Vi har så lyst på barn! Men har ikke råd...

[Linneah2013]

Jeg er student og har ikke jobb. Han tjener nok til at han klarer seg, men ikke nok til å forsørge. I tillegg har han lyst å studere selv igjen, slik at han kan få en bedre betalt jobb hvor han ikke jobber 12 timer hver dag...

Vi har begge utrolig lyst på barn for tiden... Jeg er 23 han 29, om det har noe å si... Bor i leilighet midt i byen med bare 1 soverom... Så vi hadde måttet flytte...

Hater å være babysyk Jeg har prøvd å "kurere" meg selv ved å se på veldig grafisk fødsler hvor de må klippe og bruke tang, men det funker ikke...

Noen som har fornuftige ord og som kan kjefte litt vett i oss? Det er IKKE bra å få barn uten utdannelse og skikkelig sted å bo... Men mange andre gjør det jo... blææææ Dumme hormoner

Anonymous poster hash: 4fac2...f40

Svaret burde vel være klart for dere? Hvordan har dere tenkt det da, når dere ikke har penger til mat, klær og alt som babyen må ha? Dårlig økonomi har ødelagt mange forhold, å ende opp som alenefar-mor er ingen ønskesituasjon. Forstår dere godt, men tenk fremover, gled dere til dere er ferdig utdannet, har fått jobb og får kjøpt større bolig og alt er på stell. Tida går fort, plutselig er dagen der..

[AnonymBruker]

"Jeg har så lyst.." er argumentasjon barn bruker. Bli voksen og innse at du ikke har råd og må ta følgene av det.

Anonymous poster hash: 01e0f...d71

Å få barn er ingen menneskerett heller. Barn bør vokse opp i et hjem hvor dem alltid kan få alt dem trenger og ikke vil ha noen bekymringer. Ikke vær en jævla egoist TS.

Anonymous poster hash: 78039...ab2

[AnonymBruker]

Jeg ville brukt et år nå på å virkelig legge forholdene til rette. Få deg jobb, jobb masse, finn nytt sted å bo osv. Hvis dere klarer alt dette, kan dere jo vurdere det på nytt om et år?

Anonymous poster hash: 07136...dae

[AnonymBruker]

Vi har nok av unge og uansvarlige jenter (og noen gutter) i dette landet som ikke tenker lenger enn til sin egen nesetipp og som velger å snylte og utnytte systemet fordi det er så koooooselig med baby. Vi andre drar lasset for dem hver dag mens de drar inn overgangsstønader og bostøtte og trygd.

Anonymous poster hash: 41259...116

Jeg tipper vi heller sier avhengige foreldre i Norge generelt. Dere har så utrolig mange fordeler at man nesten ikke skulle tro det var sant. Mine utenlandske kolleger tror det ikke når de hører om de ulike støtteordningene og frikortene vi har når det gjelder foreldre. Barnetrygd, dobbel barnetrygd for en del, subsidierte barnehager, barnestønad, botillegg etc. Samt en del andre goder som ikke nødvendigvis kvantifiseres i særlig grad; utstrakt anledning til å gå tidlig for å hente i barnehage/gå til lege etc, ta sykt barn dager etc.

Det er vel strengt tatt en god del av de som er barnløse som drar store deler av lasset for dagens moderne foreldregenerasjon.

Anonymous poster hash: d3ca8...743

[Frisørdama]

Sjekk hvor dyrt det faktisk er med baby/barn, da får du kanskje lyst til å vente til du er i jobb og typen ferdig omskolert og i bedre jobb. Det er ikke vits å gjøre livet vanskeligere enn mann må.

[AnonymBruker]

Vent til du er ferdig utdannet og har fått deg jobb. La ikke ungen vokse opp i fattigdom; det er naivt å tro at en unge kan leve på luft og kjærlighet.

Å vasse i penger er ikke nødvendig, men få for all del ikke unger før dere vet at dere kan klare å fø på ungen uten at foreldrene deres hjelper til.

