Hjeeelp, kattepus tisser og bæsjer inne plutselig overalt!

[AnonymBruker]

Vi er veldig rådville her og håper noen erfarne kattemennesker kan komme med råd. For ca en måned siden fikk vi en liten kattunge på ca 12 uker (eier var litt usikker, så rundt 12 tippet hun). Katten var helt husren og hadde aldri hatt uhell ble vi fortalt og riktig nok var hun kjempeflink å finne fram til kattedoen i hennes nye hjem også. Vi har en sønn på 1 1/2 år og katten hadde aldri møtt et barn før så hun ble naturligvis både redd og tilbaketrukket av denne villstyringen vår. Vi har fulgt nøye med på at sønnen vår oppfører seg og har hele tiden prøvd å lære og vise hvordan man leker og koser med pus. Han har blitt kjempeflink og prøver hele tiden å løpe rundt som mamma og pappa gjør med katteleken hengene etter, men katten skyr han som pesten og vil bare leke når det er oss voksne som gjør det.

Jeg lurer på om katten mistrives på grunn av sønnen vår og derfor har begynt som hun gjør nå. Han er jo som unger flest på hans alder og er mye på farten med høyt volum til tider.

For plutselig den siste uken (kanskje mer..) tisser hun og bæsjer hun rundt i leiligheten vår. Skulle legge meg en kveld og katten kom som vanlig rett etter meg. Plutselig høres jeg sterke tissestråler og den frekke katta tisset rett oppå magen min. I går kom jeg hjem og fant en stor litt bløt bæsj på sofaen vår rett ved siden av hodet til mannen. Det var for mørkt til at han hadde sett nå på den mørke stoffsofaen og kunne ikke forstå hvorfor det luktet sånn før jeg kom. Dette er en av hennes faste soveplasser. Hun har bæsjet masse under sofa. Jeg er redd hun var tisset på barnets rom også da det lukter men jeg finner ikke hvor det er, er ikke gulvet da det selvsagt er vasket.

Jeg aner ikke hva vi skal gjøre, dette er virkelig frustrerende. Noen som har tips? Er det dødsdømt å få et samliv til å fungere med denne kattunge og barnet sammen? Han er jo enda liten og skjønner ikke hvorfor pusen misliker han så sterkt, kan ikke bare sette meg ned å forklare hva han må gjøre annerledes heller.

Anonymous poster hash: f8371...719

[Rinta90]

Så trist og frustrerende. Jeg har noen tips:

Bytt kattesand, kanskje pus ikke liker den

Ha minst 2 kattekasser på to forskjellige steder

Kjøp spray på dyrebutikken du sprayer der du ikke vil pus skal gå og gjøre fra seg

Kjøp Catnip-spray der du vil pus skal være og spray på f.eks klorestativet

Lag et sted pus får være i helt i fred fra barnet

[Minya]

Kattunger passer som regel veldig dårlig sammen med barn som er yngre enn fem-seks år, fordi de ikke helt forstår at kattungen ikke er en leke, men en skapning som trenger både fred og ro.

Hold pus og guttungen separat til den grad det er mulig. La pus nærme seg ungen om hun vil, men gi henne også fristeder hun kan komme seg unna. Gjerne i høyden- en hylle et stykke opp på veggen eller lignende, som guttungen ikke rekker til.

Ha kattedoen et sted guttungen ikke har tilgang til, feks på et kott hvor du har mulighet til å lage en katteluke i døren, eller la døren stå i lås på gløtt slik at katten kommer inn, men ikke ungen.

Ha matskåler og vann på like rolige steder der katten ikke kan bli forstyrret av en brå halvannetåring.

Prøv å bytte kattesand, og vask alle steder pus har tisset og bæsjet med enzymvaskemidler som renser i dybden. Eddik kan også hjelpe på med å fjerne lukten. Avslutt med Piss-off eller Urine-off.

Så lar du pus få ro og fred på et eget rom hvor guttungen ikke har tilgang overhodet, slik at hun føler seg trygg i eget hjem uten plutselige brå bevegelser hele tiden.

Innkjøp av Feliway Diffuser er også en tanke. Diffuseren utsondrer en lukt av katteferomoner som kan gjøre katten tryggere på omgivelsene.

If all else fail; Omplassér pus til et nytt hjem uten småbarn og adoptér heller en voksen katt som er vant til barn.

[AnonymBruker]

Takk for svar og råd. Vi har allerede prøvd sånn catnip spray på steder vi vil hun skal tiltrekke seg uten at dette har hatt noen effekt. Vi bor uheldigvis i en ganske liten leilighet så vi er familie som er tett innpå hverandre så det er klart kattepus dessverre ikke har fått mye rom til å trekke seg tilbake når gutten er hjemme og våken, så hun blir kanskje påføret seg mye stress? Gutten prøver ofte å gå etter henne, med leken hengene etter og hun springer alltid i full fart unna. Han går i bhg og legger seg rundt vanlig småbarntid så når det er sagt har hun likevel en del tid i ro. Den eneste plassen vi kan holde avlukket for sønnen er at vi må stenge katten inne på det lille badet vårt. Så langt når hun har blitt stengt inne på et rom ved et uhell når vi ikke har sett at hun har sneket seg inn, begynner hun å mjaue etter kort tid så vet jo ikke helt hvor bra det er og skulle stenge henne inne alene på et lite bad i timesvis bare for å holde henne unna ungen?

