke slik som dere gjør.

 

Det du må være forberedt på, er at alt blir dyrere. 2 voksne + 2 barn, standardkombinasjonen, er veldig vanlig på ferieturer og inngangsbilletter, og nestemann koster gjerne mer enn man skulle tro. Får dere fire kan det også bli vanskelig rent logistisk, og dere ender opp med å måtte bestille to ferieleiligheter etc.

 

Ferie er nå så sin sak, hverdagen blir også travlere. Det blir 4 x foreldremøter, dugnader og avslutninger. 4 x leksehjelp og oppfølging. Fire venneflokker å holde styr på og kontakt med, og fire ganger så mange klassebursdager (stønn). Vi har veldig aktive barn med mange interesser, og det er ikke å overdrive når jeg sier at vi aldri har en ettermiddag eller helg fri. Det må i så fall være i fellesferien og første juledag og påskedag  Heldigvis blir barna fort selvdrevne og kan ordne en del selv... men dere må alltid være forberedt på å trå til.

 

På min side har vi veldig aktive og engasjerte besteforeldre, men når barneflokken blir stor endres prioriteringene. Vi har aldri barnevakt for å ha "fri". Vi har barna hver uke, hver helg, hele året. Jeg synes det er veldig mye hyggeligere at besteforeldrene tar med ett og ett eller to og to barn, og gjøre noe spesielt for dem. Hyggelig for barna, hyggelig for besteforeldrene, hyggelig for de barna som blir igjen hjemme- og hyggelig for oss. Men vi har ikke vært ute sammen alene, mannen min og jeg, siden 2012. Mannen min trener litt, men det er det eneste vi får til av egotripper... det er lite sosialt liv, lite egentid, lite kjærestetid, altfor lite søvn   Barn har individuelle behov, de trenger å bli sett og møtt der de er, og når man velger å få mange barn velger du også bort fritiden i høy grad- fordi tiden brukes best på barna.

 

Når det er sagt, er det utrolig gøy med mange barn. Og jeg blir helt paff over den krisemaksimeringen mange driver med på KG, der (særlig de som IKKE har tre barn eller flere) forteller hvor dårlig omsorg man gir, hvor sliten man blir, hvor kaotisk det blir. Tre-fire barn er helt overkommelig for de fleste, de blir en liten flokk som lærer av hverandre, og for meg veier het klart de positive sidene ved å ha en større familie enn gjennomsnittet tyngre enn de negative.

[AnonymBruker]

Takk forståelse godt svar 😁 Vi kunne veldig gjerne tenke oss 5-6 også, men som sagt så har vi ikke så stor nettverk og hjelp. At det kan bli kaotisk er greit. Jobber i barnehage, og mannen i avlastningsbolig. Så flinke dere er da. Heldige med besteforeldre

Anonymous poster hash: 30350...6be

[Mafalda]

Takk forståelse godt svar Vi kunne veldig gjerne tenke oss 5-6 også, men som sagt så har vi ikke så stor nettverk og hjelp. At det kan bli kaotisk er greit. Jobber i barnehage, og mannen i avlastningsbolig. Så flinke dere er da. Heldige med besteforeldre

Anonymous poster hash: 30350...6be

 

Veldig heldige!

 

Men, vi har heller ikke mye "hjelp" i den forstand. I dagliglivet er vi nødt til å få kabalen til å gå opp på egenhånd, vi har aldri besteforeldre som henter i barnehagen, tanter som vasker vinduer eller passer barn regelmessig. Likevel synes jeg det er helt overkommelig, men det handler kanskje litt om hva man er vant med? Fire-fem-seks barn kommer ikke over natten og man venner seg til arbeidsbyrden etter hvert

 

Vi kunne kjøpt oss hjelp, som ferdig levert middag, vaskehjelp eller au pair, men har aldri syntes at behovet var så stort. Selv om vi jobber 100% begge to (mannen min antagelig litt mer ). Så jeg tror ikke dere skal være så redde for at det blir "for mye" med barn nummer tre eller fire.

