Singel og snart 33 år

[Okapi]

Det er i sånne situasjoner man må vise at man er sterk inni seg. Lettere det for voksne enn for et barn som blir mobbet. Må leve og nyte livet uansett. Ellers blir det bare vondt, hvis noen skal gå rundt å stresse og tenke sånn. Voksne som mobber og hakker må ignoreres og holde seg unna de!

Jeg vet ikke noe mer enn at man må vise selvtillit og ta vare på seg selv. Byen eller nettet, kan sikkert menn andre steder også.

De er ikke alle som er sterke og har selvtillit. Det er vanskelig å demonstrere egenskaper man ikke har, og disse tingene er fort selve årsaken til at man er der man er.

[pippelura]

Trådstarter her! Tusen takk for alle svar. Det settes pris på.

Jeg tror det er mye angst problematikken som ødelegger for meg. Jeg er redd for å utsette andre for det, samt at det medfører redsel for å bli såret tror jeg.jeg får oppmerksomhet fra menn , men det blir liksom aldri noe mere. Mye fordi jeg er for feig. Har alltid tenkt jeg har god tid, men det har jeg jo ikke lenger

[AnonymBruker]

Er jo trist at så ung alder skal betraktes som for sent på sjekkemarkedet. Se litt sex og singelliv og sammenlign målgrupper du

Anonymous poster hash: 91b7f...4e3

[AnonymBruker]

Vær blid og glad og positiv. Mannen du venter på dukker opp når du minst aner det! Du må ha trua!!! Det ordner seg for snille piker :)

Anonymous poster hash: 64ca4...1ad

Hehe, uff ..noen som har sett for mange filmer

Anonymous poster hash: af8d1...01f

[Timza]

Vær blid og glad og positiv. Mannen du venter på dukker opp når du minst aner det! Du må ha trua!!! Det ordner seg for snille piker :)

Anonymous poster hash: 64ca4...1ad

Rettere sagt. Drømmemannen dukker som oftest opp om man er blid, glad og positiv. Det samme gjør nok drømmedama også. ^^

Endret 30. mars 2015 av Timza

[AnonymBruker]

Flere svar og gode råd? Kjenner meg ekstra ensom nå som det er høytid'

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

[AnonymBruker]

Flere svar og gode råd? Kjenner meg ekstra ensom nå som det er høytid'

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

Ja men du.. hva gjør du i påsken da? Er du med familien eller har du noen venner å henge med? Jeg skal sitte ute i sola og drikke øl med gode venner Se på påskekrim og spise så mye smågodt atte hjælp. Er jo mye du kan gjøre.

Anonymous poster hash: c8a51...32c

[AnonymBruker]

Jeg er hos familien. Dvs hos mor og far. Føles litt trist når alle andre er m mann og barn. Hadde kanskje vært mere fornuftig å være m venner, er noen som er igjen i Oslo, men nå ble det nå en gang slik

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

[AnonymBruker]

Flere svar og gode råd? Kjenner meg ekstra ensom nå som det er høytid'

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

Det er dristig å forvente at en fremtidig partner skal stå for alt innhold og alle lykke i livet ditt. Har du ingen interesser? Ingen venner eller familie å være sammen med? De som ikke klarer å beskjeftige seg selv, de som bare vabber rundt og venter på at en fremtidig partner skal gi livet deres lykke og mening, de kan dessverre bli ventende forgjeves.

Anonymous poster hash: 5aff2...c14

[AnonymBruker]

Jeg har vanligvis mye på gang, jobb og aktiviteter. Ting er bare litt tungt for tida og da tenker man ekstra mye negative tanker.

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

[Knirke]

Jeg har vanligvis mye på gang, jobb og aktiviteter. Ting er bare litt tungt for tida og da tenker man ekstra mye negative tanker.

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

Det er fullt forståelig.. Å løpe rundt og melde seg på swingkurs og turistforeninger gir ikke noe stort mer sjanse for å få kjæreste enn å sitte hjemme og se på Sex & the City eller surfe på porno for den del.

Jeg tror man gjør lurt i å støtte seg til likesinnede Dropp ihvertfall familieselskapene med alle ektefellene og ungene

[AnonymBruker]

Djises... Hvorfor tror folk at sånne tulleråd skal få langtidssingle til å føle seg bedre?

Kanskje fordi det ikke alltid er tull? Selvfølgelig kommer ikke en partner rekende på en fjøl uten at man må gjøre en innsats selv, men det er likevel ofte slik at man treffer potensielle partnere når man minst venter det, gjerne fordi man slipper "kleinheten" mange opplever når de dater ordinært.

Anonymous poster hash: 5ef63...a8b

[AnonymBruker]

Jeg er snart 37 år og singel. Og stresser overhodet ikke. Men jeg prøver jo nettdating, og går på noen dater. Men jeg er litt sær. Og det er jeg fordi jeg har det jo bra alene og, så jeg tar jo ikke til takke med hva som helst. Jeg vil ha en som er med på å gjøre livet ennå bedre enn hva det er. Og han må ha de samme mål, ønsker og drømmer for framtiden.

Men føler at jeg får nok tilbud fra menn. Så jeg er og optimistisk til at jeg kommer til å finne noen.

Anonymous poster hash: bec4f...c47

[AnonymBruker]

Litt på siden, men plages også av urasjonell dårlig samvittighet fordi foreldrene mine ikke har fått noen barnebarn. De har aldri sagt noe om det, men har onkler og tanter som minner meg på dette hver gang de får sjansen:(

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

[Summers]

Jeg er hos familien. Dvs hos mor og far. Føles litt trist når alle andre er m mann og barn. Hadde kanskje vært mere fornuftig å være m venner, er noen som er igjen i Oslo, men nå ble det nå en gang slik

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

Trist at du har det sånn, men ønsker du virkelig å være personen som ikke kommer i familieselskap fordi søsteren din har mann og barn, mens du er singel og barnløs?

