Gå til innhold

Medisinstudiet


allama

Anbefalte innlegg

Er det for mye forlangt å be om at dere iallefall begrunner når dere sier slikt?

Enig, hvorfor er Norge så mye bedre ifølge deg? Personlig synes jeg det er vanskelig å si om det ene er bedre enn det andre, fordeler og ulemper ved begge. Men selve studiet er ikke dårligere i østeuropa.

Endret av Sofie_22
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Enig, hvorfor er Norge så mye bedre ifølge deg? Personlig synes jeg det er vanskelig å si om det ene er bedre enn det andre, fordeler og ulemper ved begge. Men selve studiet er ikke dårligere i østeuropa.

Nei, akkurat, synes det blir litt dumt å være så nedlatende. Kan ikke folk heller komme med positive og negative sider på en saklig måte enn å si slikt.. Gjerne i form av erfaringer av folk som faktisk jobber på sykehus og vet hva de snakker om, eller som går medisin selv/kjenner noen som gjør det.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere gjør rett i å ta det en viss Anonymbruker kommer med i tråden her med en STOR klype salt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, hvorfor er Norge så mye bedre ifølge deg? Personlig synes jeg det er vanskelig å si om det ene er bedre enn det andre, fordeler og ulemper ved begge. Men selve studiet er ikke dårligere i østeuropa.

Hei! Jeg studerer medisin i Oslo. Det du ber om å få begrunnelse for her er vel det som har blitt forklart tidligere i tråden: ryktet er bedre for de norske utdanningene!

Selv om noen velger å studere i utlandet, så går nok majoriteten av studentene i Øst-Europa der fordi de rett og slett ikke kom inn i Norge. Det er ikke dermed sagt at studiene der er dårligere enn i Norge, men jeg tror nok mange foretrekker norskutdannede leger. Disse har blant annet fått utdanningen sin tilpasset norske forhold og har gjennom studiet fått en bred innføring i norske trygderegler o.l. :-)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer ikke medisin selv, men på mine venner som er i sluttfasen av studiet forstår jeg at det er mye som går på bekjentskaper ved senere ansettelser. Nåløyet er ganske trangt når det gjelder stillinger, og ihvertfall ved fast ansettelse. Da har de som er utdannet i Norge gjerne et fortrinn fordi de har vært ute i praksis i lengre perioder ved norske sykehus og har et større nettverk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.dagbladet.no/2010/11/29/tema/innenriks/bakterier/helse/antibiotika/14497217/

Dag Berild mener det ikke er noen grunn til at det skal brukes mer bredspektret antibiotika og tror det skyldes for dårlig kunnskap blant legene.

— Vi trenger en oppgradering av undervisningen av medisinstudentene, ikke minst av studenter som har fått utdanningen sin i utlandet og som ikke vet nok om antibiotikabruken her i landet, sier han.

Har hørt en del om at bruken av antibiotika er mye mer "løssluppen" i andre land. Det var visst noen høyerestående personer på et sykehus som uttalte at de fryktet at medisinstudentene fra utlandet "tok med seg MRSA hjem til Norge" også, men jeg husker ikke hvor det sto.

Men dette med antibiotikabruk er jo noe som enhver oppegående person bør klare å lære seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kan nok være slik at medisinutdanningen i Norge står høyere i kurs. Gitt at man går ved en god skole i f.eks. Polen, Danmark eller Tyskland og får god nok praksis ser jeg imidlertid ikke noen grunn til å karakterisere slike studenter som noe B-lag.

40% av medisinstudentene kommer inn på primærvitnemålskvoten. Kommer man ikke inn på denne har de fleste mange år med poengsanking foran seg. Det er ikke uvanlig å starte på medisinstudiet som 24-26-åring.

Så klart modnes man på disse årene, kanskje får man en annen utdannelse i bagasjen også. Dersom man VET at man uansett skal bli lege kan det imidlertid være vel så lurt å prioritere flere år som yrkesaktiv foran en norsk legeutdannelse...

Mvh

Per-Hans

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40% av medisinstudentene kommer inn på primærvitnemålskvoten. Kommer man ikke inn på denne har de fleste mange år med poengsanking foran seg. Det er ikke uvanlig å starte på medisinstudiet som 24-26-åring.

