Gå til innhold

Hva gjør man når barna driter i hva de voksne sier?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er litt i villrede for tiden.

Barna krangler, har maaaasse energi og herjer til tider som ville aper rundt i huset.

Spesielt like ved leggetid...

De herjer rundt, roper og skriker, og nekter å høre etter når jeg sier ifra at nå må de roe seg ned.

De roer seg i et par sekunder så er det pån igjen, igjen og igjen. Det hjelper ikke hva jeg eller faren sier uansett.

De er 1. og 3. klassinger, og har vært søsken hele livet, altså de er ikke stesøsken.

Hva gjør dere med barn som ikke bryr seg om hva de voksne sier?

Får de konsekvenser? Isåfall hvilke konsekvenser ville dere syntes var rettferdige i en situasjon som dette?

Håper noen kan hjelpe.

Faren er ikke så medgjørlig ang dette og synes ikke det er såå bråkete. Men det er det. Ser på uttrykket til for eksempel besøkende, at de synes det er ubehagelig å ha så bråkete og ville unger rundt seg når man prøver å ha en samtale.

Familie er heller ikke spesielt komfortable når det gjelder dette. De sier ingenting, men blikkene deres snakker for seg selv.

Hjelp??

Anonymous poster hash: 7b5b8...e93

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette er helt normalt, og ingenting å bekymre seg over. Klart det er slitsomt, men det går over etter hvert. Hva familie og besøkende gjelder, så hadde jeg ikke brydd meg om hva de mente. Jeg ville vel kanskje ha unngått å be folk hjem i en periode, til ting har roet seg. Kanskje du og far kunne ta med dere et barn hver når det er som verst? Har ikke så mye bedre å komme med dessverre, men jeg vet veldig godt hvordan du har det. Og om det er noen trøst så vil dette gå over.



Anonymous poster hash: 946ef...50e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man setter seg ned på samme nivå, ber de se deg i øynene og sier fast; Nå skal vi roe ned, hva vil dere gjøre som er rolig? Ha gjerne etpar forslag om de ikke kommer på noe selv. 

 

Det å få øyekontakt med barna når man snakker med de (ikke til de) er viktig, etterhvert lærer de å lytte fordi de ser deg snakke..

 

og ja - her hos oss har vi alltid kommunisert i god tid når ting skal skje, for eksempel ved middagsbordet har vi snakket om hvordan ettermiddagen skal være osv slik at de vet hva som forventes..

Endret av Carrot
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt normalt, og ingenting å bekymre seg over. Klart det er slitsomt, men det går over etter hvert. Hva familie og besøkende gjelder, så hadde jeg ikke brydd meg om hva de mente. Jeg ville vel kanskje ha unngått å be folk hjem i en periode, til ting har roet seg. Kanskje du og far kunne ta med dere et barn hver når det er som verst? Har ikke så mye bedre å komme med dessverre, men jeg vet veldig godt hvordan du har det. Og om det er noen trøst så vil dette gå over.

Anonymous poster hash: 946ef...50e

Takk for svar.. Men når går det over?:P Holder på å sprekke av sinne her jeg sitter. De driter i absolutt ALT vi sier. De tar ingenting på alvor, overhodet!

Raser rundt og slår med tomme plastflasker rundt ørene på de stakkars besøkende, leker sisten rundt kaffebordet, henger på oss som noen klegger og klager over at de kjeder seg sååå mye, skulle tro hele verden raste sammen.

Enn om de kunne gått ned på rommene sine og herjet der. Eller ut?! Neida. Det er uaktuelt. Her skal alt skje i akkurat samme rom som vi voksne er i. Og helst i en meters omkrets.

Bevare meg vel.. Blir jeg ikke innlagt nå så vet ikke jeg..

TS

Anonymous poster hash: 7b5b8...e93

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... må le jeg da... Uff, det er ikke lett det der og man tror man skal bli gal ja. I know :fnise:  men blir det for ille så ta deg en kjøretur, gåtur eller noe sånt. Bare kom deg vekk en stund og lar far ta seg av ungene. Og de besøkende kan da ikke forvente at to barn på så lik alder skal være rolige???? Det blir nok bedre når skolen begynner igjen, for da blir de opptatt av noe. Ferie med barn kan være en prøvelse ja...



