Hva gjør man når barna driter i hva de voksne sier?

[AnonymBruker]

Jeg tror nok TS har forsøkt litt av hvert, og det er ingen enkel sak å stagge to viltre unger. Konsekvenser og bla bla bla.. Er ikke alltid det hjelper. En ting jeg i alle fall har lagt merke til er at de som liksom skal ha så kustus på ungene og slenger om seg med konsekvenser (som blir fulgt opp) - da har rolige barn hjemme. Men så fort de kommer ut er de som en vulkan som har ligget i ro. Jeg tipper at ungene dine TS, er greie unger når du ikke er tilstede.

Anonymous poster hash: 946ef...50e

[Snurri]

Jeg tror nok TS har forsøkt litt av hvert, og det er ingen enkel sak å stagge to viltre unger. Konsekvenser og bla bla bla.. Er ikke alltid det hjelper. En ting jeg i alle fall har lagt merke til er at de som liksom skal ha så kustus på ungene og slenger om seg med konsekvenser (som blir fulgt opp) - da har rolige barn hjemme. Men så fort de kommer ut er de som en vulkan som har ligget i ro. Jeg tipper at ungene dine TS, er greie unger når du ikke er tilstede. Anonymous poster hash: 946ef...50e

Konsekvenser og bla bla bla, det er faktisk slik at det funker å følge opp. Og dersom det jeg foreslo ikke funker til å begynne med, så hadde jeg lempa dem ut til de roa seg og de skjønte at jeg mente alvor. Dersom man aldri har seg i respekt tidligere må man nødvendigvis begynne i den enden slik at de ser at det ikke bare er tomme trusler lenger.

Nei, mine unger er ikke rolige hjemme og vulkaner ute, for både skole og Bhg gir tilbakemelding på at de er greie å ha med å gjøre og oppfører seg fint. Og andre voksne sier spesifikt og uoppfordret at de er greie å ha med å gjøre og flinke til å oppføre seg.

Selvfølgelig, noen dager er de vanskeligere enn andre, men dersom de oppførte seg slik som TS beskriver hadde det blitt gitt krystallklar beskjed om at det der blir det en slutt på. Det er fint om de er rolige ute, men det skal da bare mangle at de ikke kan oppføre seg noenlunde hjemme og.

Endret 24. juli 2015 av Snurri

[AnonymBruker]

Den ultimate trusselen her i huset, er at jeg skal telle til tre. Hvis jeg kommer så langt som til tre, eksploderer mor. Da kommer den strenge stemmen fram, jeg tramper av gårde og henter barna (hvis årsaken er at de ikke vil komme når jeg sier det), tar fra dem leker, lemper barna ut døra, eller det som måtte passe der og da.

Det er i imidlertid sjelden jeg kommer så langt som til tre. De får rikelig med advarsler.

Hvis de slamrer og bråker med tomflasker (den var ny for meg!) og de ikke slutter, ville jeg ha tatt fra dem flaskene ganske kjapt, det hadde vært nok med ett eller to smell før de fikk streng beskjed om å kutte det ut.

Hvis de roper og løper inne er det typisk følgende trinn:

- Kan dere slutte med ropingen, det bråker sånn. Dere kan gå ut hvis dere skal bruke utestemme. (Virker kanskje 30% av gangene)

- Nå er det nok, dere kan ikke rope inne. Gå ut i stedet! (60%)

- Jeg tak i dem, ser dem inn i øynene og hvisker så tante Anna ikke hører oss: "Nå må dere slutte å bråke sånn. Vil dere at jeg skal telle til tre så tante Anna får høre det?" Dette er nok i 95% av gangene, de føler det ydmykende å bli telt for foran andre og vil unngå det.

- Hvis de likevel ikke adlyder, teller jeg høyt: EN! (96%)

- TO! (98%)

- TRE!! Og dermed tar jeg tak i barnet, lemper det ut døra og setter skoa på trappa. "Du kan komme inn igjen når du er klar til å bruke innestemme". Case closed.

Funker sikkert bra på landet.

Anonymous poster hash: ade58...3ae

[Hedda-78]

Funker sikkert bra på landet.

Anonymous poster hash: ade58...3ae

Funker bra alle steder der barn kan være ute og herje litt, trenger ikke være en bondegård for det. Og for barn som er store nok til å være ute alene, det er jo en 1. klassing.

Hvis barna ikke kan være ute alene pga trafikk osv, så bruker du vel rommet eller noe i stedet.

