Gå til innhold

Jeg har ingen å snakke med, føler jeg bryter sammen snart


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det skjer så mye vondt i livet mitt, det er mange ting som gir meg ekstremt mange bekymringer og vonde tanker. Den personen jeg kunne snakke med har gått fra meg, og jeg er knust. Jeg har ingen å snakke med. Ingen.. Ingen venner jeg kan prate med, ingen familie. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å stå oppreist mye lenger.

Jeg skjønner at jeg trenger noen å snakke med, men vet ikke hvordan jeg skal få det til. Har prøvd å ta det opp med legen, men ifølge henne var det så lang ventetid på psykolog at det ikke var noen vits. (Spurte for over et halvt år siden)

Tar 5-6 uker å få en legetime, så jeg kan ikke bare få ny time der heller. Jeg er på randen av alt nå.. Hva bør jeg gjøre? Jeg har eneansvar for barn og kan ikke få noe sammenbrudd nå. Jeg kan ikke det noengang egentlig.



Anonymous poster hash: d2741...329
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!

Huff, høres ut som du har kommet i en forferdelig trist situasjon, og at du føler deg helt alene. Ikke lett når livet tar slike vendinger og alt virker uoverkommelig.

Jeg vet ikke hva som har skjedd nå, hva som er forandret i ditt liv siste tiden som gjør at du nå har det slik, men ville fortsatt pusjet på hos legen din, krevd en hastetime, og fått på plass en rekvisisjon hos en terapeut/psykolog.

I mellomtiden, sett deg ned, ta en dyp pust i bakken, og se på hva det er du kan gjøre selv.

Sett opp en liste over ting du sliter med, og ting du klarer.

Få dem alle ned på papir, og se om det ikke virker oversiktlig nok til å kunne begynne på i allefall kanskje en av de tingene du sliter med.

Husk å prioritere, og tilpass dette hvordan du skal gå frem er viktig. Det må være i et tempo du får oversikt med. Snakker ikke kun praktiske ting her nå, da jeg regner med at det også har blitt litt av vert, om jeg har forstått dette riktig. Er ikke lett når det ofte går hånd i hånd slike ting.

Livet kan være så tøft, og virke så uoverkommelig, men de som søker hjelp, og gjør det på en ryddig og god måte, vil gi signaler om at de forsøker før ting har kommet helt ut av kontroll, og det vil være lettere å kunne yte hjelp.

Du kan høre med NAV. En saksbehandler kan opplyse deg om ulike rettigheter ol, og kanskje kordinere et mer helhetlig tilbud som passer deg.

Men det er ofte slik, for så mange,heldgvis for en si:) at man er og forblir sin egen psykolog, og sin egen beste venn. Men når det blir for tungt, ikke vær det minste redd for å stå på og kreve din rett til behandling og hjelp. Bruk også telefonen, og mas høflig. Alltid Høflig.

For du har alle disse rettighetene, og som mor bør de gis deg når du har et slikt behov du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5-6 uker før du får legetime? Er ikke slik fastlegeordningen skal virke



Anonymous poster hash: 7203f...448
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kirkens sos og Mental helse har hjelpetelefon du kan få snakke med noen som vil lytte og forstå hvordan du har det. Varm klem til deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en legetime får du uten å vente 5-6 uker. du forklarer til sykesøsteren som tar telefonen at dette er mentalt, og at du sliter. da skal du kunne få time på dagen, tror jeg.



Anonymous poster hash: 7601c...3ae
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk. Det er ikke bare praktiske ting, jeg merker at hele psyken min begynner å bli tynnslitt. Jeg skulle så gjerne hatt en venn, eller noen jeg kan snakke med. Det blir så unaturlig å betale for psykolog, betale for at noen skal bry seg. Jeg ser alle rundt meg har familie, venner eller mann å dele tanker med. Jeg sitter alene. Jeg kjenner nesten ingen her (flyttet hit for snart to år siden, og jeg har kjærlighetssorg nå i tillegg til at jeg mistet min eneste og beste venn (nettopp kjæresten..).

Kirkens sos er vel for kristne? Føler at sånne hjelpetelefoner var noe man ringte da man var ungdom. Jeg er voksen.