Reglene er endret, så nå er det 50 % i stedet for 40 % ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er like fullt et faktum at østblokkstudenter er folk som ikke kom inn i Norge. Det er aldri et statustegn. Når det er overskudd av studenter, plukker man heller folk i rekkefølge: OSLO, NTNU, BERGEN, TROMSØ, VESTLIGE EU-LAND/USA/AUSTRALIA/NEW ZEALAND, ØSTBLOKKEN (POLEN/UNGARN, RUSSLAND, ROMANIA)

Hvorfor i all verden skulle man plukke folk i Oslo og Trondheim før Bergen og Tromsø? Utdanningene er faktisk likeverdige....

Med mindre man får jobb hos pappa...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen forklare turnusordningen?

Jeg trur de som skrev at Oslo kommer før Bergen og Tromsø sikkert er fra Oslo selv og ville bare provosere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at utdanning som lege er best i USA. De har desidert best leger, ikke best system, men folk innen helse er bedre utdannet der. Veldig intenst og mange skoler velge mellom.

Vil også si at sykepleiere er mye mer kunnskapsrike i USA, de vet mer enn Norske sykepleiere, og hjelper legen mer enn de kan/gjør i Norge. Har du master i sykepleie i USA kan åpne eget "lege kontor" uten leger, de diagnosere, skrive resept osv.

Det her er utenfor tema, ville bare fortelle litt om hvordan USA er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg skal studere medisin, og kunne gjerne tenkt meg høre erfaringer og tips fra dere.

Jeg har rundt 5,1 i snitt, men er ikke motivert for å gå flere år for å samle poeng nok til å komme inn i Norge. Tar opp realfagene dette året her, fordi jeg ikke har dem fra vgs, og har hittil fått 6 i både kjemi og biologi, og har igjen fysikken + at jeg skal ta kjemi og biologi 2 etter jul.

Spørsmålet er, hvilke universiteter i utlandet er gode?

Jeg har mest lyst til å gå i Krakow, og har tenkt å søke i Warsawa og Praha i tillegg, da jeg etter mye "undersøking" i hist og pist har kommet fram til at dette er gode skoler som blir sett på som en kvalitetsutdanning i andre land (som feks Norge) (da især Krakow??).

Hvilke muligheter har man til å jobbe i andre land etterpå - som feks England, USA, leger uten grenser?

Og før dere sier det; jeg er 100% sikker på at jeg skal bli lege, selv om det er et utrygt arbeismarked - det får så være :)

Håper noen tar seg tid til å svare hvis dere har noen erfaringer eller gode råd å komme med :)

Alle som vurdere medisinstudiet bør tenke på:

Hvorfor har du lyst til å bli lege???har du tenkt nøye over valget?

Studiet er oppskrytt. Jeg tror mange lager seg et luftslott i forhold til hvor bra det er å studere medisin og hvor flott det er å jobbe som lege. Jeg sluttet på medisinstudiet i Oslo etter at jeg hadde studert medisin i mange år, av ulike årsaker (nå stortrives jeg i et helt annet studie). Jeg ble bare mer og mer sikker på at legerollen ikke passet meg, en ting er at studiet er hardt (det vil si skole fra ca 8-16 hver dag, slik at du er nødt til å lese hver kveld og i helger og ferier, eksamen alltid etter jul slik at det blir heller ikke juleferie...bye bye familieliv og fritid). Det er jo greit nok. I tillegg er legeyrket utrolig tøft, lange vakter, og mye tidspress. Du er hele tiden utsatt for massiv kritikk for det du gjør og lite ros. Dersom man ser på antall timer man jobber som lege og ikke minst det ansvaret man til enhver tid har, er ikke lønnen bra. Jeg kjenner mange leger som angrer på sitt yrkesvalg, de færreste tør å bryte ut, verken fra studie eller jobben som lege. Men for all del, dersom du er 200% sikker på at det er dette du vil og er villig til å ofre en del av ditt liv, da må du selvfølgelig gå for det. Det er absolutt ingen vanlig jobb, det er mer en livsstil. De som brenner for det bør uansett gå for det,. Håper du virkelig gjør det ellers blir det tungt å ofre så mye for en slik utdanning.Jeg synes ikke studentmiljøet på medisin er så bra, har vært på andre utdanningsinstitusjoner, og man ser helt klart at det er en bestemt mennesketype som dominerer på medisin.

