Noen tanker om å tenke....

[Gjest Rimfrost]

Når jeg tenker så tenker jeg på norsk (og noenganger dukker engelske tanker opp.. aner ikke hvorfor) med andre ord ; tankene mine har språket norsk.

Men jeg lurer; Hva med de som ikke har språk ? Folk som har vokst opp i isolasjon, uten å høre eller lære seg å snakke/forstå språk. Hvilket språk har tankene demmes? Og er tankene demmes "ufullstendige"/annerledes enn våres fordi de ikke kan noe språk ? (da mener jeg ikke bare å snakke, men også å forstå språket, forstå hva andre sier)

Tenkte dette kom under kategorien filosofi, derfor postet jeg det her.

Tenkte det kunne være artig å høre litt om hvordan folk tenker om det å tenke....

[hecuba]

Artig det du sier der.. Kan være at det går mer i følelser.. Vi bruker jo ord til å beskrive følelsene våre.. Er vel det som er tanker.. Følelser og hva vi kommer til å gjøre/har gjort.. Dersom man aldri har hatt kontakt med andre mennesker har man vel aldri hatt behov for å kommunisere..

Hva med gorillaer/aper som vokser opp blant mennesker.. Man kan lære dem å forstå ord og tegnspråk, men de har fremdeles ikke språk.. Tror du de tenker..

Artig spørsmål du tok opp... Vet ikke om jeg svarte på det.. hehe.. Men det fikk meg til å tenke.. Mulig jeg svarer igjen siden..

[Gjest Rimfrost]

Jeg tror så absolutt dyr/stumme mennesker tenker. Ikke misforstå.

Enhver som har drevet med dyr vet at dyr tenker og føler. Men jeg så nysgjerrig på "hvordan" de tenker.... Tenker de i form av språk ? Eller registrerer de bare følelsene som dukker opp i seg ?

Jeg ihvertfall har jo til tider slike "indre samtaler" med meg selv... hvor jeg i tankene snakker med meg selv (håper jeg ikke er gal ? ) men dyr/mennesker som ikke har noe språk kan vel ikke det ? Eller ?

[hecuba]

Nei, tror jeg skjønte hva du mente.. Jeg har en tendens til å snakke til meg selv på norsk.. men jeg drømmer ofte på engelsk, faktisk.. Heh.. DET synes jeg er litt snodig..

Jeg ville tro at de fleste tenker med det språket de er vant til å lese og skrive på.. Kan ha med formulering av det man vil si inni seg.. Altså, man leser jo inni seg.. Er ofte derfor det hender man "tenker" engelsk etter man har lest og snakket en del engelsk..

Kan hende dyr og andre bruker kroppsspråk.. Og de lager jo lyder.. Lyder kan jo være sinte eller hyggelige selv om det ikke fomuleres ord..

Jeg skjønner hva du mener... men jeg vet ikke hva jeg skal svare.. hehe

Og du er neppe unormal eller gal som fører samtaler med deg selv inni hodet ditt..

[Solskinnsbolla]

jeg antar at de tenker i symboler. former, størrelser og følelser.

[Gjest Tincy]

Jeg leste en gang at tvilliger (og trillinger osv), som ikke har mange andre venner, ofte utvikler sitt eget språk seg mellom omtrent på samme tid som de lærer å snakke. Et veldig primitivt og enkelt språk altså, som de glemmer fort senere.

På grunnlag av det vil jeg tro at et isolert menneske vil utvikle sitt eget språk å tenke til seg selv på.

[Gjest Anonymous]

:-) denne hadde jeg ikke sett.

Flott tanke, og ikke minst interessant. Det første jeg tenkte på, var oss selv - før vi lærte oss å snakke. Det er gøy å iakta disse små, der de ligger å vugger fra side til side, tittende opp i taket med hodet på skrått - undrene.

For de er jo det? Undrene. Det er et interessant spørsmål, for du har helt rett. Når jeg tenker nå, så tenker jeg jo innenfor det 'språket' jeg bruker. Det som gjør dette ekstra interessant da synes jeg, er at - det er jo 'i mangel av' ord, vi står fast til tider.

Så du har helt rett! Hva da med de som aldri har utviklet et vokabular? Står de 'konstant' fast?

Eller - kansje de aldri 'står fast', da de ikke har et abc å forholde seg til på samme måte som meg og deg. Husker ikke vi ordet 'banan' så kan vi jo kaste bort en mengde tid på å finne ordet, eller forklare det. Men det betyr jo ikke at vi ikke 'ser' det, inni oss.

