Gå til innhold

Gode, snille mammaen min


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Detta blir et langt innlegg, mest skrevet for å få ut litt ting, og kanskje fordi jeg håper på at det er andre som også har mista en mor eller far de hadde et veldig nært bånd til som skjønner litt hva jeg går gjennom nå. For det er det ingen jeg kjenner som gjør.

I morgen er det 2 mnd siden jeg mista min beste venn og mamma. 2 lange mnd med sorg. Ikke sorg utad, men når jeg er aleine. Venner trur jeg har det bra, pappaen min trur også det. Den eneste som veit åssen jeg virkelig har det er sønnen min som dessverre fra tid til annen må se meg utrøstelig. Det er så mye som minner meg om mammaen min i hverdagen. Jeg snakka med mamma i telefonen minst 1 gang om dagen. Nå er det ingen jeg kan ringe, ingen å fortelle teite ting som bare jeg og mamma kunne snakke om, ingen å få hjelp med når jeg står fast i matlaging, ingen mamma som backer meg opp når jeg trenger det. Mamma var den eneste som virkelig skjønte meg.

Vi visste lenge at mamma var sjuk. Men på grunn av inkompetente leger både på legekontoret og legevakta blei hverken hu eller vi hørt. Over 1 år etter de første smertene relatert til sjukdommen kom blei hu lagt inn. Og det etter bytte av fastlege. Min gode, snille mamma fikk diagnose lungekreft med spredning. Stråling blei behandlinga på grunn av lav vekt. 2 uker på rehablitering blei det før de fant ut at hu var for dårlig. Hu fikk plass på lindrende enhet. Mens hu var der var hun på 1 behandling på radiumhospitalet. Samme uka døde hu. Om det var påkjenninga av strålinga eller sjukdommen som var for sterk for hu veit vi ikke.

Nå i ettertid sliter jeg veldig med skyldfølelse. Mye fordi jeg ikke var så mye å besøkte mamma den siste tida. Men så prøver jeg å tenke at det var sånn mamma ville ha det. Hu satt pris på at vi respekterte at hu ikke ville ha besøk hele tida. Hu var tross alt oppegående helt fram til dagen før hu døde og trengte de kreftene hu hadde til å ete og gjøre andre dagligdagse ting.

Gjorde jeg og pappa for lite før kreften blei oppdaga? Kunne vi ha gjort ting anderledes for at hu skulle fått behandling tidligere? Jeg ville gjøre mer, men mamma var voksen og jeg fikk ikke meg sjøl til å tvinge hu til ting. Hu sa til meg 2 uker før hu døde; "Jeg skulle hørt på deg, jenta mi. Jeg skulle ha bytta lege for lenge siden".

Siste gangen jeg og sønnen min så mamma var dagen før hu skulle til radiumen. Vi skulle bare en kjapp tur innom for å ønske lykke til, gi hu klemmer og fortelle hvor gla vi var i hu. Jeg tenkte ikke på det da, men i ettertid ser jeg at klemmene hu ga sønnen min var ekstra gode og lange, akkurat som om hu visste at det var siste gang hu fikk klemt han og sagt hvor gla hu var i han. Den jeg sjøl fikk var den beste jeg noen gang har fått! Jeg skulle bare så ønske jeg kunne få flere!!! Vi var der i 20 minutter ca før mamma blei for trøtt. Hadde jeg visst det var siste gangen jeg så mamma våken så skulle jeg aldri reist.

Savnet etter mamma er så stort. Det er et stort, tomt rom inni meg som alltid kommer til å være tomt. Jeg håper bare det blir enklere å leve med det tomme rommet etterhvert.



Anonymous poster hash: 45aca...f05
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har gått gjennom nesten det samme som deg, og jeg vet hvordan du har det. Det er snart fem år siden jeg mistet mammaen min til kreft, og jeg savner henne fryktelig. Tid leger alle sår sies det, men det syns jeg ikke stemmer. Det er fremdeles et stort åpent sår hos meg, men jeg har lært meg å leve med det. Noen dager er tyngre enn andre, spesielt når det skjer noe i livet mitt og jeg automatisk tenker på å ringe og fortelle det til mamma, eller når jeg tenker på at hun ikke får sett barnebarnet sitt vokse opp.

Moren min hadde også en lege som var så sløv at jeg egentlig burde rapportert han, noe som gjorde at jeg satt igjen med en del aggresjon oppi sorgen. Det som hjalp meg litt var å være fysisk aktiv. Når jeg føler meg sinna og veldig veldig lei meg går jeg ut og løper en lang tur eller hamrer løs på boksesekken. Det hjelper faktisk.

Det er et sitat fra Iben Sandemose jeg syns er veldig vakkert og beskrivende:

Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form.
En sorg ligner på havet. Til å begynne med er
bølgene veldig krappe. Så kommer dønningene,
men det blir aldri mer havblikk.



Anonymous poster hash: aa6fd...c68
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Kondolerer.

Nesten så man skulle tro at det var jeg som har skrevet innlegget ditt. Er skummelt mye som ligner min historie.

Skal ikke si at jeg vet hvordan du har det, men jeg har opplevd det samme selv. Mistet min mor for 1 år siden, og sorgen sitter fortsatt hardt. Jeg har det ikke bra, men jeg har det bedre. Og det er sånn jeg håper det kommer til å fortsette fremover... at det blir bedre og bedre. Man må være tålmodig og lære seg å leve med sorgen og savnet. Noen dager river og røsker smerten av sorg og savn deg nesten i to. Andre dager er alt helt greit og du klarer å leve normalt. Er de dagene som kommer oftere og oftere og de du må se frem til når du har dårlige dager- selv om det er vanskelig når du er så langt nede.

Smerten du sitter inni med nå er ikke noe du burde sitte alene med. Jeg har sittet alene med den smerten i 1 år nå og angrer stor på at jeg ikke har åpnet meg opp for noen. Tror jeg hadde hatt det bedre om jeg hadde vært flink og snakket med min familie og venner om det jeg sitter inne med. Min far sliter så mye med sin egen sorg at jeg ikke vil belaste han med min.

Håper du snart får noen gode dager som kan gi deg litt styrke både fysisk og psykisk.

Klem



Anonymous poster hash: c10e2...e9d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Klem. Føler med deg.

Mistet mamma for litt over 11 år siden, i lignende tilfelle. Så veit hva du går igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...