Spiller kristne og troende rullett med sine barns helse?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg kom over en veldig fascinerende kommentar i tråden "er de døde blant oss"

En debattant der forteller at jeg ikke burde ha ansvar for et barn da jeg har en "tro".

Mener dere at vanlige kristne og andre som har en tro skader sine barn? Jeg snakker ikke om ekstremenister.

Er det skadelig for barn å ha en religion, eller å tro på noe som er uvirkelig som nissen? Er det ikke en del av barndommen å tro på "alt" ?

For eksempel, jeg har et vennepar hvor mor er pedagog. Barnet hennes har en kristen tro, selv om foreldrene ikke er kristne. Barnet tror også på mye annet,ånder og feer og alt det vanlige. Det er ikke mulig å overbevise barnet om at ånder ikke finnes, selv om mor og far gjør ALT de kan- men de lar barnet ha en kristen tro.

Jeg synes at barn burde få rom til å tro at det er en gud der, selv om vi ikke kan si det sikkert.

Har debatanten rett når han sier at jeg spiller rullett med barns helse?

[Binta Ba]

Nei, det syns jeg ikke han har. Men jeg synes heller ikke man skal påtvinge barnet hverken religioner eller ingen tro i det hele tatt. Om barnet velger å tro, la barnet tro..

Her vokser barnet opp med en far som er moderat muslim ( litt som de fleste i Norge, som jeg kjenner, er kristne. ), og en mor som anser seg selv som agnostiker. Vi er forberedt på at hun kan velge å bli muslim, eller kristen, eller hva enn hun selv vil betegne seg som, men vi håper at hun innen hun er 15år har tatt et valg. Gjerne når man begynner å snakke om konfirmasjon, og det er rundt 13-14år, om jeg husker rett..?

Så lenge barnet er lykkelig og balansert, skulle man jo mene at alt er gullegodt.

[AnonymBruker]

TS her. Flott svar Binta Jeg synes dere virker som flotte foreldre.

[AnonymBruker]

Jeg er ateist og har ikke noe særlig til overs for religion, men så lenge du er moderat så kan jeg ikke se at du skader barnets helse. Med mindre det er snakk om noe psykisk.

De som er farlige er de som velger å be fremfor å dra til lege, eller for eksempel jehovas vitner som nekter å ta imot blod osv.

[AnonymBruker]

Jeg er ateist og har ikke noe særlig til overs for religion, men så lenge du er moderat så kan jeg ikke se at du skader barnets helse. Med mindre det er snakk om noe psykisk.

De som er farlige er de som velger å be fremfor å dra til lege, eller for eksempel jehovas vitner som nekter å ta imot blod osv.

Hva mener du med "noe psykisk?"

Selvfølgelig er det farlig å ikke dra til legen.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på dette en god del i det siste, dette med kristen indoktrinering av barn.

Har selv vokst opp i et sekulært hjem, så jeg vet ikke helt hvordan det er, men prøver å forestille meg det.

Hva er hovedprinsippet i kristendommen? At Gud sendte sin sønn til verden for å la ham dø for våre synder. Okei, greit nok, Gud lot ett menneske bli torturert for alle sin skyld, istedenfor å bare tilgi, som skulle være lett for en tilgivende Gud...

Men det jeg synes er direkte ekkelt med troen, er læren om helvete. At Gud har skapt et sted hvor alle som ikke tror på Jesus skal pines til evig tid. Og det er ikke det at onde mennesker havner der, men det er de som ikke "godtar Jesus sitt offer" som gjør det. (Men disse blir jo ofte likestilt med "onde mennesker" av kristne.)

Jeg vet at det finnes barn som blir lært om helvete. At det finnes en god Gud som er villig til å sende mennesker til helvete er en så selvmotsigende og ufornuftig lære at selv barn vil ha problemer med å godta den. Men de må jo godta den, for ellers havner de i helvete.

Men nå er det klart at ikke alle foreldre forteller om helvete. Men Gud forteller de om.

Gud er et altseende vesen som overvåker deg KONSTANT. Uansett hva du gjør og uansett hvor du går, slipper du aldri ut av hans åsyn. Og det er ikke bare det du gjør som blir overvåket, det er også tankene og følelsene dine. Og synd kan begås i tankene og følelsene. Begjær, for eksempel, er i seg selv en synd. Selv om du ikke realiserer begjæret. At enkelte barn vil undertrykke naturlige lyster i frykt for straff fra den Himmelske Diktator, tror jeg er en enorm psykisk belastning, og at det er uunngåelig at det fører til problemer.

