Typen har lagt på seg veldig mye

[AnonymBruker]

Hei,

Har vært sammen i noen år nå, og han har klart å gå opp i vekt med ca. 30 kg. Jeg synes at det begynner å bli noen kg for mye nå, men vet ikke helt hvordan jeg skal si til han at han bør slanke seg. Han sier det selv også, at han er blitt så stor, men gjør ingenting med det. Om vi kjøper en sjokoladeplate en helg, og jeg ikke har lyst på akkurat da, kan han finne på å spise hele greia. Vil jo ikke såre han, men jeg synes det rett og slett er for mye nå, og det irriterer meg at han klager på at han har gått opp i vekt, men samtidig spiser endel sjokolade osv.

Jeg har ikke gått opp noe i vekt, så jeg har ikke lyst å begynne med det der "skal vi ikke begynne å spise sunnere og trene sammen?". Jeg vil ikke spise sunnere (vi har et helt normalt kosthold), og jeg hater å trene, trenger det egentlig heller ikke. Men hvordan få han til å faktisk innse at han må slutte å spise dritt og gå litt ned i vekt?

Anonymous poster hash: 8a5bd...213

[AnonymBruker]

Selv om dere har et "normalt" kosthold er det vel ikke noe problem å droppe sjokoladen dersom dere enten deler den eller han spiser hele. Selv om du ikke trenger slanke deg, kan du lage sunnere mat. Om ikke annet så som en kickstart - når du poengterer at du lager salat fordi du tenker dere kan spise sunnere, forstår han det jo.

Anonymous poster hash: 38617...e91

[AnonymBruker]

TS her.
Nei det er ikke noe problem for meg å ikke kjøpe sjokolade, men om jeg har lyst på; hvorfor skal jeg ikke få når det er kun han som ikke burde ha? Skal ikke jeg få lov til å spise litt godteri fordi han er blitt stor? Om vi er på butikken, å han legger en sjokolade i kurven, ska jeg si "ikke kjøp sjokolade." så spør han hvorfor, så sier jeg "fordi jeg vil ikke ha", så kan jo han si"jo men jeg vil". Og vi spiser normalt, spiser nesten ingenting usunt til middag, men han går å småspiser på dritt hele tiden, og trener ikke. Som sagt, jeg gidder ikke å begynne å spise salat med kyllingfillet til middag hver dag når jeg ikke trenger.

Anonymous poster hash: 8a5bd...213

[Chloe-]

TS her.

Nei det er ikke noe problem for meg å ikke kjøpe sjokolade, men om jeg har lyst på; hvorfor skal jeg ikke få når det er kun han som ikke burde ha? Skal ikke jeg få lov til å spise litt godteri fordi han er blitt stor? Om vi er på butikken, å han legger en sjokolade i kurven, ska jeg si "ikke kjøp sjokolade." så spør han hvorfor, så sier jeg "fordi jeg vil ikke ha", så kan jo han si"jo men jeg vil". Og vi spiser normalt, spiser nesten ingenting usunt til middag, men han går å småspiser på dritt hele tiden, og trener ikke. Som sagt, jeg gidder ikke å begynne å spise salat med kyllingfillet til middag hver dag når jeg ikke trenger.

Anonymous poster hash: 8a5bd...213

Jeg hadde lett "giddet" å forbedre kostholdet mitt dersom det kunne vært en motivasjon for min partner som trengte det.

Selv om jeg er tynn selv.

[Gjest Eurodice]

Selv om dere har et "normalt" kosthold er det vel ikke noe problem å droppe sjokoladen dersom dere enten deler den eller han spiser hele. Selv om du ikke trenger slanke deg, kan du lage sunnere mat. Om ikke annet så som en kickstart - når du poengterer at du lager salat fordi du tenker dere kan spise sunnere, forstår han det jo.

Anonymous poster hash: 38617...e91

Er det TS' ansvar å passe på hva mannen spiser?

[Chloe-]

Er det TS' ansvar å passe på hva mannen spiser?

Nei, men det skader ikke å ofre litt ekstra for sin partner. Jeg ser ikke på periodisk forbedret kosthold som et stort tap..