i tillegg:

Stor vaktbelastning. Mye kvelds/helgejobbing. Utvidet arbeidstid. Og i tilfelle du lurer: Årsaken til høy lønn er IKKE at grunnlønna er høy, for det er den ikke... Det er mange arbeidstimer per uke + tillegg for helg/kveld/natt som gjør at lønna ser ok ut på skattelistene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåløyet er ganske trangt når det gjelder stillinger, og ihvertfall ved fast ansettelse.

Fordelen her er jo at det vil bli lettere å rekruttere norsktalende leger til distriktene framover, uten å gi dem de fantasibetingelsene en del av dem har fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Alle som vurdere medisinstudiet bør tenke på:

Hvorfor har du lyst til å bli lege???har du tenkt nøye over valget?

Studiet er oppskrytt. Jeg tror mange lager seg et luftslott i forhold til hvor bra det er å studere medisin og hvor flott det er å jobbe som lege. Jeg sluttet på medisinstudiet i Oslo etter at jeg hadde studert medisin i mange år, av ulike årsaker (nå stortrives jeg i et helt annet studie). Jeg ble bare mer og mer sikker på at legerollen ikke passet meg, en ting er at studiet er hardt (det vil si skole fra ca 8-16 hver dag, slik at du er nødt til å lese hver kveld og i helger og ferier, eksamen alltid etter jul slik at det blir heller ikke juleferie...bye bye familieliv og fritid). Det er jo greit nok. I tillegg er legeyrket utrolig tøft, lange vakter, og mye tidspress. Du er hele tiden utsatt for massiv kritikk for det du gjør og lite ros. Dersom man ser på antall timer man jobber som lege og ikke minst det ansvaret man til enhver tid har, er ikke lønnen bra. Jeg kjenner mange leger som angrer på sitt yrkesvalg, de færreste tør å bryte ut, verken fra studie eller jobben som lege. Men for all del, dersom du er 200% sikker på at det er dette du vil og er villig til å ofre en del av ditt liv, da må du selvfølgelig gå for det. Det er absolutt ingen vanlig jobb, det er mer en livsstil. De som brenner for det bør uansett gå for det,. Håper du virkelig gjør det ellers blir det tungt å ofre så mye for en slik utdanning.Jeg synes ikke studentmiljøet på medisin er så bra, har vært på andre utdanningsinstitusjoner, og man ser helt klart at det er en bestemt mennesketype som dominerer på medisin.

i tillegg:

Stor vaktbelastning. Mye kvelds/helgejobbing. Utvidet arbeidstid. Og i tilfelle du lurer: Årsaken til høy lønn er IKKE at grunnlønna er høy, for det er den ikke... Det er mange arbeidstimer per uke + tillegg for helg/kveld/natt som gjør at lønna ser ok ut på skattelistene.

Jeg er turnuslege fra høsten av (forhåpentligvis) og har litt erfaring å komme med. Jeg har studert ved et norsk universitet.

For det første: Det går helt fint å jobbe ved siden av studiene. Jeg jobbet alle årene ved siden av studiene. Jobber ikke ved siden av nå på siste året, men det er fordi jeg ønsker litt fritid. Jeg har alltid tatt meg fri både til påske og jul, og har hatt god til å både stå på ski og dykke. Jeg har jobbet som turnuslegevikar siden vi fikk midlertidig lisens etter 5 året og har opplevd å både få ros og klapp på skulderen av sykepleiere og andre leger. Men man må tåle litt konstruktiv kritikk også uten at man gir opp av den grunn. Og man kan IKKE surfe inn som student/nyutdannet lege og forvente å være verdensmester (en del går absolutt i fella der).

