Gå til innhold

Psykiatriske legemidler, ødelegger hjernen?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har psykiatriske diagnoser og må gå på antipsykotisk medisin hver eneste dag, selvom jeg føler at det er helt feil for meg,at det er skadelig rett og slett.

Jeg har mer tro på antipsykotisk medisin som akutt middel, at man bruker det i f.eks noen uker eller dager av gangen, eventuelt etter behov.

Men jeg føler med hele meg at det er galt å omstrukturere hjernen med å sprøyte inn noe, og jeg føler ikke selv at jeg har blitt det spor friskere.

Har også to bekjente som har lest en god del om dette på nettet, blant annet at man kan bli psykotisk av for mye antipsykotisk fordi dopaminnivået blir for lavt og slikt. Mye avansert jeg ikke har energi til å gå inn på her og nå.

Når jeg tar opp slikt med behandlere så vet de ikke om denne mer kritiske forskningen engang, de holder seg kun til det de tror på, at medisinene hjelper. Jeg tror ikke på at de hjelper lenger!

Jeg har ingenting jeg kan si i denne saken da jeg er under tvungen medikamentell behandling fordi det ikke er noen tvil om at jeg er syk, det innser jeg selv også og forsøker alt mulige dietter og alt som kan hjelpe.

Men jeg føler at det er helt absurd og at de rett og slett driver med kjemisk lobotomering da de raderer ut frontallappene og ifølge den forskningen jeg har lest selv så skaper dette døde rom i hjernen, i tillegg føler jeg at de medisinerer vekk friske deler av hjernen min.

Jeg synes det er meget trist at i Norge kan man ikke bestemme mer over sin egen behandling.

Jeg personlig la på meg 15 kilo, fikk uønsket hårvekst og mistet nesten menstruasjonen, det føler jeg er kroppen min som gir klare signaler om at dette ikke er noe den skal ha.

Jeg føler meg helt sikker på at man blir lettere hjerneskadd av å stå på antipsykotiske medikamenter over lang lang tid.

Man får jo aldri sjansen til å trappe ned og prøve ut livet uten medisiner heller så hvordan kan de vite hvordan man lever med sykdommen(e) uten medisiner?

I usa har de medisinfrie private tiltak, jeg synes det burde være rom for mer individuell behandling i norge også asså, hvis man virkelig er mot det, som jeg er, så synes jeg man burde ha noe man skal ha sagt.

Er det noen andre der ute som har klart å slutte med antipsykotisk, eventuelt trappe ned?

Jeg var på et foredrag med Arnhild Lauveng om dette og hun sa at hun hadde sluttet, men kalte medisiner en krykke, jeg føler ikke det er en krykke jeg føler det er kjemisk lobo. :grine:

Måtte bare få ut litt frustrasjon, jeg har hatt advokat på denne saken, men ALLE er jo medisintro i den kontrollinstansen som finnes for sånt. De er rett og slett religiøst troende på de dyre rare medisinene jeg føler er mer skadelige enn bra.

Håper noen som har klart å trappe ned eventuelt slutte kan svare.

Jeg har vært tvangsmedisinert i 2,5 år nå.


Anonymous poster hash: a1d3e...137



Anonymous poster hash: a1d3e...137
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis du blir tvangsmedisinert så er det nok en grunn for det. Det er blir ikke gjort uten at det er virkelig nødvendig.



Anonymous poster hash: c11e7...6a0
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si noe generelt: Alle medisiner man tar påvirker hjernen i en eller annen grad. Hjernen er styremekanismen for kroppen vår.

For din egen sak bør du diskutere medisinbruken med legen din.Man gir ikke medisiner for å være slem. De som har bestemt at du skal ha medisin, gjør det fordi de mener at det vil hjelpe deg.



Anonymous poster hash: f8213...f47
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvfølgelig er det en grunn for det, jeg er syk!

