Noen andre som kan bli litt "lei" av dyra sine?

[AnonymBruker]

Ts her.

Må dere ikke ta det så alvorlig da Det handler ikke om at jeg ikke vil ha dyrene eller at jeg går rundt og er drittlei av dem.

Men noen ganger kan man jo bli litt irritert og "lei" av ting de gjør. Jeg kan se tilbake på noe av det og le, for de er så rare

Kan jo føle det på samme måte med folk, men jeg er nok mer tilgivende med dyr enn mennesker.

Anonymous poster hash: 79b2b...009

[Fiolinisten]

Blir av og til lei av bikkja. Han har en tendens til å begynne å mase når det minst passer. Nesten så han vet at akkurat nå passer det svært dårlig å leke/kose/herje. Ellers så er han en kløpper på å vaske, vaske, vaske. Alt skal vaskes ned, han har greid å ødelegge sengetøy bare av å ville vaske og sutte på det.
Ene kaninen hiver rundt seg med matskåla og liker å sparke alt ut fra bingen. Hun er et håpløst tilfelle sånn sett, men jeg er glad i henne.

[Minya]

Kjenner jeg får lyst å kaste minstemann ut vinduet når han står og skraper på soveromsdøra midt på svarte natta bare fordi han kjeder seg. -.-
Står vi opp, så spretter han bare avgårde, fordi han egentlig skjønner at det han holder på med ikke er lov, og om vi får tak i ham så havner han på enecelle på badet til vi står opp om morgenen

Det har for øvrig hjulpet noe å sette et par bæreposer med tomflasker foran døra i perioder, fordi han ikke rekker ordentlig frem til døra da, så han skraper ikke når han ikke kommer til Sniken.

[AnonymBruker]

Jeg hadde to kampfisk som jeg desverre ble lei av... Ble til at jeg måtte avlive dem, for ingen ville ha dem. Prøvde å gi dem vekk via både Finn.no og Facebook, og de ble gitt vekk med alt av utstyr. Men ingen ville ha dem.

Anonymous poster hash: 269d7...f01

[Nuttery]

Om nettene skraper pus på alle dører rundt om i huset og går rundt og gråter. Åpner man døren bare titter hun på deg før hun går og legger seg et annet sted. lukker du den igjen kommer hun og skraper og gråter igjen.

Andre pusen begynner å hyle hver morgen i fem-tiden til noen står opp...

Blææææææææ kan de slutte

[Aurora M.]

Blir feil å si lei av, men jeg kan jo bli lettere irritert når hun skal ut, helst midt i et godt måltid eller en kjempespennende film, og jeg sprinter tjenestevillig nedover alle trappene bare for at hun skal stå og "være" en halvtime i ytterdøra, ute av stand til å bestemme seg for om hun virkelig skal ut eller om det er 1/2 grad for kaldt ute..

Eller de gangene (og det er de fleste) hun bestemmer seg for ikke å drepe musa, men slippe den inn på stua og gi matmor den gleden.

Ellers hender det jeg tenker tanken at enkelte ting hadde vært enklere uten pus, som f.eks reising.

Jeg tenker det ville være helt unaturlig å ikke irritere seg over enkelte ting når man har dyr, på samme måte som man irriterer seg over mennesker man er glad i og har et nært forhold til.

Jeg tror for øvrig hun merker svært lite til det, for jeg er flink til å skjule det.. Og de gangene hun får høre det, får jeg dårlig samvittighet etter 3 sek. og iler til med bønn om tilgivelse og godbit!

[ninuska_]

Ja - han kan gå meg på nervene. Å stå opp kl 05 om morgenen for at pus skal ut eller bli vekket i det jeg holder på å sovne for å få herlig pusekos for han vil ha det der og da. Når det er sagt, så kan jeg bli irritert på samboeren min til tider på lik linje. Jeg tror det er naturlig i relasjoner innimellom, både til mennesker og dyr.

Ellers tror jeg også at pus kan bli lei av oss - når vi skrur på lyset i stua og han får det rett i øynene, eller når vi bråker med film og han vil ha ro og fred. Jeg får dødsblikket fra han før han går og legger seg på soverommet

[AnonymBruker]

Ts her.

Må dere ikke ta det så alvorlig da Det handler ikke om at jeg ikke vil ha dyrene eller at jeg går rundt og er drittlei av dem.

Men noen ganger kan man jo bli litt irritert og "lei" av ting de gjør. Jeg kan se tilbake på noe av det og le, for de er så rare

Kan jo føle det på samme måte med folk, men jeg er nok mer tilgivende med dyr enn mennesker.

Anonymous poster hash: 79b2b...009

Var slik jeg tolket det

Virker som noen vil misforstå med vilje..

Anonymous poster hash: 0c060...ed3

[NumberSix]

Passer hundene til foreldrene mine nå. Har passet dem i to dager, og det er fortsatt to dager til foreldrene mine kommer hjem. Kan knapt vente! Hundene er koselige å ha med å gjøre, men de er jo så kosete. Spesielt nå siden jeg er hjemme. Bor til vanlig et annet sted, og er hjemme en helg annenhver måned eller noe. Så nå skal hundene ha masse oppmerksomhet hele tiden! En smule lei av akkurat det.

Attpåtil er den eldste hunden snart 12 år, veldig stiv og støl og kan ikke gå lange turer. Den andre hunden er 15 måneder, har fortsatt masse valpefakter og skal herje og leke, gjerne med den eldste hunden. Har plassert dem med hvert sitt tyggebein i hagen nå, så får jeg kanskje litt fred fra herjing og kosing!

