En krangel som endrer "alt"

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten kranglet her om dagen, men ble venner igjen. Allikevel sitter ubehagelige følelser igjen, og nå sitter jeg våken midt på natta og spiller krangelen på repeat i hodet.

Vi har kranglet før og blitt venner igjen. Det har vært greit. Det er jo helt normalt å være uenig og krangle innimellom. Denne gangen var annerledes fordi han ble spydig, kald, sarkastisk, vrei om på ordene mine og brukte ting i mot meg jeg ikke ville forventet å få brukt i mot meg. Han ble rett og slett helt vrang og det gikk ikke an å snakke med han. "alt" jeg sa var feil.

Vi ble venner igjen, og etter jeg nevnte spesielt hvor ubehagelig jeg syns han var unnskyldte han for det.

Likevel sitter jeg her med en ekkel følelse. Før krangelen hadde jeg en slags fantasi om at han hadde en respekt for meg som gjorde han aldri ville oppføre seg slik i en krangel. Når han er søt mot meg nå opplever jeg det nærmest som falskt.

I krangler og uenigheter jeg har med hvem som helst prøver jeg alltid så godt jeg kan å holde meg rolig og til saken. Respektere den andre og høre på hva den andre sier.

Er dette for mye å be om i et forhold?

Anonymous poster hash: a5e2d...a04

[AnonymBruker]

Herregud!

Og du er bare søt og snill??

Skjerp deg, du må jaggu tåle litt. Eller forventer du bare å bli kilt under haka?

Anonymous poster hash: 50265...96b

[Ava Mae]

Herregud!

Og du er bare søt og snill??

Skjerp deg, du må jaggu tåle litt. Eller forventer du bare å bli kilt under haka?

Anonymous poster hash: 50265...96b

Så du synes det for mye for langt at man klarer å holde seg sakelig og beholde respekten for partneren selv om man er uenig og midt i en krangel? At du ikke setter terskelen høyere i dine egne forhold er ditt eget valg, men at andre setter høyere krav til kommunikasjon i sine forhold bør du ha såpass respekt for. Then again...det kan jo forklare hvorfor dette tydeligvis er normen i ditt liv.

Jeg hadde selv blitt særs skeptisk om min samboer hadde gjort dette mot meg i en krangel nettopp fordi det hadde vært så i mot vår måte å kommunisere på og begges væremåte ikke minst. Etter 5 år og to barn så er det ikke til å komme fra at man ikke er enige om ett og alt, men vi kjefter aldri på hverandre, tar opp de konfliktene som kommer og glemmer aldri respekten for hverandre midt i det hele. Om dette plutselig hadde endret seg i løpet av en krangel hadde jeg enten trodd at han hadde holdt meg for narr i disse 5 årene og begynte å vise sin egentlige side eller sleit psykisk med noe som gjorde at reaksjonen hans ikke nødvendigvis var tuftet på selve krangelen men det berømte begeret som rant over. Har dere vært sammen lenge? Kan han ha vært påvirket av noe?

[Gjest Blomsterert]

Så du synes det for mye for langt at man klarer å holde seg sakelig og beholde respekten for partneren selv om man er uenig og midt i en krangel? At du ikke setter terskelen høyere i dine egne forhold er ditt eget valg, men at andre setter høyere krav til kommunikasjon i sine forhold bør du ha såpass respekt for. Then again...det kan jo forklare hvorfor dette tydeligvis er normen i ditt liv.

Jeg hadde selv blitt særs skeptisk om min samboer hadde gjort dette mot meg i en krangel nettopp fordi det hadde vært så i mot vår måte å kommunisere på og begges væremåte ikke minst. Etter 5 år og to barn så er det ikke til å komme fra at man ikke er enige om ett og alt, men vi kjefter aldri på hverandre, tar opp de konfliktene som kommer og glemmer aldri respekten for hverandre midt i det hele. Om dette plutselig hadde endret seg i løpet av en krangel hadde jeg enten trodd at han hadde holdt meg for narr i disse 5 årene og begynte å vise sin egentlige side eller sleit psykisk med noe som gjorde at reaksjonen hans ikke nødvendigvis var tuftet på selve krangelen men det berømte begeret som rant over. Har dere vært sammen lenge? Kan han ha vært påvirket av noe?