Anonymous poster hash: 946ef...50e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, en ting til.... Det går over, sakte men sikkert når de kommer i tenårene :hug:



Anonymous poster hash: 946ef...50e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er som å lese om mine barn dette.

Anonymous poster hash: ade58...3ae

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... må le jeg da... Uff, det er ikke lett det der og man tror man skal bli gal ja. I know :fnise: men blir det for ille så ta deg en kjøretur, gåtur eller noe sånt. Bare kom deg vekk en stund og lar far ta seg av ungene. Og de besøkende kan da ikke forvente at to barn på så lik alder skal være rolige???? Det blir nok bedre når skolen begynner igjen, for da blir de opptatt av noe. Ferie med barn kan være en prøvelse ja...

Anonymous poster hash: 946ef...50e

Kan godt ta meg en tur ut ja. Men det hjelper jo ikke, jeg kommer jo hjem til det samme kaoset når jeg er ferdig med å gå tur:P

Skjønner at besøkende ikke kan forvente at barna er superrolige. Men det hadde vært fint med en liten mellomting;)

Anonymous poster hash: 7b5b8...e93

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt i villrede for tiden.

Barna krangler, har maaaasse energi og herjer til tider som ville aper rundt i huset.

Spesielt like ved leggetid...

De herjer rundt, roper og skriker, og nekter å høre etter når jeg sier ifra at nå må de roe seg ned.

De roer seg i et par sekunder så er det pån igjen, igjen og igjen. Det hjelper ikke hva jeg eller faren sier uansett.

De er 1. og 3. klassinger, og har vært søsken hele livet, altså de er ikke stesøsken.

Hva gjør dere med barn som ikke bryr seg om hva de voksne sier?

Får de konsekvenser? Isåfall hvilke konsekvenser ville dere syntes var rettferdige i en situasjon som dette?

Håper noen kan hjelpe.

Faren er ikke så medgjørlig ang dette og synes ikke det er såå bråkete. Men det er det. Ser på uttrykket til for eksempel besøkende, at de synes det er ubehagelig å ha så bråkete og ville unger rundt seg når man prøver å ha en samtale.

Familie er heller ikke spesielt komfortable når det gjelder dette. De sier ingenting, men blikkene deres snakker for seg selv.

Hjelp??

Anonymous poster hash: 7b5b8...e93

Ville nok ha tenkte at jeg som barn ikke ville ha hatt mye respekt for en voksen som skriver og sier "driter" (overskriften).

Anonymous poster hash: ea59b...521

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok ha tenkte at jeg som barn ikke ville ha hatt mye respekt for en voksen som skriver og sier "driter" (overskriften).

Anonymous poster hash: ea59b...521

Du har problemer.

Anonymous poster hash: ade58...3ae

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvem har vel ikke ønsket det opptil flere ganger.... Noe jeg gjorde når det stormet som verst var å si at nå orker jeg ikke mer, og gikk å la meg i senga. Tilføyde også at jeg hadde blitt veldig glad om de ryddet og gjorde det fint. Også kunne de hente meg når det var gjort. Og det funket faktisk ofte også, for da fikk de noe å jobbe med. Eller så er det alltid lurt å komme seg ut litt, selv om kranglinga har en tendens til å følge etter der også, hehe. Og igjen, ikke be folk på en stund. Det blir bare slitsomt for alle parter.



Anonymous poster hash: 946ef...50e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, er jeg virkelig den eneste her som synes denne oppførselen er uakseptabel? Jeg hadde ikke latt dem "herje fra seg" rundt ørene på oss inne i stua. Hvis de plent må få ut energi så får de gå ut, eller i det aller minste holde seg på rommet.

De må da for pokker lære seg å ha respekt for andre mennesker enn seg selv. Det er å gjøre ungene en bjørnetjeneste å la dem oppføre seg som uspiselige drittunger, det ender opp med å gå utover dem selv i lengden.