[Wonderbitch]

Åh-

Blir feil å si lei av, men jeg kan jo bli lettere irritert når hun skal ut, helst midt i et godt måltid eller en kjempespennende film, og jeg sprinter tjenestevillig nedover alle trappene bare for at hun skal stå og "være" en halvtime i ytterdøra, ute av stand til å bestemme seg for om hun virkelig skal ut eller om det er 1/2 grad for kaldt ute..

Eller de gangene (og det er de fleste) hun bestemmer seg for ikke å drepe musa, men slippe den inn på stua og gi matmor den gleden.

Ellers hender det jeg tenker tanken at enkelte ting hadde vært enklere uten pus, som f.eks reising.

Jeg tenker det ville være helt unaturlig å ikke irritere seg over enkelte ting når man har dyr, på samme måte som man irriterer seg over mennesker man er glad i og har et nært forhold til.

Jeg tror for øvrig hun merker svært lite til det, for jeg er flink til å skjule det.. Og de gangene hun får høre det, får jeg dårlig samvittighet etter 3 sek. og iler til med bønn om tilgivelse og godbit!

Åh- den der usikkerheten på om de virkelig skal ut eller ikke er det verste jeg vet. Bor i andre etasje så det blir mye opp og ned fordi de ikke klarer å bestemme seg. Da gjerne midt i en spennende film som du sier eller i matlaging. Det er som om de tror at resten av livet deres avhenger av den beslutningen de tar, så den må tenkes nøye igjennom. Men ikke på forhånd. Neeeida.

Men ja, er jo selvfølgelig veldig glad i de, og 99% prosent av tiden er de ikke irriterende (fordi de sover haha). Men man blir jo lei av det meste iblandt. Koselig tråd synes jeg

[Mango]

Pusen min kan irritere vettet av meg til tider. Hun er frekk, masete, ekstremt egen og en dilter av dimensjoner (men glem å få kos!) Men glad blir man i de, og herregud hvor glad jeg er i den katta

[Gjest Gaea]

Nja... Aldri lei av. En gang i blant irritert, men mer fordi jeg kunne ønske jeg kunne sove/slappe av/et eller annet annet enn det de vil eller trenger der og da; så det er jo irritert ikke på dyret i seg selv.

Det er jo så enkelt som at dyr aldri gjør noe for å være vanskelig eller for å plage meg, de gjør bare det som føles naturlig og som de har lyst til. Gjør de noe jeg ser på som ''galt'' er det bare fordi de ikke har helt forstått hva som er rett og galt i alle situasjoner enda, eller at belønningen for å være flink er for lite motiverende - så det er jo min skyld. De gjør heldigvis opp for alt slit og all frustrasjon, så til de grader. Kunne aldri tenkt meg å ikke ha dyrene mine.

[Leini]

Har hund, mann og unger.Har hatt mine perioder der jeg ville ha kvitta meg med den ene etter den andre, -men det går veldig fort over

[Frk.K]

Ja!

Når han finner ut at han skal hoppe opp å ta tak i ting som ligger på hyller osv for å tygge det opp.. Jeg er sikker på at han gjør det på trass DA blir jeg lei da! I går tror jeg han var lei meg også!

Han hadde tygget opp en tørkepapir rull.. Jeg tok papiret samlet det sammen og drysset det over han Han nektet å snakke med meg resten av dagen Jeg må da få ta litt harmløs hevn

Men så er han så søt at det er vanskelig å være lei han lenge

Selv om jeg fremdeles er litt lei av han etter at han tygget opp en lader i dag.. Siste lange laderen jeg hadde igjen

[Avalon]

Tråden er ryddet for personangrep og svar på dette.

-Avalon, mod

[Cecce]

Nei det kan jeg faktisk med hånden på hjertet si at jeg aldri blir. Er så utrolig glad i dem og de får meg til å smile hele tiden. True story Har en katt og en hundevalp, og de betyr mye for meg Katten er verdens snilleste- der var jeg heldig, og jeg var nøye med å velge en hund som ikke ville gi meg mer bekymring, stress eller jobb enn det som passer for meg og hva jeg orker/har lyst til. En sjelden gang mjauer pus og vil ut på natten eller altfor tidlig for min del, men dette er ikke akkurat noe som gjør meg lei...er jo sånn katter er så jeg visste hva jeg gikk til

[AnonymBruker]

Var det du som lurte på hva det kostet og avlive en rotte her inne på KG?

Det var meg.

Anonymous poster hash: 60446...441

[AnonymBruker]

Joda, har blitt forbanna og lei dem tusenvis av ganger. Akkurat som jeg blir lei mannen min, barna mine, foreldrene mine en gang i tiden osv. Slik man blir lei av familie nå og da, men hadde aldri kastet dem ut, aldri.

Anonymous poster hash: c007c...656

[AnonymBruker]

Var det du som lurte på hva det kostet og avlive en rotte her inne på KG?

Nei.

Anonymous poster hash: 4cc9e...5a4

[AnonymBruker]

Håper virkelig aldri et uskyldig dyr kommer i dine hender igjen.

Vi alle blir lei av ting til tider, jeg blir lei av kjæresten, familien, været, klær, alt. Det å faktisk ta liv fordi du er lei noe, da er du temmelig psyko. Håper virkelig du aldri tar til deg dyr igjen.

Ikke psyko, men kan legge til at nei, jeg skal ikke ha dyr igjen.

Anonymous poster hash: 4cc9e...5a4