Gå til innhold

Brukarar med nynorsk som hovudmål lyt skrive nynorsk


Rskre

Anbefalte innlegg

Nynorsk er på vei ut, det eneste spørsmålet er hvor lang tid det vil ta... Jeg kommer fra en "Nynorskbygd", men de fleste på min alder skriver bokmål. (30Årene) Blandt de yngre er Nynorsk enda sjeldnere brukt. Heldigvis.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Snakket - ja, men det var nok heller ikke noe enhedlig talemål. Hvordan snakket en handelsmand i Bjørgvin i 1590, kontra en embedsmand i Nidaros, eller en bonde i Salten?

Jeg er ikke sikker på hva du mener med "opphavleg" rent tidsmessig, men stort sett var det bare embedsmend og overklasse som skrev, og det de skrev lignet ikke på nynorsk.

Skal man være så inderlig autentisk, får man gå tilbake til norrønt eller urnordisk. Hverken svensk eller dansk er heller forenlig med sitt "autentiske" opphav i våre dager, og var det neppe i det tidsrom jeg angav over heller. Men de lever godt med sine respektive sprog, uden å sutre over tyske eller franske adelsmend, geistlige og kongelige som ødela sproget deres.

Og skal man være "autentisk" og "opphavleg" (burde det ikke hede "upphavleg"?) hva angår talemål, så får vestlendingene slutte å skarre. Det er et nokså ungt fenomen.

Det er ikkje så beintfram som du vil ha det til. Det er nok riktig at svartedauden til saman med borgarkrigane var øydeleggjande for det dåverande norrøne språket vårt, men grunntrekka levde vidare i dei norske dialektane. På byrjinga av 1800-talet var det særs få som prata eit språk som likna på den såkalla danna daglegtalen.

Jostein Fet har vore inne på at det allereie på 1600-talet førekjem sjangermedviten skriving og ymse former for skriftbasert samhandling mellom gardbrukarar og styresmaktene, rett nok i eit avgrensa område. Det finst altså ei mengd dokumentasjon på at fleire skrivekunnige gardbrukarar allereie då nytta lokale dialektord i tekstene. Vidare har Fet dokumentert at bygdefolket i røynda i det store og heile var lese- og delvis skrivekunnige allereie på 1700-talet, og ikkje 1800-talet som har vore konsensus fram til no. Og dei fleste gardbrukarane tykte dansk verka framandt og vanskeleg, det likna ikkje på det språket dei nytta seg imellom.

Endret av Rskre
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sov du i nynorsktimane på skulen?

Hehe, ikke helt. Jeg har til og med hatt nynorsk på høyere nivå, og har faktisk undervisningskompetanse i det. Jeg har allerede sagt at jeg er positiv til nynorsk, og jeg kan det også. Men bokmål står meg allikevel nærmere, både som praktisk verktøy og identitetsmessig. Og blir derfor det naturlige valget som hovedmål.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ikke helt. Jeg har til og med hatt nynorsk på høyere nivå, og har faktisk undervisningskompetanse i det. Jeg har allerede sagt at jeg er positiv til nynorsk, og jeg kan det også. Men bokmål står meg allikevel nærmere, både som praktisk verktøy og identitetsmessig. Og blir derfor det naturlige valget som hovedmål.

Det har du sjølvsagt lov til å meine.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikkje så beintfram som du vil ha det til. Det er nok riktig at svartedauden til saman med borgarkrigane var øydeleggjande for det dåverande norrøne språket vårt, men grunntrekka levde vidare i dei norske dialektane. På byrjinga av 1800-talet var det særs få som prata eit språk som likna på den såkalla danna daglegtalen.

Jostein Fet har vore inne på at det allereie på 1600-talet førekjem sjangermedviten skriving og ymse former for skriftbasert samhandling mellom gardbrukarar og styresmaktene, rett nok i eit avgrensa område. Det finst altså ei mengd dokumentasjon på at fleire skrivekunnige gardbrukarar allereie då nytta lokale dialektord i tekstene. Vidare har Fet dokumentert at bygdefolket i røynda i det store og heile var lese- og delvis skrivekunnige allereie på 1700-talet, og ikkje 1800-talet som har vore konsensus fram til no. Og dei fleste gardbrukarane tykte dansk verka framandt og vanskeleg, det likna ikkje på det språket dei nytta seg imellom.

