Er jeg bare født rotete?

[Florence]

Skjønner problemet ditt! Jeg har det også alltid ryddig i fellesområder, men rommet ser fort bomba ut. Tror du bare må lage nye rutiner. Problemet mitt er at når jeg kler av meg på kvelden for å legge meg blir klærne bare liggende på gulvet, og det samme skjer kveldene etter. Jeg prøver å huske på å legge alt jeg tar av meg tilbake i kommoden og skapet. Prøv å vær oppmerksom på det på kvelden, lag eventuelt en alarm som sier at du skal gjøre det.

[AnonymBruker]

Nå er rydding langt mindre komplisert enn matematikk.

For det ER faktisk bare så enkelt som jeg skrev: Legg tingen der den skal ligge med en gang, i stedet for å slenge den fra seg der den ikke skal ligge. Det er virkelig ikke noe vanskeligere enn det. Det handler kun om å skjerpe seg. Det er ikke noe man må forklares eller noen kompliserte formler. Når man rydder tar man en ting som ligger et sted den ikke skal ligge, og legger der den skal ligge. For å holde det ryddig, gjør man det med en gang, i stedet for mellomlagre den på feil sted.

Anonymous poster hash: 1cbfa...f31

Vel, jeg personlig synes matematikk er noe av det minst kompliserte i denne verden. Når hode koker og alt annet virker håpløst å gjennomføre kan jeg godt sette meg ned med matematikk. Det var faget jeg konsekvent sparte til de timene jeg ikke fikk noe utbytte av å jobbe med de andre fagene.

Men å holde det ryddig rundt meg har jeg mye større vasker med. Og det jobber jeg med hver dag. Jeg gremmes av hvordan huset ser ut til tider, og har faktisk nektet folk å komme inn døra fordi det ser så ille ut noen ganger.

Jeg regner med det er en grunn til at dette ordtaket har oppstått: "Det er bare de dumme som rydder - geniene behersker kaos" ;-)

Anonymous poster hash: a4187...20e

[Kara W]

Vel, jeg personlig synes matematikk er noe av det minst kompliserte i denne verden. Når hode koker og alt annet virker håpløst å gjennomføre kan jeg godt sette meg ned med matematikk. Det var faget jeg konsekvent sparte til de timene jeg ikke fikk noe utbytte av å jobbe med de andre fagene.

Men å holde det ryddig rundt meg har jeg mye større vasker med. Og det jobber jeg med hver dag. Jeg gremmes av hvordan huset ser ut til tider, og har faktisk nektet folk å komme inn døra fordi det ser så ille ut noen ganger.

Jeg regner med det er en grunn til at dette ordtaket har oppstått: "Det er bare de dumme som rydder - geniene behersker kaos" ;-)

Anonymous poster hash: a4187...20e

 

Takk for det.  Står valget mellom å regne noen sider med likninger og å rydde bort klesvasken velger glatt det første! 

[Daria]

Jeg tror det - som det meste annet i livet - til en viss grad henger sammen med personlighetstrekk. Man kan jobbe med det, lage seg gode vaner og rutiner, være bevisst egen innstilling osv, men det vil alltid ligge noe der i bunn. Jeg er en rotekopp (men dreven på å ha system i rotet), har alltid vært det og vil nok alltid være det, uansett hvor gode vaner jeg klarer å innarbeide. Til gjengjeld har jeg andre områder hvor jeg gjør de "riktige" tingene uten å tenke over det, mens det krever mye innsats og viljestyrke av andre.

 

Jeg vet jo også at det "bare" er å legge alt tilbake på plass - hadde det vært så enkelt i praksis ville jo ingen hadde dårlige vaner overhodet... 

[Orchideae]

Jeg har også vært slik som deg, og merker nå at det sakte men sikkert snur. Jeg elsker å ha det ryddig og rent rundt meg. Men sliter med å være flink til å rydde etter meg. Selv om det er så enkelt som flere sier, det er jo bare å rydde! Men "gammel vane er vond å vende". Jeg har nå vært streng med meg selv i en god stod. Jeg setter meg ikke ned i stua og slapper av etter datteren min har lagt seg før huset er såpass ryddig at jeg ikke blir flau om noen kommer innom helt plutselig. 

 

Jeg er oppvokst med en mamma som gjorde mye. Og vi trengte ikke gjøre alt for mye huslig. Dette har nok gjort at jeg synes det å gjøre noe så selvfølgelig som og legge klærne mine i skittentøyet etter bruk er vanskelig. Jeg husker fremdeles da jeg flyttet for meg selv. Mamma og pappa hjalp meg å rydde på plass det lille jeg hadde før de reiste hjem. Etter ca. 5 minutter skulle jeg kaste noe i søpla og det datt bakom, men hjemmefra var dette noe som mamma tok seg av. Så jeg bare lukket døra før det gikk opp for meg at "nei, det er jo ingen som rydder opp den for meg". 