Alt dette varierer selvfølgelig, ut ifra hvor mye foreldre forteller om kristendommen... Men som sagt, det at Jesus var et offer for våre synder, og det ble gjort så vi kunne få et liv i Himmelen fremfor i helvete er den mest sentrale doktrinen i kristendommen.

Så finnes det selvfølgelig de gode etiske lærene ("elsk din neste", "ikke stjel", "ikke drep"), som jeg mener de blir nedveid hvis man tenker på alle de negative verdiene bibelen forsvarer (synet på homofile, slaveri, misogyni, at tro betyr mer enn handling, etc.).

God etisk lære kan man gi uten å fortelle barnet at "Gud sier at det er galt å ...".

Også er det selvfølgelig den trøsten tro på Himmelen gir... eller er det egentlig en trøst, med tanke på alle dem som ikke havner der, men heller pines til evig tid?

Tror det er mer fornuftig å fortelle barnet om virkeligheten, slik den er. At død er den mest naturlige delen av liv. Uten død hadde det ikke vært noe liv. At barnet først og fremst må sette pris på den tiden han/hun har her og nå på denne fantastiske kloden.

[KR-øst]

Jeg har tenkt på dette en god del i det siste, dette med kristen indoktrinering av barn.

Har selv vokst opp i et sekulært hjem, så jeg vet ikke helt hvordan det er, men prøver å forestille meg det.

Hva er hovedprinsippet i kristendommen? At Gud sendte sin sønn til verden for å la ham dø for våre synder. Okei, greit nok, Gud lot ett menneske bli torturert for alle sin skyld, istedenfor å bare tilgi, som skulle være lett for en tilgivende Gud...

Men det jeg synes er direkte ekkelt med troen, er læren om helvete. At Gud har skapt et sted hvor alle som ikke tror på Jesus skal pines til evig tid. Og det er ikke det at onde mennesker havner der, men det er de som ikke "godtar Jesus sitt offer" som gjør det. (Men disse blir jo ofte likestilt med "onde mennesker" av kristne.)

Jeg vet at det finnes barn som blir lært om helvete. At det finnes en god Gud som er villig til å sende mennesker til helvete er en så selvmotsigende og ufornuftig lære at selv barn vil ha problemer med å godta den. Men de må jo godta den, for ellers havner de i helvete.

Men nå er det klart at ikke alle foreldre forteller om helvete. Men Gud forteller de om.

Gud er et altseende vesen som overvåker deg KONSTANT. Uansett hva du gjør og uansett hvor du går, slipper du aldri ut av hans åsyn. Og det er ikke bare det du gjør som blir overvåket, det er også tankene og følelsene dine. Og synd kan begås i tankene og følelsene. Begjær, for eksempel, er i seg selv en synd. Selv om du ikke realiserer begjæret. At enkelte barn vil undertrykke naturlige lyster i frykt for straff fra den Himmelske Diktator, tror jeg er en enorm psykisk belastning, og at det er uunngåelig at det fører til problemer.

Alt dette varierer selvfølgelig, ut ifra hvor mye foreldre forteller om kristendommen... Men som sagt, det at Jesus var et offer for våre synder, og det ble gjort så vi kunne få et liv i Himmelen fremfor i helvete er den mest sentrale doktrinen i kristendommen.

Så finnes det selvfølgelig de gode etiske lærene ("elsk din neste", "ikke stjel", "ikke drep"), som jeg mener de blir nedveid hvis man tenker på alle de negative verdiene bibelen forsvarer (synet på homofile, slaveri, misogyni, at tro betyr mer enn handling, etc.).

God etisk lære kan man gi uten å fortelle barnet at "Gud sier at det er galt å ...".

Også er det selvfølgelig den trøsten tro på Himmelen gir... eller er det egentlig en trøst, med tanke på alle dem som ikke havner der, men heller pines til evig tid?

Tror det er mer fornuftig å fortelle barnet om virkeligheten, slik den er. At død er den mest naturlige delen av liv. Uten død hadde det ikke vært noe liv. At barnet først og fremst må sette pris på den tiden han/hun har her og nå på denne fantastiske kloden.

