Gå til innhold

Underkastelse


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja, jeg snakker om islam. Hva får folk til å oppføre seg som en flokk sauer?

Kvinner undertrykkes. Man har to valg i islam. Enten følger du islams underkastelse, eller så kaster familien deg.

Jeg kjenner ei muslimsk jente. En utrolig tøff jente, med egne meninger. Hun har fortalt meg en hel del om sin hverdag, hvordan hun har levd siden hun ble født. I et hjem hvor far og brødre bestemmer, hvor vold er dagligdags og hvor alle, absolutt alle i huset underkaster seg faren. Hvor det å gå på et kjøpesenter med en norsk gutt bringer så mye skam over familien at man fortjener å bli slått.

En jente som har en drøm om en utdannelse, men en feil utdannelse i farens øyne.

En jente som ikke vil bære hijab, fordi hun føler seg norsk. Vell, da blir det ett slag til, og et spark..

En jente som lever to forskjellige liv, å som må spille et skuespill hver eneste dag.

En jente som har mange håp og drømmer for fremtiden, men som blir knust i fillebiter.

En familie som ønsker gifte henne bort, til en av sine egne, en fetter.

Hun fortalte meg at det er som å leve i et fangenskap. Du er ikke fri, å du blir det heller ikke om du blir giftet bort av faren din. Da tar mannen over. Du har med å adlyde han!

Hun vil følge drømmene sine.

Hun ønsker seg en norsk mann.

Hun ønsker å bryte fra alt, bare da kan hun være fri.

Dessverre er dette hverdagen til så mange muslimske jenter og kvinner.

Hva kan man gjøre for å hjelpe?

Anonymous poster hash: 7caca...ca2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

De bor i Norge. De har mange muligheter, mange er kanskje såpass hjernevasket at de ikke ser dem eller tørr gripe dem. Beste måten å hjelpe dem er kanskje ved å opplyse dem om alle muligheter de har.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vold og trusler for å opprettholde familiens ære, er ikke lovlig i Norge. Det er også forbudt å presse og true noen til å gifte seg mot sin vilje. Vold og tvangsekteskap kan medføre fengselsstraff.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...

Jeg hadde ikke egentlig tenkt å skrive noe generelt råd, fordi uansett hva jeg skriver så kan det bli veldig veldig feil å følge et sånt, for noen, -selv om det gir mening for andre.

Men jeg ble oppfordret her om å skrive likevel.

Så da gjør jeg det.

For en jente som har vokst opp på en sånn måte, der hun har vært veldig kontrollert hele sin oppvekst og avgjørelser har vært tatt for henne, og familien står så sentralt i livet hennes og er så involvert på alle plan-

så er en avgjørelse om å "bryte med alt for å bli fri" noe man skal overveie veldig, veldig nøye om er 100%nødvendig.

Å gjøre et sånt oppbrudd fra familien og slekten er ingenting man uten videre kan begynne med, uten å ha et støtteapparat i ryggen til å ta imot deg, som ikke vil forsvinne ved første motstand.

Den som bryter med en familie, der familie-strukturen er selve hjørnesteinen i kulturen, for å stå på egne bein, alene, blir som en flyktning.

En jente som har vært fulgt så tett og som har vært vant til at det alltid er noen der til å påvirke alle avgjørelser og legge til rette, vil føle det som et stort sjokk at alle avgjørelser angående egen framtid ligger i egne hender.

Den som har brutt kontakt for "å være fri" må være forberedt på et stort vakum av ensomhet, der familien pleide å være.

Det vil komme en sorgrekasjon som er så tung å bære at man muligens aldri vil føle seg ordentlig fri.

Og man vil være omgitt av andre- i dette tilfelle nordmenn- som ikke forstår. Og ikke kan forstå, med mindre de har nøyaktig samme oppvekst som deg i bagasjen.

Bare det å kunne snakke sitt eget språk hjemme.

Plutselig er ikke det et alternativ, fordi det ikke er noen der å snakke med på det språket...

Om man lurer på hva man skal foreta seg, og må greie alt alene, som å gå på visning, skaffe trygg bolig, tegne strømabbonement, betale studieavgift, skaffe jobb og inntekt, levere selvangivelsen, skrive under på lånekontrakt, ta førerkort og kjøpe bil, ringe rørlegger og kjøpe ny PC...

Da er det plutselig INGEN der, slik de alltid har vært det før.

Ingen.

