Er det sært å ikke gi bort en oppskrift?

[Puppy Papaya]

Det er rett og slett barnslig.

[Gjest Coolaid]

Det er rett og slett barnslig.

Jeg deler gjerne kunnskap om mat og teknikk, og hjelper gjerne andre. Men enkelte oppskrifter ønsker jeg kun å dele via spiserøret. Langt fra barnslig.

[Eplekaka]

Ja, det er sært. Men har opplevd det selv.

[Gjest Funky Punk]

Syns det er veldig merkelig å ikke ville dele en oppskrift.

Høres ut som mennesker som liker at folk spør og maser, et slags "makt"ønske.

Jeg deler alle mine oppskrifter med glede. Om folk spør så betyr det at de likte det jeg hadde laget og det er kjempekoselig.

[Gjest Coolaid]

Dersom noen ikke vil dele oppskrift med meg, da mistenker jeg butikkjøpt eller halvfabrikata med en gang.

Anonymous poster hash: 78002...ee4

Hehe samme her.

Hvis dere ikke klarer å smake forskjell på halvfabrikata og hjemmelaget skjønner jeg at dere er avhengig av å bomme oppskrifter av folk som faktisk kan lage mat, utvikle oppskrifter og gjenkjenne en god oppskrift når de leser en (det siste er også noe som krever litt erfaring og skills, nemlig).

Anonymous poster hash: 24e47...38b

Jepps. Hadde tenkt å poengterer dette selv. Kommer man med uttalelse eller mistanker om halvfabrikat, spesielt på noe man har smakt, fordi man ikke vil gi fra seg oppskrift, så er det bare å begynne å lure på folks matkunnskap og smaksløker.

[Gjest Eurodice]

Jeg har ikke lest alt, men synes ikke det er sært ikke å ville gi bort en oppskrift. Det er ikke særere enn ikke uten videre å gi bort bøker man eier og er glad i, musikk, en yndlingskjole etc.

Endret 15. april 2014 av Arabella

[Marie90]

Jepps. Hadde tenkt å poengterer dette selv. Kommer man med uttalelse eller mistanker om halvfabrikat, spesielt på noe man har smakt, fordi man ikke vil gi fra seg oppskrift, så er det bare å begynne å lure på folks matkunnskap og smaksløker.

Svarte allerede på dette tidligere;

"Jeg har gått på Cordon Bleu så jeg vet en god del om mat.

Poenget er heller det at jeg ikke har opplevd at noen sier nei til å dele en oppskrift (nå spor jeg som sagt mest av hoflighet) og jeg derfor ville lure på om det var en rar grunn til at de sier nei.

Som nevnt over spor jeg sjelden om en oppskrift. Så jeg er ikke ute etter å "bomme gode oppskrifter" nei."

Jeg kjenner igjen ingredienser godt og jeg har egentlig aldri vaert i en situasjon der noen har servert meg noe fantastisk godt der jeg lurer stort på hva slags mystiske ingredienser de har tilsatt eller hva slags metoder de har brukt. Som regel kan jeg se det for meg eller finne informasjon på nett. Så stort sett eneste grunn til at jeg evt. spor er av ren hoflighet.

Om jeg får servert en god rett mistenker jeg selvsagt ikke halvfabrikata - med unntak av enkelte sideretter (og da snakker jeg om mat som er bestilt inn, ikke Toro). Det var noe overdrevet, jeg slang meg på rett og slett fordi jeg alltid vil synes det er litt tullete når noen holder igjen en oppskrift. De kan gjore det om de vil, men mitt inntrykk utifra denne tråden er at mange tror de sitter på langt bedre kokkekunnskaper og oppskrifter enn de har. Det er litt som en overpriset designerveske - den trenger ikke ha bedre kvalitet, men du kan lure andre (eller deg selv tom.) til å tro det av ren eksklusivitet.

Jeg har en venn som hadde en signatur suppeoppskrift. Når gjester stod og så ham lage suppe ba han alle snu seg når han skulle legge i sin "hemmelige ingrediens" (unntatt meg). Han ga da suppen sin et slengkyss (homofil, btw...). Det var et komisk poeng og sannheten var at selv om suppen var megagod så var det en Alain Ducasse oppskrift og det er jo han som lager den best. Slik er det som regel.

[Puppy Papaya]

Jeg har ikke lest alt, men synes ikke det er sært ikke å ville gi bort en oppskrift. Det er ikke særere enn ikke uten videre å gi bort bøker man eier og er glad i, musikk, en yndlingskjole etc.

