Jeg har ingen å snakke med, føler jeg bryter sammen snart

[Lillah]

Sender deg en god klem

[AnonymBruker]

Takk

Jeg kontaktet legekontoret idag, skulle ringe opp i morgen tidlig og få en akutt-time da. Gruer meg veldig, vet ikke helt hva jeg skal si. Men merker at jeg går mer og mer over i en tom/likegyldig tilstand, der har jeg vært en gang tidligere i livet og det er ikke bra.

Orker nå hverken å legge meg i tide eller dra på skolen, har ikke vært der hele uken.. Sover når jeg er alene hjemme.

Hva skal jeg be legen om? Har prøvd antidepressiva før uten hell (mistet all glede i tillegg). Jeg kan vel ikke få noen hastehenvisning til psykolog? Der er det vel ventetid uansett. Føler meg dum som må bruke av legens hastetimer for å komme frem med dette, når jeg ikke har klart å ta det opp før det ble så ille.

Anonymous poster hash: d2741...329

[AnonymBruker]

Si hvordan du føler deg. Ikke prøv å fremstå som bedre på noe vis, ikke unnskyld deg, ikke føl at du er til bry og at du er dum som bruker legens hastetimer. Du trenger det!

Jeg ville bedt om henvisning til psykolog/psyk.sykepleier. Forklar hvor viktig det er med rask hjelp. Be gjerne om purring etterhvert. Mens du venter, kjenner kanskje legen til noen i kommunens psykisk helse- team du kunne snakket med? Ellers kan du snakke med legen selv, for å lette noe av trykket.

Du har ikke tatt det opp før det ble så ille. Men du har følt at ikke ting har vært greit lenge, ikke sant... Du har krav på hjelp.

Anonymous poster hash: f7116...773

[AnonymBruker]

Hvis du ber fastlegen din om du får henvisning til psykolog og at du beskriver hvordan du føler og har det, så kan du få time ganske fort. Det gikk vel omtrent en måned før jeg fikk time, og jeg har det ca. samme som deg. Og i mellomtiden kan du jo snakke med fastlegen hvis du føler du får det til

Anonymous poster hash: 64e5a...43a

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke time idag likevel. Legen skulle ringe meg iløpet av dagen, kanskje sent på ettermiddagen. Siste sjanse er i morgen, etter det drar legen på ferie.

Helsesekretæren spurte meg ut litt, og nevnte de angstdempende jeg hadde resept på. Jeg sa at jeg tok de innimellom, men at det var jo ikke det de var skrevet ut for. Hun spurte om jeg var tom, om det var det som var problemet, men jeg svarte jo at det ikke var det. Så sa hun at det var vel greit at jeg gikk på de i perioder hvis jeg trengte det. Jeg presiserte at det ikke har blitt dikutert med legen, men de er jo vanlige mot angst.

Føler hun prøvde å hjelpe, men kanskje samtidig få meg på medisiner istedet for at jeg trenger legetime og hjelp slik. Jeg liker jo ikke å gå "dopet" på disse medisinene, og jeg har jo ikke snakket om medisiner mot angst med legen før. Er så redd jeg blir avhengig, det er snakk om benzo-etellerannet.

Fikk jo en mye verre følelse nå, når jeg tydeligvis burde klare meg med det uten å trenge legehjelp. Det var ikke lett å si noe om hva problemet var til noen jeg ikke kjenner, og nå gruer jeg meg veldig til legen ringer. Å snakke slik på telefon, kanskje etter skoletid for barna, er ikke noe jeg liker i det hele tatt.

Anonymous poster hash: d2741...329

[AnonymBruker]

Jeg har nå vært hos legen. Fått antidepressiva og beroligende, men ingen henvisning til psykolog. Ny time om fire uker. Brøt sammen hos nav idag, stakkars damen som skulle hjelpe meg med noe papirarbeid bare. Er trøtt og sliten, sover hele tiden. Tar lang tid å sovne, uansett når jeg legger meg, om det er på dagen eller natta. Tenker så mye at jeg blir gal.