Et godt skrevet innlegg, men det er en ting du tydeligvis ikke har tenkt grundig nok igjennom. Alle de som tror på det som står i Bibelen, uten å ha tatt noe bort, slik som det også står at en ikke skal gjøre, de tror selvfølgelig også, som det står i Bibelen, at det finnes et helvete å unnfly. Da er det naturlig at de troende advarer både sine barn og andre om dette.

Hvem vil vel la sitt barn, eller andre, gå mot et stup de ikke ser, fordi de har bind for øynene, uten å advare mot en slik fare?

Her er det snakk om kristne med en sterk og reell tro, og ikke de som plukker ut bare det som de har behag i, slik som mange som kaller seg kristne gjør i dag. Om helvete finnes, er det der, selv om ingen tror på det.

Endret 27. januar 2012 av KR-øst

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er et bedre menneske fordi jeg er kristen. Jeg har en veldig kynisk natur, og jeg tør ikke tenke på hva slags person jeg hadde vært om det ikke hadde vært for min Gudfryktighet og respekt for min tro.

[Aspera]

Jeg synes det er veldig feil at for eksempel kristne ber bordbønn med barna fra de er små, samt forteller om bibelen og gud som en absolutt sannhet. Det er hjernevasking og gir ikke rom for å finne seg selv.

Her i huset har vi diskutert mye religion og oppdragelse før barnet kommer. Vi er begge ateister, men om våre barn finner en religion skal vi selvfølgelig la ham/henne ha sin tro.

Allikevel er det mange barn som blir kristne fordi de lærer det på skolen. Noen ganger helt konkret, mens andre ganger som en teori. Men teori-delen får barn som regel ikke med seg, og tror det er en sannhet de får fortalt.

Når våre barn blir store nok skal vi smått, men ordentlig gå igjennom alle religioner, samt vitenskapen. Fortelle dem hva som er fakta og hva som er tro - at det er OK å ha en religion, samtidig vise bakgrunnen til alle religioner. Lære dem forskjellen på en vitenskapelig teori, og teori generelt.

Jeg tror at av alle som virkelig kan alle kjente fakta om religion og om hvordan den "oppsto", er det veldig få av dem som faktisk er religiøse, akkurat som jeg tror at med all denne informasjonen er det liten sjanse for at våre barn blir religiøse. Men om de blir det så støtter vi selvfølgelig det.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig feil at for eksempel kristne ber bordbønn med barna fra de er små, samt forteller om bibelen og gud som en absolutt sannhet. Det er hjernevasking og gir ikke rom for å finne seg selv.

Jeg synes dette er en voldsom overdrivelse. Ja, bordbønn o.l. gjør nok at barna tror de første årene av sitt liv, men de fleste finner ut sin egen mening om religion uavhengig av hva foreldrene tror. Hvis du spør en person på 10 år/15 år/20 år hvorfor han eller hun er kristen, så er ikke svaret "mamma lærte meg at Gud finnes". På samme måte kan du spørre tusenvis av ateister om de er vokst opp i kristne hjem, og svaret er ja. Jeg synes absolutt ikke det er problematisk å praktisere sin tro i sitt eget hjem, barna vil fort nok finne ut det der på egenhånd.

[Aspera]

Jeg synes dette er en voldsom overdrivelse. Ja, bordbønn o.l. gjør nok at barna tror de første årene av sitt liv, men de fleste finner ut sin egen mening om religion uavhengig av hva foreldrene tror. Hvis du spør en person på 10 år/15 år/20 år hvorfor han eller hun er kristen, så er ikke svaret "mamma lærte meg at Gud finnes". På samme måte kan du spørre tusenvis av ateister om de er vokst opp i kristne hjem, og svaret er ja. Jeg synes absolutt ikke det er problematisk å praktisere sin tro i sitt eget hjem, barna vil fort nok finne ut det der på egenhånd.