[AnonymBruker]

TS her.
Tro meg, jeg har prøvd å lage sunnere middager også, men det varer i 1-2 uker, så kommer det en dag der vi begge er slitne etter jobb og orker ikke å lage noe sunn middag, og bare vil ha noe usunt og kjapt.. Så går vi tilbake til gamle vaner med normal middag etter det. Jeg er bare litt frustrert, og jeg mener ikke å virke som en bitch som ikke gidder å gjøre noe for å hjelpe han, men jeg har prøvd så mange ganger med dette at jeg lager sunnere middager, men ofte er det slik at han lager middag, da jeg slutter på jobb 2 timer senere enn han, og da er maten klar når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg er bare lei av å prøve, men det gir meg lite motivasjon når jeg prøver for han og det virker som at han ikke bryr seg.

Anonymous poster hash: 8a5bd...213

[Cordelia]

Du kan ikke forvente at han skal legge om, når ikke du er villig til det.

Men det visste du vel egentlig.

[Gjest Eurodice]

Nei, men det skader ikke å ofre litt ekstra for sin partner. Jeg ser ikke på periodisk forbedret kosthold som et stort tap..

De har et normalt sunt kosthold, forteller TS. Mannen er voksen, ikke et barn man må holde i ørene.

[AnonymBruker]

Du må elske din partner uansett!! :P

Anonymous poster hash: 96766...fb5

[Gjest Eurodice]

Du kan ikke forvente at han skal legge om, når ikke du er villig til det.

Men det visste du vel egentlig.

Hvorfor i all verden skal du infantilisere mannen? Det er faktisk hans eget ansvar hva han putter i munnen!

[milco]

Det handler om å støtte partneren din! Tror du det er veldig lett for han hvis du sitter og koser deg med sjokolade, mens han sitter ved siden av og ikke kan spise? Hvis du ikke klarer å holde deg unna selv, skjønner du at det kanskje ikke er så lett for han heller? Hvis du mener han skal spise sunnere og begynne å trene synes jeg du skal gjøre det sammen med han, det er lettere når man er to😉 Gå turer sammen for eksempel👍

[Cordelia]

Hvorfor i all verden skal du infantilisere mannen? Det er faktisk hans eget ansvar hva han putter i munnen!

Herremin, jeg infantiliserer da ikke en dritt. Les litt hva ts skriver!Hele innlegget er uberobvious ensidig.

[Cordelia]

Ts, hvis han klager på at han går opp i vekt, så sier du at det må være den ekstra sjokoladen da. Hvis du ikke er villig til å si det til han, eller villig til å gjøre en innsats selv for å påvirke han positivt, så står du egentlig på stedet hvil.

Endret 9. juli 2014 av Cordelia

[LiilS]

Forandringen starter kanskje med seg selv, TS? Ofte spiser man det de rundt seg spiser, og dette har jeg observert flere ganger. Hvis det ikke er noe smågodt/potetgull i huset, er det ingen som spiser, men så fort vi får noe snacks i huset, skal alle ha. En god start hadde kanskje vært om du/dere sluttet å kjøpe sjokoladen, og så sakte tatt steget videre derfra?

Selv om du egentlig ikke har så veldig lyst til å trene selv, kan du kanskje tenke om det er verdt å prøve noe likevel, for å få kjæresten din tilbake på rett spor? Kanskje du finner noe du liker?

Endret 9. juli 2014 av LiilS

[Chloe-]

De har et normalt sunt kosthold, forteller TS. Mannen er voksen, ikke et barn man må holde i ørene.

Det betyr ikke at man ikke kan gå det ekstra steget for noen man elsker.

[AnonymBruker]

Min mann er også blitt veldig overvektig. Det har jeg også, men jeg gjør hvertfall noe med det!

Han drikker mye øl, spiser chips/nøtter og myyye majones!

Jeg har tenkt å snakke med han om det. Ta det opp ordentlig. Han gjemmer seg bort i store tunge gensere, svetter som en gris og orker ikke mye.

Vi har to barn sammen også.

Lotte

Anonymous poster hash: eef8d...b9a

[AnonymBruker]

For meg er det det samme, men jeg er mannen.

Hun er 20kg mer enn da vi traff hverandre.

