Hvem har oftest hovedomsorgen?

[AnonymBruker]

Lurer på noe jeg... Er det fremdeles oftest at mor har hovedomsorg, og far samvær/utvidet samvær eller er 50/50 mest vanlig?

Anonymous poster hash: 2c696...dcb

[solitary shell]

 

Lurer på noe jeg... Er det fremdeles oftest at mor har hovedomsorg, og far samvær/utvidet samvær eller er 50/50 mest vanlig?

Anonymous poster hash: 2c696...dcb

 

 

Jeg er ikke sikker, men jeg TROR at det mest vanlige er at mor har hovedomsorg og far har vanlig samvær annenhver helg.

[AnonymBruker]

Lurer du på det? Da kan du ikke ha lest mye på kg.

Der ser du svarene. Og motstanden hvorfor far ikke skal ha ungene.

Anonymous poster hash: 1411c...25b

[AnonymBruker]

Fleste jeg vet om har 50/50.

Anonymous poster hash: 5c7e0...67a

[Gjest O.G.]

Lurer du på det? Da kan du ikke ha lest mye på kg.

Der ser du svarene. Og motstanden hvorfor far ikke skal ha ungene.

Anonymous poster hash: 1411c...25b

 

Motstanden mot 50/50 kommer ofte fra stemor også som synes hun får for lite kjærestetid med far under pappauken. 

[Plengionika]

Av de jeg kjenner er det mor som har hovedansvaret hvor far har samvær annenhver helg.

[AnonymBruker]

Motstanden mot 50/50 kommer ofte fra stemor også som synes hun får for lite kjærestetid med far under pappauken. 

Dette er ikke en tråd om stemødre!

Det som er mest vanlig rundt der jeg bor er at mor har hovedomsorg og far har helgesamvær.

Anonymous poster hash: 9017e...fa3

[Gjest O.G.]

Dette er ikke en tråd om stemødre!

Det som er mest vanlig rundt der jeg bor er at mor har hovedomsorg og far har helgesamvær.

Anonymous poster hash: 9017e...fa3

 

Det kan det hurtig bli.

[AnonymBruker]

Mest vanlig at barna bor fast hos mor.

Anonymous poster hash: 1d2c5...7a8

[FrøkenMånestråle]

Her hvor jeg bor så er det vanligst at mor har hovedomsorg. Kjenner kun en som har 50/50 deling. I de fleste tilfellene jeg kjenner til, hvor far faktisk er oppegående å kunne ha hatt barna 50/50 så nekter han. Har flere venninner som har tryglet og bedt om ikke faren kan ha de 50/50, men neida, må jo forstå at han skal leve livet. Dessuten har jo barna det best hos mor, og dette er fars ord. Er vel kjekkere å være tivolipappa enn måtte oppdra barna.

[AnonymBruker]

Det er fortsatt mest vanlig at mor har hovedomsorgen, og faren samvær annenhver helg + evt en dag i uka. Men det er stadig flere som har 50/50.  Kjenner også et par fedre som gjerne skulle hatt 50/50 med som har gitt etter for å slippe å måtte dra det inn for retten fordi x-en har nektet. Tror faktisk det er minst like vanlig som at faren ikke vil ha barna 50%....

Anonymous poster hash: 72b8d...879

[Gjest Sprettballen]

I mitt nærmiljø ser jeg at 50/50 er det vanligste, men der en person har hovedomsorg er det like ofte far som mor.

 

Men generelt tror jeg det vanligste fremdeles er at der det ikke er 50/50, har mor hovedomsorg, mens far har en dag i uken + annenhver helg.

[AnonymBruker]

Veldig mange her som snakker som om 50-50 eller annenhver helg + 1 hverdag er de eneste alternativene.

 

Har selv samvær som utgjør 40%, og mange jeg vet om har forskellige varianter.

Anonymous poster hash: 255b7...4ef

[AnonymBruker]

I min omgangskrets er det vanlig at mor har hovedomsorgen, mens far har annenhver helg. Betyr dog ikke at barna ser fedrene sjeldent, de er så å si med dem så mye som mulig, men av praktiske årsaker er det mye lettere for barna å ha ett fast hjem å forholde seg til.

 

Ellers har jeg faktisk 2 kompiser som har fått hovedomsorgen for barna, men da har mødrene vært drittsekker som forlot familien totalt. Jeg har masse respekt for alenemødre, men jeg skal si at alenefedre er noe helt for seg selv, makan til folk skal man lete lenge etter!