Jeg er delvis uenig. Mange finner kanskje ut av det selv etter hvert, men veldig mange gjør ikke det. Det er også mange som ikke får lov til å gjøre det. Jeg kan huske rundt konfirmasjonstiden at det var ikke fåtall av de som ble tvunget av familien til å konfirmere seg kristelig, hvis ikke fikk de ikke gaver. For veldig mange er det ikke akseptabelt med en annen tro enn hva som blir praktisert i hjemmet, og for veldig mange læres aldri om noe annet enn det man har blitt oppdratt til å tro. Da er det ikke alltid like lett å tenke for seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg er delvis uenig. Mange finner kanskje ut av det selv etter hvert, men veldig mange gjør ikke det. Det er også mange som ikke får lov til å gjøre det. Jeg kan huske rundt konfirmasjonstiden at det var ikke fåtall av de som ble tvunget av familien til å konfirmere seg kristelig, hvis ikke fikk de ikke gaver. For veldig mange er det ikke akseptabelt med en annen tro enn hva som blir praktisert i hjemmet, og for veldig mange læres aldri om noe annet enn det man har blitt oppdratt til å tro. Da er det ikke alltid like lett å tenke for seg selv.

Jeg synes ikke det du sier er helt relevant. Å bli tvunget til kristelig konfirmasjon er ikke det samme som å bli tvunget til kristen tro. For det første hadde de fremdeles valget om å ikke konfirmere seg i det hele tatt, og for det andre så er det mange som mener at konfirmasjon er en kristen tradisjon, og at å gjøre det human etisk er noe man gjør kun for å få gaver. Jeg kan ikke si meg helt uenig i det heller, for de færreste som konfirmerer seg gjennom human etisk forbund gjør det nettopp for gavene, ikke fordi de bryr seg om overgangsritet. Om foreldrene er av den oppfatning at human etisk konfirmasjon er tull, skjønner jeg godt at de ikke ønsker å bruke tusenvis av kroner på fest og gaver for å feire absolutt ingenting. Human etisk forbund representerer heller ikke en annen tro, da de ikke egentlig tror på noe som helst. Her i Norge skal det godt gjøres å ikke lære om alternativene til krisendom. Kristendommen (i alle fall den normale norske protestantismen) representerer ikke noe negativt. De krever ikke at kvinnene skal dekke seg til, at man skal holde seg unna gitte matvarer, eller noe annet som kan oppfattes som skadelig eller negativt. Å oppdra et barn i kristendommen i Norge, betyr stort sett å oppdra dem med et sett verder som av de aller fleste (også ateister) vil sees på som positive. Det eneste problemet som sådan er at de fortelles at det finnes en Gud, og det mener ateister er vranglære og løgn.

[Aspera]

Jeg synes ikke det du sier er helt relevant. Å bli tvunget til kristelig konfirmasjon er ikke det samme som å bli tvunget til kristen tro. For det første hadde de fremdeles valget om å ikke konfirmere seg i det hele tatt, og for det andre så er det mange som mener at konfirmasjon er en kristen tradisjon, og at å gjøre det human etisk er noe man gjør kun for å få gaver. Jeg kan ikke si meg helt uenig i det heller, for de færreste som konfirmerer seg gjennom human etisk forbund gjør det nettopp for gavene, ikke fordi de bryr seg om overgangsritet. Om foreldrene er av den oppfatning at human etisk konfirmasjon er tull, skjønner jeg godt at de ikke ønsker å bruke tusenvis av kroner på fest og gaver for å feire absolutt ingenting. Human etisk forbund representerer heller ikke en annen tro, da de ikke egentlig tror på noe som helst. Her i Norge skal det godt gjøres å ikke lære om alternativene til krisendom. Kristendommen (i alle fall den normale norske protestantismen) representerer ikke noe negativt. De krever ikke at kvinnene skal dekke seg til, at man skal holde seg unna gitte matvarer, eller noe annet som kan oppfattes som skadelig eller negativt. Å oppdra et barn i kristendommen i Norge, betyr stort sett å oppdra dem med et sett verder som av de aller fleste (også ateister) vil sees på som positive. Det eneste problemet som sådan er at de fortelles at det finnes en Gud, og det mener ateister er vranglære og løgn.

Her er jeg veldig uenig; ordentlig kristen tro baserer seg mye på frykt og hat.

Og det ER faktisk vranglære å fortelle noen at gud finnes så lenge det ikke er bevist.

Og å bli tvunget til kristelig konfirmasjon henger klart sammen med å bli tvunget til å tro. De foreldrene som faktisk tar det til det nivået at de straffer barna sine for å velge noe annet enn kristelig(som er mange) benytter nok denne metoder på andre områder også. Og det resulterer i genuin tro, for det er det de har blitt lært til helt fra begynnelsen av.