Ja, en ordinær time tar 5-6 uker, en gang måtte jeg vente 7 uker på time. Akutt-time vurderes fra gang til gang, men da må det være akutt, og det her har vart en stund så det er ikke det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal snakke med legen om det heller. Jeg har prøvd tidligere, og det virket litt som at han avfeide det fordi jeg sliter med fysiske ting også (og dermed går jo det utover psyken).

Jeg har ikke råd til privat psykolog. Student på AAP, så det kan jeg ikke ta meg råd til i det hele tatt.

(Jeg har en tråd til her inne et sted, har prøvd å anonymisere meg selv best mulig (alder på barn etc), men hvis noen kjenner igjen skrivemåten så stemmer det nok.)



Anonymous poster hash: d2741...329
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bor du da? Hvis det ikke er for langt unna så har jeg en åpen dør, tid til å lytte og en skulder til å gråte på :).

Anonymous poster hash: 600a9...850

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bor du da? Hvis det ikke er for langt unna så har jeg en åpen dør, tid til å lytte og en skulder til å gråte på :).

Anonymous poster hash: 600a9...850

Blir helt rørt av tilbudet ditt, men tror ikke jeg vil si hvor jeg bor. Tusen takk.

Anonymous poster hash: d2741...329

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir helt rørt av tilbudet ditt, men tror ikke jeg vil si hvor jeg bor. Tusen takk. Anonymous poster hash: d2741...329

Du trenger ikke å si det hvis du ikke vil, men tilbudet står ved lag og jeg er ikke skummel :), bare et medmenneske. Er 44 år, kvinne, samboer med to barn og bor i Indre Østfold. Er her hvis jeg kan være til hjelp :), er ikke morsomt å trenge noen og ikke ha noen i nærheten.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 600a9...850

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår veldig godt hvordan du har det, og hvis du vil kan du sende meg en privat melding :)

Kirkens SOS har jeg tatt kontakt med mange ganger, og jeg er langt fra kristen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer så mye vondt i livet mitt, det er mange ting som gir meg ekstremt mange bekymringer og vonde tanker. Den personen jeg kunne snakke med har gått fra meg, og jeg er knust. Jeg har ingen å snakke med. Ingen.. Ingen venner jeg kan prate med, ingen familie. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å stå oppreist mye lenger.

Jeg skjønner at jeg trenger noen å snakke med, men vet ikke hvordan jeg skal få det til. Har prøvd å ta det opp med legen, men ifølge henne var det så lang ventetid på psykolog at det ikke var noen vits. (Spurte for over et halvt år siden)

Tar 5-6 uker å få en legetime, så jeg kan ikke bare få ny time der heller. Jeg er på randen av alt nå.. Hva bør jeg gjøre? Jeg har eneansvar for barn og kan ikke få noe sammenbrudd nå. Jeg kan ikke det noengang egentlig.

Anonymous poster hash: d2741...329

Mental helse har døgnåpne telefoner man kan ringe til. Blir det for ille, får du alltid en akutt time på dpsen eller hos fastlegen. De kan også hjelpe med avlastning. Har du noen naboer du kan snakke med? På doktoronline.no har de et forum for psykiatri hvor du får gratis svar fra psykiater, samt svar fra andre brukere som vet hvordan det er å ha det vanskelig. Du finner det på klikk.no. Du kan også sende melding til meg hvis du trenger noen å skrive med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Søk kommunen om psykiatrisk sykepleier, og ring fastlegekontoret og be fastlegen sende henvisning til psykolog.

Anonymous poster hash: e4845...6f5

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, ser nå at de personlige meldingene mine var deaktivert, så du kan sende nå :) Gjelder forsåvidt andre også som kanskje leser og trenger noen å prate med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig og få snakket med noen. Selv om det føles unaturlig og betale for en psykolog eller lignende, så er det kanskje den hjelpen du trenger for å kunne ha mot og vilje nok til å treffe andre mennesker. Jeg har selv vært så langt nede at jeg ble tildelt kriseteam som kom hjem til meg. Da jeg var så langt nede, så var jeg så lei meg, negativ og deprimert at de fleste rundt meg ikke klarte og forholde seg til meg. det føltes som om alle forsvant.