Anonymous poster hash: 2fbcc...0bf

[AnonymBruker]

Jeg er student og har ikke jobb. Han tjener nok til at han klarer seg, men ikke nok til å forsørge. I tillegg har han lyst å studere selv igjen, slik at han kan få en bedre betalt jobb hvor han ikke jobber 12 timer hver dag...

Vi har begge utrolig lyst på barn for tiden... Jeg er 23 han 29, om det har noe å si... Bor i leilighet midt i byen med bare 1 soverom... Så vi hadde måttet flytte...

Hater å være babysyk Jeg har prøvd å "kurere" meg selv ved å se på veldig grafisk fødsler hvor de må klippe og bruke tang, men det funker ikke...

Noen som har fornuftige ord og som kan kjefte litt vett i oss? Det er IKKE bra å få barn uten utdannelse og skikkelig sted å bo... Men mange andre gjør det jo... blææææ Dumme hormoner

Anonymous poster hash: 4fac2...f40

Jeg skal love deg at det å studere er 10 000 ganger vanskeligere når man har barn! Nå har jeg riktignok aleneansvaret, det er beintøft. Det er så vidt det går med tanke på lesemengde, obligatorisk oppmøte, eksamener og innleveringer. Et barn i småbarnsalder er jo ofte sykere enn større barn, og det er en del runder med omgangssyken, influensa, feber, osv. Da må man være hjemme med barnet, og dette passer jo veldig dårlig når man skal ha eksamen samme dag og barnet har 39 i feber på morgene. Det er ikke bare å ta eksamen to dager etter, da må du vente og konte. Gjør deg ferdig, SÅ kan du få barn!

Anonymous poster hash: 68128...481

[AnonymBruker]

Nei, men vi har foreldre som alltid stiller opp. Og situasjonen ville jo vært midlertidig. Studiet mitt er et av dem hvor en nesten garantert får jobb, og hvor lønnen er veldig god.

Anonymous poster hash: 4fac2...f40

Skal du bli ingeniør eller sivilingeniør?

Anonymous poster hash: a51bf...932

[AnonymBruker]

Barn er så dyrt eller billig som du vil ha det. Vi har samlet inntekt på 880 000, pusset opp, kjøpte to isofix stoler (begge deler litt overkill), ellers normaøt med utstyr. Kjøpt få leker, ingen høystol eller ting som en baby på under 4 mnd trenger og har brukt runft 35 000 om vi ikke regner oppussinga.

Vi har ikke kjøpt merkeklær eller mye utstyr. Vi har liten stue og lite kjøkken. Men fikk flaskebarn. Så mange flasker, dampsterilisator, flaskevarmer, dobbel elektrisk pumpe... bærebarn så vi har sjal og sele. Osv. Endel vi ikke hadde planlagt, for å si det sånn.

Og tenk og det hadde vært et barn med spesielle behov... eller tvillinger. Jeg kunne gjerne fått barn med lavere inntekt. Men aldri uten inntekt eller en god bufferkonto. Kunne aldri satset på hjelp og gaver. Det vi får er supert men vi er da voksne!

Og det er ganske deilig å ha satt i gang gode spareavtaler selv og den lille kun er noen uker. Og litt deilig at far til baby tok en mnd ulønnet perm nå i starten. Vi vil jo nyte dette og ta oss tid.. ikke bare slite oss ut fordi vi ville ha barn. Eller slite ut våre foreldre.

Anonymous poster hash: 3cb36...698

[AnonymBruker]

Nei, men vi har foreldre som alltid stiller opp. Og situasjonen ville jo vært midlertidig. Studiet mitt er et av dem hvor en nesten garantert får jobb, og hvor lønnen er veldig god.

Anonymous poster hash: 4fac2...f40

Hvilket studie er dette?

Anonymous poster hash: bc639...24c

[AnAngel]

Ville absolutt ha ventet til i allefall du er ferdig med studiene dine. Du er fortsatt ganske ung og har god tid til barn Det er ofte tungt å begynne på an igjen med studier etter en pause, spesielt om man da har vært i full jobb i mellomtiden og tjent penger. Hvor lenge har du igjen av studiene dine da?