Studentmiljøet på universitetet hvor jeg går er helt supert. Jeg kommer til å savne mine medstudenter utrolig mye når vi spres over hele landet etter endt utdanning. Folk er forskjellig, også på medisin. Men man må være mer enn litt intressert i medisin for å bruke 6 år på utdanningen sin. Vi er ganske lei av folk som hele tiden skal uttale seg om hvordan vi er som personer. Prøv å generaliser andre yrkesgrupper på den måten...

Den store vaktbelastningen velger man helt selv etter hvilken spesialitet man velger. Du kan helt greit peile deg inn på en "8-16-spesialisering".

Og lønna på skattelistene... alle vet at den ikke speiler realiteten i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er turnuslege fra høsten av (forhåpentligvis) og har litt erfaring å komme med. Jeg har studert ved et norsk universitet.

For det første: Det går helt fint å jobbe ved siden av studiene. Jeg jobbet alle årene ved siden av studiene. Jobber ikke ved siden av nå på siste året, men det er fordi jeg ønsker litt fritid. Jeg har alltid tatt meg fri både til påske og jul, og har hatt god til å både stå på ski og dykke. Jeg har jobbet som turnuslegevikar siden vi fikk midlertidig lisens etter 5 året og har opplevd å både få ros og klapp på skulderen av sykepleiere og andre leger. Men man må tåle litt konstruktiv kritikk også uten at man gir opp av den grunn. Og man kan IKKE surfe inn som student/nyutdannet lege og forvente å være verdensmester (en del går absolutt i fella der).

Studentmiljøet på universitetet hvor jeg går er helt supert. Jeg kommer til å savne mine medstudenter utrolig mye når vi spres over hele landet etter endt utdanning. Folk er forskjellig, også på medisin. Men man må være mer enn litt intressert i medisin for å bruke 6 år på utdanningen sin. Vi er ganske lei av folk som hele tiden skal uttale seg om hvordan vi er som personer. Prøv å generaliser andre yrkesgrupper på den måten...

Den store vaktbelastningen velger man helt selv etter hvilken spesialitet man velger. Du kan helt greit peile deg inn på en "8-16-spesialisering".

Og lønna på skattelistene... alle vet at den ikke speiler realiteten i det hele tatt.

Takk for fint svar Perlene :) Gleder meg virkelig til å komme igang med studiene nå

Sirik; ikke nok med at du skal dra inn dette i alle diskusjoner på diskusjon.no - du MÅTTE ta det hit også?? troooor folk har skjønt poenget ditt - og jeg må atter en gang understreke at jeg BRENNER for dette, det er det eneste jeg vil og jeg er supergira, men jeg orker ikke ta opp fag for å gå i Norge, har heller ikke særlig lyst til å gå her lenger etter å ha sett alle mulighetene man har rundtomkring. Jeg for min del vil ikke HA en 9-16 jobb, og jeg er ærlig talt møkka lei av at du skal dra absolutt alle under en kam - for selv om DU kanskje ikke ville dette eller ikke gidda så betyr da ikke det at ingen andre er motiverte?

Uansett hvordan turnusordningen blir i Norge kan det uansett ikke stenge av for utenlandsstudenter, så er egentlig ikke nervøs mtp det. Må jeg vente et halvt eller et år for turnus så overlever jeg nok i mellomtiden også! Norge utdanner ikke nok leger til å ikke ta inn folk fra utlandet, så jobb får jeg meg garantert, og jeg har selvfølgelig planer om å bli en superflink lege :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar Perlene :) Gleder meg virkelig til å komme igang med studiene nå

Sirik; ikke nok med at du skal dra inn dette i alle diskusjoner på diskusjon.no - du MÅTTE ta det hit også?? troooor folk har skjønt poenget ditt - og jeg må atter en gang understreke at jeg BRENNER for dette, det er det eneste jeg vil og jeg er supergira, men jeg orker ikke ta opp fag for å gå i Norge, har heller ikke særlig lyst til å gå her lenger etter å ha sett alle mulighetene man har rundtomkring. Jeg for min del vil ikke HA en 9-16 jobb, og jeg er ærlig talt møkka lei av at du skal dra absolutt alle under en kam - for selv om DU kanskje ikke ville dette eller ikke gidda så betyr da ikke det at ingen andre er motiverte?