Og det vil ikke være en nordmann i sikte som forstår hvorfor det oppleves så vanskelig å samle alle papirer, gå inn på nettet selv og semesterregistrere deg på Universitetet og søke om studielån i tide...

Eller hvor krevende det er å plutselig være helt alene når man er syk.

Det er heller ingen som vet hvor uendelig tomt, sårt og ensomt det føles når de andre man en gang kjente bryter fasten under ramadan, og man sitter alene... Uten noen andre som vet hvordan alle tradisjoner er. Eller vet hvilken mat man ville ha spist...

Når man vil gi barna sine ting fra sin egen oppvekst blir man usikker, fordi man har ingen der som "kan" all den skjulte, overførte tradisjonen sammen med deg.

Plutselig er du tradisjonsbærer alene.. Og man begynner å lure på om man gjør det rett.

Eller om ting KAN gjøres rett, uten et fellesskap av slekt rundt seg.

Å bryte med alt. Det høres så enkelt ut når det blir sagt.

Men det å leve med et såndt brudd, det er en livslang sorgprosess etterpå.

En ensomhet og et tap av sin egen kulturelle krets, som ingen andre forstår.

Tenk deg om.

Noen ganger er det bedre å få hjelp til å mekle med familien, slik at man kan bygge en felles plattform og få en bedre framtid UTEN å bryte all kontakt for å "bli fri"...

Men som sagt. For noen vil dette rådet om å tenke om igjen, være helt feil og potensielt farlig.

Så ta det ikke for "sannheten" med stor S.

Ring Røde Kors sin hjelpelinje for innvandrerungdom som blir fortalt hvem de skal gifte seg med og hvordan de skal leve livet sitt, tlf: 815 55201, eller les på Ung.no.

Snakk med noen der, med kompetanse, som kan hjelpe deg å snakke med mor og far.

Ikke bryt over kontakten eller dra ivei med en norsk/whatever kjæreste UTEN å ha forsøkt akkurat det først.

Å miste sin familie er en katastrofe for en som har levd med den typen sosial kontroll hele sitt liv.

Uansett kjønn.

Ta vare på deg selv.

Er du redd, så skaff deg kontakt med et krisesenter nær deg, som du kan rømme til om du trenger det.

Lær deg telefonnummeret dit.

:hug:

Endret av Tøytigern
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tøytigern har rett.

Veninnen din må være forsiktig med å høre på nordmenn som sier at hun bare må komme seg vekk hjemmefra og leve sitt eget liv.

For de vet ikke hvordan det er og det er ikke dem som skal leve med konsekvensene etterpå.

Tyrkiske Fadime Şahindal ble drept av sin familie i Sverige for å ha svensk kjæreste.

Han var så tøff og stod i retten og sa på svensk TV at "Jeg er sammen med Fadime".

Vel, er han sammen med Fadime, nå?

Kanskje hun hadde levd, hvis de ikke hadde valgt å gjøre som de gjorde og han ikke hadde trosset faren offentlig, men snakket sammen på en annen måte.



Anonymous poster hash: ae3cc...58b
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tøytigern har rett.

Veninnen din må være forsiktig med å høre på nordmenn som sier at hun bare må komme seg vekk hjemmefra og leve sitt eget liv.

For de vet ikke hvordan det er og det er ikke dem som skal leve med konsekvensene etterpå.

Tyrkiske Fadime Şahindal ble drept av sin familie i Sverige for å ha svensk kjæreste.

Han var så tøff og stod i retten og sa på svensk TV at "Jeg er sammen med Fadime".

Vel, er han sammen med Fadime, nå?

Kanskje hun hadde levd, hvis de ikke hadde valgt å gjøre som de gjorde og han ikke hadde trosset faren offentlig, men snakket sammen på en annen måte.

Anonymous poster hash: ae3cc...58b

Fadime Sahindal var kurder.

Men, ja. Man skal være forsiktig med måten man går fram på overfor familien og foreldrene sine, så man ikke gjør det verre for seg enn helt nødvendig.

Ikke alle familier er like heller. Noen "vanskelige" familier går med på at man velger skolen selv og ektemannen selv, hvis man får hjelp til å snakke sammen.

Jeg ville forsøkt det før jeg gjorde andre ting.

Jo yngre man er, jo mer forsiktig skal man være med å foreta noen livsendrende avgjørelser, fordi man har problemer med foreldrene.

Man må huske på at foreldrene er offer for den samme kulturen og alt de gjør, gjør de fordi de føler et sosialt press, som de ikke kan stå imot noe mere enn det barna kan...