 

Om de ytre rammene er sånn noenlunde på plass- dere har råd, plass, overskudd og tid-, så tror jeg det er lysten som er aller viktigst. Ønsker dere et barn til, så fikser dere det

[asterix]

Jeg har 8. Har aldri hatt noe hjelp fra andre, men greide oss helt fint likevel. Nå har jeg vært alene med dem i noen år(nå det siste året er det bare 5 som fortsatt bor hjemme) og det går også helt utmerket.

[AnonymBruker]

Nå ble jeg litt skuffet her   Tittelen var at dere ønsker et fotballag, og så dreier det seg om nummer tre og kanskje fire?

 

Vi har seks, og det er fremdeles langt fra noe fotballag (det er jeg egentlig litt glad for, hehe). Tre/fire barn er i alle fall ikke noe fotballag, men det er fremdeles litt flere enn snittet, så det er lurt å tenke slik som dere gjør.

 

Det du må være forberedt på, er at alt blir dyrere. 2 voksne + 2 barn, standardkombinasjonen, er veldig vanlig på ferieturer og inngangsbilletter, og nestemann koster gjerne mer enn man skulle tro. Får dere fire kan det også bli vanskelig rent logistisk, og dere ender opp med å måtte bestille to ferieleiligheter etc.

 

Ferie er nå så sin sak, hverdagen blir også travlere. Det blir 4 x foreldremøter, dugnader og avslutninger. 4 x leksehjelp og oppfølging. Fire venneflokker å holde styr på og kontakt med, og fire ganger så mange klassebursdager (stønn). Vi har veldig aktive barn med mange interesser, og det er ikke å overdrive når jeg sier at vi aldri har en ettermiddag eller helg fri. Det må i så fall være i fellesferien og første juledag og påskedag  Heldigvis blir barna fort selvdrevne og kan ordne en del selv... men dere må alltid være forberedt på å trå til.

 

På min side har vi veldig aktive og engasjerte besteforeldre, men når barneflokken blir stor endres prioriteringene. Vi har aldri barnevakt for å ha "fri". Vi har barna hver uke, hver helg, hele året. Jeg synes det er veldig mye hyggeligere at besteforeldrene tar med ett og ett eller to og to barn, og gjøre noe spesielt for dem. Hyggelig for barna, hyggelig for besteforeldrene, hyggelig for de barna som blir igjen hjemme- og hyggelig for oss. Men vi har ikke vært ute sammen alene, mannen min og jeg, siden 2012. Mannen min trener litt, men det er det eneste vi får til av egotripper... det er lite sosialt liv, lite egentid, lite kjærestetid, altfor lite søvn   Barn har individuelle behov, de trenger å bli sett og møtt der de er, og når man velger å få mange barn velger du også bort fritiden i høy grad- fordi tiden brukes best på barna.

 

Når det er sagt, er det utrolig gøy med mange barn. Og jeg blir helt paff over den krisemaksimeringen mange driver med på KG, der (særlig de som IKKE har tre barn eller flere) forteller hvor dårlig omsorg man gir, hvor sliten man blir, hvor kaotisk det blir. Tre-fire barn er helt overkommelig for de fleste, de blir en liten flokk som lærer av hverandre, og for meg veier het klart de positive sidene ved å ha en større familie enn gjennomsnittet tyngre enn de negative.

Nå MÅ du huske på at folk er forskjellige! Jeg synes det er slitsomt med et barn, derfor vil det bli en nøye vurdering her når det blir nummer 2. Og fler enn det blir det nok ikke. Jeg blir sliten av å lese det du skriver. Kjempe flott at dere vil ha masse barn, men respekter at andre ikke vil ha det og at andre blir sliten av å ha ett eller to.

Anonymous poster hash: c1844...9e4

[Trimsi]

Folk er forskjellige ja, og det er en grunn til at de som får barn nummer fire eller fem ofte synes det går greiere enn de som får nummer to..  En ting er rutiner, erfaring og hjelp fra eldre søsken, men også om man liker jobben med å ha barn og generelt er interessert i barn. Og det har selvfølgelig lite med hvor glad man er i barna å gjøre.