De grundtrekkene du beskriver, findes også i dansk, svensk og rigsmål.

Det er ikke det mindste merkelig at skrivekyndige bønder brukte dialektord. Det gjør mange skrivekyndige bønder den dag idag. Dog var det jo ikke noen egentlig skriveundervisning i den tiden, og følgelig var det heller ingen som korrigerte dem. Jeg vil nok dessuden tro at skrivekundskabene allikevel var nokså marginale. Man kan nok regne med at noen i bygdesamfundene skrev for veldig mange (som IKKE var skrivekyndige).

Det er dessuden ikke bare i embedsverket indflydelse fra fremmede sprog gjør seg gjeldende. Hva tror du hanseatene gjorde med sproget? Pomorhandelen satte også sitt preg på sproget i Finnmark, men det brød ikke Aasen seg om.

Hva er det egentlig som er så forferdelig autentisk med Aasens nynorsk? Hva er det egentlig som er autentisk norsk kultur? Er det vikingetokter og berserkergang, eller 1800-tallets nasjonalromantikk?

Hvorfor er det ikke-dokumenterbare sproget mere autentisk end det vi har skriftlige overleveringer fra?

Og (nu bander jeg i kirken) hvorfor er bondekulturen mere verdt end bykulturen? Jeg ser ikke at den ene er mere autentisk end den andre, de har bare tatt forskjellige former.

Vi kommer ikke til enighed, og det er greit. Men dette er ikke så enkelt som målfolket vil ha det til heller.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, som i alle byar finn du menneske som spjåkar seg til på ein retteleg narrevoren måte. Rett utanfor byen derimot finn du stolte menneske som held på nynorsken.

Jeg er født og oppvokst litt utenfor Bergen, dog ikke stril. Hadde da vitterlig bokmål som målform på skolen. Nynorsk (sidemål) som eget språk i skolen mener jeg er fullstendig bortkastet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De grundtrekkene du beskriver, findes også i dansk, svensk og rigsmål.

Det er ikke det mindste merkelig at skrivekyndige bønder brukte dialektord. Det gjør mange skrivekyndige bønder den dag idag. Dog var det jo ikke noen egentlig skriveundervisning i den tiden, og følgelig var det heller ingen som korrigerte dem. Jeg vil nok dessuden tro at skrivekundskabene allikevel var nokså marginale. Man kan nok regne med at noen i bygdesamfundene skrev for veldig mange (som IKKE var skrivekyndige).

Det er dessuden ikke bare i embedsverket indflydelse fra fremmede sprog gjør seg gjeldende. Hva tror du hanseatene gjorde med sproget? Pomorhandelen satte også sitt preg på sproget i Finnmark, men det brød ikke Aasen seg om.

Hva er det egentlig som er så forferdelig autentisk med Aasens nynorsk? Hva er det egentlig som er autentisk norsk kultur? Er det vikingetokter og berserkergang, eller 1800-tallets nasjonalromantikk?

Hvorfor er det ikke-dokumenterbare sproget mere autentisk end det vi har skriftlige overleveringer fra?

Og (nu bander jeg i kirken) hvorfor er bondekulturen mere verdt end bykulturen? Jeg ser ikke at den ene er mere autentisk end den andre, de har bare tatt forskjellige former.

Vi kommer ikke til enighed, og det er greit. Men dette er ikke så enkelt som målfolket vil ha det til heller.

Oppmodar deg til å lese boka til Jostein Fet: Skrivande bønder. Skriftkultur på Nord-Vestlandet 1600-1850 (2003).

Boka representerar grunnsolid emperi og tek for seg faktisk lesing og faktisk skriving.

http://www.dagogtid.no/arkiv/2004/52/bokm2/index.html

Endret av Rskre
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har du sjølvsagt lov til å meine.

Selvfølgelig har jeg det, spørsmålet er om du er uenig. Burde folk velge nynorsk som hovedmål, også når det språklig og identitetsmessig ligger lenger unna enn bokmål?