Det er jo ikke det samme, da gir du vekk noe fysisk som du har i din eie. Du kan sammenligne det med å si navnet på en artist du liker eller en sang, eller navnet på en bok og hvilken forfatter det er av.

Jeg deler gjerne kunnskap om mat og teknikk, og hjelper gjerne andre. Men enkelte oppskrifter ønsker jeg kun å dele via spiserøret. Langt fra barnslig.

Jo, det er barnslig, det er bare en oppskrift.

[Gjest Funky Punk]

Jeg har ikke lest alt, men synes ikke det er sært ikke å ville gi bort en oppskrift. Det er ikke særere enn ikke uten videre å gi bort bøker man eier og er glad i, musikk, en yndlingskjole etc.

Så hvis jeg spør deg hvor genseren din er fra så vil du ikke si navnet på butikken du kjøpte den i? På samme måte som at du ikke vil si hvilke ingredienser som er i en rett du har laget?

Ja det er utrolig barnslig

[AnonymBruker]

Jeg deler som regel alle oppskriftene mine med venner, utenom pappa sin julebakst. Den er spesiell for ham og han har lært den bort til oss ungene og onkel. Så den holder jeg for meg selv, synes ikke det gjør meg noe sær.

Anonymous poster hash: 1bf2c...2b3

[AnonymBruker]

Enkelte ting holder man til brystet og ikke deler. Det er ikke kult at "alle" tror de kan kopierer min signaturrett. Kjipt å bli invitert på middag til sin egen rett som faktisk ikke smaker like godt...

Hadde du vært en profesjonell kokk som drev din egen restaurant så kan jeg være enig. Når en wannabe-kokk derimot tviholder på sine "signaturretter" da grenser det til det komiske.

Anonymous poster hash: 8a5ba...662

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er sært ja, selv om jeg må innrømme at jeg aldri har spurt om en oppskrift selv. Jeg har dog blitt spurt om oppskrifter en håndfull ganger, og deler selvsagt da jeg unner de rundt meg å spise god mat (når jeg tenker meg om er det vel kun oppskrifter på desserter jeg har blitt bedt om å dele...)

For å være ærlig er det vel få oppskrifter som er SÅ fantastiske at jeg ikke kan finne en like god oppskrift på nett, eller rett og slett smake meg til hva som er ingrediensene. Og hvis noen lager min karamellpudding, med varierende hell, og kaller den for "Agdas karamellpudding" så tar jeg det kun som et kompliment til mine ferdigheter på kjøkkenet, siden jeg tydeligvis klarer det bedre

Anonymous poster hash: 106f2...b9f

[Gjest Coolaid]

Svarte allerede på dette tidligere;

"Jeg har gått på Cordon Bleu så jeg vet en god del om mat.

Poenget er heller det at jeg ikke har opplevd at noen sier nei til å dele en oppskrift (nå spor jeg som sagt mest av hoflighet) og jeg derfor ville lure på om det var en rar grunn til at de sier nei.

Som nevnt over spor jeg sjelden om en oppskrift. Så jeg er ikke ute etter å "bomme gode oppskrifter" nei."

Jeg kjenner igjen ingredienser godt og jeg har egentlig aldri vaert i en situasjon der noen har servert meg noe fantastisk godt der jeg lurer stort på hva slags mystiske ingredienser de har tilsatt eller hva slags metoder de har brukt. . Så sSom regel kan jeg se det for meg eller finne informasjon på netttort sett eneste grunn til at jeg evt. spor er av ren hoflighet.

Om jeg får servert en god rett mistenker jeg selvsagt ikke halvfabrikata - med unntak av enkelte sideretter (og da snakker jeg om mat som er bestilt inn, ikke Toro). Det var noe overdrevet, jeg slang meg på rett og slett fordi jeg alltid vil synes det er litt tullete når noen holder igjen en oppskrift. De kan gjore det om de vil, men mitt inntrykk utifra denne tråden er at mange tror de sitter på langt bedre kokkekunnskaper og oppskrifter enn de har. Det er litt som en overpriset designerveske - den trenger ikke ha bedre kvalitet, men du kan lure andre (eller deg selv tom.) til å tro det av ren eksklusivitet.

Jeg har en venn som hadde en signatur suppeoppskrift. Når gjester stod og så ham lage suppe ba han alle snu seg når han skulle legge i sin "hemmelige ingrediens" (unntatt meg). Han ga da suppen sin et slengkyss (homofil, btw...). Det var et komisk poeng og sannheten var at selv om suppen var megagod så var det en Alain Ducasse oppskrift og det er jo han som lager den best. Slik er det som regel.