Det tok meg lang tid og innse at jeg måtte få hjelp for å kunne ha et forhold som var bra, både til meg selv og andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei,

Ser at flere har allerede nevnt Mental Helse, du kan finne de her: http://www.mentalhelse.no/ Her finner du blant annet info om hjelpetelefon 116 123 som er et gratis og døgnåpent tilbud til alle.

Husk at slike telefoner er absolutt ikke bare til ungdommene, men du kan treffe noen som har kompetanse å hjelpe deg videre.

De beskriver tilbudet som: "Våre veiledere har forskjellig bakgrunn, men felles for alle er at de har livserfaring og ønske om å være et medmenneske. Vi tilbyr dialog om enkle eller vanskelige tema. Vi har tid, vi lytter, vi reflekterer og vi gir råd."

Mvh,

Bond, adm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takker for alle svarene jeg har fått. Har prøvd å være med venner nå de siste dagene (kjent de i noen måneder, så er ikke nære), men kjenner jeg blir sliten av det. Det er jo min egen skyld, har laget et "skall" hvor jeg fremstår sprudlende og blid hele tiden. Da er det vanskelig å innrømme hvordan ting egentlig er, og kanskje spesielt siden jeg ikke kjenner de godt.

Vurderer å sende melding til noen her inne, men det er litt skummelt også. Jeg har vært dum og selvmedisinert meg litt med angstdempende (som jeg egentlig skal ta av andre grunner), men føler det er noe jeg må for å klare hverdagen nå. Da får jeg tankene litt på avstand istedet for at de hele tiden ligger fremst i hodet.

Har legetime om fire uker, så vet ikke om jeg skal be om en til. Har mulighet til å sende mail til legekontoret, har tenkt på om jeg burde skrive dit og be de sende den videre til fastlegen min. Men det er jo litt kjedelig å legge ut om sånt til helsesekretærene, vil ikke at alle skal vite hvor mye jeg sliter.

Det som er sårest er at mine halv-nære venner fra der jeg bodde før vet at jeg har det litt tungt, men ingen spør om hvordan det går eller hvorfor. Akkurat som at de ikke vil tenke på at jeg har en annen side som ikke er glad hele tiden.

Er litt skeptisk til psykolog og legekontakt, er redd for å være ærlig om hvor langt nede jeg er og at noen skal stille spørsmål ved mine egenskaper som mor, sånn at barnevernet tar kontakt også. Jeg er en god mor og har ikke latt dette påvirke hverdagen her, jeg er "flink" til å late som at alt er som før. Tenk om jeg noengang må i rettsak med barnefordeling eller noe, da vil dette ligge i journalen min..



Anonymous poster hash: d2741...329
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De halvnære vennene dine er kanskje redd for å spørre?

Vil anbefale Mental helse sin hjelpetelefon, som flere her har foreslått. Da slipper du å forholde deg til legebyråkrati og ventetid.



Anonymous poster hash: 2ebec...524
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke sende sensitive opplysninger på mail.

Du bør spørre om ny time. Si at du trenger en så snart som mulig, og avbestill den du har om en mnd.

Er ikke fastlegen tilgjengelig, kan du få time hos annen lege. Forklar situasjonen, og at det ikke nytter å måtte vente i flere mnd.

Her hvor jeg bor tror jeg maks ventetid er 2 mnd. Noe som er mer enn lenge nok, når man føler man skulle snakket med noen umiddelbart. Da gjelder det å være ærlig om sitt behov. Du føler at ting rakner, du har ingen å snakke med, du trenger noen fort.

Du skriver at hele psyken din begynner å bli tynnslitt. Da bør du for både din egen, og ungenes del ta tak i dette så snart som mulig, før det begynner å gå utover dine egenskaper som mor.

Tenk at folk vil hjelpe deg. Ikke vær redd for å være ærlig. Det skal mye til før barnevernet blandes inn.

Du ser at det ikke funker å late som at alt er greit i det lange løp.



Anonymous poster hash: f7116...773
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...