Dersom de ikke hører etter, og ikke respekterer dere, så må dere begynne med å sette dere i respekt og vise dere som ledere i familien. Her hadde jeg absolutt fulgt opp med rimelige konsekvenser ift alder og alvorlighetsgrad....

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, er jeg virkelig den eneste her som synes denne oppførselen er uakseptabel? Jeg hadde ikke latt dem "herje fra seg" rundt ørene på oss inne i stua. Hvis de plent må få ut energi så får de gå ut, eller i det aller minste holde seg på rommet.

De må da for pokker lære seg å ha respekt for andre mennesker enn seg selv. Det er å gjøre ungene en bjørnetjeneste å la dem oppføre seg som uspiselige drittunger, det ender opp med å gå utover dem selv i lengden.

Dersom de ikke hører etter, og ikke respekterer dere, så må dere begynne med å sette dere i respekt og vise dere som ledere i familien. Her hadde jeg absolutt fulgt opp med rimelige konsekvenser ift alder og alvorlighetsgrad....

Det er lett å gi slike når om man aldri har vært i situasjonen. Hvordan gjør man det da?

Anonymous poster hash: 946ef...50e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er lett å gi slike når om man aldri har vært i situasjonen. Hvordan gjør man det da?

Anonymous poster hash: 946ef...50e

Det lurer hehe også på. Hva er det vi gjør galt? Eller hva er det vi ikke gjør?

Trenger konkrete tips:)

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 7b5b8...e93

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Universe

Vil de ikke høre på de voksne så få de i seng, eller sett de på hvert sitt rom og la de lære seg til at sånt får de straff for. Det er de voksne som bestemmer, ikke barn. Det må de lære seg. Så kan du gå inn etter en stund så de får si unnskyld og si "skjønner du nå at det er vi voksne som bestemmer? Når vi sier dere skal roe dere så gjør dere det."

Endret av Universe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er langt i fra noen ekspert, men jeg husker veldig godt hva min far gjorde da jeg eller min fem år yngre bror lagde spetakkel hjemme... Vi ble rett og slett satt på badet. Ingen leker der, ikke noe gøy å gjøre. Det hendte at noen håndkle ble slengt rundt i sinne, men de fikk vi pent plukke opp igjen. Et annet alternativ var å sitte i en skuvseng vi hadde på loftsstuen.

 

Han var også veldig firkantet. Hadde vi fått en sånn "timeout", så var det bare å innfinne seg. Gikk vi ut av rommet/sengen så var det bare å begynne på nytt igjen. Sykt frustrerende, men etter nok runder så var det nok å advare om at det snart kom konsekvenser.

 

Jeg er enig med Universe om at det er  viktig å gi anledning til å snakke ut og si unnskyld. Starte på nytt.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ja, det er lett å si, men det er ikke umulig å gjøre heller.

Jeg har unger selv, og selvfølgelig tester de grensene og lager leven av og til. Og jeg vet at de av og til kan drive en litt fra konseptene. Men de vet at strekker de strikken for langt, så ryker den, og det er ingen tjent med. Da mener jeg at de får konsekvenser for at de gjør ting de vet de ikke skal. Selvfølgelig har de fått forklart hvorfor de skal/ikke skal oppføre seg slik, samt at de har fått flere sjanser og påminnelser før det er stopp.

Unger som går i første og tredje klasse burde kunne forstå ganske mye, og kan forstå konsekvenser og logikk.

For noen konkrete eksempel da, hvis jeg tenker meg i din situasjon, så hadde jeg satt meg ned med ungene i ro og fred, og sett dem inn i øynene og sagt noe slik som:

"Når vi har besøk, og dere herjer sånn, så synes jeg/vi at det er veldig dumt. Gjestene våre synes ikke det er noe hyggelig å være her, for dere bråker sånn at de får vondt i ørene og vondt i hodet. Og de synes ikke dere kan oppføre dere ordentlig, og da synes dte kanskje ikke at det er så hyggelig å være med dere, men det vet jo jeg/vi at dere egentlig kan.

