Hva tåler du av rot?

[AnonymBruker]

Jeg et nok I overkant opptatt av at det alltid skal være ryddig her. Stue, gang, bad og vårt soverom er alltid strøkent. kan tåle litt rot i bod, vaskerom og ungene sine rom. Vasker badet hver dag, støvsuger daglig og klarer ikke å sette meg ned før alt er ryddig og skittentøyskurven er tom. Mannen min kunne ikke brydd seg mindre, sitter seg rett ned i sofaen og spiller playstation eller ser tv selv om sofaputene er i kaos og det flyter av skitne kaffekopper og leker på stuebordet... Flere som meg? Jeg kjenner jeg blir veldig sliten av dette, men lever vel kanskje i konstant frykt for at svigermor skal komme uanmeldt :/

Anonymous poster hash: fe873...c30

[AnonymBruker]

Jeg tåler lite rot. Jeg blir i dårlig humør, og stresset og sur og irritabel. Heldigvis er mannen lik meg, hadde ikke gått ellers

 

Jeg har en stol for klær som ikke er helt rene, men ikke skitne nok til å vaskes. Den kan jeg tåle. Jeg har også litt rot på vaskeromsgulvet, type treningsbag, hvor jeg må legge utstyr til lufting. Det er litt irriterende, men jeg takler det. 

 

Ting som slenger på stuebord, oppvask på benken, ting som ligger rundt vasken på badet, denslags gjør meg gal. Sko som ligger strødd i gangen går ikke. 

Anonymous poster hash: e2f96...22e

[Daria]

Jeg tåler mye rot - har ingen problemer med å slappe av i sofaen selv om stuen ser bomba ut. Men jeg bor alene, så det er kun mitt eget rot jeg trenger å forholde meg til, og ingen andre trenger å forholde seg til mitt. Hadde en gang en venninne boende på gjesterommet i tre måneder, da innså jeg at jeg ikke har like stor toleranse for andres rot...

[Drikkeflaska]

Av mitt eget rot tåler jeg alt for mye. Virkelig alt for mye. Men av andre sitt så tåler jeg nesten ikke noe som helst.

[AnonymBruker]

Jeg et nok I overkant opptatt av at det alltid skal være ryddig her. Stue, gang, bad og vårt soverom er alltid strøkent. kan tåle litt rot i bod, vaskerom og ungene sine rom. Vasker badet hver dag, støvsuger daglig og klarer ikke å sette meg ned før alt er ryddig og skittentøyskurven er tom. Mannen min kunne ikke brydd seg mindre, sitter seg rett ned i sofaen og spiller playstation eller ser tv selv om sofaputene er i kaos og det flyter av skitne kaffekopper og leker på stuebordet... Flere som meg? Jeg kjenner jeg blir veldig sliten av dette, men lever vel kanskje i konstant frykt for at svigermor skal komme uanmeldt :/Anonymous poster hash: fe873...c30

Dette var veldig selvmotsigende!

Hvordan kan du si at stuen alltid er strøken og samtidig si at putene er i kaos, det flyter av skitne kaffekopper og leker på stuebordet?

Anonymous poster hash: 97cf1...dee

[Emelisse]

Jeg tåler lite rot. Jeg blir i dårlig humør, og stresset og sur og irritabel. Heldigvis er mannen lik meg, hadde ikke gått ellers

Jeg har en stol for klær som ikke er helt rene, men ikke skitne nok til å vaskes. Den kan jeg tåle. Jeg har også litt rot på vaskeromsgulvet, type treningsbag, hvor jeg må legge utstyr til lufting. Det er litt irriterende, men jeg takler det.

Ting som slenger på stuebord, oppvask på benken, ting som ligger rundt vasken på badet, denslags gjør meg gal. Sko som ligger strødd i gangen går ikke.

Anonymous poster hash: e2f96...22e

Dette. Heldigvis har vi et "roterom" hvor rot type treningstøy kan foregå bak lukket dør.