Har masse å gjøre, og det er så vondt å gå med dårlig samvittighet.

Tok første dosen antidepressiva idag, og har fått sterke beroligende jeg skulle være "raus" med de første ukene pga økt angst av medisinene. Jeg er jo bare et levende skall nå, føler at jeg er ødelagt og aldri vil bli meg selv igjen..

Anonymous poster hash: d2741...329

[masekopp]

Bare å sende meg en melding hvis du føler for det
Har erfaring.

[AnonymBruker]

Synes absolutt du bør få time til psykolog, TS. Synes det er skikkelig dårlig av legen din og bare gi deg medisiner og ikke tilbud om samtalebehandling. Du trenger noen å snakke med, ikke bare dopes ned med medisiner, som du også selv sier:) Vil anbefale deg å si klart i fra til legen din at du ønsker time hos psykolog, i mellomtiden kan du jo ta kontakt med en av hjelpetelefonene som er nevnt her tidligere, eller noen av de andre brukerne:)

Ikke vær redd for å søke hjelp. Du er ikke svak av den grunn - du er sterk som tør å be om hjelp når du har det vanskelig! Alle har behov for støtte og hjelp noen ganger i livet, det er helt normalt og ikke noe du skal skamme deg over. Sender deg en god klem!

Anonymous poster hash: 8402a...7e3

[Pinkee]

De fleste kommuner har tilbud om psykiatrisk sykepleier, det skal være et lavterskel samtaletilbud bla i påvente av time hos psykolog. Om ikke legen nevnte noe slikt, så prøv kommunen. Bare det å kunne snakke fritt til en ukjent, var for meg en stor lettelse.

Ønsker deg all mulig lykke til

[AnonymBruker]

Takk for svar. Fastlegen min er i en annen kommune enn der jeg bor. Og jeg har et mislykket forsøk med psykiatrisk sykepleier via skolen fra før, det var fullstendig mismatch.

Synes det er så vanskelig å be om hjelp, jeg burde jo vært glad og fornøyd, jeg har aldri opplevd misbruk eller hatt noen dårlig barndom, kun motgang etter jeg ble voksen..

Håper jo selvfølgelig medisinene virker. Jeg har faktisk fortalt litt til min mor, unngikk å si hvor ille det var, men sa at jeg hadde vært hos legen og fått medisiner, så hun skjønte jo litt av hvordan det var. Men det er ikke lett å snakke med noen som sjelden nevner følelser, det blir veldig klinisk snakk om dere skjønner (hun jobber i helsevesenet). Hun sa at jeg ikke måtte glemme å be om psykolog på oppfølgingstimen selv om medisinene virket, fordi problemene var jo der fortsatt.

Det er mange tunge tanker jeg har hatt, og jeg har hatt de så lenge jeg kan huske, men først nå det tipper over. Vet at jeg trenger bearbeiding av mye sinne, bitterhet og sorg som jeg aldri har sluppet frem.

Og takk igjen for all hjelp!

Anonymous poster hash: d2741...329

[kari2]

Ring til Mental Helse. Og si til legen at du må ha henvisning til psykolog. Føler med deg. Det er ikke noe godt å ha det slik.

[AnonymBruker]

Hei alle dere snille som har brydd dere!

Det går litt bedre nå, men det er jo de beroligende som gjør det. Har grusomme fysiske angstsymptomer pga bivirkninger, men de beroligende hjelper på. Og jeg blir jo "ullen" i hodet så det hjelper også mot tankene. Sliter med hjertebank og skjelving, spesielt om morgenen. Så det er å hive i seg en tablett så fort jeg våkner..

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men når jeg tenker på alt som gjør meg lei meg, frustrert, sint og fortvila så føles det som det "iser" til inni meg, det stikker i brystet på en måte. Så jeg kjenner jo da fysisk smerte over å tenke på det vonde. De beroligende gjør at jeg ikke kjenner de stikkene lenger, selv om jeg tenker like mye på det. Er virkelig bekymret over avhengighet, det tok kort tid før jeg var oppe i den dosen jeg skulle ta, fordi jeg liker virkningen.. Før så holdt jeg meg alltid på et minimum, men etter jeg fikk godkjenning fra legen blir på en måte medisinene fritt vilt. Har prøvd å ta kun halve tabletter siden igår.