De fleste kristne foreldre og samfunn skjermer for andre fakta, og da er det faktisk vanskelig å tenke for seg selv. Jeg vet om ei som ble oppdratt kristen og gikk på kristne privatskoler, og hun hadde i en alder av 20 aldri hørt om evolusjon engang.

De som blir oppdratt til å tro at kristendom er den rette religionen og at tvil sender deg til helvete søker ikke akkurat rundt på nettet om informasjon om noe annet.

Bare fordi at kristne ikke er farlige mennesker, eller tar skade av å være det synes jeg fortsatt det er feil å oppdra dem kristne. Uansett hva man tror på selv synes jeg det eneste rette er å forklare at 'vi tror det og det, men mange andre tror på det og det, og du står fritt til å tro på akkurat det DU vil'. Og med denne lærdommen hører også informasjon om vitenskap og alle religioner til.

[AnonymBruker]

Her er jeg veldig uenig; ordentlig kristen tro baserer seg mye på frykt og hat.

Frykt for Gud, ja, men hat? For hvem? Hvis du med "ordentlig kristen tro" mener fundamentalistisk og überkonservativ, så kan jeg være enig, men det finner du svært lite av i Norge i dag.

Og det ER faktisk vranglære å fortelle noen at gud finnes så lenge det ikke er bevist.

I så fall er det akkurat like mye vranglære å fortelle dem at det ikke finnes en Gud, for det er heller ikke bevist.

Og å bli tvunget til kristelig konfirmasjon henger klart sammen med å bli tvunget til å tro. De foreldrene som faktisk tar det til det nivået at de straffer barna sine for å velge noe annet enn kristelig(som er mange) benytter nok denne metoder på andre områder også. Og det resulterer i genuin tro, for det er det de har blitt lært til helt fra begynnelsen av.

Nei, nei og nei. Det henger IKKE sammen med å bli tvunget til å tro. Faktum er at konfirmasjonen skal være en bekreftelse av dåpsløftene. Dåpsløftene blir avgitt på barnet vegne av foreldrene fordi de selv er for små, mens når de konfirmeres anses de som voksne nok til å gi disse løftene selv. Human etikerene konfirmeres uten mål og mening, og det er naturlig å anta at det gjøres for å få det samme som de kristne får: Fest og gaver. At foreldre setter foten ned og nekter dem det, er greit. De får ikke beskjed om at "enten blir du kristen, ellers får du ingenting", de får beskjed om at "hvis dette ikke er et religiøst betinget rituale for deg, gir det ikke mening, og derfor dropper vi det". Å si at de blir straffet er helt hinsides. Det er et gode å få gaver for tusenvis av kroner, det er ikke en straff å ikke få dette, når ritualet ikke betyr noe for deg. Gavene og festen er en feiring - hvis du ikke har noe å feire, er det naturlig at du dropper hele greia. Det kan på ingen måte kalles en straff eller sammenlignes med noen form for tvang, og jeg tror i alle fall ikke at å bli presset hjemmefra til å velge kristelig konfirmasjon automatisk vil føre til genuin tro. Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan tro det heller, hvis man er så påvirkelig har man jo et veldig alvorlig problem.

De fleste kristne foreldre og samfunn skjermer for andre fakta, og da er det faktisk vanskelig å tenke for seg selv. Jeg vet om ei som ble oppdratt kristen og gikk på kristne privatskoler, og hun hadde i en alder av 20 aldri hørt om evolusjon engang.

De som blir oppdratt til å tro at kristendom er den rette religionen og at tvil sender deg til helvete søker ikke akkurat rundt på nettet om informasjon om noe annet.

Det er ikke sant at de fleste kristne foreldre og samfunn skjermer for andre fakta, nå er du igjen tilbake på helt ekstreme religiøse samfunn, som du sannsynligvis har sett mest av på amerikansk TV. De aller aller aller fleste norske kristne har selv gått og sender barna sine på lokalskolen. At du vet om én kristen jente som kun gikk på kristne privatskoler, gjør ikke det til normen. Det er et svært sjelden fenomen i Norge. De færreste blir dessuten fortalt at de kommer til Helvete hvis de ikke tror. De læres at Gud tilgir alle syndere, så vi slipper inn i Himmelen uansett. Og som sagt: De trenger ikke søke rundt på internett etter noe annet, for de fleste bor i normale nabolag og går på normale skoler, og får følgelig masse normal stimuli og informasjon om andre religioner samt ateisme på den måten. Dessuten er de fleste mennesker i stand til å tenke for seg selv. Akkurat som du sier du kjenner en jente som ble hjernevasket, så kjenner jeg flere som vokste opp i religiøse familier som lærte dem om Gud, men som selv vokste opp til å bli ateister.