 

Nå prøver jeg å være flink til å ikke tillegge datteren min dårlige vaner. Hun er nesten 3, men allerede rydder hun opp etter seg når hun har spist, legger klær i skittentøyet og ser at ting ikke bare kommer tilbake på plass igjen. Jeg har fra henne var liten prøvd å inkludere henne mest mulig slik at det ikke kommer som et like stort sjokk på henne. Det er ikke det at det er store ting, men hun trykker på knappen på oppvaskmaskinen, hjelper meg med å legge klær i vaskemaskinen og sette på den. Jeg er også bevisst på at hun skal se at vi voksne må gjøre litt husarbeid selv om hun er våken. Det kan være at hun må vente litt fordi jeg må legge vekk en klesvask eller rydde ut av oppvaskmaskinen. På denne måten ser hun at dette er noe som ikke "bare skjer". Når hun blir noen år eldre kommer hun til å få ansvaret for å rydde bort egne klær selv. 

 

Du må rett og slett ta deg selv i nakkeskinnet og være streng med deg selv. Ikke begynn med at du skal ha det strøkent overalt. Ta litt og litt og etterhvert vil du se at ting går mer og mer av seg selv. Jeg tenker ofte plikter før moro, og på den måten klarer jeg å holde det ganske OK her hjemme. 

[AnonymBruker]

Det "blir ikke bare rotete", det er du som roter. Folk som mener at det er så utrolig krevende å legge ting på rett plass, er enten dørgende late eller evneveike. Det er da ikke vanskeligere å henge jakka på en knagg enn å slenge den på gulvet, eller legge saksen i skuffen i stedet for på bordet. Det tar ikke lenger tid å sette koppen i oppvaskmaskinen enn å sette den på benken, maskina er jo rett ved! Hver gang man har brukt noe, og er ferdig med det, legger man det på rett plass. Da blir det ikke rotete. 

Anonymous poster hash: f8b25...a04

[Kara W]

 

Det "blir ikke bare rotete", det er du som roter. Folk som mener at det er så utrolig krevende å legge ting på rett plass, er enten dørgende late eller evneveike. Det er da ikke vanskeligere å henge jakka på en knagg enn å slenge den på gulvet, eller legge saksen i skuffen i stedet for på bordet. Det tar ikke lenger tid å sette koppen i oppvaskmaskinen enn å sette den på benken, maskina er jo rett ved! Hver gang man har brukt noe, og er ferdig med det, legger man det på rett plass. Da blir det ikke rotete. 

Anonymous poster hash: f8b25...a04

 

 

Det handler ikke om å ikke klare å henge opp jakken, men å være bevist sine handlinger.  Når du kommer inn døra hjemme tenker du "Nå må jeg henge jakken min på kroken sin.  Skoene skal på skohyllen.  Husk å sette den høyre skoen til høyre og den venstre til venstre"  osv?  Mest sannsynlig gjør du ikke det.  Det skjer automatisk fordi du har lært det.  Det er en ubevisst handling.  For de som ikke har lært det må man altså først lære det gjennom bevisste handlinger, før det kan bli en vane.  Og det å lære nye vaner krever en del av mennesker, enten det er å kjøre bil, klippe hekken eller henge jakken på riktig plass.

[AnonymBruker]

Det handler ikke om å ikke klare å henge opp jakken, men å være bevist sine handlinger.  Når du kommer inn døra hjemme tenker du "Nå må jeg henge jakken min på kroken sin.  Skoene skal på skohyllen.  Husk å sette den høyre skoen til høyre og den venstre til venstre"  osv?  Mest sannsynlig gjør du ikke det.  Det skjer automatisk fordi du har lært det.  Det er en ubevisst handling.  For de som ikke har lært det må man altså først lære det gjennom bevisste handlinger, før det kan bli en vane.  Og det å lære nye vaner krever en del av mennesker, enten det er å kjøre bil, klippe hekken eller henge jakken på riktig plass.

 

 

Hvis man ikke har lært å henge opp jakken sin eller sette skoene på plass innen man er 20-30-40 år, eller skjønt av seg selv at det er det man skal gjøre (tror man ellers at alt sånn skal ligge på gulvet?!), da mangler det noe vesentlig hos folk. Ærlig talt. Lære? Etter å ha lest denne tråden, burde i så fall de fleste ha lært det. Til og med psykisk utviklingshemmede klarer å henge jakka si på knaggen i gangen.

