Kan man nekte noen å komme i begravelse?

[AnonymBruker]

Snakk med presten så får du tid alene med avdøde enten før eller etter bisettelsen. Dette kan også ordnes på begravelseskontoret.

Anonymous poster hash: ca758...c4d

Enig. Klokt forslag.

En annen sak; det hadde vært bedre om enkemannen hadde sluppet å få vite om kjæresteforholdet, når situasjonen ble slik som den ble.

Anonymous poster hash: c1220...4b0

[AnonymBruker]

Enig. Klokt forslag.

En annen sak; det hadde vært bedre om enkemannen hadde sluppet å få vite om kjæresteforholdet, når situasjonen ble slik som den ble.

Klart det hadde vært bedre, men hadde vært strengt tatt umulig å overbevise sykehuset til å ikke ringe hennes ektemann. Dessuten er det litt vanskelig å bortforklare det at hun var på dykketur i Norge når hun hadde fortalt sin ektemann at hun var på forretningsreise i utlandet..

Eneste troverdige unnskyldningen jeg kom på var å si at hun var hemmelig agent, men ved nærmere ettertanke hadde ikke noen opplyst ektemannen om sånt om det faktisk var tilfellet. Rett og slett umulig å bortforklare det.

"Jeg var på en hemmelig ferietur med din kone, men vi hadde ikke noe forhold altså.."

Anonymous poster hash: 407ec...b81

[AnonymBruker]

Ja, man kan nekte noen. Jeg arrangerte på vegne av hele familien begravelse for et familiemedlem. Jeg spurte agenten fra begravelsesbyrået om det var mulig å nekte noen, og det bekreftet han. For å unngå pinlige scener og drama ga jeg på forhånd beskjed til damen at hun ikke var ønsket i begravelsen.

Jeg synes ikke du har noe i begravelsen å gjøre, så lenge du har fått beskjed om at du er uønsket.

Anonymous poster hash: 201ad...6bc

[Molte]

Jeg skjønner du vil i begravelsen, TS. Men snu om på det og se fra hennes mann sin side. Han har to sorger på engang. Mistet sin kone og i tilegg fikk vite hun har hatt et forhold med deg. At dere reiste på ferie og han trudde hun var på jobbrelatert tur. Du må vel greie å forstå han har vanskligheter med å ha deg der da?

Jeg skjønner veldig godt du vil i begravelsen, det gjør jeg virkelig. Men har du lyst å ødelegge en begravelse ved å dukke opp? Jeg håper virkelig du holder deg unna. Så får du heller ta kontakt med presten og høre om du får ta et farvel med henne før begravelsen.

[AnonymBruker]

Det er åpenbart at sorgen gjør at du ikke ser klart. I en sorgsituasjon vil alle være viktige, alle vil fremheve sitt forhold til den avdøde, og det kan være utrolig smertefullt for nærmeste pårørende.

Jeg er i en tragisk og kinkig situasjon. Kjæresten min døde brått nylig mens vi var på en dykkeferie(det var ikke en direkte dykkeulykke, men hun fikk blodpropp i hjertet mens vi var under vann). Noe som gjorde at hjerte og lunge reddning kom i gang for sent og hun døde i luftambulansen.

Saken er at ektemannen hennes som ikke viste om vår affere skjønte jo at det var noe når sykehuset ringte han for å informere om hva som hadde skjedd(når hun "egentlig" var på en arbeidsrelatert reise i Utlandet), så jeg forklarte han like godt ståa. At hun skulle gå fra han og flytte inn med meg og at vi hadde vært sammen i godt over et år.

Nå har han og resten av hans familie sagt til meg at de ikke ønsker meg i begravelsen. Dette synes jeg er helt urimelig da jeg trossalt er kjæresten til den avdøde.

Vet noen om de har lov til å nekte meg å gå i den begravelsen? Kan jeg bare møte opp og forbli der selv om de ber meg gå derifra? Jeg virkelig elsket den kvinnen og det ville bety så mye for meg å ta et siste farvell.

NB: De som kommer med moralprekener om utroskap, karma og alt det der er jeg helt uinteressert å ha i denne tråden.

Anonymous poster hash: 407ec...b81

"... forklare han like godt ståa", ja. Du gjorde vel det. Det er ikke utroskapen som er ille her. Det er måten du har avslørt utroskapen på. Du kunne fint ha holdt deg til å si at dere var venner, og det spiller ingen rolle om han hadde trodd deg eller ikke. Du aner ikke noe om hun mente alvor med å flytte inn hos deg. Her har du ikke gjort annet enn å håne en ektemann i dobbelt sjokk. Ikke rart de ikke vil ha deg i begravelsen.