Dette med at mat og doplassen hennes bør få være i fred har jeg faktisk ikke tenkt over. Sønnen vår elsker å gå bort til henne å sette seg ved siden av henne for å se når hun spiser, og han prøver noen ganger å hjelpe henne ved å ta litt mat fra skålen og legger det ved potene hennes. Han er også ofte å fikler med toalettet hennes da den har lokk med dør på som han synes er veldig interessant. Alt står på kjøkkenet som er i åpen løsning til stuen vår. Prøver å gi strenge beskjeder om at han skal holde seg unna der, men han er liten og allerede i trassfasen virker det så sta som han er.

Huff, jeg føler meg veldig mislykket over hvordan dette har blitt, da jeg elsker katter og dyr og har selv vokst opp med katt hele livet. Er jo helt forferdelig når hun driver å gjør fra seg overalt og det er sikkert mange plasser vi enda ikke et om.. Mannen er drittlei allerede.

Anonymous poster hash: 64399...129

[Aurora M.]

Do og mat i fred er et must, så det må dere bare få til på et eller annet vis. Likeså et sted å trekke seg tilbake for å få fred og ro. Kattunger trenger mye søvn og hvile. Hva med et teppe på badet, på en benk el.lign, og å en eller annen løsning med døra så ikke gutten kommer seg inn? Videre bør den få et sted i stuen der den kan ligge høyt, være i fred og observere. Et høyt klorestativ eller mulighet for å hoppe/klatre opp på en bokhylle el.lign. der gutten ikke rekker opp.

Denne urensligheten handler nesten garantert om stress og uro, og det blir vanskelig å få bukt med dette før omgivelsene er tilrettelagt så pus får fred og ro. Viktig også at dere koser med pus når gutten er i seng, slik at ikke all kontakt med mennesker dreier seg om lek.

Om pus skal ut når den voksen nok (8-9 mnd.) så blir jo dette mye bedre med tiden, da den kan trekke seg bort (ut) når det blir for mye.

Dere må bare vurdere hvor mye dere er villig til å gjøre for at katten kan få bo og trives hos dere. Og selv om jeg ikke tror det er noe fysisk i veien med denne karen, så kan en aldri vite. Stress kan jo også i seg selv lede til bl.a urinveisplager og mage-tarmproblemer. Så jeg tror nok jeg ville ha tatt en tur til vetten i alle tilfelle.

[Lulilelu]

Nr 1 er at katten kan få spise, drikke og gå på do i fred. Katter reagerer på høyfrekvens lyder som småbarn ofte lager og hvis ungen deres også "blander seg oppi" maten og doen så er det ikke rart at katten løper vekk.

At en katt plutselig tisser og bæsjer over alt kan være et tegn på urinveisinfeksjon (da tisser katter over alt) eller "et rop om hjelp" fordi den føler seg usikker pga av ungen. Jeg ville tatt katten til veterinær for å undersøke om det ikke er noe fysisk. Uansett så ville jeg gjort tiltak for å holde ungen unna katten når den trenger ro.

Uansett om man er voksen er barn så skal man ikke "plage" en katt som spiser, drikker eller går på do.

[Minya]

Som tidligere nevnt, matfat og toalett MÅ dere sette på steder som ungen ikke kommer til. Om dere så må sette opp en liten lettvegg ungen ikke klarer å gå gjennom eller klatre over.

Det var heller ikke snakk om å stenge katten inne noe sted, men heller å lage et stengsel til feks døren til badet eller vaskerom/gjesterom/litt stor bod slik at katten kommer gjennom mens gutten ikke gjør det. Eksempelvis kan du sette opp en sånn krok som det finnes på eldre vinduer for at de ikke skal slå opp eller igjen når de står på gløtt, bare sett den høyt oppe på døra sånn at guttungen ikke rekker opp til den. Voilá; døren står på klem med stor nok plass til pus, men alt for liten plass til knotten.

Det kan også hende at guttungen har dratt katten i halen, eller gjort noe annet i beste mening, som har gjort katten vondt og vettaskremt, uten at dere har oppdaget det.

Særlig det med å sitte og grave i matfatet mens katten spiser er en årsak til utrygghet. I verste fall kan pus bli veldig eiesyk over maten og fly i synet på guttungen når han er i nærheten.

[onyx]

Høres ut som stress ja, det er ikke enkelt å få barn og dyr til å fungere sammen. Vi har en 5 mnd kattunge i huset og selv om den var 16 uker da vi fikk han i huset og ungene er 4 år, så har det vært en utfordring. Selve om vi har katt fra før og unger som er kattevante, så har det vært mye jobb å skille unger og katt slik at alle skal få glede av hverandre.

Viktige regler her i huset har alltid vært at katten skal få lov å gå når den vil! Det er ikke lov å herje med katten (selv mye lek kan bli for mye for en kattunge). Med kattungen har vi vrært nødt til å legge ned totalforbud mot kontakt med katteungen, om den ikke selv oppsøker barna! Det gjør den egentlig gjerne når de er rolige, for vår er av natur veldig nysgjerrig og vil gjerne være med I tillegg er det viktig at barna får være med på å gi kattene mat og snacks.

Vi hadde også katter da barna var små, men vi har begrenset kontakten mellom dyr og barn. Dvs det har vært mest opp til kattene å oppsøke barna. Selvfølgelig har vi også latt barna kose med kattene mens vi har hatt kattene i fanget, men aktiv samvær barn-katt kom mye senere.