Hvorfor er norske kvinner så egosentriske og kyniske?

[Sommerfugl90]

Jeg kan til en viss grad være enig i at nordmenn er noe egoistiske og kyniske, men det gjelder både den kvinnelige og mannlige delen av befolkningen. På meg kan det blant annet virke som om familien ikke betyr like mye her som i mange andre land og kulturer. Det er liksom ikke noe ordentlig bånd i familien, og f.eks et søskenpar kan ofte handle egoistisk der de i stedet burde tenkt på sin søster eller bror.

Til gjengjeld er selve samfunnet veldig lite kynisk

[AnonymBruker]

Til gjengjeld er selve samfunnet veldig lite kynisk

Ja, de syke får jo hjelp gjennom statlige ordninger. Det er jo bra, de trenger jo det faktisk. Men samtidig er det vel en del som faktisk ikke trenger det som får ytelser.

Anonymous poster hash: 02cf5...fbb

[Sommerfugl90]

Ja, de syke får jo hjelp gjennom statlige ordninger. Det er jo bra, de trenger jo det faktisk. Men samtidig er det vel en del som faktisk ikke trenger det som får ytelser.

Anonymous poster hash: 02cf5...fbb

Sant nok. Likevel tror jeg det vil være vanskelig å få til en ordning hvor de vil kunne luke ut de som bare er ønsker å utnytte og som egentlig ikke har behov - uten at det vil gå utover dem som faktisk har behov.

[AnonymBruker]

La oss få diskusjonen over der den hører hjemme. Nemlig i Thailand.

Anonymous poster hash: 10c01...6b9

[AnonymBruker]

Her er det nok ikke bare kvinnene, men begge kjønn i Norge som er ego og kyniske.

Som noen her har nevnt, i Norge betyr ikke familien så mye. Man gjør egne egoistiske valg uten tanke for familien fordi i Norge er det veldig viktig med selvrealisering.

Det ser man bl.a. på hvor mange som er ensomme som eldre i dette landet. Og bare forestill deg hvor mye verre dette blir når dagens generasjon blir eldre..

I noen tilfeller er familieære noe skit, men som i Norge føler naturlig nok mindre tette familiebånd og ære i familien til at det er mye egoisme ute å går.

Anonymous poster hash: 8568a...532

[Gjest Iben]

Jeg tror også nedbyggingen av A/S Kjernefamilien har negativ innvirkning på menneskers generelle grad av både empati og selvfølelse. Det virker som at folk har mye problemer, og store oppmerksomhetsbehov. Man streber konstant etter å klatre høyest mulig i diverse hierarkier - materielle så vel som emosjonelle - og man kan alltids gjøre bedre, oppnå mer, være lykkeligere, omgi seg med bedre mennesker, bedre speil. Folk virker desperate, rotløse, er generelt ikke fornøyde med seg selv og jager i stor grad etter luftslott. For det bruker man hverandre, og lar seg også velvillig bruke. På en side dyrker man det ekte og genuine, men samtidig bombarderer man hverandre med distraksjoner fra å være det - med en mal satt av reklame, pop-kultur og offentlige oppvekstsinstitusjoner, deretter videreformidlet av jungeltelegrafen. Man har generelt ikke den nødvendige egenkjærligheten til å kunne navigere seg gjennom det uten i det minste å pådra seg en lettere psykisk lidelse.

...utblåsning over.

Endret 23. september 2014 av Iben