De døde vil aldri gjennoppstå

[AnonymBruker]

Når man mister de man er glad i så skjønner man ikke, men når årene går så forstår man at de er tapt for alltid.

Anonymous poster hash: 449c6...719

[AnonymBruker]

Hvordan kom du frem til denne innsikten?

Anonymous poster hash: 8d5cb...01f

[AnonymBruker]

De jeg har mistet er vekke for alltid. De ligger fortsatt der de ble lagt.

Anonymous poster hash: 449c6...719

[AnonymBruker]

Er sikker på at du ikke svarte i vennlige hensikter. Jeg ber deg om å være vennlig!

Anonymous poster hash: 449c6...719

[AnonymBruker]

Er sikker på at du ikke svarte i vennlige hensikter. Jeg ber deg om å være vennlig!

Anonymous poster hash: 449c6...719

Jeg er vennlig. Du sa det som om du var helt sikker og jeg lurte på hvordan du kunne være så sikker. Det som er igjen av kroppene ligger i graven til de ikke er mere. Sjelen er borte for lenge siden og den lever videre. Det tror jeg. Essensen av de som en gang var en menneskekropp, har gått videre dit sjeler samles. For min del kjennes det mere og mere logisk ut.

Anonymous poster hash: 8d5cb...01f

[AnonymBruker]

Kan du utdype litt mer om hvordan du tenker om dette?

Jeg skjønner at det kan ta ei tid før man er kommet over en viss fase, og at en plutselig innser at en er mutert alene..

Dette må være vondt for deg :/

Anonymous poster hash: 5cf5c...668

[AnonymBruker]

Kan du utdype litt mer om hvordan du tenker om dette?

Jeg skjønner at det kan ta ei tid før man er kommet over en viss fase, og at en plutselig innser at en er mutert alene..

Dette må være vondt for deg :/Anonymous poster hash: 5cf5c...668

*mutter alene

Beklager..

Anonymous poster hash: 5cf5c...668

[AnonymBruker]

Ikke vær så selvgod. Vi vil alle dø. Jeg vil ikke være med om 20-30 år. Vet ikke hvor lenge du vil leve, men jeg håper du vil leve lenge.

Anonymous poster hash: 449c6...719

[AnonymBruker]

Kan du utdype litt mer om hvordan du tenker om dette?

Jeg skjønner at det kan ta ei tid før man er kommet over en viss fase, og at en plutselig innser at en er mutert alene..

Dette må være vondt for deg :/

Anonymous poster hash: 5cf5c...668

Takk! Å innse at man er alene er vondt. Hvordan komme over det vet jeg ennå ikke, men vi mennesker har en egen evne til å overleve.

Anonymous poster hash: 449c6...719

[AnonymBruker]

Troen om at sjelen lever videre/går til et nytt sted etter at en er død er ikke etter bibelsk tro (selv om mange "kristne" mener dette). Bibelen sier at når man dør fra dette jordiske livet, så "sover" man til man vekkes opp igjen - enten til frelse eller fortapelse.

Litt artig at mange ikke tror på Kristus - en god og omsorgsfull Gud. Men at sjelen(ånd) lever videre derimot, ja det tror mange.

Forresten så er ikke Norge mye kristent. Er neppe et flertall av prester og troende som følger den bibelske lære.

Anonymous poster hash: 32bf9...20a

[Perelandra]

Hvis jeg ikke hadde min kristne tro, og et håp om det liv etter døden, tror jeg savnet etter kjæresten ville vært nesten uutholdelig. Håpet om et gjensyn, og han har det godt nå, er med på å gjøre de vonde dagene lettere å komme igjennom.

Men selvsagt er det snakk om tro og ikke noe man vet sikkert. Vi kan ikke vite hva som faktisk skjer etter døden. Likevel kan et håp og en tro være med på å lindre sorgen. Jeg vil heller leve et liv med tro på Gud selv om det viser seg å være feil, enn å ikke ha noen tro på et liv etter døden i det hele tatt. For meg er troen med på å skape mening i livet.

[AnonymBruker]

Jeg mistet en som var en av de viktigste i livet mitt for mange år siden. Savnet er der fortsatt, men lever på gode minner.

Ikke lenge etter han døde satt jeg i stua hans, han døde hjemme (kreft, hadde hjemmesykepleie). Alt var som før der, ingen tegn til at det for bare noen dager siden hadde stått en seng der inne med en svært syk mann i.
Jeg tok meg selv i å vente på at han skulle komme inn døren slik han alltid gjorde, med et lurt smil og en for lengst stumpeklar røyk i munnviken.
Men han kom ikke og jeg innså der og da at han for alltid var borte slik jeg kjente ham.

Det som hjalp meg videre var å skrive ned tanker og følelser jeg satt med der og da, en slags avskjed. Det gjorde ikke tapet mindre vondt, men det ble lettere å gå videre og minnes alt det gode vi hadde opplevd sammen.

Jeg er ikke religiøs på noe vis, men jeg tror likevel de som er borte på en eller annen måte fortsatt er med oss.
Ikke i den fysiske formen vi gjerne skulle ønske, men i minner og åndelig tilstedeværelse.

Vil sende deg noen gode tanker, det hjelper kanskje ikke mye, men du skal vite du ikke er alene om å ha de tankene du har

Anonymous poster hash: f099d...766

[Avalon]

Tråden er ryddet for avsporing.

Mvh

Avalon, mod

[Gjest HarryDotter]

Hvis jeg ikke hadde min kristne tro, og et håp om det liv etter døden, tror jeg savnet etter kjæresten ville vært nesten uutholdelig. Håpet om et gjensyn, og han har det godt nå, er med på å gjøre de vonde dagene lettere å komme igjennom.

Men selvsagt er det snakk om tro og ikke noe man vet sikkert. Vi kan ikke vite hva som faktisk skjer etter døden. Likevel kan et håp og en tro være med på å lindre sorgen. Jeg vil heller leve et liv med tro på Gud selv om det viser seg å være feil, enn å ikke ha noen tro på et liv etter døden i det hele tatt. For meg er troen med på å skape mening i livet.

Det finnes bøker skrevet av mange mennesker som har vært døde og kommet tilbake til livet igjen. Utrolig å lese hvor nøyaktig like alles beskrivelse er av det å forsvinne ut av kroppen. Opplevelsen er visst helt fantastisk ifølge alle sammen. Og de som har opplevd det sier nå at de aldri mer er redde for døden

Det er en god trøst å lese. Uansett hva man tror skjer med oss etter døden

[Gjest brutal_mann]

Og derfor, sørg for å alltid ha et godt forhold til dem som betyr noe for deg.

[Gjest HarryDotter]

Og derfor, sørg for å alltid ha et godt forhold til dem som betyr noe for deg.

Helt UTROLIG sant!!! Det bør man ha i tankene hele tiden. Spre glede rundt seg den tiden man får ha med hverandre.

Når man da mister noen og man bare har gode tanker og minner om han/henne, vil sorgen være så mye lettere å bære også.

Endret 8. august 2014 av HarryDotter

[Perelandra]

Helt UTROLIG sant!!! Det bør man ha i tankene hele tiden. Spre glede rundt seg den tiden man får ha med hverandre.

Når man da mister noen og man bare har gode tanker og minner om han/henne, vil sorgen være så mye lettere å bære også.

Sangen The Living Years handler om å ikke ha noe uoppgjort med sine nærmeste. Si det du trenger å si før det er for seint.

Say it loud, say it clear

You can listen as well as you hear

It's too late when we die

To admit we don't see eye to eye