[AnonymBruker]

Har jeg rett når jeg antar at du er stemor til disse barna, TS?

Anonymous poster hash: 18a7d...778

[AnonymBruker]

Har jeg rett når jeg antar at du er stemor til disse barna, TS?

Anonymous poster hash: 18a7d...778

Det måtte komme en slik kommentar ja. Ventet på den;)

Men nei du har ikke rett når du antar at jeg er stemor, Anonymbruker.

TS

Anonymous poster hash: 7b5b8...e93

[AnonymBruker]

Jeg tror nok TS har forsøkt litt av hvert, og det er ingen enkel sak å stagge to viltre unger. Konsekvenser og bla bla bla.. Er ikke alltid det hjelper. En ting jeg i alle fall har lagt merke til er at de som liksom skal ha så kustus på ungene og slenger om seg med konsekvenser (som blir fulgt opp) - da har rolige barn hjemme. Men så fort de kommer ut er de som en vulkan som har ligget i ro. Jeg tipper at ungene dine TS, er greie unger når du ikke er tilstede.

Anonymous poster hash: 946ef...50e

Det er sant. De er rolige og har veldig respekt for både besteforeldre og andre voksne som sitter barnevakt.

Så det er jo hos oss som foreldre problemet ligger.

TS

Anonymous poster hash: 7b5b8...e93

[AnonymBruker]

Jeg stopper dem fysisk, tar fra dem "våpnene" ,får øyekontakt og gir beskjed om at NÅ roer vi oss. Ikke kjeftete, men bestemt. Kommer gjerne med et alternativ til det som de holder på med. Hvis de er så viltre at dere ikke får roet dem i det hele tatt, så kan det jo være et sukkerkick eller noe i gang? De vet jo godt hva som er forventet av dem. Jeg synes det er bra at du ser slikt selv, det er ganske slitsomt å være på besøk der ungene er helt ustyrlige og mor bare sitter og ser beundrende på dem. En bjørnetjeneste.

Anonymous poster hash: e2386...6e0

[Maleficenta]

Jeg er litt i villrede for tiden.

Barna krangler, har maaaasse energi og herjer til tider som ville aper rundt i huset.

Spesielt like ved leggetid...

De herjer rundt, roper og skriker, og nekter å høre etter når jeg sier ifra at nå må de roe seg ned.

De roer seg i et par sekunder så er det pån igjen, igjen og igjen. Det hjelper ikke hva jeg eller faren sier uansett.

De er 1. og 3. klassinger, og har vært søsken hele livet, altså de er ikke stesøsken.

Hva gjør dere med barn som ikke bryr seg om hva de voksne sier?

Får de konsekvenser? Isåfall hvilke konsekvenser ville dere syntes var rettferdige i en situasjon som dette?

Håper noen kan hjelpe.

Faren er ikke så medgjørlig ang dette og synes ikke det er såå bråkete. Men det er det. Ser på uttrykket til for eksempel besøkende, at de synes det er ubehagelig å ha så bråkete og ville unger rundt seg når man prøver å ha en samtale.

Familie er heller ikke spesielt komfortable når det gjelder dette. De sier ingenting, men blikkene deres snakker for seg selv.

Hjelp??

Anonymous poster hash: 7b5b8...e93

Så synd at delv familiemedlemmer ikke tør å irettesette. Er ikke deres barn men it takes a village og alt det der. En må vel bli streng og ta fra de privilegier

[Maleficenta]

Hehehe... må le jeg da... Uff, det er ikke lett det der og man tror man skal bli gal ja. I know men blir det for ille så ta deg en kjøretur, gåtur eller noe sånt. Bare kom deg vekk en stund og lar far ta seg av ungene. Og de besøkende kan da ikke forvente at to barn på så lik alder skal være rolige???? Det blir nok bedre når skolen begynner igjen, for da blir de opptatt av noe. Ferie med barn kan være en prøvelse ja...

Anonymous poster hash: 946ef...50e

Så du mener man ikke skal forvente god oppførsel av barn? At de bare skal få styre på slik de vil?

[AnonymBruker]

Jeg skal fortelle deg om en liten episode jeg observerte i butikken her om dagen. Kanskje du får inspirasjon. 

Jeg sto i kassa, og en far med to jenter kom inn døra. I stedet for å følge etter faren og storesøster inn i butikken, så føyk lillesøster i retning isboksen bak kassa.