[Gjest]

rot har aldri plaget meg.

[AnonymBruker]

litt rot syntes jeg gjør huset "hjemmekoselig", har ikke noe behov for at huset skal se ut som et interiørblad. Liker derimot ikke at det er så rotete at jeg blir flau hvis det kommer uanmeldt besøk. 

Anonymous poster hash: e7bf4...499

[AnonymBruker]

Får ikke sitert, men du som sier det er selvmotsigende - dette kan jo f.eks være når jeg ikke er hjemme. Eller hvis ungene får leke på stuen. Prøver å ikke rydde i lekene mens ungene leker... kan ikke rydde bort lekene MENS de leker

Anonymous poster hash: fe873...c30

[mandel92]

Litt rot tåler jeg. Det bryr meg lite om teppet ikke er brettet sammen eller om sofaputene er i kaos. Jeg bor i kollektiv, og det plager meg når folk lar oppvasken stå i vasken eller på stuebordet i dagesvis, eller om de aldri vasker. At det er skittent plager meg mye mer enn at de er rotete.

Litt rot er bare hjemmekoselig.

[melatonin]

Jeg vil helst ha det ryddig, men av og til må man akseptere at det må se ut som at folk lever her. kan takle at det er verktøy i gangen når vi driver med prosjekter, har og lært med å leve mer at mannen har en papirstabel et eller annet sted, blir det for mange så irirterer det meg. Kan takle rot på badet forde vi har så lite bad, og litt rot på soverommet. Synes det er lettere å si hva slags rot som plager meg mest

Og det er sko som bare er slengt på gulvet, skitne kopper og tallerkner som som mannen sier han skal bruke igjen ved neste måltid, når flere enn en melkekartong står å renner av seg seg i oppvaskkommen, oppvaskfille som ikke er skylt og hengt opp over krana, ledninger som ikke er i bruk, men som ligger slengt på gulvet...

[AnonymBruker]

Jeg tåler massevis av rot, men øver meg nå på å holde det ryddig i hovedetasjen. Men jeg skjønner ikke hvordan du får tid til all ryddingen? Hvor mye tid bruker du egentlig? Jeg vasker huset i helga, og mannen tar da all klesvasken. Og du gjør disse tingene hver dag?!

 

Forresten; hvis man ikke orker å ha skittentøy i klesdunken, vil jeg nok mene at man nærmer seg noe sykelig. Det er i alle fall svært irrasjonelt. 

Anonymous poster hash: 313bf...c92

[Rosebud]

Ekstremt lite. Her er det alltid rent og ryddig, ungene har selvsagt leker utover mens de holder på, men det skal ryddes ordentlig etterpå. Setter meg ikke ned når det er rot noe sted, slapper ikke av da. Alt må være på stell når jeg legger meg. I motsetning til deg har det ingenting med noen svigermor å gjøre, hun er den mest rotete og grisete jeg kjenner... Handler om indre ro, trivsel og velvære for meg

[TheTeen]

Jeg tåler rot. Jeg er en person som tar skippertak. Humøret og konsentrasjonen tåler derimot ikke rot. Når det bli kaos i hjemmet blir det kaos i hodet mitt og jeg mister ALL oversikt. Glemmer hva jeg har i kjøleskapet/fryseren, glemmer å tømme vaskemaskina, glemmer å vaske undertøy, mister papirer osv og hvis dette får gå sin gang smelter det ned i et skippertak som bare er frustrerende. Derfor joina jeg konmari-tråden for å kvitte meg med ting så jeg ikke har så mye å rote med! Vil bli veldig deilig når alle ting har sin plass og skapene ikke er fulle. Jeg vil gjerne ha en rutine.

Skulle ønske samboeren var like ivrig.