[AnonymBruker]

Jeg koser meg m mor og far jeg. Søsknene mine har heller ikke barn. Det bare kommer mange tanker og skal være m de ei uke.

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

[Summers]

Jeg koser meg m mor og far jeg. Søsknene mine har heller ikke barn. Det bare kommer mange tanker og skal være m de ei uke.

Anonymous poster hash: ec3a4...a8e

Ah, beklager leste feil.

[Knirke]

Kanskje fordi det ikke alltid er tull? Selvfølgelig kommer ikke en partner rekende på en fjøl uten at man må gjøre en innsats selv, men det er likevel ofte slik at man treffer potensielle partnere når man minst venter det, gjerne fordi man slipper "kleinheten" mange opplever når de dater ordinært.

Anonymous poster hash: 5ef63...a8b

Ehm, jo det er reinspikka tull... Du har baresett for mange Disneyfilmer.

For det første: De du hører om som sier de har møtt noen "når de minst ventet det", vil bare fremstille sin egen historie mer romantisk enn den egentlig er. Og merk: du hører kun suksesshistoriene. Resten hører du ikke noe om, fordi de sitter hjemme og håper på at de skal få oppleve kjærlighet en gang i livet. De har prøvd dating, nettdating, meldt seg på fritidsaktiviteter og fulgt alle de andre latterlige rådene de har fått, uten resultat. Da får de høre at de må "slappe av og stresse mindre", DA kommer han nemlig... Og så setter de seg ned og venter, og da får de høre at de må gjøre mer innsats, få rævva i gir, for man kan jo ikke forvente å få alt servert på fat!

Damned if you do, damned if you don't! Det gir jo ingen mening overhodet

For det andre: Hvis jeg skulle møtt noen når jeg minst venter det, så vil det faktisk være akkurat her og nå: mens jeg sitter i pysjen foran tv'en og skriver på et nettforum. Står det en mann på utsiden med en rosebukett i hånden klar til å gjøre kur til meg??? Nei, det gjør faktisk ikke det!

Hvorfor skriver du forresten under Anonym Bruker-funksjonen? Kan du ikke å stå for det du sier?

[Meridian]

Jeg er i samme båt! Singel, barnløs og snart 34 ... men jeg har sluttet og stresse, og jeg lever i nuet og koser meg alene. Skal jeg bli sammen med noen skal det være en som jeg er helt på bølgelengde med, så jeg er ikke redd for å vente.

Jeg ville aldri bare tatt noen for å håpe at det funket, nei, da er det bedre å være lykkelig alene enn ulykkelig sammen med noen.

Det beste rådet mitt er at du må jobbe med deg selv og å finne lykken i deg selv. Lev som du vil og gjør ting du ønsker, ikke sitt å vent på at noen skal komme. Det er mer attraktivt med en person som lever livet fullt ut som singel og er fornøyd med seg selv, enn en som bare sitter og sturer og ikke klarer å leve fordi man er singel ...

[AnonymBruker]

Ehm, jo det er reinspikka tull... Du har baresett for mange Disneyfilmer.

For det første: De du hører om som sier de har møtt noen "når de minst ventet det", vil bare fremstille sin egen historie mer romantisk enn den egentlig er. Og merk: du hører kun suksesshistoriene. Resten hører du ikke noe om, fordi de sitter hjemme og håper på at de skal få oppleve kjærlighet en gang i livet. De har prøvd dating, nettdating, meldt seg på fritidsaktiviteter og fulgt alle de andre latterlige rådene de har fått, uten resultat. Da får de høre at de må "slappe av og stresse mindre", DA kommer han nemlig... Og så setter de seg ned og venter, og da får de høre at de må gjøre mer innsats, få rævva i gir, for man kan jo ikke forvente å få alt servert på fat!

Damned if you do, damned if you don't! Det gir jo ingen mening overhodet

For det andre: Hvis jeg skulle møtt noen når jeg minst venter det, så vil det faktisk være akkurat her og nå: mens jeg sitter i pysjen foran tv'en og skriver på et nettforum. Står det en mann på utsiden med en rosebukett i hånden klar til å gjøre kur til meg??? Nei, det gjør faktisk ikke det!

Ja, du får tro hva du vil. Men det er altså basert på egne og nære venners erfaringer. Det er ingen som har sagt at noen kommer bare man knipser men jo flere situasjoner man setter seg selv i der man kan treffe noen, jo mer øker sannsynligheten og derav har man uttrykket "når man minst venter det", jeg mener selvsagt ikke at det bare skjer hvis man sitter hjemme i pysjen og at det kommer en hvit ridder med rosebukett sånn uten videre på døra.

Jeg syntes heller ikke det er spesielt oppsiktsvekkende at det dreier seg om en balanse - ingen innsats medfører ingen forhold, men er man for stressa med det så greier man heller ikke å vise seg fra sin beste side selv så det er ikke overraskende en gylden middelvei som gjerne fungerer.

Hvorfor skriver du forresten under Anonym Bruker-funksjonen? Kan du ikke å stå for det du sier?

Jeg ser ikke hvordan dette er relevant. Jeg skriver nesten alltid som AB uansett. Passiv-aggressivitet kan du spare deg for.

Anonymous poster hash: 5ef63...a8b