Vi synes jo det er hyggelig når "den og den" kommer på besøk, så vi vil veldig gjerne at de også har det kjekt når de er hos oss.

Neste gang vi får besøk, så vi, jeg gjerne at dere viser dem hvor hyggelige dere kan være heller. Da blir det mye kjekkere for dere også, for da vil de gjerne prate med eller leke med dere i stedet for at alle de voksne bare blir slitne og irriterte.

Så neste gang vil jeg at dere skal la være å rope og bråke og løpe inne når vi har gjester. Hvis dere vil løpe og rope, så kan dere gå ut/gå på rommet og gjøre det. Og hvis dere glemmer dere ut, så kommer jeg til å minne dere på hva vi har blitt enige om. Da vil jeg at dere skal stoppe herjingen, og oppføre dere pent.

Hvis dere ikke hører etter, men fortsetter med å herje, så kommer (en eller annen fornuftig konsekvens) til å skje."

Og så må dere følge opp. En naturlig konsekvens her kan kanskje for eksempel være at de ikke får brus hvis de bruker flaskene til støy, evt at de ikke får se på tv eller spille iPad, "for dere har tydeligvis masse energi som trenger å komme ut, og det får dere ikke med å sitte på rompa." Eller noe i den duren.

Dersom ungene klarer å oppføre seg i alle fall litt bedre enn vanlig, så gi dem positivt feedback på det. Sett dere ned med dem etter besøket og si noe slik som:

"I dag da x var på besøk, så synes vi/jeg det var veldig fint at dere husket det vi snakket om, og ikke dunket med flasker eller løp rundt i stuen. Det var veldig bra, fortsett med det, da blir det så trivelig å Være i sammen med dere. Så glemte dere dere litt ut og ropte en del, men det husker dere sikkert neste gang at dere ikke skal, i alle fall hvis vi hjelper å minne dere på det."

Unger vil som regel aller helst ha positiv oppmerksomhet. Se om dere kan klare å vri situasjonen slik at de opplever positive konsekvenser av å oppføre seg fint. Det skal lønne seg å være grei. Gulrot funker bedre enn pisk, men av og til må man kanskje bruke litt begge deler til å begynne med.

Og vær konsekvent, og følg opp. Over tid.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ultimate trusselen her i huset, er at jeg skal telle til tre. Hvis jeg kommer så langt som til tre, eksploderer mor. Da kommer den strenge stemmen fram, jeg tramper av gårde og henter barna (hvis årsaken er at de ikke vil komme når jeg sier det),  tar fra dem leker, lemper barna ut døra, eller det som måtte passe der og da. 

Det er i imidlertid sjelden jeg kommer så langt som til tre. De får rikelig med advarsler.

 

Hvis de slamrer og bråker med tomflasker (den var ny for meg!) og de ikke slutter, ville jeg ha tatt fra dem flaskene ganske kjapt, det hadde vært nok med ett eller to smell før de fikk streng beskjed om å kutte det ut.

Hvis de roper og løper inne er det typisk følgende trinn:

- Kan dere slutte med ropingen, det bråker sånn. Dere kan gå ut hvis dere skal bruke utestemme. (Virker kanskje 30% av gangene) 

- Nå er det nok, dere kan ikke rope inne. Gå ut i stedet! (60%)

- Jeg tak i dem, ser dem inn i øynene og hvisker så tante Anna ikke hører oss: "Nå må dere slutte å bråke sånn. Vil dere at jeg skal telle til tre så tante Anna får høre det?" Dette er nok i 95% av gangene, de føler det ydmykende å bli telt for foran andre og vil unngå det.

- Hvis de likevel ikke adlyder, teller jeg høyt: EN! (96%)

- TO! (98%)

- TRE!! Og dermed tar jeg tak i barnet, lemper det ut døra og setter skoa på trappa. "Du kan komme inn igjen når du er klar til å bruke innestemme". Case closed.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kast dem ut, så kan de løpe fra seg der. Problemet løst.



Anonymous poster hash: d98d4...fa7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeh - hva skjedde med å være forelder, sette seg i respekt og oppdra barna??



Anonymous poster hash: 8373e...63b
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...