Min dialekt er såpass bokmålsnær, at om jeg slår meg løs med talemålsprega skriftspråk, innenfor rammene av korrekt språk, så havner jeg i beste fall på en radikal bokmål med mange a-endelser. Det er fortsatt langt unna nynorsk. Det er slik dialekten her er. Mine besteforeldre er også bokmålsnære i talespråket, så det er ikke noe de yngre har lagt seg til. Hvorfor skal jeg da velge et hovedmål som er mindre naturlig for meg?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

No offence men jeg klarer faktisk ikke ta tekster på nyrnorsk seriøst. Jeg ser for meg en kaffekjerring på sunmøre et sted som knoter ned setninger med høyra mens ventra melker bjellekua. Jeg hopper glatt over all nynorsk, og evner faktisk ikke å få med meg innholdet. alle de fremmede og uvante ordene virker distraherende. Jeg synes egentlig det er tull at vi skal ha to skriftspråk i Norge, folk er usedvanlig flinke til å holde på dialekta si, selv etter å ha bodd på østlandet i 30 år, så det muntlige språkmangfoldet kommer ikke til å fases ut selvom vi går over til ett riksmål. :herremann:

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

No offence men jeg klarer faktisk ikke ta tekster på nyrnorsk seriøst. Jeg ser for meg en kaffekjerring på sunmøre et sted som knoter ned setninger med høyra mens ventra melker bjellekua. Jeg hopper glatt over all nynorsk, og evner faktisk ikke å få med meg innholdet. alle de fremmede og uvante ordene virker distraherende. Jeg synes egentlig det er tull at vi skal ha to skriftspråk i Norge, folk er usedvanlig flinke til å holde på dialekta si, selv etter å ha bodd på østlandet i 30 år, så det muntlige språkmangfoldet kommer ikke til å fases ut selvom vi går over til ett riksmål. :herremann:

Siterar Gunnar Skirbekk:

Trass i resonnementet ovanfor stiller mange spørsmålet: Nynorsk er greitt nok, men kvifor skal vi ha to språk som er så like, i eit land som er så lite (særleg når vi dessutan alle må lære engelski tillegg)? Kvifor skal vi bry oss med dette? Av toleranse for andre og for ein minoritet? Det er viktig. Men dette poenget råkar likevel ikkje heilt rett, for det er ikkje her tale om eit vanleg minoritetsspørsmål:For, dei to språklege hovudtradisjonane er nasjonens felles tradisjon, og i praksis forstår alle begge målformene. Det er ikkje enkelte grupper, men heile nasjonen, som forpaktar desse tradisjonane.

At desse to tradisjonane er felles for heile nasjonen, tyder ikkje berre at begge tradisjonane finst side om side, innanfor det landområdet som vi kallar Norge, eller Noreg. Det tyder at begge desse tradisjonane i fellesskap inngår i norsk kultur. Anten vi skriv det eine eller andre språk, eller talar denne eller hin dialekt, så er dette vår felles kultursamanheng. Vi skal sjølvsagt vise respekt for minoritetsgrupper, også språklege minoritetar. Vi pliktar såleis å gi samane levelege kulturelle vilkår. Men nynorsken er ikkje minoritetsspråk på same måten som samisk. For nynorsken er, av historiske grunnar, ein organisk del av den norske kulturen. Anten ein nordmann bur på Uranienborg eller Voss, så er nynorsken ein del av nettopp hans eller hennar kulturelle bakgrunn.

Det kan vere verdt å minne om at nynorsk er førstespråk for om lag ein halv million nordmenn, eller det dobbelte av folketalet på Island. Men framfor alt er det verdt å minne om at både nynorsk og bokmål er del av den felles språklege og kulturelle arven som alle oppegåande nordmenn må kunne forhalde seg til: Grunnlova er på arkaisk dansk og sagalitteraturen på norrønt, liksom Ibsens dansk-norsk og Aasens landsmål bør sitje i ryggmergen på alle nordmenn.

Endret av Rskre
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gudbrandsdøl, og har aldri skrevet noe annet enn bokmål. Ingen i min klasse verken på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående hadde nynorsk som hovedmål.

Anonym poster: e45e478fa37d1768613b5e5dda6b47ab

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er gudbrandsdøl, og har aldri skrevet noe annet enn bokmål. Ingen i min klasse verken på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående hadde nynorsk som hovedmål.

Anonym poster: e45e478fa37d1768613b5e5dda6b47ab

http://nn.wikipedia....insar_i_Oppland

Endret av Rskre
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Stjerner og planeter

For min del håper jeg færrest mulig brukere skriver på nynorsk her inne.

Sakone, Sakone, Sakone.....sukk...