[Gjest chisandra]

Jeg er student og har ikke jobb. Han tjener nok til at han klarer seg, men ikke nok til å forsørge. I tillegg har han lyst å studere selv igjen, slik at han kan få en bedre betalt jobb hvor han ikke jobber 12 timer hver dag...

Vi har begge utrolig lyst på barn for tiden... Jeg er 23 han 29, om det har noe å si... Bor i leilighet midt i byen med bare 1 soverom... Så vi hadde måttet flytte...

Hater å være babysyk Jeg har prøvd å "kurere" meg selv ved å se på veldig grafisk fødsler hvor de må klippe og bruke tang, men det funker ikke...

Noen som har fornuftige ord og som kan kjefte litt vett i oss? Det er IKKE bra å få barn uten utdannelse og skikkelig sted å bo... Men mange andre gjør det jo... blææææ Dumme hormoner

Anonymous poster hash: 4fac2...f40

Har lyst til å rose deg for å ha fornuft nok til å vente, jeg. Nok av de som kaster seg ut i det, råd eller ei....går jo som regel greit det også, men det er så absolutt best å få økonomien litt på rett spor først.

Da slipper man mange av bekymringene.

Jeg tilhører ikke de som mener at man bortimot må sitte i gjeldsfri bolig før man stifter familie, men den daglige økonomien bør være stabil, trygg og høy nok.

Legg en plan på utdanning etc. Da kan dere samtidig begynne å drømme om noe konkret der fremme.

[AnonymBruker]

Hei TS.

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver. I vår situasjon valgte vi å få barn mens jeg enda studerte.

Jenta vår er blitt 2,5 år, jeg har nå 1 år igjen av master, og de siste årene har vært skikkelig tøff økonomisk og psykisk. Mannen jobber 12 timers dager og har sett svært lite til jenta vår

Jeg er stort sett alene om det hverdagslige ansvaret for henne, og det går helt fint. Men situasjonen er overhodet ikke optimal og det fører til mye frustrasjon i hverdagen. Mannen er sliten av å jobbe, og jeg er sliten av studier og å være alene med barnet.

I tillegg kommer det økonomiske inn i bildet. Du sier dere kan arve og få hjelp, og det har vi også spart masse på. Men det å ikke kunne kjøpe seg det man har lyst til (innenfor rimelige grenser), både når det gjelder til barnet, seg selv eller til middag, er ikke en særlig bra følelse.

Jeg var også babysyk som deg, og vi kastet oss inn i det. Det har gått helt fint, men jeg skulle ønske vi hadde ventet til jeg var ferdig med studiene.

Vi har også lyst å gi jenta vår søsken uten for stor aldersforskjell, men vi ser nå at det ihvertfall må bli 4 år mellom henne og et eventuelt søsken...

(poster denne som anonym)

Anonymous poster hash: ce6cc...478

[Sotra]

Har du kjærlighet, tid, trygghet og omsorg å gi, og har du nok penger til at barnet kan få alt det mest nødvendige det trenger? Og er du ellers kreativ nok, til å løse resten, så er jo penger absolutt ikke noe problem. Jeg vet om flere ekstremt glade og trygge barn med foreldre uten store midler. Det er hva man gjør det til.

Det er ikke bra å lære barnet sitt at alt i livet handler om penger uansett, syns nå jeg.

Er man løsningsorientert og kreativ/ sparsommelig på unødvendige ting, så går det bra uten mange penger på kontoen også.

[Aryamili]

Hei TS.

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver. I vår situasjon valgte vi å få barn mens jeg enda studerte.

Jenta vår er blitt 2,5 år, jeg har nå 1 år igjen av master, og de siste årene har vært skikkelig tøff økonomisk og psykisk. Mannen jobber 12 timers dager og har sett svært lite til jenta vår

Jeg er stort sett alene om det hverdagslige ansvaret for henne, og det går helt fint. Men situasjonen er overhodet ikke optimal og det fører til mye frustrasjon i hverdagen. Mannen er sliten av å jobbe, og jeg er sliten av studier og å være alene med barnet.