Anonymous poster hash: f8b25...a04

[Gjest gjestvest]

Jeg tror ikke dette har med oppvekst å gjøre. Mens min mor er og alltid har vært en rotekopp, har jeg alltid vært ryddig og har alltid likt å ha det ryddig rundt meg. Helt siden jeg var en liten jente. 

 

Det skal heller ikke store krefter, eller mye tid til for å holde ting ryddig. 

[AnonymBruker]

Det har med vaner og uvaner å gjøre. Hos noen er det både opplært og innebygd med gode vaner når det gjelder rydding, men for andre er det mye mye vanskeligere. Noe som er vanskelig å forstå for de som er "født" til å organisere. Det kan læres for alle, men krever mer av noen enn av andre. I bunn og grunn må man altså bygge vaner, og holde på dem. Anbefaler boka "sink reflections" av Marla Cilley for alle rotekopper som ønsker å bli litt ryddigere. Eller søk etter Flylady 😊

Anonymous poster hash: 45017...09e

[AnonymBruker]

Dette var en interessant tråd, synes jeg.

 

Jeg er selv en roter. Jeg øver meg på en og en ting; nå er jeg bevisst på å kaste emballasjen på endagslinsene etter å ha tatt linsene på. Før kunne det hope seg opp med de små dingsene, og ble egentlig ganske forundret over at de var på badet hver gang jeg kom inn der... Jeg klarer det nesten hver dag nå, men jeg må aktivt minne meg på det. Andre ting går helt fint; jeg ville f.eks. aldri gå fra vannsøl på et tregulv eller en melkekartong på bordet. Disse tingene var foreldrene mine veldig opptatt av, og jeg er sikker på at det er derfor jeg har internalisert rydding på disse feltene. Ellers har mamma alltid ryddet etter meg; derav forundringen jeg må opplever når rotet mitt ikke forsvinner i løpet av dagen...

 

Man kan selvfølgelig si at jeg er evneveik eller noe. Saken er at

1) Jeg har en ganske bra utdanning og jobb (phd og lederstilling), og har full kontroll på deadlines, saker som skal følges opp, besvarer alltid mail innen ett døgn etc. Jeg tror de fleste tenker på meg som en person som både er intelligent og som har kontroll og system på ting.

2) Jeg vet omtrent alltid hvor jeg har ting. Selv om det er masse rot, tar det veldig kort tid å finne det jeg trenger.

3) Jeg elsker å lage gode og effektive rutiner for ting som skal gjøres, men altså ikke for å holde det ryddig.

 

Selv tror jeg at det er noe medfødt og noe oppdragelse som er utfordringen min. Sammenligningen med å holde seg i form er veldig god, synes jeg. Noen opplever det som en nokså enkel sak å gå seg en tur, for andre er det superkrevende. Men det er selvfølgelig ikke selve gåingen som er krevende, men det å finne tid til det, og å faktisk gjøre det.

Anonymous poster hash: 10d46...1cc

[AnonymBruker]

Det å si at "selv psykisk utviklingshemmede klsrer å rydde" er så dumt og unødvendig at jeg blir paff. Noe faller seg helt naturlig for noen og helt unaturlig for andre. For å holde seg slank og sprek er det jo BARE godt kostholdt og trening som skal til. Det vet vi alle. Alikevel er folk overvektige.

Jeg sliter skikkelig med å holde det ryddig rundt meg. Broren min som har hatt samme oppvekst er dermed organisert og ryddig. For min del er det organiseringen som er problemet. Jeg kan begynne å rydde stua, så midt inni bytter jeg til å rydde på badet, så avbryter jeg for å tømme oppvaskmaskinen. Ofte SER jeg ikke rotet skikkelig heller. Jeg kan selv mene jeg hsr totalryddet hele huset, så kommer samboeren min hjem og påpeker at bøker ikke hører hjemme på kjøkkenbenken og at det henger klær over gelenderet. Og først DA ser jeg st "jøss det der var rot ja!". Når vi skal rydde sammen må han sette meg på punkt-for-punkt-liste. Først må jeg gjøre ditt, så gjøre datt, så det ene så det andre. Da går det bra.

Jeg jobber faktisk med å systematisere og organisere (!) tjenester og produkter. Det er helt uproblematisk, for det er eksisterende systemer jeg kun trenger å følge. Men for ikke så lenge siden fikk vi en helt ny tjeneste vi ikke har hatt før, som jeg måtte lage et nytt system/organisering for. Det var helt håpløst. Jeg fikk det bare ikke til. Etter to dager med bare ball og tull endte det med at jeg med tynn skjelvestemme måtte be sjefen min om hjelp.

Anonymous poster hash: 03451...fc9