Jeg er takknemlig for alle som skriver på bokmål, jeg synes det faktisk er slitsomt å lese nynorsk, det går også utover konsentrasjonen min.

Då bør du gjera noko med konsetrasjonen din! Don't blame it on the boogie!

No offence men jeg klarer faktisk ikke ta tekster på nyrnorsk seriøst. Jeg ser for meg en kaffekjerring på sunmøre et sted som knoter ned setninger med høyra mens ventra melker bjellekua. Jeg hopper glatt over all nynorsk, og evner faktisk ikke å få med meg innholdet. alle de fremmede og uvante ordene virker distraherende. Jeg synes egentlig det er tull at vi skal ha to skriftspråk i Norge, folk er usedvanlig flinke til å holde på dialekta si, selv etter å ha bodd på østlandet i 30 år, så det muntlige språkmangfoldet kommer ikke til å fases ut selvom vi går over til ett riksmål. :herremann:

:balltre:

Og Rske: Slutt no. Du dreg alle nynorskbrukarane med deg ned....!!

Endret av Stjerner og planeter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å klargjøre mitt eget standpunkt her - jeg har ingen ting imod nynorsk (selv om jeg spør meg om nødvendigheden av å ha to skriftsprog som er nesten like), men jeg har aldrig forstått dette autentisitetsbegrebet målfolket påberober seg. Jeg mener fortsatt at et autentisk norsk sprog må tilbake til norrønt eller urnordisk for å kunde påberobe seg autentisitetsfanen. Og jeg er slett ikke sikker på om det heller vil være gyldig.

Ellers setter jeg stor pris på nynorsk som et lyrisk og vakkert sprog, og jeg har hatt stor glede av mye litteratur på nynorsk.

Forøvrig er nynorsk like fladt og fremmed for meg som rigsmål er for ts.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er takknemlig for alle som skriver på bokmål, jeg synes det faktisk er slitsomt å lese nynorsk, det går også utover konsentrasjonen min.

Og dette er grunnen til at flere burde skrive nynorsk. At du finner det slitsomt betyr bare at du leser det for sjeldent.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Og dette er grunnen til at flere burde skrive nynorsk. At du finner det slitsomt betyr bare at du leser det for sjeldent.

Det er ingen poesi, ingen skjønnhet, intet hjerte som slår, ingen puls, intet liv, i nynorsken. Det er, som Giacomo bemerket, et veldig flatt og kjedelig språk. Bokmål er skjønt, vakkert, levende, en språk med vinger.

Det er grunnen til at de fleste foretrekker bokmål fremfor nynorsk.

Anonym poster: 6c901750852a0dfb5a5c61cf933dd3be

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen poesi, ingen skjønnhet, intet hjerte som slår, ingen puls, intet liv, i nynorsken. Det er, som Giacomo bemerket, et veldig flatt og kjedelig språk. Bokmål er skjønt, vakkert, levende, en språk med vinger.

Det er grunnen til at de fleste foretrekker bokmål fremfor nynorsk.

Anonym poster: 6c901750852a0dfb5a5c61cf933dd3be

Det er subjektivt. Selv synes jeg det samme som deg - bare omvendt. Jeg hadde selv nynorsk i grunnskolen, og skiftet til bokmål på videregående av bekvemmelighetshensyn. Nå er det så lenge siden jeg har skrevet nynorsk at jeg tror jeg hadde radbrukket språket om jeg prøvde meg på det nå. Men har vurdert det noen ganger.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må man komme fra østlandet for å bruke sin målform, Bokmål?

hallaaaais, jeg er fra nordland!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen poesi, ingen skjønnhet, intet hjerte som slår, ingen puls, intet liv, i nynorsken. Det er, som Giacomo bemerket, et veldig flatt og kjedelig språk. Bokmål er skjønt, vakkert, levende, en språk med vinger.

Det er grunnen til at de fleste foretrekker bokmål fremfor nynorsk.

Anonym poster: 6c901750852a0dfb5a5c61cf933dd3be

Det var ikke det jeg skrev.

Nynorsk ER vakkert og lyrisk. Det er mye god poesi og litteratur med nynorsk som målform. Det er autentisitetskravet jeg ikke forstår (samt nødvendigheden av å ha to nesten like skriftsprog).

Vesaas på bokmål vilde vært begredelig, for eksempel.

Endret av Giacomo_P
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...