Gå til innhold

Bonusbarn - Hjelp!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Samboeren har barn, men vi har ingen felles barn.
Det er dårlig kommunikasjon mellom mor og far til dette barnet. Jeg er selv skilsmissebarn å har vært igjennom ganske mye på denne fronten.

Jeg som også tar en del i barna sitt liv, merker at jeg irriterer meg noe voldsomt over mangel på kommunikasjon. En av mine erfaringer er at det bør være tilnærmet like regler og leggetid for barn uansett om de er hos mor eller far. Det skaper trygghet.

Mor til barnet prater hele tiden om at de skal ha god kommunikasjon - men bidrar til lite på denne fronten, stort sett kalde svar. Så nå har jeg gitt beskjed om at vi setter hardt mot hardt.

Mor har presisert å bli sint fordi jeg har kjøpt klær til barna i tillegg.

Er mulig jeg sliter med å forstå alt, og jeg vil gjerne høre litt tanker? Jeg er av den oppfatningen at fremfor at alle hele tiden skal jobbe mot hverandre bør vi jobbe sammen, mor og far til barna har selvsagt siste avgjørelse - men å kommunisere om like regler og rutiner for barna syns jeg bør være minstekrav. Jeg syntes også både mor og far skal være glad for at de begge har samboere som bryr seg og som viser at de gjør det (tenker ikke på å blande seg opp i reglene etc)

Hvor går grensene for folk?



Anonymous poster hash: b6e7c...cb0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er ikke uenig i dine meninger om at det bør være gid kommunikasjon og helst like regler, men det er vanskelig å kommandere dette på to voksne ekser som ikke vil samarbeide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor gode intensjoner du måtte ha:

TA ET SKRITT BAKOVER ;)

Du har ikke så veldig mye med det å gjøre.....

Anonymous poster hash: 5ecd4...517

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor gode intensjoner du måtte ha:

TA ET SKRITT BAKOVER ;)

Du har ikke så veldig mye med det å gjøre.....

Som stemor selv er jeg veldig lei av å høre dette. Du er av betydning og en del av hans og barnas liv, klart du har noe du skulle sagt, om du selv ønsker det. Du behøver ikke, ettersom det omhandler kommunikasjon mellom de to. Likevel synes jeg det er flott at du ønsker å bedre situasjonen :)

Det ser veldig ut som at de trenger å ha et møte på familiekontoret. Mor og far har ulike "kulturer" i hjemmet, men det er vondt når det ikke er noen samkjøring på oppdragelse. Barna fortjener trygghet, og jeg synes det er bra at du fanger opp at dette mangler mellom dem.

Jeg har dessverre ikke noen bedre råd til deg enn å være der for barna, kommunisere med din mann om deres kultur i hjemmet. Forholdet mellom mor og far kan gjerne være betent, uten at det er noe å gjøre noe med. Å blande seg inn mellom dem kan være farlig og ikke på sin plass. Jeg setter min grense på kontakt og kommunikasjon med barn og far. Resten får de ordne opp i selv.

Men husk å ta vare på deg selv og se deg selv i denne situasjonen. Kan være fort gjort å glemme seg selv i slike situasjoner, hvor en ønsker å gjøre det beste for alle andre. (Og at du kjøper klær til barna er ikke å trå over en grense!).

Grensen defineres av hver familie, men et minstekrav om barnas beste er viktig!!

Anonymous poster hash: bc63b...a7f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Som stemor selv er jeg veldig lei av å høre dette. Du er av betydning og en del av hans og barnas liv, klart du har noe du skulle sagt, om du selv ønsker det. Du behøver ikke, ettersom det omhandler kommunikasjon mellom de to. Likevel synes jeg det er flott at du ønsker å bedre situasjonen :) Det ser veldig ut som at de trenger å ha et møte på familiekontoret. Mor og far har ulike "kulturer" i hjemmet, men det er vondt når det ikke er noen samkjøring på oppdragelse. Barna fortjener trygghet, og jeg synes det er bra at du fanger opp at dette mangler mellom dem. Jeg har dessverre ikke noen bedre råd til deg enn å være der for barna, kommunisere med din mann om deres kultur i hjemmet. Forholdet mellom mor og far kan gjerne være betent, uten at det er noe å gjøre noe med. Å blande seg inn mellom dem kan være farlig og ikke på sin plass. Jeg setter min grense på kontakt og kommunikasjon med barn og far. Resten får de ordne opp i selv. Men husk å ta vare på deg selv og se deg selv i denne situasjonen. Kan være fort gjort å glemme seg selv i slike situasjoner, hvor en ønsker å gjøre det beste for alle andre. (Og at du kjøper klær til barna er ikke å trå over en grense!). Grensen defineres av hver familie, men et minstekrav om barnas beste er viktig!! Anonymous poster hash: bc63b...a7f

På hvilken måte bidrar stemor her til samarbeid mellom mor og far?