Hun "vil" slanke seg, men gjør det aldri. For 2 år siden trodde jeg løsningen var at "nå gjør vi det sammen". Jeg kuttet snop, chips, brus, is osv tvert. Hun stod på sidelinjen og sa hun skulle følge etter når....(sett inn unnskyldning, de har det vært mage av).

Etter 6mnd hadde jeg gått ned 13 kg. Ingen ville beskrevet meg som kraftig eller tjukk før, men nå er jeg i en alder av 35 tilbake på vekten jeg hadde på videregående/i millitæret.

Hun hadde seget opp noen kg til.

Nå 1.5 år senere holder fremdeles min vekt og hun fremdeles sin. Vi har gått fra at jeg var 20kg tyngre enn henne da vi traff hverandre til at hun nå er 3-4 kg tyngre enn meg. Hun går til daglig med holdintopper og posete klær for å skjule valker. Jeg HATER disse klærne,

Hun har 3 ganger blitt spurt av kolleger eller fremmede hvor langt hun er på vei. Hver gang vi skal på fest har hun "ingenting jeg ikke ser tjukk ut i!", så er det grining og styr med det og jeg må trøste.

Men kjøper hun sjokolade så vet jeg det at det jeg ikke spiser av den sjokoladen kommer hun til å spise, om det så er hele.

Jeg har resignert. Vi har hatt noen diskusjoner rundt dette, men de ender med at hun blir sint på meg fordi jeg mener hun burde gjøre noe, blir lei seg, jeg må trøste, hun kommer med noen løse planer om hva hun skal gjøre - men ingenting forandrer seg.

Det har gått ganske hardt ut over forholdet vårt. Jeg må helt ærlig si at jeg ikke tenner på henne lengre, noe som går utover sexlivet, som igjen går utover forholdet. Jeg elsker henne og kommer ikke til å gå fra henne, men det er ikke slik det skal være.

Anonymous poster hash: ccdde...2ff

[Pringle]

Det er vanskelig, det der. Jeg er ikke i noe forhold nå, men jeg har vært "den tjukke" i forhold tidligere, gått ned og opp og ned i vekt, og jeg har venner som er tjukke. Min egen erfaring og observasjon er at folk både vet og kan, men det er tre ting som gjør det vanskelig - fornektelse, man orker ikke å forholde seg til at man går opp i vekt, og man prøver å overse det fordi det er ubehagelig; det mangler sammenheng mellom hva man gjør og hva som skjer, man ser ikke at de valgene man tar hver dag, at man stadig spiser på noe, fører til at man på sikt øker i vekt og omfang; og så er det sukkeravhengigheten/normalisering av å stadig ha noe i munnen, det kan kjennes uoverkommelig å slutte og man er redd for å savne kosen.

Jeg tror ikke noen kan overtale andre til å slanke seg, ønsket må komme innenfra, og ikke i form av "det skulle vært fint å miste noen kilo".

Om man skal gå eller "holde ut", jeg vet ikke...

[Inwe]

Dere behøver jo strengt talt ikke begynne på treningsstudio og trene 6 ganger i uken for å ha en sunnere livsstil. Sunnere mat innimellom er en god start, ser du sier dere spiser sunt, men etter en dag med noe usunt er dere tilbake i gamle vaner. Spis sunnere, prøv en godtestopp evt begrens godteriet til lørdager. Det er sunt for deg også selvom du er tynn. Som trening kan dere begynne å gå turer, husker jeg og eksen gjorde det da vi hadde lagt på oss endel samboer kilo. De turene var fantastiske, ikke bare for selvfølelsen, men fordi vi for en gang skyld fikk snakket ordentlig sammen. Hverdagsaktivitet er undervurdert.

Du får nok ikke han tll å gjøre noe med sin livsstil om du ikke er villig til å forandre din. Enten må du gå frem som et godt eksempel eller så må du la han være som han er. Jeg prøvde dette med eksen, jeg trente, spiste sunt og gikk turer. Han var med på å spise sunt til middag og gikk turer innimellom, men ingen forandring. Så ikke alltid det går, han er jo tross alt en voksen mann. Jeg derimot fikk mye ut av det, og har i dag endret livsstil totalt. Det ble forsåvidt slutt av helt andre grunner enn at han hadde blitt litt for stor.