Gå til innhold

Jeg er en fremmed for meg selv og jeg føler meg "snytt" - Noen andre?


KillerKitty

Anbefalte innlegg

Ok, jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette uten å høres merkelig ut. Jeg tror heller ikke at jeg klarer å forklare dette på en forståelig måte, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.
 

Selv om jeg mer enn noe annet skulle ønske at man får et nytt liv etter døden, så er sjansen for dette ganske liten. Det er bare å innse det, man får et liv og det er det. Resten av evigheten eksisterer man ikke - verken i helvete, himmelen eller på jorden, og det plager meg. 

Uten å gå alt for mye i detaljer så har ikke livet mitt vært så veldig enkelt. Dette har satt kjepper i hjulene for meg og nå er jeg bare vitne til at livet går forbi meg. "hvorfor ikke gjøre noe med det" tenker du sikkert, men nei. Det er faktisk for sent. Det er kanskje dumt å si det i en alder av 22 år, men det er fakta. 

Jeg ønsker på ingen måter å fortsette å leve med meg selv. Det er uutholdelig til tider, ikke bare for meg selv men også de rundt meg. Jeg ønsker ikke å dø, tvert i mot. Jeg ville elsket å leve, men ikke som meg selv. Det er frustrerende å tenke på at jeg aldri vil kunne være tilfredsstilt med meg selv, nettopp fordi jeg føler at det er noe "galt" uten at jeg kan finne helt nøyaktig årsak. Jeg føler meg "snytt" på en måte. Dette var min sjanse, og så ble jeg til dette? Skjønner? Penger, berømmelse, reiser osv betyr ikke noe. Jeg føler meg ikke snytt for det "overfladiske livet" heller ikke problemene jeg har gått igjennom, men personen jeg er. Er det noen som skjønner hva jeg mener? Altså, jeg ville heller valgt å være en fattig, hjemløs og syk person så lenge jeg kunne sett meg i speilet og følt at dette er meg. Når jeg ser meg i speilet, ser jeg en annen person. Jeg føler ingen tilhørighet til meg selv...

Dette ble kanskje postet på feil sted? Jeg er usikker. Men er det noen som kjenner seg igjen? Jeg føler egentlig ikke at jeg fikk beskrevet følelsene mine godt nok, men det var dette jeg klarte...  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ok, jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette uten å høres merkelig ut. Jeg tror heller ikke at jeg klarer å forklare dette på en forståelig måte, men jeg skal gjøre så godt jeg kan.

 

Selv om jeg mer enn noe annet skulle ønske at man får et nytt liv etter døden, så er sjansen for dette ganske liten. Det er bare å innse det, man får et liv og det er det. Resten av evigheten eksisterer man ikke - verken i helvete, himmelen eller på jorden, og det plager meg. 

Uten å gå alt for mye i detaljer så har ikke livet mitt vært så veldig enkelt. Dette har satt kjepper i hjulene for meg og nå er jeg bare vitne til at livet går forbi meg. "hvorfor ikke gjøre noe med det" tenker du sikkert, men nei. Det er faktisk for sent. Det er kanskje dumt å si det i en alder av 22 år, men det er fakta. 

Jeg ønsker på ingen måter å fortsette å leve med meg selv. Det er uutholdelig til tider, ikke bare for meg selv men også de rundt meg. Jeg ønsker ikke å dø, tvert i mot. Jeg ville elsket å leve, men ikke som meg selv. Det er frustrerende å tenke på at jeg aldri vil kunne være tilfredsstilt med meg selv, nettopp fordi jeg føler at det er noe "galt" uten at jeg kan finne helt nøyaktig årsak. Jeg føler meg "snytt" på en måte. Dette var min sjanse, og så ble jeg til dette? Skjønner? Penger, berømmelse, reiser osv betyr ikke noe. Jeg føler meg ikke snytt for det "overfladiske livet" heller ikke problemene jeg har gått igjennom, men personen jeg er. Er det noen som skjønner hva jeg mener? Altså, jeg ville heller valgt å være en fattig, hjemløs og syk person så lenge jeg kunne sett meg i speilet og følt at dette er meg. Når jeg ser meg i speilet, ser jeg en annen person. Jeg føler ingen tilhørighet til meg selv...