Jeg tror nok de må ha utviklet sitt eget. Et hvor de lik oss, finner noen faste holdepunkter/tanker de bruker for å beskrive ting for seg selv. Men dersom du er født døv og stum... Hm. Fascinerende!

Jeg har alltid likt dette sitatet av Seymour Papert, angående det å tenke;

"You can't think seriously about thinking without thinking about thinking about something."

Har du noen gang prøvd å unngå å tenke? Meditasjon er jo på mange måter akkurat det. Det er vanskligere enn hva man skulle tro.

[Grooo]

For noen tanker... Har virkelig aldri tenkt på dette, men virkelig... det er noe å tenke på!

[Donnie Darko]

Det blir vel omtrent som det kinesiske skriftspråk som jo er symboler for ting isteden for bokstaver. De må jo tenke på samme måten.

[Gjest Chrizzy]

Tenkte dette kom under kategorien filosofi, derfor postet jeg det her.

Tenkte det kunne være artig å høre litt om hvordan folk tenker om det å tenke....

Ja, jeg har tenkt noen tanker om det å tenke. Spesielt en periode tenkte jeg på det å bli gammel, jobbet på teater med en gammel mann, da vi hadde premiere fest så reiste han seg for å komme med en skål og en hilsen til alle som hadde jobbet med han (han var den eldste, vi andre var en god del yngre). Han sa, at selv om han var gammel og vi var unge så ville han si at hans hjerte var like rødt, det banket like hardt og det hadde like mange lengsler.

Ikke noe sjokk akkurat, men det fikk meg til å tenke på det indre i en ung person og det indre i en gammel. Jeg kan huske at så lenge jeg kan huske så har jeg tenkt med "en stemme", min stemme, tankene er som uttalte ord inni hodet. Den "indre stemmen" som tenkte inni meg var akkurat den samme da (jeg var 16) som den var fra det første minnet jeg hadde, minnet jeg hadde dreide seg om en tanke rekke fra en 3 åring (meg). Jeg tenkte altså med samme indre stemme som 3 år, som 16 år, og også nå som 30 år, så tenker jeg med den samme stemmen. Min indre stemme kommer ikke til å forandre seg.

Ikke noe revolusjonerende da, men det var for meg som 16 ganske "åpenbarende" tanker om å tenke. For det gikk opp for meg at selv om han var gammel så tenkte han med den samme stemmen som tenkte inni han da han var en liten gutt på 1, kanskje da han var baby så var det den samme stemmen som tenkte "mokk" (altså smokk) og slik fortsatte det da han vokste opp, og også nå når han var gammel 70 år

På grunnlag av det så kan man kanskje tenke på det at vi har en sjel, det er kanskje derfor den aldrig forandrer seg, for den stemmen vi tenker med er sjelen vår, vi kan kanskje bli hardere, men vi har den samme kjernen tror jeg er der inne uansett (stemmen), derfor tror, eller vil jeg også tro at det finnes håp for alle, uansett hva som måtte ha "forstyrret" på veien

Hm, ble kanskje litt svevende, men det er jo bare tanker om å tenke

[Gjest Anonymous]

Fint det chrizzy! :-)

[Gjest Chrizzy]

Har du noen gang prøvd å unngå å tenke? Meditasjon er jo på mange måter akkurat det. Det er vanskligere enn hva man skulle tro.

Ja det der er rart å tenke på, men meditasjon dreier seg også om å bare la alle tankene komme, registrer de, men ikke la de feste seg, la de fly videre med en gang. Som om du mediterer og hører en lyd, hør den, men ikke la den feste seg, lyden drar bare videre. Det er vel fred fra tanker, men å la være og tenke, ja det går sikkert, men da må man nok ha trent seg på å meditere lenge. Å la lydene, tankene bare komme, men å la de dra like fort, det er kanskje en måte å få det til på?

[Gjest Anonymous]

chrizzy

men ikke la de feste seg,

ja :-)

For det er jo som Seymour Papert viser til, umulig å helt komme forbi dette :-)

"You can't think seriously about thinking without thinking about thinking about something."

[Nick Etmitt]

Nå er det ikke sånn at vi kun tenker i språk. Vi tenker mye i bilder og lyder, og dette vil sikkert i større grad gjelde for de som ikke har noe språk.