I tillegg kommer det økonomiske inn i bildet. Du sier dere kan arve og få hjelp, og det har vi også spart masse på. Men det å ikke kunne kjøpe seg det man har lyst til (innenfor rimelige grenser), både når det gjelder til barnet, seg selv eller til middag, er ikke en særlig bra følelse.

Jeg var også babysyk som deg, og vi kastet oss inn i det. Det har gått helt fint, men jeg skulle ønske vi hadde ventet til jeg var ferdig med studiene.

Vi har også lyst å gi jenta vår søsken uten for stor aldersforskjell, men vi ser nå at det ihvertfall må bli 4 år mellom henne og et eventuelt søsken...

(poster denne som anonym)

Anonymous poster hash: ce6cc...478

Synes dette var et flott, ærlig og reflektert svar!

TS: Jeg hadde også lyst på barn mens jeg var 3 år inn i studiene, men valgte å vente. Er 24 og snart ferdig med masteren min, det har gått utrolig fort! Nå kjenner jeg at jeg godt kan vente litt til (men ikke så alt for lenge, tror jeg).

Er ikke sikkert du vil føle det på samme måte, men årene går fort mens man studerer, plutselig er du ferdig og da vil ting ligge bedre til rette for å få barn, mtp. at du sannsynligvis har fått deg jobb (ut fra det du selv skriver om utdanningen din) og dere har en bedre økonomi.

[Sofia123]

MÅ dere ha barn nå da? Hvis du tenker deg litt om så er dere er jo fortsatt unge begge to. Selv om dere har veldig lyst på barn nå, så er det jo ikke enten nå eller aldri?


Har blitt litt verpesyk selv etter at en av bestevenninnene mine fikk sitt første barn nå, men jeg tenker det er best å vente til hormonene roer seg, så vet jeg bedre om jeg virkerlig er klar for det enda eller om det bare er hormonene som spiller meg et puss:)


Siden jeg ikke kjenner dere kan jeg jo ikke si enten ja eller nei, men jeg hadde ventet litt å sett det ann. Så får dere veie det positive mot det negative eller bare hoppe ut i det. Uansett, lykke til

[AnonymBruker]

Fatter ikke hvorfor folk absolutt må gjøre det så vanskelig for seg selv? Gjør deg ferdig med studiene og få deg en jobb, så kan du forsørge babyen OG du slipper alle de ekstra bekymringene ang økonomi. Hadde det ikke vært deilig å bare fokusere på babyen, og ikke på studier og hvordan få hjulene til å gå rundt?

Anonymous poster hash: bf9a4...b7f

[melatonin]

jeg ville ventet, blitt ferdig med studier, det er tungt å begynne på igjen når han har hatt pause. Man føler det tryggere selv og for sitt barn, det er ikke sikkert barnet ville ha tatt skade av den trange økonomien , men et barn trenger foreldre som er der. den trenger ikke en stressa mor og en far som jobber som en helt for så å være utslitt når han kommer hjem. Barnet trenger ikke feks parkdress til flere tusen kroner, det kan h*n arve så man trenger ikke å slenge rundt seg med penger. Familien kan tjene best på å ha de trygge rammene rundt seg, fast jobb med inntekt, litt sparepenger tilfelle usette kostnader, et godt hjem, råd til barnehage. det handler ikek bare om å overleve, men også kunne leve litt hvis du skjønner

[SmallTalk]

Nei, men vi har foreldre som alltid stiller opp. Og situasjonen ville jo vært midlertidig. Studiet mitt er et av dem hvor en nesten garantert får jobb, og hvor lønnen er veldig god.

Anonymous poster hash: 4fac2...f40

Da er jo saken enkel... Du gjør deg ferdig med studiene, får deg så en jobb og blir gravid etter dette. Da slipper dere å leve på slikk og ingenting, snylte på foreldrene deres og får prioritert studiene slik at du faktisk blir ferdig.

[AnonymBruker]

Fiks situasjonen da. Studer ferdig, skaff jobber til begge to, spar penger, skaff en bedre bolig. Så kan dere få barn. Ja, det krever en del innsats, men det gjør definitivt det å ha unge også. Så får vi se hvor stor motivasjonen er.

Anonymous poster hash: 41ebd...5da