Altså. Nå er det faktisk ikke unormalt å bli usaklig under en krangel!

Dere er sikkert veldige sindige mennesker uten det helt store temperamentet. Eller noe sånt.

Det virker mer på meg som om dere to diskuterer,og ikke krangler.

[Gjest Blomsterert]

Jeg og kjæresten kranglet her om dagen, men ble venner igjen. Allikevel sitter ubehagelige følelser igjen, og nå sitter jeg våken midt på natta og spiller krangelen på repeat i hodet.

Vi har kranglet før og blitt venner igjen. Det har vært greit. Det er jo helt normalt å være uenig og krangle innimellom. Denne gangen var annerledes fordi han ble spydig, kald, sarkastisk, vrei om på ordene mine og brukte ting i mot meg jeg ikke ville forventet å få brukt i mot meg. Han ble rett og slett helt vrang og det gikk ikke an å snakke med han. "alt" jeg sa var feil.

Vi ble venner igjen, og etter jeg nevnte spesielt hvor ubehagelig jeg syns han var unnskyldte han for det.

Likevel sitter jeg her med en ekkel følelse. Før krangelen hadde jeg en slags fantasi om at han hadde en respekt for meg som gjorde han aldri ville oppføre seg slik i en krangel. Når han er søt mot meg nå opplever jeg det nærmest som falskt.

I krangler og uenigheter jeg har med hvem som helst prøver jeg alltid så godt jeg kan å holde meg rolig og til saken. Respektere den andre og høre på hva den andre sier.

Er dette for mye å be om i et forhold?

Anonymous poster hash: a5e2d...a04

Det er ikke helt unormalt å miste besinnelsen i krangler.

Kanskje han harde annet å tenke på,var sliten osv.

Ville ikke tatt det så tungt,selv om det sikkert var ubehagelig når han oppførte seg sånn.

[Ava Mae]

Altså. Nå er det faktisk ikke unormalt å bli usaklig under en krangel!

Dere er sikkert veldige sindige mennesker uten det helt store temperamentet. Eller noe sånt.

Det virker mer på meg som om dere to diskuterer,og ikke krangler.

Det er sikkert ikke unormalt å bli både usakelig og kalle hverandre stygge ting mens det står på, men for OSS og måten vi kommuniserer på så er det ikke normalt og slik har det tydeligvis vært i TS sitt tilfelle også siden hun reagerer såpass sterkt som hun gjør. Hadde dette vært noe som han hadde hatt en tendens til helt fra begynnelsen av så hadde hun vel vært mer eller mindre forberedt på det. Men når man snakker om en momentan forandring i løpet av en krangel så har jeg ingen problemer med å skjønne at TS blir skeptisk. Hva som er normen for andre i deres forhold kvitter vel i grunnen? Det er hva man selv er vant til og måten man som par kommuniserer som setter ens egen norm, ikke hva alle andre gjør.

Endret 31. juli 2014 av Ava Mae

[Apehjerne]