Anonymous poster hash: 5ecd4...517

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som stemor selv er jeg veldig lei av å høre dette. Du er av betydning og en del av hans og barnas liv, klart du har noe du skulle sagt, om du selv ønsker det. Du behøver ikke, ettersom det omhandler kommunikasjon mellom de to. Likevel synes jeg det er flott at du ønsker å bedre situasjonen :)

Det ser veldig ut som at de trenger å ha et møte på familiekontoret. Mor og far har ulike "kulturer" i hjemmet, men det er vondt når det ikke er noen samkjøring på oppdragelse. Barna fortjener trygghet, og jeg synes det er bra at du fanger opp at dette mangler mellom dem.

Jeg har dessverre ikke noen bedre råd til deg enn å være der for barna, kommunisere med din mann om deres kultur i hjemmet. Forholdet mellom mor og far kan gjerne være betent, uten at det er noe å gjøre noe med. Å blande seg inn mellom dem kan være farlig og ikke på sin plass. Jeg setter min grense på kontakt og kommunikasjon med barn og far. Resten får de ordne opp i selv.

Men husk å ta vare på deg selv og se deg selv i denne situasjonen. Kan være fort gjort å glemme seg selv i slike situasjoner, hvor en ønsker å gjøre det beste for alle andre. (Og at du kjøper klær til barna er ikke å trå over en grense!).

Grensen defineres av hver familie, men et minstekrav om barnas beste er viktig!!

Anonymous poster hash: bc63b...a7f

TS: Svarer du på ditt eget innlegg og later som du er en annen?

Vi ser på datoen på profilen og antall innlegg at dere er samme person. F-L-A-U-T!

Anonymous poster hash: 3d746...6b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS: Svarer du på ditt eget innlegg og later som du er en annen?

Vi ser på datoen på profilen og antall innlegg at dere er samme person. F-L-A-U-T!

Haha! Nei, jeg er ikke TS. Hvorfor skulle TS bruke tid på å svare på eget innlegg? :klo:

Anonymous poster hash: bc63b...a7f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Nei, jeg er ikke TS. Hvorfor skulle TS bruke tid på å svare på eget innlegg? :klo:

Anonymous poster hash: bc63b...a7f

Det er en eller flere som enten er så nye her på forumet at de ikke skjønner at alle AB'er skriver under samme "nick" bare med forskjellig ab-kode. Eller så er det en luring som syns h*n er skikkelig morsom og later som h*n ikke vet det.

Anonymous poster hash: 5b0c9...972

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du er en stemor som vil engasjere deg :blomst: Samtidig må du forstå at realiteten er det at dette er DERES barn ikke ditt. Du kan være en viktig person i barnets liv og jeg vil tro at innerst inne setter mor pris på at du bryr deg.

Min sønn har og en stemor, da det var sankthansaften feks sendte hun meg melding og lurte på hva vi pleide å gjøre, vi hadde da en liten samtale, siden hun selv er innflytter her slik som meg. Faktisk fikk jeg litt vondt av henne for jeg vet jo selv hvordan det er å bo med min x, at man føler seg litt ensom, særlig når man har flyttet ned hit for å bo med ham. Slik vi begge har gjort. en sjelden gang sender vi litt meldinger, da hun selv ikke har barn og lurer på litt ting rundt min sønn.Hun er eldre enn meg så noen ganger syns jeg det er litt merkelig at hun virker så usikker, samtidig så setter jeg pris på at hun engasjerer seg og faktisk spør hvordan jeg pleier å gjøre ting. :hug:

On the other side.. stort sett all kommunikasjon foregår mellom meg og far, vi sender litt meldiger når vi må og har fast samtale på søndager kl 20. Vi har alltid hatt gode rutiner. MEN selfølgelig irriterer jeg meg noen ganger og vi har forskjellig syn på barneoppdragelse. Noe likt men og en del forskjellig da vi kommer fra totalt forskjellige familier. Enig i at det er viktig å ha noen ting likt. Samtidig, jeg kan IKKE bestemme hva han og dama skal gjøre i deres hus, mht regler, vi kan snakke sammen ja men jeg har ingen intensjon om å bestemme over dem. Det samme forventer jeg tilbake. Respekt for hverandre rett og slett. Min x er svært kontrollerende og prøver stadig å skal ha litt makt og bestemmelse over meg. Derfor sier jeg klart i fra at mine regler, er nettop mine regler. Men vi snakker jo sammen og hovedlinjene er vi stort sett enig i, men ikke alt, absolutt ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...