Anonymous poster hash: a00f4...57f

[AnonymBruker]

 

I min omgangskrets er det vanlig at mor har hovedomsorgen, mens far har annenhver helg. Betyr dog ikke at barna ser fedrene sjeldent, de er så å si med dem så mye som mulig, men av praktiske årsaker er det mye lettere for barna å ha ett fast hjem å forholde seg til.

 

Ellers har jeg faktisk 2 kompiser som har fått hovedomsorgen for barna, men da har mødrene vært drittsekker som forlot familien totalt. Jeg har masse respekt for alenemødre, men jeg skal si at alenefedre er noe helt for seg selv, makan til folk skal man lete lenge etter!

Anonymous poster hash: a00f4...57f

 

Hvorfor mer respekt for alenefedre, enn alenemødre? Hvorfor er der bedre enn alenemødre? Det er jo samme greia, bare at de er menn, men det er kanskje derfor. At siden de er menn får de mer "kred", men kvinner har gjort dette alene i årevis, og det er det som er normalen...

Anonymous poster hash: c131b...750

[Zienna]

 

Hvorfor mer respekt for alenefedre, enn alenemødre? Hvorfor er der bedre enn alenemødre? Det er jo samme greia, bare at de er menn, men det er kanskje derfor. At siden de er menn får de mer "kred", men kvinner har gjort dette alene i årevis, og det er det som er normalen...

Anonymous poster hash: c131b...750

 

Du har helt rett.  Sønnen min har 100% omsorg for to barn under skolealder, og forteller meg om nettopp dette.  Han opplever å få stor respekt og støtte fra både barnehage og omgivelsene.  Tror neppe alenemødre opplever det samme. 

Nå er det det også slik at mor er mer opptatt av seg enn av barna, og avtalen om annen hver helg og 1 dag pr. uke overholdes ikke.  Sønnen min har barna alene i måneder, og ingen avlastning ut over hva jeg og faren hans (min ex) gir.  Vi ser at han trenger voksenkontakt, at kveldene blir ensomme. 

Det må være en stor fordel der hvor den andre forelderen stiller opp, og den som har omsorgen daglig kan få barnefri av og til.  For det er der jeg tror forskjellen ligger, om begge foreldre stiller opp...eller om de ikke gjør. 

[AnonymBruker]

Du har helt rett.  Sønnen min har 100% omsorg for to barn under skolealder, og forteller meg om nettopp dette.  Han opplever å få stor respekt og støtte fra både barnehage og omgivelsene.  Tror neppe alenemødre opplever det samme. 

Nå er det det også slik at mor er mer opptatt av seg enn av barna, og avtalen om annen hver helg og 1 dag pr. uke overholdes ikke.  Sønnen min har barna alene i måneder, og ingen avlastning ut over hva jeg og faren hans (min ex) gir.  Vi ser at han trenger voksenkontakt, at kveldene blir ensomme. 

Det må være en stor fordel der hvor den andre forelderen stiller opp, og den som har omsorgen daglig kan få barnefri av og til.  For det er der jeg tror forskjellen ligger, om begge foreldre stiller opp...eller om de ikke gjør. 

 

Er selv pappa til en gutt på 3 - kun 50% - men jeg koser meg enormt den tiden jeg har han. Kveldene kan bli lange, og spesielt nå i barnehageferiene er det merkbart lange dager, men alt i alt er det herlig å kjenne at man er pappa. Kan aldri forstå de fedrene eller mødrene som stikker og ikke bryr seg.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget - men hils sønnen din og si at jeg tar av meg hatten!

Anonymous poster hash: c10d4...9d7

[Zienna]

 

Er selv pappa til en gutt på 3 - kun 50% - men jeg koser meg enormt den tiden jeg har han. Kveldene kan bli lange, og spesielt nå i barnehageferiene er det merkbart lange dager, men alt i alt er det herlig å kjenne at man er pappa. Kan aldri forstå de fedrene eller mødrene som stikker og ikke bryr seg.

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget - men hils sønnen din og si at jeg tar av meg hatten!

Anonymous poster hash: c10d4...9d7

 

Takk, det skal jeg   De var bare 1,5 år og 4 år da han fikk omsorgen for dem alene (ett år siden nå).  Ingen rettsak, for mor aksepterte.  Gamle fordommer gjør at vi ofte tror at mor har en spesiell rolle i forhold til barna.  Slik er det ikke.  Far kan like ofte være den beste omsorgspersonen.  

Ja visst er dere bundet, med lite sosial kontakt.  Men barn er bare til låns en begrenset tid.  Hva kan bety mer enn å kunne bidra til at et lite menneske får en god start på livet, tross alle negative odds?