 

Far stopper opp og roper navnet til jenta. "Du får ikke gå dit, kom nå", deretter går han videre inn i butikken. Storesøster blir stående igjen og rope navnet til lillesøster tre-fire ganger med et innstendig "kom da!". Så går også hun. På dette tidspunktet er lillesøster for lengst framme ved isdisken, og står vel og tenker ut hvilken is hun vil ha. 

 

Jeg ble helt rystet over mangelen på initiativ til den faren. Ikke bare gjøre han lillesøster en bjørnetjeneste ved å gi en beskjed som ikke blir fulgt opp, men han setter også storesøster i en svært vanskelig situasjon. For ikke å snakke om at det er skummelt å la en liten jente gå alene i en stor butikk. 

 

Jeg hadde mest lyst til å rope etter far at han måtte komme tilbake og gjennomføre beskjeden han hadde gitt. Og det er det du må gjøre. Det er DU som bestemmer. De SKAL høre, hvis ikke går ikke dagen videre. Hadde det vært mine jenter i den butikken, så hadde det ikke blitt noen butikktur hvis ikke den minste jenta pent hadde kommet tilbake når jeg ropte. 

 

Det nytter ikke å si til barn at "du må ikke slå flasker mot hverandre rundt ørene på besøket", og deretter ikke følge opp. Slutter de ikke, så ta flaskene fra dem. Blir det fullstendig kaos, be besøket gå. Tipper de vil ha forståelse for det i en overgangsperiode mens du prøver å få skikk på ungene dine. 

 

Anonymous poster hash: 5c759...4a2

[tingeling]

Har to barn i samme aldersgruppe. Og det hadde vært helt uaktuelt å oppføre seg slik TS beskriver. Og til deg som sa at de blir vulkaner borte: begge barna får svært gode tilbakemeldinger fra både skole og venners foreldre ift hvordan de oppfører seg.

Vi er strenge foreldre som tolererer lite tull, bråk og krangel. Det er greit å være uenige, men man slåss ikke, kaller ikke hverandre stygge ting eller skriker til hverandre. Hvis barna herjer må de ut ( bor ikke på landet, men barnevennlig i byen). Har forklart barna at vi er strenge slik at de skal vite hvordan man bør oppføre seg for da er det mange flere som vil synes det er koselig å ha dem på besøk - og de får masse positive tilbakemeldinger fra både oss og andre

TS: i situasjonen ville jeg tatt fra dem flaskene og gitt dem valget mellom å roe ned og å gå ut/ gå på rommet sitt. Hvis de ikke hørte etter ville jeg unnskyldt meg overfor de besøkende og fysisk tatt dem ned på rommet og forklart at dette var siste advarsel. Nå fikk de bli der til besøket hadde dratt eller gå og be om unnskyldning. Alternativt: ingen IPad / tv på en uke ( ja, jeg har gjennomført dette selv. De klagde i to dager så begynte de å leke i stedet og ble roligere i leken).

Etter besøket hadde dratt ville jeg satt meg ned og snakket ordentlig med hver av dem. Det samme ville jeg gjort før neste gang vi fikk besøk. Dvs ikke kjeftet, men prøvd å få en samtale om hvordan dere vil ha det hjemme hos dere.

Det vanskelige blir hvis et barn klarer dette fint og det andre ikke. Hos oss har vi to barn som generelt ( ikke alltid) vet hva som gjelder.

Nå høres vi sikkert ut som foreldre fra 50-tallet, men vi er sjelden sinte, og vi bruker mye tid til å prate med barna om hvordan de har det og hva de kan gjøre i konflikter. Vi hører på meningene deres og kan gjerne si unnskyld hvjs vi har tatt feil, samtidig som det ikke er noen tvil om hvem som bestemmer i huset.

[AnonymBruker]

Det er sant. De er rolige og har veldig respekt for både besteforeldre og andre voksne som sitter barnevakt.

Så det er jo hos oss som foreldre problemet ligger.

