Gå til innhold

Lei av å forsørge samboeren min!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er lei av å dra lasset alene og forsørge min samboer. Vi er begge i slutten av 20 årene og bor sammen i min leilighet. Parforholdet vårt er helt greit, bortsett fra det økonomiske. Jeg drar lasset alene, han har ikke jobb og får heller ikke utbetalt noe fra NAV, han fullførte utdanningen sin ifjor og her enda ikke fått seg noen jobb. Han får ingenting av NAV, da han ikke har tjent nok til å få dagpenger.

Jeg forsørger både han og meg, betaler alle regninger, mat og alt annet. Jeg føler at jeg sliter meg helt ut, jobber 120% for at det skal gå rundt økonomisk.

Nå er jeg helt utslitt, orker ikke mer av dette. Jeg har tatt dette opp med samboer mange ganger, har fortalt han at han skal søke på lavterskel jobber, min mor har til og med tilbudt han jobb på aldershjemmet der hun jobber. Men han virker ikke interessert, nekter å ta slike jobber.

Har dere noen gode råd? Problemet er at han ikke gidder mer, og har vendt seg til at jeg forsørger han.

Anonymous poster hash: 33e34...d65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sånn er det med likestillingen :)



Anonymous poster hash: 55447...e09
  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må rett og slett sette hardt mot hardt!

Si at "jeg elsker deg, men dette går ikke lenger! Du får flytte ut til du er i stand til å dra din del av lasset i et likeverdig forhold. Jeg trenger å se at du bidrar. Det sporet du er inne i nå er på vei til å ødelegge alle varme følelser jeg har for deg!"

 

Og så lemper du han ut! Ikke hør på noen unnskyldninger. 

Om han elsker deg, så skaffer han seg en eller annen jobb og får livet sitt på stell.

Gidder han ikke det er han ikke noe tap!

  • Liker 31
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter du på mirakler? Da kaster du bort tiden din. Gi denne tiltaksløse mannen reisepass, selvfølgelig.

(Nå kommer sikkert depresjonsforklaringen rennende inn, tenker jeg)

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest daisydaisy

Venter du på mirakler? Da kaster du bort tiden din. Gi denne tiltaksløse mannen reisepass, selvfølgelig.

(Nå kommer sikkert depresjonsforklaringen rennende inn, tenker jeg)

 

Litt smakløst, tror du ikke? 

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Litt smakløst, tror du ikke? 

 

Det må du gjerne synes, men har ikke du også lagt merke til at depresjon er universalforklaringen (på KG) når noe butter imot i livet?

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest daisydaisy

Det må du gjerne synes, men har ikke du også lagt merke til at depresjon er universalforklaringen (på KG) når noe butter imot i livet?

 

Så langt er det jo ikke nevnt noen depresjon, og hvis det så skulle være tilfelle er nok ikke nødvendigvis en slik smakløs kommentar TS trenger. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg identifiserte meg veldig med innlegget ditt. vi har hatt det på samme måte. han ble ferdig utdannet, men fikk ikke jobb. hadde ikke hatt noe annet enn sommerjobber, så penger fra nav var det lite av, etter mange måneder fikk han sosialstøtte til husleige. Han søkte på mange jobber, men aldri type eldrehjem/sykehjem/barnehage osv (men han har ingen erfaring med dette, og jeg forstår godt at det er vanskelig for enkelte menn å søke på slike yrker, når de føler de har 10 000 tommeltotter)..

 

før dette gikk han 2 år uten stipend på skolen, fordi han strøk på en eksamen.... og levde på penger fra sommerjobben...  i mai fikk han endelig jobb på en fabrikk, men dog 5 timer unna. så nå har vi penger men får ikke vært sammen.

 

både han og jeg har vært i dype depresjoner i perioden uten penger. men værst må det ha vært for han.

 

 

tips: jeg tror han prøver så godt han kan, hvis du elsker han, så støtt han. men det er ikke enkelt, og det finnes grenser på hva man må gi opp.



Anonymous poster hash: 72805...241
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett hardt mot hardt og krev at han tar en jobb selv om han ikke er motivert. Kanskje har han kommet inn i en ond sirkel, og du må hjelpe ham med å bryte ut.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har krav på sosialhjelp. Husleie og livsopphold.

 

 

Hvorfor skal være trygdet når han kan jobbe?

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger ikke å ha jobbet noe for å få penger fra NAV.

Hva tror du de som nettopp er ferdig med vgs gjør mens de leter etter jobb i det store jobbhavet? De får noe som kalles sosialstønad. Etter husleie skal man ha over 5000kr til livsopphold. Han betaler ikkke husleien selv så du kan godt si at han må betale 5-6tusen i husleie/halve leien. Nav betaler den uansett. 
Hvorfor har du ikke undersøkt dette? 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Man trenger ikke å ha jobbet noe for å få penger fra NAV.

Hva tror du de som nettopp er ferdig med vgs gjør mens de leter etter jobb i det store jobbhavet? De får noe som kalles sosialstønad. Etter husleie skal man ha over 5000kr til livsopphold. Han betaler ikkke husleien selv så du kan godt si at han må betale 5-6tusen i husleie/halve leien. Nav betaler den uansett. 

Hvorfor har du ikke undersøkt dette? 

 

Det er vel samboerens oppgave å undersøke hvilke rettigheter han har hos NAV. Det må da være grenser for putesying for den stakkars damen. Hun sliter for mye som hun gjør.

  • Liker 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal være trygdet når han kan jobbe?

 

Enig i den. Men sosialhjelp har han krav på da TS ikke har plikt til å forsørge han. Men han burde selvsagt ta jobb på det aldershjemmet! Hadde klikka om jeg var TS.

Anonymous poster hash: 8f7eb...c7a

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel samboerens oppgave å undersøke hvilke rettigheter han har hos NAV. Det må da være grenser for putesying for den stakkars damen. Hun sliter for mye som hun gjør.

Det var ikke sånn ment, men nå har jo han levd på henne så lenge at det er putesying uansett. Altså for han å leve på henne og for han å få flere tusen uten å gjøre noe.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Sett hardt mot hardt og krev at han tar en jobb selv om han ikke er motivert. Kanskje har han kommet inn i en ond sirkel, og du må hjelpe ham med å bryte ut.

Jeg har som sagt snakket om dette utallige ganger, og han er rett og slett ikke villig til å ta en lavterskel jobb. Og de jobbene han vil ha får han ikke napp på. Det er virkelig håpløst.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har krav på sosialhjelp. Husleie og livsopphold.

Jeg var ikke klar over dette. Har aldri satt meg inn i NAV systemet.

Anonymous poster hash: 33e34...d65

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må rett og slett sette hardt mot hardt!

Si at "jeg elsker deg, men dette går ikke lenger! Du får flytte ut til du er i stand til å dra din del av lasset i et likeverdig forhold. Jeg trenger å se at du bidrar. Det sporet du er inne i nå er på vei til å ødelegge alle varme følelser jeg har for deg!"

Og så lemper du han ut! Ikke hør på noen unnskyldninger.

Om han elsker deg, så skaffer han seg en eller annen jobb og får livet sitt på stell.

Gidder han ikke det er han ikke noe tap!

Det er ikke bare å kaste han ut heller, vi har vært sammen en stund og jeg drømmer om en fremtid sammen med han. Men nå begynner jeg å bli veldig usikker på hvordan dette skal gå, jeg kan ikke fortsette å forsørge han.

TS

Anonymous poster hash: 33e34...d65

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...