 

Mafalda har et godt poeng når hun skriver om utfordringer som kommer når barna blir større. Har selv barn fra 7 til 15 år, og oppfølging, bekymringer og jobb blir ikke mindre med årene... Kan være greit å ha det i bakhodet nå man vurderer størrelsen på barneflokkken

[Mafalda]

 

Nå MÅ du huske på at folk er forskjellige! Jeg synes det er slitsomt med et barn, derfor vil det bli en nøye vurdering her når det blir nummer 2. Og fler enn det blir det nok ikke. Jeg blir sliten av å lese det du skriver. Kjempe flott at dere vil ha masse barn, men respekter at andre ikke vil ha det og at andre blir sliten av å ha ett eller to.

Anonymous poster hash: c1844...9e4

 

 

Selvsagt er folk forskjellige, og jeg tror på ingen måte at mange barn er det riktige for alle! For noen kan det være helt perfekt med ett eller to- eller ingen, for den saks skyld, det er ikke alle som ønsker barn i det hele tatt og det er et like "riktig" valg som alt annet.

 

Jeg ser at det siste avsnittet var skrevet med en haug tilsvarende tråder i bakhodet, der TS spør om dilemmaet rundt nummer tre eller ikke. Og da renner det gjerne inn med svar fra de som ikke har tre barn om hvor forferdelig det er. Nei, tre barn blir bare kaos og stress, og vi vil gjerne passe ordentlig på ungene våre, vi. Det virker som om (hvis tråder på KG er noe å basere seg på, noe det antagelig ikke er ) mange mener at det å få tre barn er et helt hodeløst prosjekt, og da synes jeg det bikker over i krisemaksimering.

 

Men jeg skulle nok ha vært mer presis, for det jeg mener er at "3-4 barn er helt overkommelig for de som ønsker seg det". At ikke alle ønsker seg deg er så grunnleggende at jeg ikke tenkte på å skrive det en gang, for som du sier: folk er forskjellige. Men hvis en trådstarter vurderer å få nummer tre eller fire kan vi nok trekke slutningen at hun/han synes livet med to er helt overkommelig, og da tror jeg ikke de har noe å frykte med nummer tre heller

[sjøhest]

Hvordan syns dere det går nå da med 2 barn og ingen hjelp? Går det fint nå så spiller vel ikke en til så stor rolle. Selv er vi sjeleglad vi har besteforeldre tilgjengelig, og vi har bare 2 barn.

[AnonymBruker]

Nå når min eldste er 13 er jeg SJELEGLAD fordi jeg ikke fikk mer enn to... Man tror at det er mest "jobb" og "travelt" når de er små. Men gjett hva? Bekymringene og oppgavene blir også større sammen med barna. De skal ha fritidsaktiviteter, du skal følge med på hva de foretar seg, hvordan de har det (puberteten har aldri vært mer trøblete enn den er nå) og følge dem opp i alle ender. Heldige er dere med så enorm kapasitet. Jeg har ikke sjel eller hode til flere :-)

Anonymous poster hash: ce1b0...503

[AnonymBruker]

Hei å hå. Jeg har to barn, og mannen vil starte på prøving av nummer tre. Altså, vi har plass,7 seter,hytte og faste jobber. Eneste er vel to sett med besteforeldre som ikke har tid til å hjelpe til. Ikke det at vi forventer det,men tenker at det er greit å vite alt om hjelp og hva som forventes av oss som trebarns foreldre. Noen som har tre/ fire barn og som må klare seg uten noe særlig hjelp ? Jeg har veldig lyst på fire barn da de to vi har har så godt og varmt forhold. Vi elsker foreldrerollen, og koser oss for det meste

Anonymous poster hash: 30350...6be

Vi har tre barn og har aldri hatt hjelp fra besteforeldre. Jeg mener at man ikke kan basere seg på å "få hjelp" når man velger å få barn. (Sikkert ikke sånn du mente det heller.) Venter nummer fire og gleder oss til å bli en familie på 6. Men da er det nok, altså!

Anonymous poster hash: 0de1c...9a1

[AnonymBruker]

Vi syns to går helt fint. Av å til har vi to til på overnatting, og trives godt med det. Mannen er onkel til to små jenter.De åra vi har hatt barn har vi bare fått barnevakt ved 4 tilfeller. Vi kan også kjøpe hjelp, men det er absolutt ikke nødvendig. Jeg tror faktisk at vi har blitt enige om å sette igang med babymaking neste uke 😁

Anonymous poster hash: 30350...6be