Dette ble kanskje postet på feil sted? Jeg er usikker. Men er det noen som kjenner seg igjen? Jeg føler egentlig ikke at jeg fikk beskrevet følelsene mine godt nok, men det var dette jeg klarte...  

Kjære deg.

 

Det er mange av oss som ikke har eller har hatt det enkelt i livet. Og det er som du sier, det er for dumt å resignere i en alder av 22 år. Alt som har skjedd med deg så langt må du akseptere og leve med. Og noen av disse tingene gjør at du vil ha noen problemer resten av livet. Kanskje det er vanskelig å være sosial, finne seg en jobb eller være i et kjæresteforhold. Men du må likevel prøve, ellers vet du jo at ingenting kommer til å endre seg.

 

Jeg vet ikke om du har noen å snakke med, men det hjelper veldig om du har muligheten. Blir du bedre kjent med deg selv og hva du står for, kan det henne du finner den tilhørigheten du sier at du mangler.

Samtidig er det også lurt å fokusere på noe annet enn dine egne tanker hele tiden. Å gjøre en god gjerning for noen andre er for eksempel en bra måte å komme seg ut av sitt eget hode på, som samtidig bygger opp selvfølelsen din.

Anonymous poster hash: 8e7de...aed

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør påstå at det å leve er bedre enn å ikke eksistere. Dessuten, hvis du føler det slik at det ikke er vits i noe som helst. Så kan du jo prøve å leve som om dagene er den siste og prøve ut alle slags farlige og spennende ting du ellers ikke hadde tenkt på. Bruk livet til noe positivt uansett om du føler du er deg selv eller fremmed. Hvem vet, kanskje du finner ut hvem du er eventuelt lager deg et "jeg" mens du holder på. 😉

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!:) 

Jeg har gått i behandling og har noen diagnoser, men har aldri tatt opp dette. Det er helt andre ting som har stått i fokus, og ingenting av det kan forklare følelsen jeg får av å se meg i speilet fra tid til annen. Det er ikke hele tiden, men enkelte dager. Noen dager føler jeg meg rett og slett fjern og jeg blir kvalm og engstelig, fordi jeg vil ut av kroppen min, skjønner? Vil liksom "hjem" hvor enn det måtte være 

Ellers tør jeg påstå at jeg har en grei selvinnsikt. Jeg har egne meninger om det aller meste og jeg forstår som oftest hvorfor jeg er "sånn og sånn" jeg forstår bare ikke dette. Men jeg tror egentlig ikke ord kan beskrive nøyaktig hva jeg føler. 

Skulle gjerne litt å leve livet som om hver dag var min siste, men på grunn av helsen og økonomien går dessverre ikke dette. 

Men takk for svar! Var godt å lufte tankene, for de kan fra tid til annen spise meg opp 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste rådet jeg ksn gi deg er å fokusere på å nyte gleden over de små tingene du gleder deg over. De små tingene er viktig på veien mot deg selv. Nå skal jo du velge hvem du vil være, basert på dine erfaringer. Du skal gi slipp på ting, finne nye ting, og gi slipp på det en vakker dag. Finne gleden i de små tingene. Slik blir det, og din jobb er å være der i deg nå. Disse tingene er det ikke mange som kan eller vil forstå.

Anonymous poster hash: 5ff7a...708

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

kjenner meg igjen , å når jeg ser meg i speilet nå føler jeg meg hverfall fremmed etter en fødsel!! hmm du er nokk et stjærnebarn,derfor du føler deg slik,fremmed på jorden og blandt andre. jeg har ingen råd til hva du bør gjøre men kan si jeg har følt de samme. selv etter jeg fikk barn føler jeg enda at jeg ble snytt for det som kalles livet,nå er jeg vel en dårlig foreldre ved og si dette men de er realiteten. jeg er bare 21 føler meg gammel allerede og at livet ikke har noe og by på, jeg har liksom gjort de største man kan gjøre på denne planeten få en unge. jeg har også vert innom psykadelika, der finner man masse intresant, dette var for noen år siden da men, ikke til og anbefale om du er psykisk ustabil:)  men kan vere spennende,man får se andre realiteter en denne grå monotone verden. og gjentar oppfordrer ikke til eksprementering med dettte men det opnet noen dører for meg ihverfall.. og jo det er et liv etter døden, ikke fysisk kansje men sjelen kan aldri dø;) det går ikke den kan bare bli omformert til noe annet eller noe sånt :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...