Det er helt uvesentlig om de har lov til å nekte deg å gå. Om du har den minste lille anstendighet igjen, så respekterer du de nærmeste pårørende sitt ønske. Hadde jeg vært en av dem, hadde jeg antagelig leid inn sikkerhetsvakter som hadde sørget for å vise deg bort om du bestemte deg for å dukke opp.

En verdig avskjed blir det så lenge det ikke noen lager en scene i kirken. Jeg håper virkelig ektemannen og svigerforeldrene hennes er modne nok til å unngå gå det når jeg setter meg ute av synet i andreetasjet i kirken.

Jeg tror den avdøde hadde ønsket meg tilstede.

Anonymous poster hash: 407ec...b81

Det tror ikke jeg. Jeg tror den avdøde hadde ønsket at du ikke hadde avslørt forholdet, og jeg tror at hun hadde villet at du skulle respektere ønsket til de nærmeste pårørende. Det var jo en grunn til at hun holdt forholdet deres skjult.

Jeg mener kvalitetstid trumfer kvantitetstid. Vi hadde så god kjemi og gjorde ting vi faktisk synes var gøy og interessant sammen. Hun hadde en kontorotte til ektemann som aldri dro på slike aktivitetsturer som vi gjorde.

De hadde heller ikke vært gift lenger enn litt under tre år. Det er heller ingen barn i bildet mellom dem så jeg føler jeg absolutt ikke har noen grunn til å være skånsom.

Anonymous poster hash: 407ec...b81

Dette med kvalitetstid aner du ikke noe om. Og ærlig talt, du virker som det mest hensynsløse og egoistiske mennesket jeg har hørt om på veldig lenge.

Også av hensyn til deg selv bør du holde deg hjemme og heller ta farvel på annen måte. I begravelsen vil det neppe bli sagt annet enn at avdøde var en kjærlig og elsket kone. Du kommer ikke til å bli nevnt med ett eneste ord, ei heller utroskapen. Derimot kommer antagelig det enorme sjokket ektemannen ble påført, bli nevnt, og det vil legges opp til at han får sympati. Jeg tviler på at det blir en positiv opplevelse for deg.

Anonymous poster hash: 875a8...e67

[drømmesti]

Jeg mistet for en stund siden min egen kone. Når jeg leser dette innlegget lurer jeg litt på om du har en virkelighetsforståelse og virkelighetsoppfatning som er oppegående?

For det første, dette handler ikke om deg. Jeg beklager sterkt på dine vegne, at du har mistet noen du var ekstremt glad i, det unner jeg ingen. Men samtidig tenker jeg at du bør se klart i sorgen, selv om det er vanskelig. Kan du fatte hvor vanskelig det er for familien og ektemannen, at kanskje det kjæreste han har i livet ikke bare uventet går bort, men i tillegg på en kjærlighetsferie med en ukjent elsker?

Jeg forstår godt at du ønsker å dra i begravelsen, det hadde nok de aller fleste. Men kan du forstå at for mannen, for familien øvrig vil det legge sten til byrden. At elskeren, kjæresten, mannen som hun var på hemmelig ferie med plutselig dukker opp? Det er vanskelig nok å forsone seg med at noen dør brått og uventet, i tillegg vil det nok være ekstremt vanskelig å måtte forholde seg til deg der og da.

Din sorg er din sorg, jeg sier ikke den er mindre eller sterkere enn noen andre sin. Jeg tviler ikke på at om du sier det, at det var ekte kjærlighet. Men du må ikke glemme at hun fortsatt var gift med en annen mann, uansett hva hun har sagt til deg, vet du lite om hva som har foregått i det hjemmet der.

Når familien og avdødes ektemann spesifikt har ønsket at du ikke skal komme, vet ikke om begravelsen har vært eller ikke - så håper jeg du respekterer / respekterte det. Begravelse er en fin måte å si farvel på, men det finnes også veldig mange andre måter.

For min egen del har det vært til stor hjelp å dra steder hvor man har opplevd ting sammen. De beste stedene å ta farvel er steder man har lykkelige minner fra.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du vil dra i begravelsen. Du kan jo eventuelt prate med ektemannen om at du kan komme og holde deg i bakgrunnen. Hvis ikke du er ønsket, ville jeg ikke ha reist. Du var jo sidespranget, og forstår godt hvis de ikke vil ha deg i begravelsen. En kinkig situasjon. I en perfekt verden skulle du vært like velkommen i begravelsen som alle andre. Sikkert ikke akkurat en drømmesituasjon for mannen å finne ut at kona døde på ferie med elskeren sin, så det er nok mange sterke følelser i spill på en gang. Han får aldri svar på spørsmål om affæren deres for eksempel. Hadde hun virkelig tenkt å gå fra han? Eller sa hun det bare til deg? Dette er noe han må leve med resten av livet sitt.

Anonymous poster hash: 3f173...426