Jeg og kjæresten kranglet her om dagen, men ble venner igjen. Allikevel sitter ubehagelige følelser igjen, og nå sitter jeg våken midt på natta og spiller krangelen på repeat i hodet. Vi har kranglet før og blitt venner igjen. Det har vært greit. Det er jo helt normalt å være uenig og krangle innimellom. Denne gangen var annerledes fordi han ble spydig, kald, sarkastisk, vrei om på ordene mine og brukte ting i mot meg jeg ikke ville forventet å få brukt i mot meg. Han ble rett og slett helt vrang og det gikk ikke an å snakke med han. "alt" jeg sa var feil. Vi ble venner igjen, og etter jeg nevnte spesielt hvor ubehagelig jeg syns han var unnskyldte han for det. Likevel sitter jeg her med en ekkel følelse. Før krangelen hadde jeg en slags fantasi om at han hadde en respekt for meg som gjorde han aldri ville oppføre seg slik i en krangel. Når han er søt mot meg nå opplever jeg det nærmest som falskt. I krangler og uenigheter jeg har med hvem som helst prøver jeg alltid så godt jeg kan å holde meg rolig og til saken. Respektere den andre og høre på hva den andre sier. Er dette for mye å be om i et forhold? Anonymous poster hash: a5e2d...a04

Om det stadig er krangling og masing så blir gjerne kranglene mer og mer giftig.

ITviler også sterkt på at du er så feilfri i kranglersom du tror selv.. It takes two 2 tango

[SiMa]

Hvor lenge har dere vært sammen? Hva kranglet dere om?

Det kan være mange grunner til at han plutselig oppførte seg sånn denne gangen. Var han sliten? Er det andre ting i livet som er vanskelig for tiden? Hva sa/gjorde du? Noe som kan ha såret han? Var krangelen om noe han kanskje tok personlig/fikk han til å føle seg utilstrekkelig? Visste han på forhånd at de tingene han sa og gjorde ville såre deg?

Det er ikke uvanlig at folk oppfører seg på den måten i en krangel. At han er søt og snill mot deg nå trenger ikke være falskt, det kan hende han faktisk har innsett at han gikk for langt, angrer (han ba jo om unnskyldning da du forklarte at du ble såret) og prøver å gjøre opp for det.

[Gjest Runforit]

Forskjell på skikkelig krangel og en diskusjon. I en krangel så er det lett å eskalere og si ting en ikke mener.

Så lenge en skværer opp og er ydmyk og sier unnskyld etterpå så ser jeg ikke vitsen i å henge seg opp i det.

Klart; er dette noe som skjer ofte så er det nok dypere underliggende ting som burde fikses opp i.

[Gjest Heartbeat]

Jeg og kjæresten kranglet her om dagen, men ble venner igjen. Allikevel sitter ubehagelige følelser igjen, og nå sitter jeg våken midt på natta og spiller krangelen på repeat i hodet.

Vi har kranglet før og blitt venner igjen. Det har vært greit. Det er jo helt normalt å være uenig og krangle innimellom. Denne gangen var annerledes fordi han ble spydig, kald, sarkastisk, vrei om på ordene mine og brukte ting i mot meg jeg ikke ville forventet å få brukt i mot meg. Han ble rett og slett helt vrang og det gikk ikke an å snakke med han. "alt" jeg sa var feil.

Vi ble venner igjen, og etter jeg nevnte spesielt hvor ubehagelig jeg syns han var unnskyldte han for det.

Likevel sitter jeg her med en ekkel følelse. Før krangelen hadde jeg en slags fantasi om at han hadde en respekt for meg som gjorde han aldri ville oppføre seg slik i en krangel. Når han er søt mot meg nå opplever jeg det nærmest som falskt.

I krangler og uenigheter jeg har med hvem som helst prøver jeg alltid så godt jeg kan å holde meg rolig og til saken. Respektere den andre og høre på hva den andre sier.

Er dette for mye å be om i et forhold?

Anonymous poster hash: a5e2d...a04

Nei, det er ikke for mye å be om. Jeg hadde ikke akseptert nedlatende holdning og respektløs oppførsel i en krangel. Det er umodent. Man bør kunne krangle på en mer voksen måte. Skjellsord og håning er ikke en del av det. Å diskutere og være uenige er fult mulig uten og komme med oppgulp. Å heve stemmene litt er normalt men og plutselig begynne med nedlatende ting hadde jeg ikke akseptert.