Bare fordi at kristne ikke er farlige mennesker, eller tar skade av å være det synes jeg fortsatt det er feil å oppdra dem kristne. Uansett hva man tror på selv synes jeg det eneste rette er å forklare at 'vi tror det og det, men mange andre tror på det og det, og du står fritt til å tro på akkurat det DU vil'. Og med denne lærdommen hører også informasjon om vitenskap og alle religioner til.

Dette er jeg helt enig i. Og selv om jeg vokste opp i en kristen familie var jeg alltid klar over at ikke alle trodde det samme som jeg gjorde.

[Sweet77]

Et godt skrevet innlegg, men det er en ting du tydeligvis ikke har tenkt grundig nok igjennom. Alle de som tror på det som står i Bibelen, uten å ha tatt noe bort, slik som det også står at en ikke skal gjøre, de tror selvfølgelig også, som det står i Bibelen, at det finnes et helvete å unnfly. Da er det naturlig at de troende advarer både sine barn og andre om dette.

Hvem vil vel la sitt barn, eller andre, gå mot et stup de ikke ser, fordi de har bind for øynene, uten å advare mot en slik fare?

Her er det snakk om kristne med en sterk og reell tro, og ikke de som plukker ut bare det som de har behag i, slik som mange som kaller seg kristne gjør i dag. Om helvete finnes, er det der, selv om ingen tror på det.

Og der definerte du akkurat hvorfor dette er ganske skummelt. Selvfølgelig vil man ikke la barna gå mot et stup de ikke ser, og de som er mer enn "hverdagskristne" ser et stup i Helvete. Og bruker da Bibelens oppskrift for å "hjelpe" dem til å unngå å havne der, som er nettopp - frykt for å synde, på alle de plan ABen du svarte, beskrev.

Dette hadde for så vidt vært greit, dersom det faktisk var slik at det fantes en Gud som oppførte seg som Bibelen sier, og at Bibelen faktisk var hans ubestridte ord.

Så kommer poenget: det er det ingen som kan fastslå. Det hele baserer seg på - nettopp - en tro. I likhet med alle andre, og forskjellige, trosretninger, som alle hevder å være "den rette". Langt de fleste ekstreme kristne er ikke det av noen annen grunn enn at det er det de har lært er rett - på lik linje med at f.eks muslimer har vokst opp med at det er deres tro som er den eneste sannhet.

Dette perspektivet er ikke disse kristne villige til å anta, og lærer barna til et liv i frykt og avvisning av normale ("syndige") tilbøyeligheter.

Derfor mener jeg at i alle fall de som går ut over den vanlige "hvermannskristendommen" begår en feil mot sine barn, selv om det er i beste mening, en feil som i ekstreme tilfeller kan skade dem for livet.

[AnonymBruker]

Og der definerte du akkurat hvorfor dette er ganske skummelt. Selvfølgelig vil man ikke la barna gå mot et stup de ikke ser, og de som er mer enn "hverdagskristne" ser et stup i Helvete. Og bruker da Bibelens oppskrift for å "hjelpe" dem til å unngå å havne der, som er nettopp - frykt for å synde, på alle de plan ABen du svarte, beskrev.

Dette hadde for så vidt vært greit, dersom det faktisk var slik at det fantes en Gud som oppførte seg som Bibelen sier, og at Bibelen faktisk var hans ubestridte ord.

Så kommer poenget: det er det ingen som kan fastslå. Det hele baserer seg på - nettopp - en tro. I likhet med alle andre, og forskjellige, trosretninger, som alle hevder å være "den rette". Langt de fleste ekstreme kristne er ikke det av noen annen grunn enn at det er det de har lært er rett - på lik linje med at f.eks muslimer har vokst opp med at det er deres tro som er den eneste sannhet.

Dette perspektivet er ikke disse kristne villige til å anta, og lærer barna til et liv i frykt og avvisning av normale ("syndige") tilbøyeligheter.