Men dere leste jo ikke hva jeg skriver, jeg føler jo ikke medisinene hjelper meg!!

Og at jeg har bekjente som sier at de er direkte skadelige utifra ting de har lest.

Jeg har tatt det opp med legen, men disse er medisintroende, jeg er en skeptiker.

Så det eneste de vil høre er at jeg skal ville gå på medisiner i minst 5 år.

Jeg har vært tvangsmedisinert lange perioder av livet mitt og jeg har aldri likt det, og jeg har aldri fått sjansen til å trappe ned og teste ut livet uten medikamenter.



Anonymous poster hash: a1d3e...137
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvfølgelig er det en grunn for det, jeg er syk!Men dere leste jo ikke hva jeg skriver, jeg føler jo ikke medisinene hjelper meg!!Og at jeg har bekjente som sier at de er direkte skadelige utifra ting de har lest.Jeg har tatt det opp med legen, men disse er medisintroende, jeg er en skeptiker.Så det eneste de vil høre er at jeg skal ville gå på medisiner i minst 5 år.Jeg har vært tvangsmedisinert lange perioder av livet mitt og jeg har aldri likt det, og jeg har aldri fått sjansen til å trappe ned og teste ut livet uten medikamenter. Anonymous poster hash: a1d3e...137

Det høres ut som om kildene dine er av nokså frynsete kaliber. Når du i tillegg avfeier legene med at de er "medisintroende" er det vanskelig å ta dette helt alvorlig. Det virker som om du har bestemt deg for noe som du leter etter berettigelse for, og ikke er interessert i hva som er virkelig.

Det er ingen hemmelighet at slike medisiner du snakker om har mange og ubehagelige bivirkninger, men de ødelegger ikke hjernen. De er like grundig testet som alle andre legemidler, og hadde de vært farlige, ville det ikke vært lov å bruke dem.

Det er leit at du ikke føler at medisinene hjelper deg. Imidlertid er det ofte slik med pasienter i disse diagnosespektrene, at de føler at medisinene fratar dem noe av deres virkelighet. Det kan ofte være nettopp poenget, når pasienten lider av alvorlige vrangforestillinger. Jeg kjenner ikke din diagnose, så dette kan jeg ikke si noe om. Om du tror medisinene faktisk ikke hjelper deg, kan du spørre om det finnes alternativ medisinering.

Anonymous poster hash: d6c0b...49c

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gikk på antidepressiva i 3 år, og det fucket opp hukommelsen min så til de grader at jeg valgte å droppe medisin selv om jeg gjerne ville ha fortsatt. Nå har jeg vært uten medisin i et år, og fortsatt føles det som hjernen min er belakt med glidemiddel, ingenting fester seg, all info bare glir forbi. Det er virkelig skremmende...



Anonymous poster hash: 28f76...d6d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

ts her: jeg ser at folkeopplysningen skal ta opp hvordan de tester ut medisiner etc, det er ikke alltid så etisk som man skulle likt å tro. men ja, jeg er skeptiker.

Jeg føler ikke at jeg blir fratatt noen virkelighet jeg ønsker å leve i, jeg bare føler at kroppen og hjernen min er bedøvd og at dette går utover finmotorikken min, så med hjerneskader mener jeg at det går utover førligheten min og tenkeevnene( lære nye språk) ( hvor mye jeg kan løpe og trene etc). Også føler jeg at jeg blir trøtt og unispirert og mindre glad enn jeg naturlig er, at det går utover den psykiske livskvaliteten.

Og som nevnt, at det i tillegg ikke virker på de symptomene som hører sykdommen til.

:sjokkert:

jeg skal ta den……(sensurert) sprøyta imorgen, men jeg gjør det nå ganske motvillig. Av og til føler jeg det er helt absurd at de kaller dette for medisiner. helt absurd.



Anonymous poster hash: a1d3e...137
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ts: jeg også la jeg på meg på det meste 20 kilo, så jeg fikk strekkmerker og mistet kroppen jeg hadde.