Uansett hvordan turnusordningen blir i Norge kan det uansett ikke stenge av for utenlandsstudenter, så er egentlig ikke nervøs mtp det. Må jeg vente et halvt eller et år for turnus så overlever jeg nok i mellomtiden også! Norge utdanner ikke nok leger til å ikke ta inn folk fra utlandet, så jobb får jeg meg garantert, og jeg har selvfølgelig planer om å bli en superflink lege :)

Bare hold på den innstillingen og ikke bry deg om hva andre folk mener. Det er du selv som bestemmer din utdanning og ditt fremtidige yrke. Ikke tenk på hvordan turnusordningen blir, mye kan forandre seg på 6 år. Ta et år av gangen og ikke gi opp hvis det virker uoppnåelig til tider (for det vil det). Du vil nok havne i noen diskusjoner med oss "innenlands-studenter" om turnus og prioriteringer, men sånn er det bare. Det er en del frustrasjon i omløp pga. lang ventetid på turnus og den forsvinner ikke med det første.

Lykke til;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Alle som vurdere medisinstudiet bør tenke på:

Hvorfor har du lyst til å bli lege???har du tenkt nøye over valget?

Studiet er oppskrytt. Jeg tror mange lager seg et luftslott i forhold til hvor bra det er å studere medisin og hvor flott det er å jobbe som lege. Jeg sluttet på medisinstudiet i Oslo etter at jeg hadde studert medisin i mange år, av ulike årsaker (nå stortrives jeg i et helt annet studie). Jeg ble bare mer og mer sikker på at legerollen ikke passet meg, en ting er at studiet er hardt (det vil si skole fra ca 8-16 hver dag, slik at du er nødt til å lese hver kveld og i helger og ferier, eksamen alltid etter jul slik at det blir heller ikke juleferie...bye bye familieliv og fritid). Det er jo greit nok. I tillegg er legeyrket utrolig tøft, lange vakter, og mye tidspress. Du er hele tiden utsatt for massiv kritikk for det du gjør og lite ros. Dersom man ser på antall timer man jobber som lege og ikke minst det ansvaret man til enhver tid har, er ikke lønnen bra. Jeg kjenner mange leger som angrer på sitt yrkesvalg, de færreste tør å bryte ut, verken fra studie eller jobben som lege. Men for all del, dersom du er 200% sikker på at det er dette du vil og er villig til å ofre en del av ditt liv, da må du selvfølgelig gå for det. Det er absolutt ingen vanlig jobb, det er mer en livsstil. De som brenner for det bør uansett gå for det,. Håper du virkelig gjør det ellers blir det tungt å ofre så mye for en slik utdanning.Jeg synes ikke studentmiljøet på medisin er så bra, har vært på andre utdanningsinstitusjoner, og man ser helt klart at det er en bestemt mennesketype som dominerer på medisin.

i tillegg:

Stor vaktbelastning. Mye kvelds/helgejobbing. Utvidet arbeidstid. Og i tilfelle du lurer: Årsaken til høy lønn er IKKE at grunnlønna er høy, for det er den ikke... Det er mange arbeidstimer per uke + tillegg for helg/kveld/natt som gjør at lønna ser ok ut på skattelistene.

Herregud... for en svartmaling av et flott studie. DU synes studiet er oppskrytt fordi DU ikke likte det fordi det ikke passet for DEG. JEG derimot synes studiet er fantastisk fordi JEG liker det, og det passer perfekt for MEG.

TS: GLED DEG! sier jeg :) Du har noen spennende, utfordrende og litt skumle år i vente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som studerer medisin og har lyst til å fortelle litt om hvordan utdanningen oppleves der du studerer?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studerer i Oslo, og kjenner meg godt igjen i det "sirik" skriver (selv om jeg er uenig i metoden hun bruker for å fortelle det). Man må være både dedikert og motivert for å orke å gå gjennom dette studiet...

Har man interesse, motivasjon og er villig til å ofre store deler av livet sitt (å være medisinstudent eller lege blir fort en livsstil!), så er det bare å knalle på, men man bør gjerne tenke seg om et par ganger først :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere to :)

For å være helt ærlig; jeg tror de fleste som begynner et 6årig, knallhardt studie har gått noen runder med seg selv først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...