Min far er dømmende og slem.

[AnonymBruker]

Er 20 år og har bodd for meg selv i 3 år nå. Jeg mener at jeg er gammel nok til å ta mine egne valg her i livet, men det mener ikke min far. Hvis jeg velger noe annet enn det han ville valgt er jeg umoden og idiot mener han. 

 

Når jeg ringer til han er han bare sur, så nå vil jeg ikke ringe noe mer. Men det er jo veldig trist at vi ikke skal ha noe kontakt for at han er sånn. 

 

Jeg skal også snart flytte ganske langt vekk og ser min familie max 1 gang hver 6 mnd. Jeg har også planer om å flytte til Sverige etter endt utdanning. Men det går jo an å ha kontakt for det. 

 

Jeg synes likevel det er veldig trist at det skal være sånn da. Nå treffer jeg også en mann som ikke faller innenfor min fars knøttlille boks for akseptable kjærester. Jeg vil aldri at denne mannen jeg treffer skal møte min far når min far oppfører seg på den måten.. 

Anonymous poster hash: b6c32...b1a

[AnonymBruker]

Sier han til deg at du er en idiot? Hvorfor gidder du å ha kontakt med han? Hva sier han når du spør hvorfor han er sur?

Anonymous poster hash: 44ba8...ae7

[AnonymBruker]

Sier han til deg at du er en idiot? Hvorfor gidder du å ha kontakt med han? Hva sier han når du spør hvorfor han er sur?

Anonymous poster hash: 44ba8...ae7

Ja, han sa jeg var idiot. Han er i grunn min familie da. Jeg har ikke spurt "hvorfor er du sur?", men tror han bare ikke liker meg fordi jeg ikke er som han. 

Anonymous poster hash: b6c32...b1a

[AnonymBruker]

Ja, han sa jeg var idiot. Han er i grunn min familie da. Jeg har ikke spurt "hvorfor er du sur?", men tror han bare ikke liker meg fordi jeg ikke er som han.

Anonymous poster hash: b6c32...b1a

Da må dere jo kommunisere bedre. Kanskje han unnskylder seg om du tar det opp?

Anonymous poster hash: 44ba8...ae7

[AnonymBruker]

Da må dere jo kommunisere bedre. Kanskje han unnskylder seg om du tar det opp?

Anonymous poster hash: 44ba8...ae7

Jeg har tatt det opp, men at han skal unnskylde seg kan du bare drømme om. Det skjer ikke, uansett. 

Anonymous poster hash: b6c32...b1a

[AnonymBruker]

Høres ut som min far. Han invaderte mitt liv, ydmyket meg og kritiserte alle valg som ikke stemte med hans snevre oppfatninger. Det endte med brudd til slutt. Det er vondt det også, men relasjonen var så vanskelig at jeg ikke kan se at det skulle ende på noen annen måte. Det var han som brøt, for jeg begynte å stille krav, og det ble umulig for han å akseptere.

Ikke alle relasjoner er gode relasjoner der man kan støtte hverandre og gi begge veier. Noen er bare nedbrytende. Om den ene ogsp er sta og rigid og nekter å forandre seg, er det ikke liv laga. Det er min erfaring.

Håper du får tatt de valgene du selv ønsker i livet og klarer å frigjlre deg fra din far (det høres ut som du er på god vei). Håper du enten får til en relasjon som er til å holde ut, eventuelt med minimal kontakt, for et brudd er også tøft. Men noen ganger må det skje.

Anonymous poster hash: 0bdc0...530

[AnonymBruker]

Sier han til deg at du er en idiot? Hvorfor gidder du å ha kontakt med han? Hva sier han når du spør hvorfor han er sur?

Anonymous poster hash: 44ba8...ae7

Du. Båndene mellom datter og far er vanligvis litt sterkere enn at man kuttet kontakt tvert etter krangel. Forferdelig trist om du altså lever slik og driter I familie ettersom det passer deg.Umodent! Jeg har vært rasende på mine foreldre oppigjennom men jeg kutter da f meg ikke kontakt!

Anonymous poster hash: 01b0d...b66