Gå til innhold

Stråling brukt som forsnking


Gjest Hasta

Anbefalte innlegg

Skal ha en presentasjon om stråling brukt som forskning neste uke, og lurer på om dere kan gi noen eksempler hvor stråling blir brukt til forskning, og posetive og negative sider og om det er skadelig for forskeren? :laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Stråling benyttes innenfor mange forskjellige typer forskning. Som eksempel kan stråling benyttes inenfor medisin/boikjemi/cellebiologi, hvor man benytter radioaktive isotoper for å måle konsentrasjoner, hvor mye stoff som omdannes, og lignende. Dette er som regel i veldig små doser, og det skal mye til før det blir skade hos forskerne med dagens regler (nå er dette svært strengt i forhold til tidligere). Alle som jobber med slik forskning må ha gått igjennom kurs og kunne sikkerhetsrutiner rundt arbeidet. Jobber de med mer skadelige isotoper, må de også ta forholdsregler med nødvendig skjerming.

Ved bruk av større mengder radioaktiv stråling, som f.eks. ved utvikling av radioaktive medikamenter, er det enda strengere prosedyrer. For eksempel ved å utvikle kreftmedisin (f.eks. slik de gjør hos Algeta) kreves strengere prosedyrer. Eller ved å utvikle radioaktive isotoper i forbindelse med stoffer bruk i nuklær medisin. Andre eksempler er forskning på fysikk, kjemi og biologi hvor de ser på hva stråling kan før til av helseskader.

Om en person jobber med radioaktive kilder (med mindre det er i liten skala, og forholdsvis svake radioaktve kilder som tritium), skal de ha på dosimeter til en hver tid. Dette er et apparat som måler dosemengde personen blir utsatt for, og det er grenser for hvor mye en arbeider skal kunne få i løpet av et år og at det forstatt regnes som trygt. Dette kan du lese mer om på statens strålevern sine sider. Det er nå såpass gode sikkerhetsrutiner på norske laboratorier, at om de får utslag som nærmer seg grenseverdiene, vil det gjøre tiltak. Ved normale prosedyrer på lab skal påvirkningene fra strålingen ikke gi noe særlig utslag på dosimeteret, så selv om en person jobber med sterk radioaktiv stråling, skal personen ikke utsettes for dette. Det er særdeles sjelden (om det i det hele tatt skjer nå til dags) at en forsker kommer opp mot de anbefalte grenseverdiene. Altså ikke særlig farlig å jobbe med stråling, så lenge man har de rette sikkerhetsprosedyrene og opplæringen!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en person jobber med radioaktive kilder (med mindre det er i liten skala, og forholdsvis svake radioaktve kilder som tritium), skal de ha på dosimeter til en hver tid. Dette er et apparat som måler dosemengde personen blir utsatt for, og det er grenser for hvor mye en arbeider skal kunne få i løpet av et år og at det forstatt regnes som trygt.

Bra post.

Jeg er ikke kjent med at skala er avgjørende for disimeter eller ikke. Der jeg har jobbet skal man bruke det for P-32, I-125, Na-22, Cr-51, men unødvendig (praktisk talt umulig) for H-3, C-14, P-33 og S-35.

Endret av Midgard
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før Funksjonell MRI kom, ble PET og SPECT mye brukt til å kartlegge stoffskifteaktivitet i hjernen (og sikkert andre organer) gjennom bruk av kortlivede radiaktive isotoper som ble injisert i blodstrømmen. Stoffskiftet i nerveceller og blodstrømmen til dem er direkte proporsjonalt til aktiviteten, så det gir et godt bilde av hvilke nervebaner som er aktive til en hver tid, og innen et kort tidsrom gir de muligheter for et sanntids bilde av hjerneaktiviteten. PET står for Positron Emission Tomography, og SPECT er en variant av det samme.

Nå for tiden har man Funksjonell Magnetic Ressonance Imaging FMRI som kan vise oksygenomsetningen i vevet, og det gjør akkurat den samme jobben med bedre oppløsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra post.

Jeg er ikke kjent med at skala er avgjørende for disimeter eller ikke. Der jeg har jobbet skal man bruke det for P-32, I-125, Na-22, Cr-51, men unødvendig (praktisk talt umulig) for H-3, C-14, P-33 og S-35.

Med skala tenkte jeg på om det er noe som gjøres sjelden. Om det for eksempel skal utføres et biokjemisk assay med radioaktive isotoper som kjøres en gang eller to i løpet av ett år, og at dette er det eneste arbeidet med radioaktive kilder for denne personen. Forsåvidt meget mulig at det skal benyttes dosimeter også her ifølge lovverket, men i slike tilfeller jeg har vært borti har det ikke blitt brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...