Ja, vi leste dette i sted.

Dette handler ikke om hvor flink eller fjong kokk man er. Jeg tolker ikke tråden som du, at folk tror de er mesterkokker alle sammen. Jeg kan lage mat og er fornøyd med det. Og man må for all del ikke tro at man er flink siden du tok opp akkurat det..... la oss holder hverandre nede.

Jeg driver med musikk. Jeg deler ikke musikken min med andre, noen ting er bare mitt, men jeg lære gjerne andre å spille. Hva er problemet med det?

[Gjest Timber]

Nå har jeg ingen oppskrifter som har vært arvet ned i generasjoner, så det har aldri vært et dilemma. Ikke har jeg venner som er så fantastisk til å lage mat heller, at jeg noen sinne har hatt lyst til å spørre om å få den.

Men hadde jeg spurt etter en oppskrift og fått nei fordi den hadde vært nedarvet i generasjoner, så hadde jeg ikke reagert på det. Men venner og kjente har alltid delt oppskrifter.

Men jeg vet egentlig ikke hva som er særest. Å ikke gi bort en oppskrfit, eller bli litt snurt for å ikke få den...

[Gjest Eurodice]

Så hvis jeg spør deg hvor genseren din er fra så vil du ikke si navnet på butikken du kjøpte den i? På samme måte som at du ikke vil si hvilke ingredienser som er i en rett du har laget?

Ja det er utrolig barnslig

Nå er du vrang. Jeg snakket om å gi bort noe jeg eier. Hvis jeg har kjøpt noe, har jeg ingen problemer med å fortelle hvor.

[onyx]

Jeg deler som regel villig ut standardoppskriftene mine, de har uansett forskjellig opphav som de som virkelig vil kan finne selv om de gidder. Det jeg derimot ikke kan dele er min kunnskap om mat og matlaging som faktisk er avgjørende for resultatet. Det gjelder de fleste proffkokker også. Ja de deler endel av sine signaturoppskrifter, men hva hjelper en liste ingredienser og grov forklaring når alle detaljene som virkelig gjør forskjellen mangler?

The devil is in the details.......

[Gjest Tris]

Nei jeg syns ikke det er noe sært. Noen familier har hatt en spesialitet i familien sin i flere generasjoner, så det syns jeg de skal få lov til å verne om. Så er det sikkert ikke så gøy om en person de ikke er så begeistret for får tak i oppskriften og plutselig begynner å skryte av seg selv når det er denne familien som har perfeksjonert oppskriften gjennom generasjoner?

Jeg har blitt spurt om oppskrifter selv, og da har jeg delt.

[Gjest Funky Punk]

Nå er du vrang. Jeg snakket om å gi bort noe jeg eier. Hvis jeg har kjøpt noe, har jeg ingen problemer med å fortelle hvor.

Og jeg syns du er vrang

Du gir ikke bort noe fysisk som du eier. Du forteller hva som er i en resept. Er jo ikke slik at man gir bort en kokebok eller noe

[Gjest Eurodice]

Og jeg syns du er vrang

Du gir ikke bort noe fysisk som du eier. Du forteller hva som er i en resept. Er jo ikke slik at man gir bort en kokebok eller noe

Nå får du for svarte helvete gi deg! Jeg har aldri sagt at jeg aldri gir bort noe jeg eier. Jeg har gitt bort mye i årenes løp.

[cottage]

Jeg har en oppskrift som jeg bare har delt med de nærmeste. Men tror jeg skal dele den med andre, til og med for venner på facebook, rett og slett fordi det er så godt og helt nam nam. Og jeg har vært kjip i mange år nå. Jeg vil ikke vinne noe på å ikke dele, og å dele gode oppskrifter er å dele glede, men samtidig tenker man på at man helst vil bli betraktet som en ener ved gryta...

Har fått oppskriften av min pappa, som døde for noen år siden og lærte å lage den, skrev den ned når jeg sto på kjøkkenet og fulgte med fra oppvasken. Men har bare laget den en gang siden, og det er vel egentlig problemet, at man ikke har lyst å gi bort noe man savner.

Det er minner med noen oppskrifter. Så å dele, joda. Men at det er vanskelig, spesielt når man gjerne kunnet åpnet et spisested og et vannhull.

Jeg både forstår og ikke forstår.