Det er vanskelig for dem å forsøke å oppdra barna i et land med en helt annen kultur og helt andre normer og moral. Noen ganger blir de ekstra strenge fordi de er redde for konsekvensene om barna har det for fritt.

Men man skal aldri godta vold. Man kan anmelde foreldrene og man kan henvende seg til barnevernet for å få hjelp.

Foreldre som slår deg trenger hjelp fra andre til å lære barneoppdragelse som ikke er voldelig.

De er ikke jævlige med vilje, men fordi de ikke vet hvordan man er foreldre på noen annen måte.

Man trenger hjelp til å snakke sammen.

Det aller beste er hvis foreldrene kan snakke med noen fra samme kultur som oppdrar barna mindre strengt, og lar dem velge ektemannen selv.

Men noen ganger trenger faktisk barna å få komme i fosterfamilie.

Og barna skal ikke unnskylde alt foreldrene gjør, fordi de ikke har norsk kultur.

De som er vokst opp i en kultur der familien og spesielt far bestemmer alt, vil aldri kunne nullstille seg og bli "norske" og føle helt annerledes om ting, bare fordi de drar hjemmefra.

De vil savne maten, TV-programmene, å snakke med søsken, treffe nevøer og nieser, reise til familie i utlandet... You name it.

De vil alltid være sårbare.

De vil alltid ha minner og savne de tingene som tross alt var bra.

I Danmark var det en dansk-pakistansk familie som drepte datteren sin og forsøkte å drepe ektemannen, fordi hun hadde giftet seg med en afghaner.

Hun hadde reist hjemmefra men hun savnet familien så mye at hun gikk med på å møte tanten sin.

Da hun og mannen kom dit de skulle møtes, gikk de rett inn i et bakholdsangrep. Hun ble skutt og drept og mannen skutt og alvorlig såret.

Dette var en familie som var godt integrert i det danske samfunnet og hun hadde levd fritt.

Men den sosiale kontrollen fra Pakistan påvirket hva som skjedde da datteren dro sin vei og giftet seg med kjæresten, uten samtykke... Foreldrene og slekten maktet ikke presset.

Derfor må man være forsiktig.

Man må søke hjelp.

I Norge så har en norsk pakistansk kvinne fått leve veldig fritt, bli komiker, eie et utested og gifte seg med en nordmann. Men hun bor i NewYork. I Oslo fikk hun trusler, selv om familien støttet henne.

Disse forholdene gjør at det ikke er enkelt for en jente på kanskje 16 år, å bestemme seg for å bare dra hjemmefra... Det er en verden der ute som gjør at det ikke bare er så enkelt.

(Selv om mange av vennene sikkert ber henne dra sin vei på dagen.)

Hva kan man gjør for å hjelpe?

Være en venn. Høre på når hun snakker og hjelpe henne å komme i kontakt med noen som kan hjelpe henne når det er snakk om vold og tvang. La henne låne telefonen om nødvendig.

Men man kan ikke være så optimistisk at man tror man kan forandre på forholdene i hjemmet hennes med det man gjør for å støtte henne, fordi man ønsker at veninnen skal få ta den utdannelsen hun ønsker og ha norsk kjæreste. Eller at det er så enkelt at hun bare kan skaffe egen leilighet.

Så enkelt er det dessverre ikke.

Endret av Tøytigern
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig selvstendig, med bare norske venner. Hun har bodd i Norge hele livet og sier hun føler seg norsk. Hun jobber, men vil studere noe annet og få utdanningen hun selv ønsker.

Anonymous poster hash: 7caca...ca2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er myndig og voksen. Ikke et barn selvom det kan virke sånn på måten faren bestemmer alt hun foretar seg.

Anonymous poster hash: 7caca...ca2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig selvstendig, med bare norske venner. Hun har bodd i Norge hele livet og sier hun føler seg norsk. Hun jobber, men vil studere noe annet og få utdanningen hun selv ønsker.

Anonymous poster hash: 7caca...ca2

Hun er myndig og voksen. Ikke et barn selvom det kan virke sånn på måten faren bestemmer alt hun foretar seg.

Anonymous poster hash: 7caca...ca2

Det var Fadime Sahindal og den dansk-pakistanske jenta, også...

Bruk informasjonen i linkene og ta kontakt med de folkene som har kompetanse til å hjelpe ut over et "Jeg syns"-nivå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...