Nå er jeg alene i helgen, uten barn. Ingen planer, lite penger og ingen venner tilgjengelig. Håper jeg klarer å bruke tiden på å slappe av og gjøre litt husarbeid.

Anonymous poster hash: d2741...329

[AnonymBruker]

Når jeg fikk en slik breakedown så fikk jeg akutt time hos fastlegen. Bare ring å si du må til legen for å få sykemelding. Jeg fikk komme på dagen.


Ellers hadde jeg vurdert privat psykolog. Pengene er verdt det om man sliter.

Anonymous poster hash: e061f...a16

[AnonymBruker]

Det skjer så mye vondt i livet mitt, det er mange ting som gir meg ekstremt mange bekymringer og vonde tanker. Den personen jeg kunne snakke med har gått fra meg, og jeg er knust. Jeg har ingen å snakke med. Ingen.. Ingen venner jeg kan prate med, ingen familie. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å stå oppreist mye lenger. Jeg skjønner at jeg trenger noen å snakke med, men vet ikke hvordan jeg skal få det til. Har prøvd å ta det opp med legen, men ifølge henne var det så lang ventetid på psykolog at det ikke var noen vits. (Spurte for over et halvt år siden) Tar 5-6 uker å få en legetime, så jeg kan ikke bare få ny time der heller. Jeg er på randen av alt nå.. Hva bør jeg gjøre? Jeg har eneansvar for barn og kan ikke få noe sammenbrudd nå. Jeg kan ikke det noengang egentlig. Anonymous poster hash: d2741...329

Sjekk opp hvilke tilbud som finnes i kommunen din. Psykologen min fortalte at det er mye gratis tilbud som heller ikke har særlig lang ventetid, når jeg spurte henne ang. en venn av meg.

Eventuelt kan du oppsøke privatpraktiserende psykologer (dette koster som oftest fra 750kr(nyutdannede) til 1200kr(erfarne) timen) dersom det virkelig haster. Når du går hos en privatpraktiserende psykolog kan de også hjelpe deg med å "snike" litt køen hos de offentlige (ja dette er dårlig gjort ovenfor de som har stått på venteliste i et halvt år), avhengig av hvor ille situasjonen din er.

Anonymous poster hash: ee2b1...4f7

[AnonymBruker]

Når jeg fikk en slik breakedown så fikk jeg akutt time hos fastlegen. Bare ring å si du må til legen for å få sykemelding. Jeg fikk komme på dagen.

Ellers hadde jeg vurdert privat psykolog. Pengene er verdt det om man sliter.

Anonymous poster hash: e061f...a16

Jeg har skrevet flere innlegg her, ikke bare hovedinnlegget. Jeg har vært hos legen på akutt-time og fått medisiner, men ingen henvisning til psykolog.

Sjekk opp hvilke tilbud som finnes i kommunen din. Psykologen min fortalte at det er mye gratis tilbud som heller ikke har særlig lang ventetid, når jeg spurte henne ang. en venn av meg.

Eventuelt kan du oppsøke privatpraktiserende psykologer (dette koster som oftest fra 750kr(nyutdannede) til 1200kr(erfarne) timen) dersom det virkelig haster. Når du går hos en privatpraktiserende psykolog kan de også hjelpe deg med å "snike" litt køen hos de offentlige (ja dette er dårlig gjort ovenfor de som har stått på venteliste i et halvt år), avhengig av hvor ille situasjonen din er.

Anonymous poster hash: ee2b1...4f7

I siste innlegget mitt skriver jeg at det føles litt bedre, men det er pga medisinene. Jeg sitter litt med tanken av at ingen kommer til å bry seg uansett.

Jeg har absolutt ikke en eneste ekstra krone å bruke på privat. Økonomien er en av grunnene til at jeg er så langt nede.

Anonymous poster hash: d2741...329