Hvordan reagerte du når dyret ditt skulle kastreres?

[AnonymBruker]

Hei

I dag kastrerte vi kattene våre. Og jeg har hatt et følelsesirkus uten like! Det begynte dagen før og på morgenen da jeg følte jeg måtte kose og susse på de hele tiden og si tusen ganger hvor glad jeg er i dem. Og i bilen til dyreklinikken spratt tårene plutselig ut i full sprut. Greide heldigvis å samle meg før vi kom frem, men så var det på igjen når vi var der. Jeg begynte å hylgrine og det var totalt umulig å stoppe det.. Det fortsatte hjemme og så ble ej selvsagt emosjonell når vi skulle hente de igjen. Og i hele ettermiddag/kveld har jeg vært ved siden av de på badet med tårer som kommer om hverandre.

Er det bare meg?? Kjenner det er flaut å si det.. Håper ikke det bare er meg?
Det må ha sett ut som vi skulle avlive de :/

Anonymous poster hash: ab3de...1e1

[Howl]

Når ilderen min skulle kastreres gledet jeg meg, med tanke på at han ville roe ned markeringen og komme bedre overens med mine andre ildere.

[AnonymBruker]

Jeg er som regel litt nervøs for at noe skal gå galt i narkosen eller at det skal bli komplikasjoner etterpå, men jeg er aller mest fornøyd og glad for at vi unngår kattunger, kreft, streifing, slosskamper, sykdom osv. Grått har jeg bare gjort en gang utenom avlivning, da fikk jeg et vanskelig valg om behandling for en katt som var ganske syk.

Anonymous poster hash: 243ab...545

[AnonymBruker]

Ja, tror det var derfor jeg var så emosjonell.. Jeg har selv angst for å bli lagt i narkose og jeg kjenner det var tanken på at de skulle i narkose som var ille.. I tillegg hadde jeg et fælt mareritt om at de tok feil og ga de avlivingsmiddel i stedet for narkose.. Så var sikkert derfor..

Nå begynner det heldigvis å bli bra igjen for oss alle

Anonymous poster hash: ab3de...1e1

[AnonymBruker]

Jeg har aldri begynt å grine, men jeg er veldig nervøs for narkosen. Er ikke redd for å få narkose selv, men disse pelsballene er jo så små.

Anonymous poster hash: 21cf0...8fa

[Gjest Badebuksa]

Reagerte? Jeg har kastrert 5 dyr, og alle gangene har jeg ikke brydd meg. Når jeg kastrerer et dyr, er det utelukkende av helsemessige årsaker, så jeg sitter hjemme med god samvittighet og gir meg selv en klapp på skulderen

[frøkna]

Hmm... Nei, kan ikke si jeg kan relatere..

Da katten min ble kastrert tenkte jeg ikke videre over det, og når jeg fikk henne hjem moret jeg meg egentlig bare over å se henne komme ut av narkosen. Hun var så morsom når hun gikk rundt sånn rusa.

[superdupermeg]

Jeg var på jobb mens min samboer hentet å leverte katten vår og jeg gikk slet med å konsentrere meg og ville gjerne vært med selv, men når samboer sendte melding om at han var hentet allerede etter halvannen-to timer fordi han var så pigg gikk det over:)

[maya86]

Syns ikke det er noe spesielt å levere de til kasterering, men når jeg henta igjen bikkja så fikk jeg vite at ho hadde en veldig negativ reaksjon på propofol, og de hadde måtte gjenopplive ho, så om det blir aktuelt med flere narkoser, så må vi være ekstra forsiktig. Håper vi slipper det, men om det skjer så kommer jeg nok til å være rimelig nervøs

[Mango]

Jeg gruet meg veldig da pus skulle steriliseres. Var redd for at hun skulle ha vondt i etterkant. Var påpasselig med å gi henne masse kos og si unnskyld 100 ganger. Var også med inn på rommet, og ventet med å dra til hun var i drømmeland.

Da jeg hadde kanin og han skulle kastreres begynte jeg å gråte. Synet av at han lå der så livløs gav meg en støkk. Flaut der og da, men samma det.

[Gjest The damned]

Reagerte ikke på noen spesiell måte. Synes det bare er bra med tanke på alt man slipper å tenke på da.

Men de fikk jo litt ekstra kos og oppmerksomhet. Måtte passe litt ekstra på, for de forstod ikke helt at det å hoppe opp eller ned ikke var så lett rett etter at de hadde våknet