[infectedsopp]

Tåler litt, men rydder og vasker alt i helgen, da liker jeg å ha alt strøkent for å slappe ekstra godt av haha

[AnonymBruker]

Jeg et nok I overkant opptatt av at det alltid skal være ryddig her. Stue, gang, bad og vårt soverom er alltid strøkent. kan tåle litt rot i bod, vaskerom og ungene sine rom. Vasker badet hver dag, støvsuger daglig og klarer ikke å sette meg ned før alt er ryddig og skittentøyskurven er tom. Mannen min kunne ikke brydd seg mindre, sitter seg rett ned i sofaen og spiller playstation eller ser tv selv om sofaputene er i kaos og det flyter av skitne kaffekopper og leker på stuebordet... Flere som meg? Jeg kjenner jeg blir veldig sliten av dette, men lever vel kanskje i konstant frykt for at svigermor skal komme uanmeldt :/

Anonymous poster hash: fe873...c30

 

Jeg kjenner meg igjen, men jeg ser ikke på det som et personlig problem for meg. Jeg vasker og rydder hver dag etter jobb. Jeg kjenner på det at jeg burde ha slappet litt mer av, og hatt fullt fokus på ungene etter en lang dag på jobb og i barnehage.. Jeg har jo det også, men hver dag ser de meg med vaskefilla og støvsugeren, og ikke minst under bordet for å ta bort flekker og smuler etter måltidene - barn griser! Jeg klarer rett og slett ikke slappe av når det ligger ting på bordet, kopper og fat ved vasken, smuler og middagsrester på gulvet etter måltider etc. Jeg må fjerne det med en gang. I mitt hus er det helt strøkent alltid, og jeg har orden på alt

Anonymous poster hash: 93243...443

[Kraula]

Tåler "større" rot, men ikke brødsmuler. HATER brødsmuler.

[Gjest 123Sol]

Rot er greit sålenge det ikke er møkkete. Du høres bare slitsom ut, ts, som holder på sånn.

[AnonymBruker]

Her virker det mer som et samlivsproblem du lufter, enn faktisk rotet i seg selv. Husarbeid er vel noe av det som krangles mest om i samlivet så det er viktig å få i orden. Dere må begge gi og ta; du må lempe på krava og han må stramme seg opp.

 

Jeg personlig hadde uansett ikke klart et samliv med en voksen man som vier livet sitt til gaming. Men det er nå min mening.

 

Jeg vil råde deg til å bestille time hos en parterapeut slik at dere kan få en proff til å hjelpe dere med å komme til en enighet angående hus og hjem. 

Anonymous poster hash: 4fec2...a20

[AnonymBruker]

 

Jeg tåler massevis av rot, men øver meg nå på å holde det ryddig i hovedetasjen. Men jeg skjønner ikke hvordan du får tid til all ryddingen? Hvor mye tid bruker du egentlig? Jeg vasker huset i helga, og mannen tar da all klesvasken. Og du gjør disse tingene hver dag?!

 

Forresten; hvis man ikke orker å ha skittentøy i klesdunken, vil jeg nok mene at man nærmer seg noe sykelig. Det er i alle fall svært irrasjonelt. 

Anonymous poster hash: 313bf...c92

 

 

Ikke ts, men svarer likevel. 

 

Jeg har det alltid helt ryddig. Jeg bruker ikke tid på det. Jeg legger alltid ting på plass med en gang. Altså er det ikke noe rot å rydde. Når jeg har spist, setter jeg ting rett i maskinen, i stedet for å først sette på benken, og så sette i maskinen. Det tar jo ikke noe ekstra tid. Har jeg brukt en saks, legger jeg den i skuffen når jeg er ferdig. Til nød kan jeg la den ligge på bordet til jeg uansett skal inn på kjøkkenet. 

 

Kles- og husvask er ikke det samme som ryddig. Jeg vasker klær når kurven er full, og bretter sammen når den er tørr. Det tar da ikke lenger tid enn å la den henge noen dager før man bretter? Vasking gjør jeg også en gang i uken, eller oftere om det er behov. 

Anonymous poster hash: e2f96...22e