Gå til innhold

"Dere møtes igjen" etter dødsfall - greit å reagere?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei. Litt sært spørsmål, det er jeg klar over. Kunne kanskje vært i "Vi som sørger", det her, men jeg tror det er like aktuelt her.

Det har jeg slik at jeg nylig har mistet noen i nærmeste familie. Jeg går ikke inn på hvem det var, men det var så nært du får det. Dødsfallet var brått og uventet, og selv om jeg ikke er noe stort følelsesmenneske er det klart det går inn på en. Jeg har en liten familie, og det hjelper ikke på saken. Jeg har også slitt en del opp gjennom, og fått mye støtte av den nå avdøde.

Folk kondolerer. Naturligvis. Det er fint nok. Det jeg derimot får høre en del av er at "H*n er på et bedre sted", at "H*n ser ned på oss", at "Dere vil møtes igjen" og denslags. Jeg klarer ikke å ta det imot med takk. Avdøde var langt fra religiøs, jeg er det samme. Vi har ingen spesielt religiøs omgangskrets heller, men det virker som om dødsfall er unntakstilstand hva gjelder religion.

Jeg forstår at de mener det godt, derfor har jeg tvunget frem et lite smil og en takk. Likevel kjenner jeg at jeg virkelig har lyst til å gi beskjed om at jeg er helt sikker på at det ikke er tilfelle, og at jeg vil ha meg frabedt å bli trøstet på den måten. Ville det vært helt uhørt å si fra om det? En ting er til annen nær familie (nå er ikke de religiøse de heller, men hypotetisk) som også sørger over tapet, men nå tenker jeg på de jeg vet at tross alt bare sier dette for min skyld. I så fall vil jeg si noe i retning av at "Det er det fint at du tror, men jeg er overbevist om noe annet og vil helst ikke høre sånt", ikke "Forbanna religiøse tåpe".

Det er kanskje en fillesak, men det plager meg ganske mye. Man kan jo tenke at jeg bare kan bite det i meg, og det er det jeg har gjort, men det er ganske irriterende og frustrerende at det er jeg som må tilpasse meg midt oppi det her, særlig når et enkelt kondolerer hadde vært mye bedre. Jeg har hatt det tungt med det som har skjedd nå, og jeg oppfatter disse beskjedene som et slags "Det er jo ikke så ille likevel siden dere møtes igjen", selv om de neppe er sånn ment. Det er ille, vedkommende er nå ikke mer og jeg vil ikke ha ubegrunnede teorier om noe annet.



Anonymous poster hash: 4df78...2f1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er ikke religiøs men tror likevel at vi er et annet sted etter døden.

Jeg hadde vært forsiktig med hva jeg hadde sagt til deg. Folk mener det som trøst. De tenker kanskje at de hjelper sorgen ved å si det, selv om jeg ikke hadde sagt det selv. Tror du må prøve å ikke henge deg oppmo det, siden jeg også hadde ment det som noe godt..

Anonymous poster hash: 03ed4...637

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste finner trøst i tro at det finns et slags liv etter døden, og at en møter igjen de kjære på "den andre siden". Selv om alle innerst inne vet at det har vi liten kunnskap om.

Jeg syns du skal holde din mening for deg selv så lenge dette blir sagt med gode hensikter.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har kanskje rett i det. Jeg har som sagt slitt litt opp gjennom, og på en måte som nok gjør meg mer disponert for å henge meg opp i ting som dette enn folk flest. Det er bare ganske frustrerende. Jeg har som sagt ikke noe problem med at folk personlig sørger ved å tenke på dette, og ville på ingen måte sagt fra hvis en annen som var direkte berørt av dette ytret slikt. Jeg bare plages litt av det når folk som kondolerer kun for min skyld (for eksempel de som aldri har møtt vedkommende) trekker inn ting som dette.