En jeg kjenner la på seg 60 kilo på et år uten at noen leger synes det var noe å henge seg opp i, hun doblet altså vekten sin.



Anonymous poster hash: a1d3e...137
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått på ulike antipsykotiske medisiner i 12 1/2 år. Jeg vet jeg trenger det, men ja, ekle bivirkninger har de. Det har epilepsimedisinene mine også. Begge går på hjernen...

Anonymous poster hash: 2f0e4...99f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ts: lever jeg på streng lavkarbo diett uten melk og gluten kan jeg holde vekten, men jeg føler det litt lite motiverende å gå på diett hele tiden mens jeg sliter med å få av overvekt som popper opp fordi hormonene er helt i beng pga disse…..(sensurert) sprøytene.



Anonymous poster hash: a1d3e...137
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til du som svarte at du hadde gått på de i 12,5 år; ( jeg er så dum med data klarer ikke å lime inn sånn svar)men hvis du føler du trenger medisinene og de hjelper deg så er jo alt fint da, jeg føler ikke det jeg.

Skulle ønske jeg følte det at medisinene hjalp meg og at jeg trengte de, men jeg har for mange ubehagelige og dårlige opplevelser og en stemme inni meg, en magefølelse, som sier meg at det ikke er bra. Kanskje jeg bare er overbevist om at det er feil, at det ikke går å omvende meg. Jeg føler med hele meg at det er feil og det er direkte skadelig.



Anonymous poster hash: a1d3e...137
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan jo være at det er riktig for deg, at de virker på deg? kanskje jeg har en vanskeligere sykdomstilstand eller er feildiagnostisert eller noe….. vi kan jo være veldig forskjellige.



Anonymous poster hash: a1d3e...137
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg gikk på antidepressiva i 3 år, og det fucket opp hukommelsen min så til de grader at jeg valgte å droppe medisin selv om jeg gjerne ville ha fortsatt. Nå har jeg vært uten medisin i et år, og fortsatt føles det som hjernen min er belakt med glidemiddel, ingenting fester seg, all info bare glir forbi. Det er virkelig skremmende... Anonymous poster hash: 28f76...d6d

Saken er den at langvarig depresjon også kan redusere hjernekapasiteten permanent. I alle fall ifølge forskning jeg har kjennskap til. Se lenke.

http://forskning.no/psykologi/2011/10/depresjon-kan-skade-hjernen

TS, å bruke den typen legemidler som du bruker litt on and off etter dagsformen (satt på spissen), tror jeg ikke at anbefales. Både fordi effekten kan bli mindre og fordi det kan skape enda mer ubalanse enn du føler du er i nå. Hvis du blir tvangsmedisinert tilsier det at du har vært veldig syk. Jeg føler med deg både når det gjelder sykdom og medisin som ikke er lett å akseptere. Jeg tenker også at det kanskje ikke alltid så lett å vite hvilke følelser som skyldes medisinen og hva som evt kan tilskrives sykdommen?

Uansett: Var jeg deg ville jeg ikke surfet rundt på nettet for å finne forklaring og diagnose, der er det MYE rart, som kan gjøre deg engstelig uten grunn. Fortell heller, som en start, legen hvordan du har det, og hva h*n kan gjøre for hjelpe deg til å føle deg bedre. God bedring.

Anonymous poster hash: faf1f...7a8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Med mindre du er til reell fare for deg selv eller andre mennesker/regnes som utilregnelig, kan du ikke tvangsmedisineres. Er du tilregnelig og ikke suicidal eller til fare for andre, er det bare du som bestemmer hvorvidt du skal ta medisiner. Det gjelder uansett hvorfor man får medisiner.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk på at det finnes ulik seriøsitet på forskning.

Har lest om dette på inneklima.com.