TS

Anonymous poster hash: 7b5b8...e93

Jeg har to jevnaldrende søsken. Når vi herjet for hardt ga pappa oss to advarsler. Deretter konsekvens. Som oftest ble vi sparket ut for å leke og sutret vi da måtte vi gå på hvert vårt rom alene for å tegne en stund. Når vi eks nektet å sove satt han oss på kjøkkenbordet, slukket lyset og sa at vi ikke fikk lov å sove. Sååå kjedelig! Da tok det ikke lange tiden før vi heller nektet å holde oss våkne og var sjeleglad for å "få lov" å sove...gud å enkle vi var...ellers var mamma og pappa opdragere som fjernet oss fra situasjoner hver gang bi trasset eller kranglet, alternativet var alltid myyye kjedeligere enn å være venner å leke sammen. Eks alternativ: brette sokker,vaske under sofaen, tegne rundinger med blå kulepenn og det værste av alt....rydde hverandres rom...det ble folk av oss alle! Men nå var vi også svært viltre, stakkars mamma og pappa, hehe

Anonymous poster hash: 0a08d...009

[AnonymBruker]

Du må la det få konsekvenser. Har sett flere familier ute der barna flyr rundt og skriker. En gang i blant kommer foreldrene bort og sier at de ikke får lov til det det, før de går igjen. Barna fortsetter å løpe rundt og skrike, for det får jo uansett ingen konsekvenser!

Anonymous poster hash: bac57...134

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan dere klarer å være så prinsippfaste og konsekvente jeg da.... Er vel sånn flere har ønsket å være også, men så er det denne samvittigheten da. Og nå sier garantert noen "jeg får ikke dårlig samvittighet for å gi konsekvenser når det er de som har oppført seg dårlig". Og det er vel den biten jeg aldri har skjønt eller fått til. Jeg får vondt av barn når når de får straffen (konsekvensen) jeg da, når de blir lei seg og kanskje begynner å gråte. Jeg er bare ikke så hard som person.

Anonymous poster hash: 946ef...50e

[AnonymBruker]

Hehehe... må le jeg da... Uff, det er ikke lett det der og man tror man skal bli gal ja. I know   men blir det for ille så ta deg en kjøretur, gåtur eller noe sånt. Bare kom deg vekk en stund og lar far ta seg av ungene. Og de besøkende kan da ikke forvente at to barn på så lik alder skal være rolige???? Det blir nok bedre når skolen begynner igjen, for da blir de opptatt av noe. Ferie med barn kan være en prøvelse ja... Anonymous poster hash: 946ef...50e

Ehh, jo besøkende kan forvente at 1 og 3 klassing er relativt rolige.. Jeg har 3 barn, med 1,5 og 2 år mellom, alle gutter. De kan være utrolig bråkete, men når vi har besøk vet de hva som er forventet. Da må de ut å leke eller på rommet. Skal de være med oss må de sitte rolig.

Anonymous poster hash: 8c74b...0b0

[AnonymBruker]

Ehh, jo besøkende kan forvente at 1 og 3 klassing er relativt rolige.. Jeg har 3 barn, med 1,5 og 2 år mellom, alle gutter. De kan være utrolig bråkete, men når vi har besøk vet de hva som er forventet. Da må de ut å leke eller på rommet. Skal de være med oss må de sitte rolig.

Anonymous poster hash: 8c74b...0b0

Jøss... Det må jeg si:)

Anonymous poster hash: 946ef...50e

[AnonymBruker]

Det er kjempeslitsomt å være sammen med familier med manglende grenser. Som flere andre har skrevet, snakk med ungene dine. Hvis dere synes det er vanskelig, be om hjelp på helsestasjonen.

Anonymous poster hash: 1a05a...dce

[Maleficenta]

Jeg skjønner ikke hvordan dere klarer å være så prinsippfaste og konsekvente jeg da.... Er vel sånn flere har ønsket å være også, men så er det denne samvittigheten da. Og nå sier garantert noen "jeg får ikke dårlig samvittighet for å gi konsekvenser når det er de som har oppført seg dårlig". Og det er vel den biten jeg aldri har skjønt eller fått til. Jeg får vondt av barn når når de får straffen (konsekvensen) jeg da, når de blir lei seg og kanskje begynner å gråte. Jeg er bare ikke så hard som person.

Anonymous poster hash: 946ef...50e

Du bør heller få vondt av hvordan de blir som voksne når de ikke får konsekvenser.

[AnonymBruker]

Du bør heller få vondt av hvordan de blir som voksne når de ikke får konsekvenser.

Og hvordan blir de som voksne uten konsekvenser da? Kriminelle??? Det er ikke tilfelle. Jeg var aldri sånn streng konsekvensfrik med mine barn da de var små. Ikke at de var så rampete da, men de var litt sånn forsiktige ute. Og da ble det til at de tok det ut hjemme i trygge omgivelser. De er ikke kriminelle i dag, tvert imot. De er skoleflinke og kjekke ungdommer - og de behandler andre ordentlig med empati.

Anonymous poster hash: 946ef...50e