Men det er klart det er lite å gjøre ved dette, det skjønner jeg, så det er mulig jeg bare får bite det i meg. Jeg husker gode gamle John McCain fikk kjeft i en begravelse for noe lignende, og skulle ønske det var helt greit å si fra om, men det bør kanskje bare bæres over med. Som dere merker er jeg ikke helt umulig på det her, jeg bare irriterer meg i det stille.



Anonymous poster hash: 70e41...28c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For din egen del er det nok best at du får snudd tankemønsteret noe, så du slipper å irritere deg unødig. Det er godt ment, helt sikkert, selv om det blir malplassert.



Anonymous poster hash: 1ec8e...2e3
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En begravelse er neppe stedet å gi uttrykk for stridbare meninger om etterlivet. Selv er jeg ateist og jeg tror definitivt ikke på noe liv etter døden, eller at avdøde kommer til å se ned (eller opp) på oss, eller at de havner på et bedre (eller verre, for drittsekkene) sted. Men en begravelse er for folk som sørger, eller som viser sin respekt for den avdøde og de som sørger over vedkommende. For dem å si ting som "Han er på et bedre sted nå" eller "Jeg er sikker på at han ser ned på oss og er stolt av deg" eller lignende, er måter å vise respekt, uttrykke sin sorg, og trøste seg selv. Og det bør man ha litt fintfølelse for akkurat der og da. Det bør være mulig å respondere med fraser som gir uttrykk for den samme respekten og evt sorgen, uten at man dermed skal føle at man "kjøper" religionen i samme slengen.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En begravelse er neppe stedet å gi uttrykk for stridbare meninger om etterlivet. Selv er jeg ateist og jeg tror definitivt ikke på noe liv etter døden, eller at avdøde kommer til å se ned (eller opp) på oss, eller at de havner på et bedre (eller verre, for drittsekkene) sted. Men en begravelse er for folk som sørger, eller som viser sin respekt for den avdøde og de som sørger over vedkommende. For dem å si ting som "Han er på et bedre sted nå" eller "Jeg er sikker på at han ser ned på oss og er stolt av deg" eller lignende, er måter å vise respekt, uttrykke sin sorg, og trøste seg selv. Og det bør man ha litt fintfølelse for akkurat der og da. Det bør være mulig å respondere med fraser som gir uttrykk for den samme respekten og evt sorgen, uten at man dermed skal føle at man "kjøper" religionen i samme slengen.

Begravelsen er gjennomført. Der tar jeg ikke religionsdebatten, for å si det sånn. De fleste av disse var ikke i begravelsen selv og sørger ikke utover eventuell proxy-sørging på mine vegne.

Det er nå i ettertid, når folk fortsatt skal gå rundt og prate om hvordan dette ikke er så trist når du tenker på hvor bra vedkommende har det nå, at jeg får det i vrangstrupen. I tillegg er det altså hovedsakelig fra folk som på ingen måte var i begravelsen, og som igrunn bare kjenner meg (altså ikke kjente avdøde) og skal trøste meg med sånt. Jeg er litt overrasket over at de trekker inn religion i det hele, jeg har en ganske lite religiøs omgangskrets, men det er tydeligvis et unntak når ting som dette skjer.

Men som flere av dere sier, jeg får vel bare bite det i meg. Det går over, dette blir jo mindre aktuelt for hver dag som går.

Anonymous poster hash: 70e41...28c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er ikke nødvendigvis religiøs fordi man trur på et liv etter døden, ville bare rette på det :)

Anonymous poster hash: dd768...85e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var i sorg opprettet jeg en slags mental boks hvor jeg skrinla alle kommentarer som gikk inn i kategorien "Godt ment, kom uheldig ut". Folk sier mye rart når det kommer til død og sorg, fordi man ikke helt vet hva man skal si. Da er det ofte trygt og godt å ty til kjente floksler som dette. Jeg skjønner tankene dine, og har selv også opplevd kommentarer som har fått meg til å tenke hva i all verden var det egentlig som ble sagt nå? Men som sagt, for meg går skillet ved gode hensikter. Er det godt ment, så ser jeg ingen grunn til å gjøre noe større ut av det enn å takke for omtanken. Tenk heller at det faktisk er positivt at de tør å si noe i det hele tatt, for det finnes også de som bokstavelig talt krysser gata eller kutter kontakten, for å slippe å forholde seg til mennesker i sorg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg over ordet "kondolerer" jeg.. Det er så ufølsomt å stygt.. Og det rimer på Gratulerer. Fordrar det ikke når folk sier det.