Alle medisiner har bivirkninger, når en lege velger å sette en pasient på medisiner, vurderer legen både fordeler og ulemper ved medisineringen, enten det er snakk om medisiner for en infeksjon, p-piller eller medikamenter mot psykisk sykdom.

Ingen liker å gå på medisiner, og særlig ikke medisiner som må tas over flere år. Selv bruker jeg astmamedisin og liker det ikke, men jeg merker lett selv når jeg unnalter å ta medisinen at det blir vanskeligere å fungere.

Når du har blitt medisinert over lengre perioder store deler av livet, så er dette fordi legene har vurdert at dette er bedre for deg enn å gå uten medisiner.

Men det du kan ta opp og be om å bli hørt på er spørsmål om en annen type medisin med tilsvarende virkning som den du nå får, kan gi deg mindre ubehagelige bivirkninger.

Anonymous poster hash: 84335...0a3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må stole mer på legen din enn to kamerater som har googlet. Legen er helt klart eksperten her.

Hvis man ønsker å finne "informasjon" om at medisiner er skadelige så trenger man ikke lete en gang, nettet flommer over av alle mulige, rare konspirasjonsteorier.

Jeg ville snakket med legen igjen, fortell hvordan du har det. Spør om det finnes muligheter for å bytte til en liknende medisin eller forsøke en annen dose, så du kan få mindre bivirkninger.



Anonymous poster hash: ae464...b08
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Til du som svarte at du hadde gått på de i 12,5 år; ( jeg er så dum med data klarer ikke å lime inn sånn svar)men hvis du føler du trenger medisinene og de hjelper deg så er jo alt fint da, jeg føler ikke det jeg.Skulle ønske jeg følte det at medisinene hjalp meg og at jeg trengte de, men jeg har for mange ubehagelige og dårlige opplevelser og en stemme inni meg, en magefølelse, som sier meg at det ikke er bra. Kanskje jeg bare er overbevist om at det er feil, at det ikke går å omvende meg. Jeg føler med hele meg at det er feil og det er direkte skadelig. Anonymous poster hash: a1d3e...137

Du er ikke dum med data, du har bar ikke fått lært hvordan dette gjøres!

ser du nederst i høyre hjørne på hvert enkelt innlegg? Der står det svar, trykk på svar og du får limt inn det du ønsker å svare på i "skriveruta", også skriver du under.

Anonymous poster hash: 84335...0a3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre du er til reell fare for deg selv eller andre mennesker/regnes som utilregnelig, kan du ikke tvangsmedisineres. Er du tilregnelig og ikke suicidal eller til fare for andre, er det bare du som bestemmer hvorvidt du skal ta medisiner. Det gjelder uansett hvorfor man får medisiner.

Jeg er ikke tilregnelig fordi jeg er syk. Det er ikke noe rettsvern ang det med sykiatriske legemidler. Man kan klage til kontrollkommisjonen som består av forskjellig samling av "sivile" mennesker som jeg tror skal ha erfaring fra jus? eller er leger eller noe? jeg vet ikke hvordan de blir oppnevnt. Så må man møte disse og så diskuterer de sykehusets representanter sin side og min.

Det er vanskelig å bli hørt ettersom dette er ting jeg føler på min egen kropp, ikke noe evidensbasert som jeg kan vise til annet enn at jeg følte det sånn og sånn den og den gangen, og tilstanden min forbedres og forverres ujevnt gjennom dagene/ ukene.

Jeg sier jo selv i tråden tidligere her at jeg ser selv at jeg er syk- altså utilregnelig, men at jeg bare ikke føler det hjelper det spor å gå på antipsykotisk medisin.

Vel, uansett så idag så var jeg på bipolarkurs og jeg begynner å lure på om jeg har blitt feildiagnostisert i åresvis og at jeg her bipolar 2 med rapid cycling, en ekstrem variant av den.

Anonymous poster hash: a1d3e...137

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg spent på hva dere mener at dette betyr....

Anonymous poster hash: d6c0b...49c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...