Derfor mener jeg at i alle fall de som går ut over den vanlige "hvermannskristendommen" begår en feil mot sine barn, selv om det er i beste mening, en feil som i ekstreme tilfeller kan skade dem for livet.

Men er det egentlig negativt at barn vokser opp med denne frykten da? Det hindrer dem i å gjøre en haug med ting som de sikkert ellers ville gjort. Ting som kan være skadelig for dem selv og andre rundt dem.

[KR-øst]

Jeg tror at av alle som virkelig kan alle kjente fakta om religion og om hvordan den "oppsto", er det veldig få av dem som faktisk er religiøse, akkurat som jeg tror at med all denne informasjonen er det liten sjanse for at våre barn blir religiøse. Men om de blir det så støtter vi selvfølgelig det.

Det er en underlig tro du har.

Å tro at de som ikke er religiøse vet mest om religion, det må være en selvoppfunnet tro.

Det høres ikke vitenskapelig ut.

Nå er ikke jeg religiøs, men kristen, og jeg må medgi at jeg ikke har satt meg grundig inn i de forskjellige religioner, men jeg tror ganske sikkert at de som utøver de forskjellige religioner vet best hva de innebærer.

[KR-øst]

Her er jeg veldig uenig; ordentlig kristen tro baserer seg mye på frykt og hat.

Med dette tullet forstår jeg at du ikke vet hva kristendom er, men bare tror på tåpelige rykter av ynkelige ateister. Det er merkelig hvordan dere ateister tror at dere vet bedre enn alle som har en tro.

Slike utsagn gir veldig liten troverdighet om din kunnskap.

Fortell heller det du vet om ateister.

[KR-øst]

Og der definerte du akkurat hvorfor dette er ganske skummelt. Selvfølgelig vil man ikke la barna gå mot et stup de ikke ser, og de som er mer enn "hverdagskristne" ser et stup i Helvete. Og bruker da Bibelens oppskrift for å "hjelpe" dem til å unngå å havne der, som er nettopp - frykt for å synde, på alle de plan ABen du svarte, beskrev.

Dette hadde for så vidt vært greit, dersom det faktisk var slik at det fantes en Gud som oppførte seg som Bibelen sier, og at Bibelen faktisk var hans ubestridte ord.

Så kommer poenget: det er det ingen som kan fastslå. Det hele baserer seg på - nettopp - en tro. I likhet med alle andre, og forskjellige, trosretninger, som alle hevder å være "den rette". Langt de fleste ekstreme kristne er ikke det av noen annen grunn enn at det er det de har lært er rett - på lik linje med at f.eks muslimer har vokst opp med at det er deres tro som er den eneste sannhet.

Dette perspektivet er ikke disse kristne villige til å anta, og lærer barna til et liv i frykt og avvisning av normale ("syndige") tilbøyeligheter.

Derfor mener jeg at i alle fall de som går ut over den vanlige "hvermannskristendommen" begår en feil mot sine barn, selv om det er i beste mening, en feil som i ekstreme tilfeller kan skade dem for livet.

Dette du skriver er typisk for alle som aldri har opplevd Gud.

Men jeg kan fortelle deg noe du burde ha skjønt, om du er interessert i å vite hva som skjer i den kristne verden.

Gud har talt til meg ved flere anledninger, og gitt meg bevis om noe og noen jeg ikke visste eksisterte, og derfor har kunnet komme til hjelp.

Tenk på alle de tusener av muslimer som konverterer til kristendommen hver eneste dag.

De risikerer livet for sin nye tro, men beholder den, og rømmer heller landet de bor i.

Mange av disse har aldri hørt om Jesus som Guds sønn, men de vet at det er han de har hatt besøk av og derfor omvender seg til ham. Dette vet ikke dere fordi dere hverken leser eller ser annet enn det den ateistiske venstresiden vil at dere skal vite.

Og det er ikke mye å bygge slike påstander på, som du kommer med her.

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg religiøs, men kristen, og jeg må medgi at jeg ikke har satt meg grundig inn i de forskjellige religioner, men jeg tror ganske sikkert at de som utøver de forskjellige religioner vet best hva de innebærer.

På samme måte som gale vet mer om galskap enn psykologer, og syke vet mer om sykdom enn leger.