Så jeg forstår deg godt, vi alle har noe.



Anonymous poster hash: beb65...402
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lagt opplevd flere ganske at mennesker som er ateister bruker disse frasene, h*n er på et bedre sted, vi møtes igjen osv...

Synes det er ganske rart egentlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vinglasset

Jeg hadde nok bare tatt imot uten å kommentere ytterligere. Som en annen her sa - det er tross alt mye bedre at folk sier noe fremfor å skygge banen som en del gjør når man opplever dødsfall i nærmeste familie.

Selv mistet jeg mor i ung alder og tok dødsfallet tungt. Hun stod meg veldig nær og jeg sørget lenge - tror ikke ennå jeg er helt kommet over det. Selv om hverken mor eller jeg eller noen i familien forøvrig var religiøse så har jeg den dag i dag følelsen av at hun følger med meg ennå. I hverdagen når jeg gjør noe så føler jeg at hun ser meg og jeg tenker at jeg må gjøre sånn og sånn for det hadde mor likt.

Ingen vet hva som skjer etter at vi er døde. Jeg liker å tro at jeg en gang vil treffe igjen de kjære som jeg har mistet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blubberella

Hovedsaken er at de ikke sier noe ala "jaja, hun/han var jo tross alt veldig gammel". Ellers kan jeg tåle mye både av religiøse og uheldige, korttenkte kommentarer. Folk mener det jo godt og det er veldig vanskelig å vite hva man skal si når noen sørger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg sa bare "Jeg er dessverre ikke religiøs, men takk for omtanken". En gang ga ikke personen seg, måtte si at jeg ikke setter pris på at noen prakker på meg religion i den sårbare situasjonen :sjokkert:

Endret av Evilposelos
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olivia Benson

Jeg syns du skal gå ut i fra at folk mener det godt, sagt takk og heller irritere deg over det i stillhet. Sorg er vanskelig og det er ofte vanskelig å forholde seg til pårørende. Ikke gjør de mer ille til mote ved å påpeke at de sier "feil".

Endret av Olivia_B
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ingenting med religion å gjøre! Så at du ikke har religiøs omgangskrets har da ingenting med saken å gjøre?!

Jeg føler med deg, reagerer selv lett på ting og henger meg opp. Men prøv å tenke at disse menneskene aner ikke hva de skal si. Det er for å si noe og de ønsker å få deg til å føle deg bedre fordi det er vondt å se andre ha det vondt og da ønsker de fleste å løfte dem ut av den følelsen. De ønsker nok over hodet ikke å prakke på deg religion.

Det første du bør gjøre er å rygge litt for virker som du har kjørt deg litt fast i dette med religion. Det er en trøst for veldig mange mennesker å tenke at avdøde fortsatt er her. Det er en trøst litt sånn som mange sier "de er bare sjalu/misunnelige på meg" hvis noen mobber/plager/erter/rakker ned på dem..

Jeg tenker foresten at hvis noen gjentar seg selv på dette om og om igjen og det plager deg og dette er noen du kjenner godt kan du selvfølgelig si fra. Det er jo DU som har det "verst" her og de andre bør tross alt ta hensyn til deg og ikke omvendt! Men ved at du prøver å tenke at tanken deres er god osv gjør du det hvertfall litt enklere for deg selv da

Anonymous poster hash: d0b5f...56f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...